Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Transkript

1 Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide

2 Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

3 Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene ble anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Attraktivitetsbarometeret Høyanger Vestre Toten Søndre Land Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Sårbarhetsindeks Høyanger er nå med!

4 Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Attraktivitet og arbeidsplasser Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft

5 Først litt om befolkningsutviklingen i Høyanger

6 Befolkningsvekst i Høyanger Nedgang på nesten ti prosent siden 2000 Nedgang hvert år unntatt ,5 1,2 0,9 0,6 0,3 0,0-0,3-0,6 Norge Høyanger Høyanger Norge ,9-1, ,5 88-1, Befolkningsutvikling i Høyanger og Norge i perioden

7 60 Netto innvandring Netto flytting innenlands Høyanger har fødselsunderskudd Må har innflytting for å få vekst, men har netto utflytting til andre kommuner i Norge Har noe innvandring, men ikke nok til å kompensere for innenlands netto utflytting Fødselsbalanse Befolkningsutviklingen i Høyanger, dekomponert.

8 112 Andre kommuner i regionen har snudd nedgang til vekst etter 2007, da innvandringen til Norge økte Sogndal Luster Lærdal Årdal Høyanger Befolkningsutvikling i kommunene indeksert slik at nivået i 2000=100.

9 Arbeidsplasser

10 Årlig vekst Høyanger Årlig vekst Norge Norge Høyanger Årlig vekst Høyanger Årlig vekst Norge Norge Høyanger Arbeidsplassutvikling i Høyanger og Norge Arbeidsplassutvikling i næringslivet i Høyanger og Norge. Arbeidsplassutviklingen i Høyanger har vært dårlig Og det skyldes næringslivet

11 Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet Rang Kommune Prog. snitt 53 Leikanger -3,1-1,5 66,6-8,5-35,4-3,9 0,9-0,3 0,8 11,4 1,8 1,4 59 Balestrand -8,3 6,8-4,6-4,4 3,6-7,6-2,6-0,8 10,5 2,2 2,7 1,3 91 Aurland -1,9-11,8 5,6 1,6-3,6-1,2-3,7 1,6 2,6 3,7 1,5 0,8 92 Gulen 1,1 2,7 0,5 1,4-1,5-4,1-5,4 0,5 4,0 7,8-1,4 0,8 149 Flora -2,0 1,6-6,7-2,5 9,4-6,4-0,8 2,9 1,4-2,2 0,3-0,1 160 Førde -0,6-0,7 0,8-1,7 0,5 0,1-0,7-2,7 4,0-0,6-1,4-0,2 167 Solund 2,4-6,8-8,2-7,1 1,9 4,0 1,7-1,4-4,9 7,4-2,8-0,3 191 Luster -1,1-2,1 6,0-1,1-0,8 1,0-1,1-3,2-0,9-0,4 0,4-0,5 199 Sogndal -2,9 0,7 0,6 1,7-1,6-2,8-2,7-3,1-2,3 4,8-0,4-0,6 200 Fjaler -1,9 1,7 1,3-2,2-7,2-2,5 6,4 1,3-5,0 3,1-2,4-0,6 242 Stryn -2,9-0,6 1,1 3,5-1,6-8,0-2,7-4,7 2,9 0,7 0,4-0,9 252 Eid 0,6-2,0 2,9-1,8 5,2 0,7-1,9-3,5-3,4 0,1-1,5-1,0 264 Gloppen -3,1 2,6 10,0-1,1-1,1-5,4-2,5-3,0 1,7-2,0-0,9-1,1 266 Årdal 1,2-1,6-1,3-4,1-6,0-5,1-3,3 5,4 3,3-4,8 0,3-1,1 275 Vågsøy -3,3 2,6-2,3-5,6-4,3-6,3-1,9-3,4 2,7 2,5-0,7-1,2 295 Jølster 0,2 5,0-3,3 2,5-4,9-1,5-0,3-8,7-1,0 1,8 0,3-1,3 310 Gaular -9,2 2,8 6,1-8,6-1,1 0,7-2,6 4,2 3,3-0,2-10,7-1,5 311 Askvoll -5,1 4,4-2,8-5,8 1,9 1,2 0,3-6,8-1,4-0,2-1,6-1,5 336 Naustdal 1,6 10,5-2,5-15,7-2,8 4,2-13,0 2,5 7,0-1,1-5,0-1,7 351 Hyllestad -6,8-5,0 5,7-28,2 25,6-2,2-3,3-5,2 3,9-1,9-7,9-2,0 356 Vik -9,2 4,3 3,1-4,3-2,0-2,9-1,7-3,4 0,5-1,8-4,0-2,0 359 Selje -6,1-10,3-7,7-2,8-2,2-5,5 1,8-7,1 5,1-3,8-1,2-2,1 371 Hornindal -7,1-5,6 6,1-3,4-1,6-7,6 2,3-2,9 0,3-3,6-4,1-2,3 379 Bremanger -6,6-3,2 2,0-11,0-4,2-8,3 1,1 1,9-3,6 1,4-5,0-2,5 389 Lærdal 1,4 1,1 1,3-1,9-3,4-2,2-3,9-4,0 1,6-1,5-7,0-2,7 429 Høyanger -0,3 3,1-1,9-1,5-7,1-2,3-0,9-7,9-20,1-4,1-10,5-7,4 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i fylkene i , samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter Høyanger har den sterkeste nedgangen i næringslivet av alle kommunene i landet de siste årene

12 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Høyanger har tapt mange arbeidsplasser i industrien, men er fremdeles en industrikommune. Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Høyanger er nummer 50 av de 429 kommunene i landet med hensyn til konsentrasjon av industri Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Høyanger i 2008 og 2011

13 Sterk økning i utpendling fra 400 Høyanger Innpendling Utpendling Pendling ut og inn av Høyanger

14 Førde Balestrand Oslo Gaular Hyllestad Hyllestad Sokkelen Førde Bergen Bergen Gaular 9 22 Gulen Antall som pendler ut av Høyanger. Utpendling Antall som pendler inn til Høyanger. Innpendling

15 Befolkning og arbeidsplasser i Høyanger: Befolkningsutvikling Sterk nedgang Arbeidsplasser Størst nedgang i næringslivet at alle kommuner i landet.

16 Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen

17 Sårbarheten er høy med: Sterk spesialisering i bransjer Store hjørnesteinsbedrifter Lav arbeidsmarkedsintegrasjon

18 Sårbarhet i Høyanger Rangering: 1 mest sårbar i landet til 429 minst sårbar Arbeidsmarkedsintegrasjon Bransjespesialisering Hjørnesteinsfaktor Sårbarhet Høyanger var nummer 15 av 429 kommuner med hensyn på næringsmessig sårbarhet i 2007 Bare nummer 137 i 2011.

19 Høy sårbarhet gir risiko for brå fall i sysselsetting, og samtidig lav sannsynlighet for høy vekst. Den økte risikoen gir ingen gevinst, men tvert i mot. Andel mer enn 12% nedgang Andel mer enn 12% vekst Gjennomsnittlig Andel med vekst nedgang Mest sårbar -1,6 54,7 17,4 8,1 Nest mest 3,2 41,9 4,7 15,1 Middels 3,5 30,2 0,0 11,6 Nest mest 6,1 19,8 0,0 19,8 Mest robust 7,4 16,5 0,0 23,5 Andeler av kommunene med vekst og nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2011 i fem forskjellige grupper av kommuner etter grad av sårbarhet i Høyanger var en av de mest sårbare kommunene så sent som i Nå i gruppen nest mest sårbar.

20 Sårbarhetsdilemmaet En vellykket vekststrategi er nesten alltid basert på bransjer hvor stedet har sine styrker Og dermed øker sårbarheten Mens veien til å bli mer robust som oftest er gjennom krise i hjørnesteinsnæringene En kommune som allerede er spesialisert, må nesten satse videre på sine styrker

21 NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen

22 ,2 5,2 Median Høyanger ,1 59,3 Median Høyanger ,7 57,1 Median Høyanger Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak NæringsNM 2012: 220. plass Av 429 kommuner Oppgang de siste tre årene

23 Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?

24 Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

25 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

26 Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

27 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

28 Attraktivitetspyramiden anvendt på Høyanger

29 Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

30 Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden , indeksert slik at utviklingen i 2000=100.

31 110 Mer enn halvparten av arbeidsplassene i basisnæringene har blitt borte Norge 101,2 Høyanger , Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Høyanger og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

32 1200 Industri Natur Tekn tjenester Basisnæringer i Høyanger stort sett industri Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Høyanger i perioden

33 Vekstimpulser fra basisnæringene i fylkene. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i fylket. Rang Region Prog. snitt 34 Gulen 0,3-0,5 1,4-2,5 0,3 0,4-2,2 1,8-2,9 6,2 0,1 0,6 96 Solund 2,7-4,0-5,2-2,5 0,5 2,6 1,6 0,4-0,9 1,1-0,2 0,1 116 Førde -0,4-0,1-1,1-2,1 1,7-0,3 0,5-1,1 1,4-0,4 0,3 0,0 126 Leikanger -0,2-0,7-0,9-1,3 0,2 0,3 0,2-0,9 0,9 0,7-0,4 0,0 127 Aurland 0,1-1,1-0,7 0,2 0,3 0,6-0,7 0,2 0,2 0,3-0,3 0,0 139 Hornindal -0,8-5,6 2,6 0,7-1,1 0,2 1,6-0,5-1,5 0,6 0,2 0,0 182 Gloppen -1,2 0,7 1,5-1,4 0,1-0,2 0,2 0,7 0,1-0,5-0,7-0,1 185 Vik -0,9-1,2 1,4-1,9 1,4 2,0-1,4 1,7-0,8-1,0-0,7-0,1 188 Flora -1,4 0,6-4,3-2,8 2,5 1,3 0,4 1,2-1,1-2,9 1,8-0,1 189 Årdal 1,2-3,0-2,5-2,5-2,5 0,8 0,2 6,4 0,3-2,9-0,7-0,1 226 Luster 0,4-2,0-1,4-0,8 0,9-0,2 0,7-0,5 0,3-0,5-0,5-0,2 245 Sogndal -0,6-1,5 0,7 0,1 0,1 0,7-0,6 0,3-1,2-1,0 0,2-0,3 262 Balestrand -0,3 1,2 1,6-2,6 1,9-0,6-2,1 1,6 1,4-1,7-1,3-0,3 270 Naustdal 0,5 0,5-0,9-0,9-0,8-0,7 0,2-0,1-0,9-0,7-0,3 275 Fjaler -0,9-0,9 0,3-1,0 0,7 1,5 0,9-1,0-1,1-1,3-0,4-0,3 301 Hyllestad -3,0-2,2-1,1-16,7 14,1 0,1 6,0 2,1-2,8-2,7-2,8-0,4 307 Stryn -1,5-0,6 0,1 0,8 0,3 0,4 0,4-1,9 0,6-0,9-1,3-0,4 328 Selje -4,0-7,1-5,5-1,0 0,6-1,5 0,8-1,4 1,5-1,9 0,9-0,5 346 Eid 0,6-2,8-1,0-1,4 1,8-0,1-0,4 0,1-2,3-0,4-0,4-0,5 364 Lærdal 0,7 4,5 1,1-1,7-6,9-0,2-0,9 - -0,4 1,4-1,1-0,6 369 Jølster -0,2-1,1-1,3-1,4-1,7 1,8-0,9-0,2-0,7-1,3-0,7-0,6 383 Gaular -2,1 0,9-0,5-4,0 1,1 1,1-0,6-0,7 1,4-2,3-2,1-0,8 384 Vågsøy -1,8 1,5-2,8-5,8-1,7-5,4 4,3-1,0 0,1 1,2-1,7-0,8 392 Bremanger -2,9-3,5 1,0-4,4-0,9-2,4 2,0 1,5-4,8-0,2 0,2-0,8 411 Askvoll -0,3-0,4-1,4-2,0 3,1 2,3-6,5-0,8-1,6-1,9 0,1-1,1 429 Høyanger 1,2 1,5-2,3-0,6-1,1-1,3 2,5-3,9-12,7-1,1-4,8-3,4 Høyanger har hatt de sterkeste negative impulsene fra nedgang i basisnæringene av samtlige kommuner i landet.

34 Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

35 Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=

36 120 Høyanger har hatt sterk nedgang i sine besøksnæringer. Antall arbeidsplasser har sunket med 14,8 prosent fra 2000 til Norge Høyanger 115,0 Men vekst i , Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Høyanger og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

37 250 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Høyanger har hatt nedgang i alle typer besøksnæringer Synkende folketall har bidratt til dette Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i Høyanger i perioden

38 20 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Stor besøkslekkasje fra Høyanger. Med besøksnæringer som tilsvarer folketallet ville det vært 150 ekstra arbeidsplasser i kommunen Overskudd i de fire typene besøksnæringer i Høyanger i perioden

39 Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

40 Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted

41 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

42 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

43 Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

44 Bostedsattraktivitet Høyanger er middels attraktivt som bosted. Det betyr at «normal» næringsutvikling vil gi innflytting. Relativ nettoflytting y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de ni siste treårsperiodene. Høyanger er markert i rødt.

45 y = 0,2141x - 0,2231 R² = 0,1488 Bostedsattraktivitet 2 Høyanger har den svak arbeidsplassutviklingen. Dårlige flyttetall skyldes arbeidsplassnedgang alene Høyanger Lærdal Vik Årdal Luster Sogndal Aurland Balestrand Leikanger Bostedsattraktiviteten er normal Bostedsattraktiviteten i kommunene i Sogn.

46 Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0, Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.

47 Høyanger var en bedriftskommune Er i ferd med å bli en «allround-kommuner» 157 Bosted Bedrift 42 Besøk Rangeringstall med hensyn til andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og pendling.

48 Framtia?

49 Avhengig av hvordan Høyanger lykkes med: 1. Næringsutvikling skape vekst i antall arbeidsplasser og 2. Attraktivitet som bosted Begge + Att + Arbeid + Basisscenario Arbeid - Att - Begge - Kan befolkningen øke til over innbyggere i Eller synke til under Mulige vekstbaner for Høyanger

50 Oppsummering Høyanger er middels attraktiv som bosted. Det er en fordel, og gjør utviklingsarbeid mye lettere. Bedre kommunikasjoner i regionen vil øke attraktiviteten Bosetting Viktig å beholde institusjoner, videregående og andre Utvikling Industrien fremdeles viktig. Viktig å unngå mer nedgang, og skape mer vekst. Bedrift Høyanger har et stort besøksunderskudd, potensial for vekst via egne innbyggere Besøk

51 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking