Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
|
|
|
- Snorre Løken
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide
2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
3 Befolkningsutvikling Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Flyttefaktorer Strukturelle forhold Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet
4 Først: Befolkningsutvikling Flyttestrømmer Befolkningsutvikling Fødselsbalanse Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Flyttefaktorer Strukturelle forhold Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet
5 Folketallet i det samiske området har stabilisert seg etter mange år med nedgang K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketallet i det samiske området
6 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 0,5 Innenlands flytting Innvandring, relativ 1 0 0,5-0, ,5-1, ,5-2, K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer siste 12 måneder, dekomponert Befolkningsendringer siste 12 måneder, dekomponert, relativt til Norge Innvandringen har økt, og utflytting til andre deler av Norge har avtatt. Men fødselsbalansen har blitt negativ Innvandringen er nå høyere enn resten av landet, men fødselsbalansen er mye svakere
7 R Navn Gamvik -1,8-3,2-2,4-6,6-1,5-3,5-2,6-0,5-1,6-2,3-1,2 1,8 4,7-0,1 187 Hamarøy -1,9-0,7 0,5-2,4-1,9-0,5-2,1-0,6-0,8 0,0 0,7 0,2-0,1-0,3 209 Skånland -0,7-0,9-0,6-1,4-1,3-1,5-1,6-1,6-1,3-0,1 0,6 1,9-1,3-0,4 213 Storfjord -1,5 0,1 0,3 1,5 0,9-0,8-1,8-1,7-2,1 0,5-0,8-0,2 0,9-0,4 242 Sørreisa -1,3 0,4 0,0 0,2-0,5-1,0-1,0-0,8 0,2-0,5-0,8-0,4-0,5-0,5 251 Evenes -1,3 1,0-1,0-2,8-1,8-2,7-1,0 0,0-1,0 0,4-2,3 0,8 0,2-0,6 269 Kvalsund -0,8-1,5 0,2 0,2-1,4-0,2 1,8 0,3-5,4-2,9-2,5 0,8 2,5-0,6 276 Kvæfjord -1,8-2,3-1,2-1,2-0,4-0,2-0,7-0,8-0,8-0,5-0,9-1,5 0,3-0,6 278 Lavangen -1,6 2,0 1,9-1,0-3,0 0,3-2,9-0,7 0,5-1,2-1,5 0,9-0,6-0,7 318 Nesseby 0,1 0,7-3,6-0,4-2,4 0,4-0,7-3,6 0,4 0,0 0,8-0,5-2,4-0,8 328 Lebesby 3,5-1,9-0,8-2,1-3,5-2,6-2,9-4,2 1,3 0,8-0,7 1,1-1,5-0,9 341 Snåsa -1,0-1,1-0,5-0,7-1,8-0,8-2,8-1,2-0,5-0,8-0,1-0,8-1,0-0,9 344 Kåfjord -2,8 1,3 0,4-0,8-1,7-1,4-2,3 0,2-1,2-1,2-2,4 1,1-1,0-0,9 364 Nordkapp -1,1 0,7-0,4-0,8-1,6-3,2-2,3-1,6-2,0 0,0 0,7-0,2-1,5-1,0 385 Deatnu-Tana -1,2-0,3 0,1-2,4 0,6-1,2-1,3-1,3-1,2-2,0-1,4-0,6-0,5-1,1 405 Tysfjord -1,3 0,7-1,3-0,8-2,9-1,8-3,3-1,6-0,1-2,0-1,0-2,7 1,0-1,3 410 Røyrvik -1,6-3,9-2,7-2,1-0,3-0,6-4,0-4,8-0,5-1,4 0,1-2,2 0,3-1,3 414 Porsanger -2,7-1,0-2,0 0,2-1,1-2,7-2,8-2,6-1,9-1,2-1,0-1,6 0,0-1,4 416 Lyngen -1,5-0,8 0,1-0,3-0,3-0,3 0,6-0,3-2,4-0,9-2,6-2,5-1,4-1,4 417 Måsøy -1,0-1,9-0,4-1,9-0,3-1,2-4,0 0,2-2,3-3,1-3,1 0,6-0,6-1,5 418 Gratangen -2,7 0,8-0,7-1,1-1,9-1,1-0,7-5,0-2,2 0,2-2,6 1,3-2,4-1,5 419 Loppa -0,3-2,2-4,8-2,7-3,3-3,9-4,2-2,8-1,4-0,1-1,6 0,9-1,7-1,5 421 Kvænangen -0,5 2,1-1,6-1,1 0,9-1,1-3,0-0,6-1,5-1,6-1,4-0,8-3,0-1,6 423 Karasjok -1,5-1,0-1,6-0,1-0,4-0,5-1,2-1,3-3,7-1,2-1,6-1,3-2,1-1,6 425 Kautokeino -1,2-1,9-2,0-1,7-0,9-1,5-2,7-2,4-0,8-2,7-1,5-1,8-1,3-1,7 Snitt -1,2-0,6-1,0-1,3-1,3-1,3-2,0-1,6-1,3-1,0-1,1-0,2-0,5 Prog snitt
8 Oppsummering befolkningsutvikling: Det samiske området har hatt sterk befolkningsnedgang, men folketallet har stabilisert seg de siste årene Det har blitt mer innvandring, samtidig som utflytting til andre deler av Norge har avtatt Fødselsbalansen, som tidligere ga vekst, har nå blitt negativ
9 Arbeidsplassene
10 Antall arbeidsplasser i det samiske området sank fra 2000 til Etter det har antall arbeidsplasser vært ganske stabilt Privat sektor Offentlig Antall arbeidsplasser i det samiske området
11 Men i resten av landet har det vært en sterk arbeidsplassvekst, også i de nordligste fylkene ,4 110,7 108,5 Norge Finnmark ,8 Troms Nordland ,2 Samisk område Antall arbeidsplasser, indeksert
12 Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i det samiske området, både i privat og offentlig sektor ,5 112,9 Norge Offentlig Norge Privat Samiske område offentlig ,7 96,5 Samisk område privat Antall arbeidsplasser, indeksert
13 Arbeidsplassvekst -14,1 I Norge har det vært en vekst i antall arbeidsplasser som tilsvarer 14,0 prosent av sysselsettingen de ti siste årene. I det samiske området har det vært en liten nedgang. Arbeidsplassveksten i det samiske området har dermed vært 14,1 prosent svakere enn i landet som helhet, målt som andel av samlet sysselsetting
14 Stat -1,3 Fylke -0,2 Kommune -2,6 Privat sektor -10,0 Arbeidsplassvekst -14,1 Fargeskala: Det ha vært nedgang både i privat sektor og i alle offentlige sektorer. Den svake utviklingen i privat sektor betyr mest, fordi den er størst
15 Vekst -1,2 Vekst -0,2 Vekst -4,4 Vekst -7,3 Andel -0,2 Andel 0,0 Andel 1,8 Andel -2,7 Stat -1,3 Fylke -0,2 Kommune -2,6 Privat sektor -10,0 Arbeidsplassvekst -14,1 Fargeskala: Det samiske området har mye av sysselsettingen knyttet til kommunal virksomhet, som har hatt nedgang. Det er imidlertid en fordel å ha en stor kommunal sektor, fordi denne er i generell vekst. Privat næringsliv har hatt nedgang, og det samiske området taper også på at det er forholdsvis lite næringsliv
16 Næringslivet
17 Landbruk og fiske Handel Industri, bergverk, el Personlig tjenesteyting Transport og lagring Bygg og anlegg Forr tjenesteyting, finans, eiendom Overnatting og servering Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Ukjent Antall arbeidsplasser i ulike bransjer i samiske område Ukjent Transport og lagring Personlig tjenesteyting Overnatting og servering Landbruk og fiske Informasjon og kommunikasjon Industri, bergverk, el Handel Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Bygg og anlegg 1,2 1,1 0,9 0,9 0,6 0,7 0,7 0,7 0,4 0,3 0,7 0,6 0,5 0,6 0,4 0,3 0,3 0,3 0,6 0, ,5 3, Lokaliseringskvotient for bransjer i det samiske området Landbruk og fiske er den største bransjen i det samiske området
18 Kommune; Fylke og stat; Regionale næringer; Kommune 6650 Stat 1719 Regionale 4059 Lokal; Basis 3703 Besøksnæringer; Basisnæringer; Fylke 302 Lokal 682 Besøk 2483 Fordeling i Norge Fordeling i samiske område Stor kommunal sektor i samiske område. Lite av de regionale næringene
19 Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Regionale Basis Besøk Kommune + lokal Stat og fylke Alle typer næring og offentlig sektor har lavere vekst i samisk område enn i resten av landet
20 Fargeskala: Arbeidsplassvekst -14,1 Privat sektor -10, Vekst -7,3 Andel -2,7 Offentlig sektor -4,1 Lokale næringer -0,6 Andel -0,6 Vekst 0,0 Basisnæringer -2,2 Andel -0,1 Vekst -2,1 Regionale næringer -5,3 Andel -2,3 Vekst -2,9 Besøksnæringer -2,1 Andel -0,2 Vekst -1,7 Hvorfor svikter veksten i næringslivet?
21 Tekn. tjenester Natur Industri Næring Ulike typer basisnæringer: Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1
22 Attraktivitet for basisnæringer Kommunene i det samiske området har stort sett sine basisnæringer i bransjer med nedgang, og svært lite i bransjer med vekst. Når vi korrigerer for dette er faktiske utviklingen ganske sterk i mange kommuner i det samiske området. Normalisert Bransjeeffekjustert Bransje- Kommune vekst Kautokeino 4,8-4,4 9,2 Nesseby 2,9-2,8 5,8 Tysfjord 0,0-5,7 5,7 Lebesby -0,8-6,0 5,2 Karasjok 1,9-2,6 4,4 Snåsa -1,7-4,5 2,8 Skånland 0,9-1,7 2,7 Evenes 1,3-0,9 2,2 Deatnu-Tana -1,2-2,5 1,4 Storfjord -0,9-1,9 1,0 Sørreisa -0,9-1,8 0,8 Gratangen -2,5-2,9 0,4 Gamvik -4,3-4,4 0,1 Lavangen -2,2-2,1 0,0 Porsanger -1,1-1,0-0,1 Hamarøy -3,7-3,5-0,2 Kvalsund -2,5-1,5-1,1 Lyngen -6,3-4,3-2,0 Nordkapp -5,4-3,3-2,1 Måsøy -9,3-5,4-3,9 Røyrvik -6,0-1,6-4,4 Kåfjord -7,0-2,4-4,6 Kvænangen -9,4-3,5-5,9 Loppa -16,8-4,7-12, Snitt -2,9-3,1 0,2
23 Attraktivitet for besøk Kommunene i det samiske området har stort sett hatt nedgang i befolkningen. Det rammer besøksnæringene. Når vi korrigerer for dette er den faktiske utviklingen i besøksnæringene ganske sterk i mange kommuner i det samiske området. Befolknings Befolknings Vekst effekt justert Hamarøy 5,9-1,3 7,2 Kåfjord 2,9-0,5 3,3 Røyrvik 0,8-1,9 2,7 Loppa -1,8-4,0 2,3 Lebesby 0,3-1,8 2,1 Nesseby 1,4-0,7 2,1 Måsøy -0,2-2,1 1,9 Deatnu-Tana 1,3-0,4 1,8 Kvalsund 0,4-1,3 1,7 Kvænangen -0,1-1,8 1,7 Gratangen -0,9-2,4 1,6 Porsanger 0,1-1,2 1,3 Nordkapp -0,3-1,5 1,2 Karasjok 0,8-0,3 1,1 Snåsa -0,4-1,4 1,0 Storfjord 1,0 0,6 0,4 Lavangen 0,1-0,2 0,3 Tysfjord -2,8-2,5-0,3 Gamvik -3,5-3,2-0,3 Lyngen -1,3-0,6-0,7 Sørreisa -0,4 0,6-1,0 Skånland -1,7-0,3-1,5 Evenes -4,6-2,7-1,8 Kautokeino -3,4-0,8-2,6 Snitt -0, ,3 23 1,1
24 Attraktivitet for regionale næringer De fleste kommunene har imidlertid ganske svak utvikling i de regionale næringene Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Normalisert vekst Bransjeeffekt Bransjejustert Evenes 6,2-3,7 9,9 Loppa 2,7-1,5 4,2 Røyrvik 2,0-0,7 2,8 Lyngen 1,1 0,0 1,1 Porsanger 0,2-0,6 0,8 Kvalsund 0,4-0,2 0,6 Kvænangen -1,4-0,6-0,8 Hamarøy -1,5-0,4-1,1 Deatnu-Tana -1,3 0,0-1,3 Lavangen -0,6 0,8-1,4 Storfjord -1,8-0,4-1,4 Karasjok -2,7-0,5-2,2 Kautokeino -2,4-0,2-2,2 Nesseby -2,5-0,1-2,4 Tysfjord -2,9-0,4-2,4 Lebesby -2,5 0,0-2,5 Gratangen -3,6-0,3-3,3 Kåfjord -3,3 0,1-3,4 Gamvik -6,9-1,4-5,6 Snåsa -4,8 0,9-5,7 Nordkapp -6,3-0,4-6,0 Sørreisa -5,8 0,4-6,2 Måsøy -7,2-0,6-6,6 Skånland -10,0-0,1-10,0 Snitt -2, ,4 24-1,9
25 Offentlig sektor -4,1 Strukturfaktorer -8,9 Arbeidsplassvekst -14,1 Privat sektor -10,0 Attraktivitet basis 0,6 Attraktivitet regionale -2,6 Attraktivitet besøk 0,8 Årsaken til den svake arbeidsplassutviklingen i det samiske området er først og fremst strukturelle faktorer som påvirker næringslivsveksten negativt, og nedgang i offentlig sektor. Kommunene i det samiske området har egentlig prestert godt når det gjelder utvikling i sine basisnæringer og besøksnæringer, gitt den bransjestrukturen de har.
26 Bostedsattraktivitet
27 Relativ nettoflytting Noen kommuner trekker til seg innflyttere, selv om arbeidsplassene ikke vokser raskt Det er ikke bare arbeidsplassvekst som er årsak til flytting y = 0,283x - 0,1491 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst
28 Relativ nettoflytting Det er også kommuner i det samiske området som trekker til seg mange innflyttere, selv med svak arbeidsplassvekst Skånland Storfjord Kvalsund Hamarøy Gamvik y = 0,283x - 0,1491 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst
29 Vekst i naboregioner Størrelse Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Det er noen strukturelle forhold som skaper høy innflytting, som har med lokalisering og størrelse å gjøre, som kommunene i liten grad kan påvirke selv
30 Strukturelle effekter som påvirker flytting
31 -0,5-0,4-0,4-0,4-0,4-0,4-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 De fleste kommunene i det samiske området har ugunstige strukturelle forhold. Men noen har forholdsvis god arbeidsmarkedsintegrasjon. Befolkning ArbInteg Nabovekst Kvæfjord Skånland Sørreisa Kvalsund Evenes Storfjord Lyngen Deatnu-Tana Porsanger Kåfjord Lavangen Snåsa Tysfjord Gratangen Unjargga-Nesseby Hamarøy Karasjok Nordkapp Guovdageaidnu-Kaut Lebesby Kvænangen Gamvik Loppa Måsøy Røyrvik -0,5-0,4-0,3-0,2-0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 31
32 Relativ nettoflytting 3 Når vi korrigerer for de strukturelle forholdene, er over halvparten av kommunene i det samiske området attraktive som bosted Måsøy Skånland Storfjord Kvalsund Hamarøy Gamvik y = 0,7694x + 0,0786 R² = 0, Forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold
33 Rang Prog. snitt Tren d Kommune 72 Skånland -0,6-0,3-0,5-0,4-0,8-0,4-0,1 0,5 1,6 1,2 0,4 0,22 76 Sørreisa 0,6 0,2 0,3 0,5 0,1 0,4 0,3 0,8 0,3 0,1 0,3-0,01 90 Lavangen 1,1-0,3-1,0-0,6 0,1 0,5 0,7 0,5 0,0 0,8 0,3 0, Lebesby 0,3 0,1-0,9-1,6-2,0-0,8 0,4 2,3 1,2 0,2 0,2 0, Hamarøy 0,0-0,4-0,8-0,6-0,2 0,2 0,4 0,4 0,0 0,8 0,2 0, Snåsa -0,3-1,1-0,8-0,6-0,1 0,0 0,2 0,6 0,4 0,6 0,1 0, Nesseby 0,4-0,7 0,2-0,8-0,2 0,5 0,4 0,7 0,3-0,2 0,1 0, Gamvik -2,2-1,2-1,6-0,5-0,3 0,4 0,0-0,8 0,3 1,7 0,0 0, Kvæfjord -1,2-0,6 0,0 0,7 0,3 0,3 0,1 0,2-0,4-0,1 0,0 0, Nordkapp 1,5 1,2 0,1-1,0-1,3-1,1-0,1 0,3 0,7 0,5 0,0-0, Evenes -0,2-0,8-1,3-0,9-0,6-0,1 0,8 0,3 0,3 0,2 0,0 0, Storfjord 0,9 0,8 0,7 0,2-0,4-1,2-0,9-0,5 0,3 1,0 0,0-0, Kvænangen -0,4-0,3 0,3 0,1-0,1-0,7-0,1-0,7 0,2-0,1-0,2 0, Kåfjord 1,2 0,8-0,2-1,0-0,6-0,6-0,4-1,1 0,2 0,4-0,3-0, Måsøy -0,1 1,2 0,3 0,3 0,1-0,3-0,6-2,1-0,4 0,5-0,3-0, Deatnu-Tana 0,5 0,6 0,1 0,4 0,0-0,1-1,0-0,8-1,0-0,1-0,4-0, Røyrvik -1,6-0,6-1,0-0,8-1,5-1,5-1,0 0,2 0,2 0,6-0,4 0, Loppa -0,5-0,8-0,3-1,8-1,8-1,3 0,1 0,0 0,8-0,5-0,4 0, Tysfjord 0,1-0,4-0,9-1,2-1,1-0,6 0,0-0,2-1,1-0,4-0,6-0, Gratangen 0,7-0,2 0,4 0,0-1,3-1,9-1,2-0,3 0,1-0,5-0,6-0, Kvalsund 0,8 1,2 1,1 0,9 1,0-0,6-2,3-3,1-1,3 0,8-0,6-0, Lyngen -0,1 0,3 0,3 1,4 1,1 0,2-0,8-1,7-1,6-1,6-0,6-0, Porsanger -0,4-0,6-0,6-1,1-1,6-1,4-1,0-0,4-0,6 0,0-0,7 0, Karasjok -0,9-0,6 0,6 0,2-0,5-1,5-1,3-1,2-0,5-0,7-0,8-0, Kautokeino -2,2-1,9-1,6-1,2-1,3-0,7-1,1-1,1-1,3-0,4 33-1,1 0,15
34 Siste ti år: Befolkningsvekst -17,6 Nettoflytting -12,4 Fødselsbalanse -5,2 Offentlig sektor -4,1 Strukturfaktorer -8,9 Arbeidsplassvekst -14,1 Privat sektor -10,0 Flyttefaktorer -6,3 Strukturelle faktorer -2,8 Attraktivitet basis 0,6 Attraktivitet regionale -2,6 Attraktivitet besøk 0,8 Bostedsattraktivitet -3,5 34
35 Hva skaper attraktivitet?
36 Bosteds- attraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier
37 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter goder, tilbud, tjenester Identitet og stedlig kultur
38 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
39 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt
40 0, ,4 0, , ,4-0,6-0, Bostedsattraktivitet Struktureffekt Antall fullførte boliger Hamarøy Bostedsattraktivitet og strukturelle forhold Hamarøy
41 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene
42 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
43 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
44 Bransjestruktur? Like ugunstig i framtiden? Ny infrastruktur i samiske område? Strukturelle betingelser for flytting Ny vekst i det samiske området Økt attraktivitet som bosted, besøkssted og bedriftssted gjennom lokal innsats
45 Lykke til!
46 Takk for meg Knut Vareide
Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide
Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Indre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?
Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
Thon Hotel Høyers 7. november 2013
Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide
Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
Attraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014
Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som
Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen
Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst
Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore
Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO
Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark
Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Nasjonal LUK-seminar Gardermoen - 16. oktober 2013 Oversikt og orden i innsatsfaktorer = programlogikk Problem Resurser Aktiviteter Utfall Resultat Effekter Har vi definert problemet
Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
Hva gjør et sted attraktivt?
Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen
Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?
Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet
Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Tinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide
Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide
Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet
Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide
Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
978-82-7401-786-3 Næringsmessig: Omstillingsbehov Demografisk: Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i næringslivet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst i omsetning Dynamiske indikatorer: Endres
Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!
Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted
Regionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,
Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn
Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013
Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut
Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015
Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
Halsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
Høy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av
Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober
Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
Regional analyse samisk område Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE
Regional analyse samisk område 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 410 2017 Tittel: Regional analyse for Samiske område 2017 Undertittel:
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide
Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 10950 Befolkningen
Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
Regional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689