På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)"

Alfhild Karin Jørgensen
8 år siden
Visninger:

1 På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide

2 Ny strategi for næringsutvikling i Sandefjord Hvorfor lages det en strategi for næringsutvikling i Sandefjord? For å stimulere til mer vekst!

3 Alle vil ha vekst: Befolkning Befolkningen vokser raskere i Drammen, Tønsberg og Moss Men Sandefjord vokser raskere enn Larvik, Porsgrunn og Skien Folketall - indeksert Drammen Tønsberg Moss Sandefjord Porsgrunn Larvik Skien

Skien 115 110 105 100 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002

4 Alle vil ha vekst: Arbeidsplasser Sandefjord hadde sterk vekst i antall arbeidsplasser fra til 2008 Men fikk en sterk nedgang etterpå Sandefjord Drammen Arendal Porsgrunn Skien Larvik Moss Arbeidsplasser- indeksert

110 105 100 95 90 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

5 Alle vil ha vekst: NæringsNM Næringslivet i Sandefjord har en synkende andel foretak med vekst og overskudd, Lønnsomhet Vekst Størrelse Nyetablering NæringsNM 350 sammenliknet med resten av landet 400 NæringsNM- rangering Sandefjord

overskudd, 100 150 200 250 300 83 116 223 315 Lønnsomhet Vekst Størrelse

6 Det finnes mange mål og indikatorer Hva er viktigst?

7 Befolkning Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Nyetablering Lønnsomhet Vekst Såkorn/venturefond Internasjonalisering Klynger/nettverk Nyetableringer Næringsareal Kompetanse Innovasjon FoU Kommunikasjoner Omdømme? Attraktivitet som bosted Kultur Pendlingsmuligheter Sosialt miljø og møteplasser Boligbygging

Nyetableringer Næringsareal Kompetanse Innovasjon FoU Kommunikasjoner Omdømme?

8 Hvorfor vokser steder?

9 Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

10 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder.

11 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bostedsnæringer Besøksnæring Basis-næring Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

120 115 110 105 100 Bostedsnæringer Besøksnæring Basis-næring Lokale næringer øker mest, og er avhengige av

12 Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

13 160 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser Tekn tjenester Industri Natur Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn.

14 Natur Industri Tekn tjenester Natur Industri Tekn tjenester Stokke 21,8 Stokke Horten 19,5 2,9 Lardal Holmestrand 17,1 2,4 Nøtterøy Tønsberg 13,3 6,2 Tønsberg Lardal 9,0 8,6 Sande Sandefjord 12,6 5,5 Tjøme Larvik 10,4 Andebu Svelvik 13,0 Hof Andebu Re Hof Nøtterøy Sande Tjøme 8,8 5,4 6,4 9,6 5,9 3,2 Re Svelvik Larvik Sandefjord Horten Holmestrand -1, Nivå basisnæringer: Mye teknologiske tjenester i Sandefjord, nr 25 av 430 kommuner. Middels med industri Endring basisnæringer, siste 3 år: Nedgang i Industrien Sandefjord siste tre år.

Svelvik 13,0 Hof Andebu Re Hof Nøtterøy Sande Tjøme 8,8 5,4 6,4 9,6 5,9 3,2 Re Svelvik Larvik Sandefjord Horten Holmestrand -1,7 0 10 20 30-4 -2 0 2 Nivå

15 Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

16 Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene.

17 Handel Overnatting Servering Aktivitet Tønsberg Sandefjord Larvik Tjøme Holmestrand Horten Re Stokke Lardal Sande Andebu Nøtterøy Hof Svelvik Handel Overnatting Servering Aktivitet Re Lardal Larvik Horten Svelvik Andebu Stokke Sande Tjøme Nøtterøy Hof Sandefjord -0,4-0,9 Holmestrand Tønsberg Nivå besøksnæringer: Tønsberg er besøkskommunen i Vestfold, Sandefjord nr Endring besøksnæringer, siste 3 år: Nedgang i besøksnæringene i Sandefjord

Re Lardal Larvik Horten Svelvik Andebu Stokke Sande Tjøme Nøtterøy Hof Sandefjord -0,4-0,9 Holmestrand Tønsberg -10-5 0 5 10 Nivå

18 Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

19 Netto innflytting i % av folketall Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst Høy vekst arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang.

20 Netto innflytting i % av folketall 10 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. 5 Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting.

21 Netto innflytting i % av folketall Tønsberg Sande 5 Tjøme Sande Holmestrand Holmestrand Lardal Horten Sandefjord 0 Hof Andebu Tjøme Nøtterøy -5 Larvik Svelvik y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Bostedsattraktivitet har vært en viktig drivkraft bak veksten i Vestfold og Sandefjord Lardal Stokke Re Hof Attraktivitet i de tre siste treårsperiodene for kommunene i Vestfold. Til venstre vises rangering blant de 430 kommunene i landet for periodene samlet.

22 Til slutt noen generelle råd om vekststrategier, på bakgrunn av forskning om Attraktivitetspyramiden

23 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. (Bygge hytter) 4. (Turisme/destinasjonsutvikling) 5. Omdømme? Besøk 6. Flyplassen gir muligheter? Telemarksforsking

24 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide Telemarksforsking

Like dokumenter

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass