Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Transkript

1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

2

3 Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i ,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring SUM Den 1. januar 2010 var folketallet Det er en nedgang på over 25 prosent fra ,5-1,0-1,5-2,0-2, Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for det samiske området.

4 Utflytting er hovedårsaken til befolkningsnedgangen. Økende fødselsunderskudd. Dette henger sammen med flyttebalansen. Innvandringen har bidratt positivt, og har økt hvert år etter Innvandringen har imidlertid vært for liten for å kompensere for utflyttingen. Utflyttingen litt redusert de siste fire årene Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene i det samiske området. Antall personer

5 Fødselsovers. Netto flytting Netto innvandring. men alle kommunene har hatt netto utflytting de siste ti årene. Sørreisa Storfjord Lyngen Lavangen Karasjok Guovdageaidnu Deatnu Kåfjord Kvalsund Skånland Lebesby Unjargga Kvænangen Nordkapp Porsanger Evenes Hamarøy Tysfjord Måsøy Gratangen Gamvik Loppa -3,5-5,6-3,3-3,8-9,6-13,2-8,1-7,7-10,4-11,1-11,2-4,8-5,1-11,1-17,1-11,2-9,1-11,2-16,8-16,1-22,8-20,5-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 Prosentvis endring i folketallet i de samiske kommunene fra 2000 til 2010, dekomponert i prosent av folketallet.

6 To sentrale spørsmål: 1. Hvorfor flytter folk ut av det samiske området? Skyldes utflyttingen at antall arbeidsplasser utvikler seg dårligere i de samiske kommunene? Eller ønsker folk å flytte ut? 2. Hva kan vi gjøre med det?

7 Sum private SUM offentlige Antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i perioden i det samiske området.

8 Bare 6 av 22 kommuner har hatt vekst i antall arbeidsplasser totalt. Ti av kommunene har hatt vekst i private arbeidsplasser. Kautokeino, Karasjok, Kvalsund og Porsanger har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. Porsanger og Kvalsund har mistet mange arbeidsplasser i offentlig sektor i perioden, og får nedgang totalt. Storfjord har høy vekst, men dette har vært i offentlig sektor. Loppa har mistet nesten 40 prosent av arbeidsplassene i privat sektor Kautokeino Storfjord Karasjok Lyngen Kvænangen Kåfjord Hamarøy Porsanger Lavangen Tana Tysfjord Evenes Nesseby Skånland Gratangen Sørreisa Kvalsund Lebesby Måsøy Nordkapp Gamvik Loppa -33,7-18,5-21,9-13,5-14,5-15,7-16,7-8,3-8,4-9,2-10,0-4,4-7,1-1,1-3,4-0,3 6,1 4,8 4,3 11,5 18,8 23, Prosentvis endring i antall arbeidsplasser i de samiske kommunene fra 2000 til 2009.

9 Mye primærnæringer Lite handel, forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom, IT og telekommunikasjoner Primær Handel Industri Transport Priv tjenesteyting Bygg og anlegg Hotell og rest Forr. Tjenesteyting Forlag, media og kultur Finans og eiendom IT og telekom 9,4 4,3 19,0 21,1 21,0 17,6 14,5 16,8 15,0 10,8 8,0 10,7 10,4 11,0 10,0 12,0 10,3 9,6 5,2 4,4 5,2 8,4 12,5 5,0 3,0 4,0 4,0 3,3 Nord-Norge 4,3 Norge 2,2 1,3 Samisk område 2,8 0, Prosentvis andel av arbeidsplassene i næringslivet i det samiske området, Nord-Norge og Norge fordelt på ulike bransjer i 2009.

10 NæringsNM

11 Alle de tre nordligste fylkene har hatt en etableringsfrekvens som ligger under landsgjennomsnittet i alle år som er målt. Det skyldes dels bransjestrukturen i disse fylkene, og dels at befolkningsveksten har vært lav. Det samiske området har lavere etableringsfrekvens enn alle fylkene i nord, i alle årene som er målt ,2 6,5 5,9 5,9 5,8 5,9 5,9 5,5 4,6 Norge Troms Nordland Finnmark Samisk område Etableringsfrekvens i det samiske området, de tre nordligste fylkene og Norge i perioden

12 * * * * * * * * * * * * * * * * Frekvens Bransjejustert Vekst Nesseby Storfjord Karasjok Evenes Enkeltvis kommer mange kommuner ut over middels, og gir et langt mer positivt bilde av etableringsaktiviteten enn når vi slår sammen det samiske området. Alle kommunene har ugunstig bransjestruktur, og mange gjør det bedre enn middels når man tar hensyn til bransjestrukturen Etableringsaktiviteten er størst i byene. Småkommuner i distriktene kommer dårlig ut. Når vi sammenlikner kommunene i det samiske området med andre små kommuner i distriktene, er faktisk etableringsaktiviteten ikke spesielt svak. Tysfjord Sørreisa Lebesby Lyngen Kvænangen Kåfjord Skånland Måsøy Deatnu-Tana Gratangen Porsanger Kautokeino Nordkapp Hamarøy Gamvik Loppa Lavangen Kvalsund Etableringsindeksen 2009

13 Lønnsomhet Bransjejustert Egenkapital Gratangen Deatnu-Tana Porsanger Hamarøy Andel lønnsomme foretak i de samiske områdene har ligget langt under landsgjennomsnittet. Mange av kommunene har lav andel lønnsomme foretak. Også dette er knyttet til bransjestruktur, og flere gjør det bedre etter bransjejustering. Noen kommuner i det samiske området gjør det imidlertid ganske bra på lønnsomhetsindeksen, som Gratangen og Tana. Evenes Skånland Lebesby Nordkapp Sørreisa Kautokeino Karasjok Kåfjord Storfjord Gamvik Kvænangen Tysfjord Lyngen Kvalsund Nesseby Loppa Måsøy Lavangen

14 Hamarøy Lyngen Kåfjord Kvalsund Vekst oms Bransejustert Verdiskaping Hamarøy var beste kommune i landet på vekstindeksen for Lyngen kom på åttendeplass. Mange andre kommuner kom også høyt opp på vekstindeksen. Men veksten på landsbasis er på et lavmål i De samiske kommunene har ikke høyere vekst enn før, men resten av landet har langt lavere vekst. Andel vekstforetak i de samiske kommunene har ikke fulgt konjunkturene i særlig grad. Deatnu-Tana Loppa Lavangen Porsanger Storfjord Måsøy Evenes Tysfjord Kvænangen Gratangen Unjargga-Nesseby Karasjok Nordkapp Guovdageaidnu-Kaut Gamvik Lebesby Skånland Sørreisa Vekstindeksen 2009

15 Lav næringstetthet Kun fire av 22 kommuner har over middels andel arbeidsplasser i næringslivet i forhold til folketallet. Evenes Måsøy Porsanger Deatnu-Tana Nordkapp Karasjok Lyngen Hamarøy Lebesby Kautokeino Tysfjord Kvalsund Gamvik Loppa Storfjord Skånland Gratangen Kvænangen Kåfjord Sørreisa Lavangen Nesseby 32,6 28,5 28,1 28,1 27,4 26,8 26,2 25,1 24,7 24,5 23,6 20,6 20,4 20,0 19,9 18,7 18,3 17,9 16,2 14,8 14,7 14, Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av antall innbyggere i 2009 i kommunene.

16 Etablering Lønnsomhet Vekst Størrelse Evenes (176) Deatnu-Tana (127) Porsanger (266) Hamarøy (276) Regionene i nord gjør det ofte dårlig, men gjorde det bedre enn vanlig i Evenes og Tana gjorde det best av kommunene i det samiske området i NæringsNM for Totalt seks kommuner gjør det over middels. 16 av 22 kommuner i det samiske området kom ut under middels. Det er spesielt lønnsomhet og næringstetthet som drar ned resultatene. De samiske kommunene gjorde det ganske bra for vekst i Lyngen (261) Karasjok (385) Gratangen (280) Storfjord (361) Kåfjord (363) Måsøy (407) Tysfjord (247) Lebesby (384) Nesseby (336) Nordkapp (376) Kvænangen (365) Skånland (394) Kautokeino (389) Kvalsund (399) Sørreisa (297) Loppa (422) Lavangen (426) Gamvik (401)

17

18 Netto innenlands flytting Det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Men noen steder er attraktive og har derfor innflytting uansett arbeidsplassutvikling. Andre steder er lite attraktive, og har utflytting selv med høy arbeidsplassvekst y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0, Endring arbeidsplasser

19 Netto innenlands flytting Noen regioner trekker til seg innflyttere i langt større grad enn arbeidsplassveksten tilsier. Noen av disse har til og med dårligere arbeidsplassvekst enn de fleste Dette er attraktive -4 regioner for bosetting -5 y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0, Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden

20 Netto innenlands flytting Nesten alle regioner i Nord- Norge er langt under streken. Utflyttingen er dermed langt større enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi, og regionene framtrer dermed som lite attraktive som bosted. Problemet synes å være attraktivitet som bosted i større grad enn svak arbeidsplassvekst y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0, Endring arbeidsplasser

21 Netto innenlands flytting Stor variasjon, men de fleste samiske kommunene er under middels attraktive. Bare Evenes og Lavangen har hatt netto innflytting i perioden Disse er attraktive, til tross for dårlig arbeidsplassutvikling Alle kommuner Serie2 Lineær (Alle kommuner) Nesseby Lavangen Sørreisa Evenes Hamarøy Kåfjord y = 0,155x - 1,1165 R² = 0,1354 Storfjord -6 Gamvik Kvalsund Måsøy Endring arbeidsplasser Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden

22 Sørreisa, Lavangen, Lyngen og Nesseby har vært over middels attraktive de siste ni årene. De andre 18 kommunene i det samiske området har vært mindre enn middels attraktive som bosted. Kvalsund var minst attraktiv i den siste perioden, men var attraktiv i de første periodene. Evenes attraktiv i siste periode. Gamvik og Kautokeino har vært minst attraktive av kommunene i det samiske området. Sørreisa 2,0 Lavangen 2,5 Lyngen -1,3 Nesseby 0,9 Kåfjord -0,9 Deatnu Tana -2,8 Evenes 3,9 Storfjord -3,2 Kvænangen -0,2 Nordkapp -1,6 Hamarøy 0,7 Kvalsund -6,6 Skånland 0,3 Tysfjord -0,2 Lebesby 0,0 Karasjok -3,0 Gratangen -4,6 Loppa -0,7 Porsanger -2,6 Måsøy -6,3 Kautokeino -2,8 Gamvik -3, Attraktivitetsindeksen til de samiske kommunene de siste tre periodene.

23

24 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

25 Bosetting Alle steder er attraktive Bedrifter På en eller annen måte Besøk

26 Bosetting Attraktivitet for bosetting vil øke folketallet gjennom at mange pendlere bosetter seg Samlet attraktivitet avgjør utvikling i lokale næringer og kommunale tjenester Attraktivitet for basisnæringer, som produserer varer og tjenester for andre Attraktivitet for besøksnæringer, som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet Bedrifter Besøk

27 Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. Det blir stadig viktigere å være attraktiv som bosted og besøk Bedrift Besøk Lokal Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100.

28 Attraktivitet for besøk: Aktivitet Handel Servering Overnatting Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

29 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Porsanger Porsanger og Hamarøy har den høyeste andelen av sysselsettingen knyttet til besøksnæringene. Nesten alle kommunene i det samiske området har handelslekkasje. Hamarøy Nordkapp Karasjok Evenes Måsøy Lebesby Deatnu-Tana Kvalsund Kautokeino Loppa Skånland Tysfjord Gamvik Kvænangen Lyngen Kåfjord Nesseby Storfjord Lavangen Sørreisa Gratangen Prosentvis andel av sysselsettingen i besøksnæringer i 2009.

30 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basisnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

31 Natur Industri Tekn tjen Måsøy 18,4 14,6 Tysfjord 15,6 16,4 Tre kommuner har forholdsvis mye basisnæringer; Måsøy, Tysfjord og Lebesby. Disse kommunene har både mye naturbaserte næringer og mye industri. Mange av kommunene har en stor andel av sysselsettingen knyttet til naturbasert næringsliv. Teknologiske tjenester nesten helt fraværende. Lebesby Lyngen Kautokeino Gamvik Loppa Deatnu-Tana Gratangen Kvænangen Nordkapp Karasjok Nesseby Kvalsund Kåfjord Hamarøy Skånland Storfjord Lavangen Porsanger Sørreisa Evenes 14,8 11,5 9,8 11,1 16,7 4,1 12,6 7,7 13,2 5,0 11,5 5,8 6,9 10,0 14,7 0,3 8,3 5,8 10,0 3,8 12,1 2,3 6,5 4,2 10,3 0,4 8,5 1,4 4,5 4,3 6,6 2,0 5,3 3,0 3,42,3 2,6 3,

32 Bosetting Bedrift Besøk Porsanger Nordkapp Evenes Hamarøy Karasjok

33 Bosetting Bedrift Besøk Måsøy Lebesby Kautokeino Tysfjord Lyngen

34 Bosetting Bedrift Besøk Sørreisa Kåfjord Storfjord Skånland Nesseby Lavangen

35 Bosetting Bedrift Besøk Gamvik Tana Kvænangen Loppa Gratangen Kvalsund

36 Nedgang i overnatting. Stort underskudd i handelsnæringen, men reduksjon i underskuddet. Dette betyr nødvendigvis ikke flere arbeidsplasser. Lite av serverings- og aktivitetsnæringer. Det er med på å trekker ned. Flertallet av kommunene i det samiske området har hatt vekst i besøksnæringene fra 2000 til Kvalsund, Hamarøy, Loppa og Lebesby har hatt høy vekst i besøksnæringene Aktivitet Handel Overnatting Servering Utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i det samiske området i perioden

37 Arbeidsplasser i industri og naturbaserte næringer har gått ned. De fleste kommunene har hatt nedgang i basisnæringene. Det gjelder både det samiske området og hele landet. Måsøy, Lebesby og Loppa har hatt svært sterk nedgang i basisnæringene. Stor nedgang i industri. Kautokeino og Karasjok har hatt en sterk vekst i basisnæringene. De har hatt vekst i både naturbaserte næringer og industri Industri natur Tekn tjen Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i det samiske området i perioden

38 Steders utvikling er et resultat av samlet attraktivitet med hensyn til: Bosetting Besøk Bedrifter (i basisnæringer) Bedrift Bosted Attraktivitet som bosted gir høyere innflytting Flere arbeidsplasser i lokale næringer Flere arbeidsplasser i andre næringer Attraktivitet for bedrift og besøk fører til økt antall arbeidsplasser Besøk

39 Vekst i folketall 40 Regionene i Nord-Norge har alle lav samlet attraktivitet. Lav bostedsattraktivitet trekker ned. Nesten alle regionene har svakere befolkningsutvikling enn modellen forutsier. Regioner med sterke regionale sentre gjør det best. Tromsøregionen og Vest- Finnmark er de eneste som har høyere befolkningsvekst enn samlet attraktivitet tilsier. Tromsø og Alta skaper vekst Tromsøregionen Vest- Finnmark y = 1,5661x + 6,5897 R² = 0, Samlet attraktivitet Sammenhengen mellom samlet attraktivitet og vekst i folketallet i regionene for perioden

40 Vekst i folketallet Alle kommuner Samiske kommuner Lineær (Alle kommuner) y = 0,7794x + 2, R² = 0, Samlet attraktivitet Sammenhengen mellom samlet attraktivitet og vekst i folketallet i kommunene i perioden

41 Bosetting Besøk Bedrift Hamarøy Lavangen Karasjok Deatnu Tana Sørreisa Kautokeino Evenes Lyngen Tysfjord Nesseby Kvalsund Storfjord Kåfjord Skånland Porsanger Kvænangen Gratangen Nordkapp Lebesby Gamvik Måsøy Loppa

42 Utfordring nr 1! Utfordringer og muligheter i det samiske området Bosetting Utvikling Bransjestruktur Nye vekstnæringer? Bedrift Handelslekkasje Aktiviteter/servering? Besøk

43 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser 3. Bedre kommunikasjon for pendlere 4. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Støtt eksisterende bedrifter 3. Støtt nabokommunene Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. For egne innbyggere 2. For andre Besøk i region og fylke 3. For langveisfarende

44 44

45 Hvordan øke bostedsattraktivitet: 1.Stimulere boligbygging 2.Bedre kommunikasjoner til steder folk kan pendle til 3.Sosialt miljø og møteplasser

46 Hvordan øke besøksattraktivitet: 1.Stimulere hyttebygging 2.Få lokalbefolkning til å bruke tilbud på stedet 3.Trekke folk fra nabokommuner 4.Destinasjon for turisme 5.Omdømme?

47 Hvordan øke bedriftsattraktivitet: 1.Stimulere innovasjon? 2.Rammebetingelser/infrastruktur 3.Attraktivitet som bosted Men nesten alltid avgjørende for utviklingen: Kombinasjon av næringsstruktur og konjunkturer