Konkurransedyktige steder

Transkript

1 Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide

2 Hvorfor vokser steder?

3 Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

4 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

5 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bostedsnæringer Besøksnæring Basis-næring Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

6 Hordaland vest Hordaland Voss Nordhordland Bergen Bosetting Osterfjorden Attraktivitetspyramiden bør gi ulike strategier for de tre attraktivitetsdimensjonene, avhengig av geografisk nivå. Ett fylke 32 kommuner Sunnhordland Bjørnefjorden Utvikling Hardanger Hvor mange regioner? Bedrift Besøk De enkelte kommunene

7 Hva skal til for at vi skal definere noen kommuner som en region? At de danner et selvstendig arbeidsmarked, dvs at det ikke er mye pendling inn og ut av regionen At regionen ikke har svært høy handelslekkasje, som indikerer at befolkningen sogner til et annet regionsenter Regionen kan ha et definert senter, men ikke nødvendigvis At kommunene selv har besluttet å samarbeide, f eks gjennom regionråd og regionale utviklingsselskap

8 Askøy Fjell Samnanger Os Meland Osterøy Sund Øygarden Vaksdal Lindås Radøy Austrheim Fusa Masfjorden Tysnes Fedje Kvam Jondal Modalen Voss Austevoll Gulen Granvin 17,5 12,7 12,7 8,8 8,5 8,4 7,6 7,3 7,1 6,7 6,5 5,4 5,1 26,9 25,8 24,6 24,1 44,8 41,4 38,9 38,3 34,9 33,4 Regioner som Bjørnefjorden, Hordaland Vest, Osterfjorden og Nordhordland er sterk knyttet til Bergen via pendling

9 Attraktivitet for bedrifter er avgjørende for Hordaland Bosetting Utvikling Attraktivitet som bosted er avgjørende for kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon Attraktivitet for besøk: Turisme på fylkesnivå, og for enkelte turistkommuner Bedrift Besøk regional handel for regioner/regionsentra -egne innbyggere for kommuner

10 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

11 Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

12 Handel Overnatting Servering Aktivitet Voss Bergen Hardanger Sunnhordland Bjørnefjorden Nordhordland Hordaland Vest Osterfjorden Nivå besøksnæringer i 2010 Voss og Bergen er besøksregioner Osterfjorden, Hordaland Vest, Nordhordland og Bjørnefjorden har svært lite besøksnæringer Handel Overnatting Servering Aktivitet Voss Sunnhordland Hordaland Vest Nordhordland Osterfjorden Bergen Hardanger Bjørnefjorden -2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Vekst besøksnæringer, siste 3 år

13 Handel Overnatting Servering Aktivitet Vedtatte handelssentra: Bergen Stord Odda Voss Norheimsund Knarvik Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, 2002 Nivå besøksnæringer, rangert etter handel Voss Stord Kvam Bergen Lindås Fjell Jondal Odda Eidfjord Etne Os Kvinnherad Tysnes Bømlo Askøy Austevoll Austrheim Fitjar Masfjorden Ullensvang Radøy Modalen Fusa Ulvik Meland Samnanger Vaksdal Sund Øygarden Sveio Osterøy Granvin Fedje

14 Hvordan styrke besøksnæringer Hordaland som nasjonalt og internasjonalt reisemål Fylkesnivå Styrke regionsentra Komplementære til bud i kommunene i en region Regionnivå Tilbud til egne innbyggere Styrk møteplasser, skap pulserende liv Kommunenivå

15 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

16 160 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser Tekn tjenester Industri Natur Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

17 Natur Industri Tekn tjen Natur Industri Tekn tjenester Sunnhordland Nordhordland Hardanger Osterfjorden Bergen Bjørnefjorden Hordaland Vest Voss 19,6 19,0 15,2 16,7 11,1 9,2 13,0 10,5 5, Hordaland Vest Nordhordland Bergen Voss Sunnhordland Hardanger Bjørnefjorden Osterfjorden -1,8-1,6-2,7-3,1 1, Nivå basisnæringer: Mye industri i Sunnhordland, Nordhordland, Hardanger og Osterfjorden. Mye teknologiske tjenester i Bergen. Endring basisnæringer, siste 3 år: Vekst i teknologiske tjenester. Nedgang i industri.

18 Hvordan styrke basisnæringer Innovasjon og teknologi, FoU, kompetanse Fylkesnivå Finansiering Regionalt samarbeid om næringsutvikling Arealutvikling Veiledningstjenester og næringshager Attraktivt bosted for kompetent arbeidskraft Regionnivå Kommunenivå

19 Befolkning Fødselsoverskudd Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Nyetablering Lønnsomhet Vekst Såkorn/venturefond Internasjonalisering Klynger/nettverk Nyetableringer Næringsareal Kompetanse Innovasjon FoU Kommunikasjoner Omdømme? Attraktivitet som bosted Kultur Pendlingsmuligheter Sosialt miljø og møteplasser Boligbygging

20 Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

21 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

22 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

23 Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

24 Bostedsattraktivitet i regionene i Norge i perioden

25 Hva kjennetegner kommuner som er attraktive som bosted: Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Størrelse bef,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Arbeidsplassvekst gjennom økt attraktivitet for besøk og bedrifter Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) kan stimuleres gjennom bedre kommunikasjoner Det er positivt med vekst i nabokommuner samarbeid regionalt om næringsutvikling Antall kafeer, restauranter og puber er positivt skap møteplasser og pulserende liv i sentra Stimuler boligbygging

26 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking

27 Innvandring: Mange distriktsregioner attraktive for innvandring Innvandrerbefolkningen: Øst- og Sørlandet mest attraktivt De uten innvandrerbakgrunn: Øst- og Sørlandet og Trøndelag, samt Bergen og omegn.

28 Økt innvandring fra EU skaper nye regionale mønstre. Mest innvandring til små kommuner i distriktene som kan tilby arbeidsplasser. Men sekundærflytting til store sentrale kommuner. De uten innvandrerbakgrunn flytter ikke lengre etter arbeidsplassvekst, men etter pendlingsmuligheter og boliger. Resultat av lineær regresjonsanalyse med netto innvandring i kommunene som avhengig variabel øverst, nettoflytting innvandrerbefolking midterst, og annen flytting nederst. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå er signifikansnivå <0,01, lys blå er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative. Direkte innvandring Arbeidsplassvekst 0,03 0,06 0,03 0,09 0,29 0,32 0,28 0,21 Integrasjon 0,08 0,12 0,11 0,03 0,05 0,12 0,16 0,21 Størrelse bef 0,11 0,19 0,18 0,12 0,01 0,10 0,14 0,23 Nabovekst 0,01 0,08 0,09 0,11 0,09 0,08 0,14 0,19 Kulturindeks 0,11 0,15 0,15 0,17 0,04 0,05 0,08 0,06 Kafe 0,01 0,02 0,01 0,03 0,03 0,05 0,01 0,10 Utdanningsnivå 0,15 0,18 0,19 0,12 0,02 0,09 0,09 0,14 Boligbygging 0,04 0,03 0,01 0,04 0,05 0,04 0,03 0,05 Innvandrerbefolkningens flytting Arbeidsplassvekst 0,10 0,12 0,09 0,10 0,01 0,02 0,01 0,05 Integrasjon 0,18 0,21 0,21 0,20 0,22 0,20 0,25 0,25 Størrelse bef 0,24 0,26 0,26 0,21 0,15 0,15 0,16 0,19 Nabovekst 0,04 0,02 0,05 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 Kulturindeks 0,08 0,07 0,09 0,11 0,17 0,14 0,09 0,05 Kafe 0,00 0,04 0,03 0,01 0,08 0,12 0,06 0,02 Utdanningsnivå 0,16 0,18 0,16 0,12 0,11 0,14 0,17 0,18 Boligbygging 0,05 0,03 0,05 0,07 0,12 0,13 0,09 0,07 Annen flytting Arbeidsplassvekst 0,24 0,18 0,12 0,08 0,13 0,13 0,14 0,06 Integrasjon 0,18 0,17 0,25 0,29 0,32 0,31 0,34 0,26 Størrelse bef 0,29 0,25 0,19 0,17 0,12 0,08 0,09 0,13 Nabovekst 0,08 0,03 0,03 0,00 0,01 0,02 0,09 0,13 Kulturindeks 0,04 0,01 0,04 0,04 0,05 0,00 0,06 0,02 Kafe 0,04 0,03 0,07 0,12 0,13 0,16 0,07 0,02 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,01 0,02 0,05 0,04 0,08 0,00 Boligbygging 0,26 0,37 0,34 0,33 0,35 0,34 0,36 0,36

29 Hordaland Vest Bjørnefjorden Osterfjorden Nordhordland Bergen Voss Sunnhordland Hardanger 33,6 34,0 24,0 27,7 22,6 26,4 24,2 25,1 54,7 59,1 48,1 54,6 42,0 49,1 70,2 73, Arbeidsplassintegrasjon