Regional analyse for Os 2014

Transkript

1 Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Regional Gunstig struktur Basis Besøk Regional analyse for Os 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 67/2014

2 Tittel: Regional analyse for Os 2014 Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 67/2014 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard Dato: 16. januar 2015 ISBN: ISSN: X Pris: 160,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon Vareide/Nygaard Prosjekt: Regionale analyser 2014 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Os kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Os, med hensyn til befolknings- og næringsutvikling. Sammenhengene og drivkreftene blir analysert ved bruk at Attraktivitetsmodellen. Notatet beskriver også utdanningsnivået i befolkning og næringsliv, og viser resultatene fra NHOs NæringsNM. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse for Os 2014

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utført av Telemarksforsking i Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er videreutviklet vesentlig i løpet av 2014, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, siden vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Med den nye scenariomodellen blir den strategiske relevansen enda sterkere, fordi vi har et redskap som kan kalibrere målene i den regionale utviklingen for hver enkel kommune, region eller fylke. Vi kan da også vise hvordan de strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og hva som skal til for at et sted kan realisere sine målsettinger. Bø, 16. januar 2015 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Os

4 Innhold Sammendrag Befolkning Arbeidsplasser Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Scenarier for framtidig vekst Utdanning NæringsNM Regional analyse for Os 2014

5 Sammendrag Os kommune har hatt en sterk vekst i folketallet de siste årene. Siden 2000 har befolkningen økt med 34 prosent. Os har både et stort fødselsunderskudd og stor netto innflytting fra andre norske kommuner. Netto innvandring gir også et bidrag til befolkningsveksten i Os, selv om nettoinnvandringen har vært noe lavere enn ellers i landet. Antall arbeidsplasser i Os har også økt sterkt. Det har vært en vekst i antall arbeidsplasser på over 25 prosent siden Det har imidlertid vært nedgang i antall arbeidsplasser i Os de siste to årene, og i næringslivet er det nå færre arbeidsplasser enn det var i Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forskning, tele, IKT, engineering og liknende. Os har forholdvis lite av sysselsettingen i basisnæringene i kommunen. Utviklingen i basisnæringene var svært positiv fram til 2006, Da hadde basisnæringene i Os sterk vekst. Etter 2006 har basisnæringene i Os utviklet seg ganske svakt. Noe skyldes at det er en stor andel av basisnæringene i kommunen i bransjer med nedgang. Men det har imidlertid vært sterkere nedgang enn bransjestrukturen skulle tilsi. Os har dermed ikke vært spesielt attraktiv for basisnæringer de siste årene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Befolkningsveksten i Os har stimulert utviklingen i besøksnæringene. Fram til 2008 hadde besøksnæringene i Os høyere vekst enn befolkningsveksten skulle tilsi. I den perioden økte Os sin besøksattraktivitet. Etter 2008 har veksten i besøksnæringene stoppet opp, til tross for sterk befolkningsvekst. Dermed ser det ut til at besøksattraktiviteten har blitt svakere. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. Os har hatt den samme utviklingen i de regionale næringene som i besøksnæringene og basisnæringene. Det var overraskende sterk vekst fram til 2008, men deretter har veksten blitt lavere enn landsgjennomsnittet. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Næringsattraktiviteten i Os var god fram til 2007, deretter har den samlede næringsattraktiviteten blitt ganske svak. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Os kommer ut over middels av norske kommuner i NæringsNM, som tar utgangspunkt i tall fra Os skårer litt bedre enn middels når det gjelder Regional analyse for Os

6 lønnsomhet og vekst i bedriftene, har ganske høy nyetableringsaktivitet, men har ganske lite næringsliv i forhold til befolkningen. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Andelen med høyere utdanning i Os er lavere enn landsgjennomsnittet. Det kommer mest av at de store byene drar opp landsgjennomsnittet ganske mye. Os har høyere utdanningsnivå enn middels av norske kommuner i befolkningen. Det er imidlertid høyere utdanningsnivå blant de som pendler inn til Os enn blant de som pendler ut. Det kan tyde på at Os ikke er spesielt attraktiv som bosted blant de med høyere utdanning, i hvert fall ikke sammenliknet med Bergen, hvor de fleste som pendler inn til Os bor. Os har et ganske høyt utdanningsnivå i næringslivet sammenliknet med andre norske kommuner. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Os for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Os har dratt fordeler av å være en forholdvis stor kommune og av at arbeidsmarkedet i kommunen er tett integrert med arbeidsmarkedet i Bergen. Samtidig har arbeidsplassveksten vært høyere enn i de fleste kommuner. Nettoinnflyttingen har likevel vært mye høyere enn forventet. Det indikerer at Os har vært en attraktiv kommune å bo i og flytte inn til. Nærheten til Bergen har nok betydd mye for dette, men Os har også hatt høyere bostedsattraktivitet enn de andre kommunene som ligger nært Bergen. I årets rapport har vi også vist ulike scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Os. Dersom de strukturelle trekkene vi har hatt de siste i årene fortsetter, går det mot fortsatt arbeidsplassvekst og befolkningsvekst i Os. Hvis den høye bostedsattraktiviteten fortsetter, vil veksten bli ganske sterk, og befolkningen kan passere før Et høyvekstscenario viser at dersom Os greier å bli blant de mest attraktive kommunene for næringsliv og som bosted, vil det være mulig å enda høyere vekst. Os har imidlertid vært en svært attraktiv kommune, spesielt som bosted, og det ser dermed ikke ut til å være særlig potensial for veldig mye sterkere vekst. 6 Regional analyse for Os 2014

7 Innledning notatets oppbygging I de første seks kapitlene i dette notatet vil vi beskrive og analysere utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. For å analysere drivkreftene i utviklingen vil vi bruke Attraktivitetsmodellen. Denne modellen har Telemarksforsking utviklet for å forstå drivkreftene bak den regionale utviklingen. Modellen er designet spesielt for å skille ut strukturelle drivkrefter, det vil si drivkrefter som det enkelte sted ikke kan gjøre noe med, fra det vi definerer som attraktivitet. Steder kan være attraktive for bedrifter eller besøk. Det fører til at stedet får en sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn de strukturelle forholdene tilsier. Steder kan også være attraktive som bosteder, og dermed få en nettoflytting som er høyere enn forventet ut fra stedets arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Summen av stedets attraktivitet med hensyn til bedrift, besøk og bosetting vil utgjøre stedets samlede attraktivitet. Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 1: Attraktivitetsmodellen. Attraktivitetsmodellen er vist skjematisk i figuren over, og vi vil utdype hvordan modellen virker etter hvert i notatet. Notatets struktur vil følge modellen. I kapitel 1 vil vi gi en kort beskrivelse av befolkningsutviklingen. I kapittel 2 vil vi beskrive og analysere arbeidsplassutviklingen, og særlig arbeidsplassutviklingen i næringslivet. I kapittel 4 binder vi samme arbeids- og befolkningsutviklingen, og analyserer nettoflyttingen, de strukturelle flyttefaktorene og bostedsattraktiviteten. Mellom kapittel 2 og 4 har vi et kapittel om pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon, fordi det er forhold som har betydning for flyttingen til stedet og sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting. Etter en kort oppsummering av stedets attraktivitet for de tre dimensjonene i kapittel 5, vil vi i kapittel 6 bruke attraktivitetsmodellen til å vise scenarier for framtidig utvikling av arbeidsplasser og befolkning. Dernest følger to kapitler som ikke har direkte forbindelse med attraktivitetsanalysen: Kapitel 7 er viet NæringsNM, som viser hvordan næringslivet gjør det med hensyn til nyetableringer, vekst og lønnsomhet. Til slutt kommer et kapittel om formelt kompetansenivå i befolkning og næringsliv. Regional analyse for Os

8 1. Befolkning Befolkningsutviklingen er nok den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapittelet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært, og hvordan befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalanse og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet i kapittel 4. Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Befolkningsendringer er summen av fødselsbalansen og stedets samlede nettoflytting inkludert netto innvandring. I analysene vil vi nøye oss med å beskrive fødselsbalansen kort. I figuren har såkalt eksogene faktorer fått en grå farge, og fødselsbalansen har blitt definert som eksogen. Det er fordi vi ikke forsøker å forklare eller forstå stedenes fødselsbalanse. Det er ikke vanlig å forsøke å påvirke fødselsbalansen i regionalt utviklingsarbeid, og da er det heller ikke så stor betydning å forstå bakenforliggende årsaker. Vi vet at fødselsbalansen er et resultat av stedets alders- og kjønnsfordeling og fruktbarhet blant stedets kvinner, men vi vil ikke gå nærmere inn på disse faktorene. I stedet vil vi fokusere på nettoflyttingen. Steder, kommuner og regioner som ønsker å stimulere sin befolkningsvekst fokuserer på å tiltrekke seg innflyttere eller begrense utflyttingen. I begge tilfeller blir nettoflyttingen bedre. Derfor er det flyttingen som det er behov for å forstå. Nettoflyttingen er derfor en sentral komponent i Attraktivitetsmodellen. I dette kapittelet beskrives nettoflyttingen. Senere i notatet, etter at vi har behandlet arbeidsplassveksten og pendlingsmønstrene, vil vi analysere nettoflyttingen med bakgrunn i disse variablene, for å avdekke drivkrefter og forklaringer til at nettoflyttingen varierer fra sted til sted. 8 Regional analyse for Os 2014

9 1.1 Folkemengden Ved utgangen av tredje kvartal 2014 var det innbyggere i Os. Det har vært en bratt og jevn vekst fra 2000, da innbyggertallet var på Befolkningen sank det siste kvartalet, men det er nok bare et tilfeldig avvik K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Figur 2: Befolkningen i Os i Hordaland fra 31. mars 2000 til 31. oktober Indeksert vekst Befolkningsveksten i Os fra 2000 til i dag har vært på 34 prosent. Veksten er høyere enn både fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Mens Norges befolkning har økt med 14 prosent siden 2000, har befolkningen i Hordaland økt med 17 prosent Norge Hordaland Os (Hordaland) Figur 3: Indeksert befolkningsvekst i Os, Hordaland og Norge fra 1. januar 2000 til 1. januar Regional analyse for Os

10 1.3 Befolkningsutviklingen dekomponert Befolkningsveksten i Os skyldes både en positiv innenlands flytting, innvandring og en positiv fødselsbalanse. Det er den innenlandske flyttingen som står for mesteparten av befolkningsveksten. Fødselsbalansen har vært positiv hvert år siden 2000, og den har bidratt med en vekst på rundt 0,8 prosent av folketallet årlig de siste årene. Siden 2010 har den årlige befolkningsveksten i Os vært på rundt 3 prosent. De siste kvartalene har befolkningsveksten avtatt litt, men det er for tidlig til å si om det er tilfeldig eller et trendskifte. Figur 4 viser befolkningsutviklingen i Norge. Siden 2007 har innvandringen til Norge vært høy, og den har bidratt med en årlig befolkningsvekst på rundt 0,9 prosent. Fødselsbalansen har også vært positiv siden 2000, og den har isolert sett bidratt med en årlig befolkningsvekst på om lag 0,3 prosent. Den økte innvandringen de siste årene skyldes hovedsakelig innvandring fra Øst-Europa, og denne innvandringen er ganske desentralisert. Derfor har mange kommuner i Norge fått befolkningsvekst de siste årene på grunn av generell høy innvandring på landsbasis. Figur 5 viser befolkningsutviklingen i Os relativt til befolkningsutviklingen på landsbasis. Fødselsbalansen i Os er høyere enn fødselsbalansen på landsbasis. Innvandringen har med unntak av noen år vært litt lavere i Os enn i landet som helhet. Det er den innenlandske flyttingen som har mest å si for at befolkningsveksten i Os har vært høyere enn ellers i landet. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 Figur 4: Årlige, prosentviser befolkningsendringer målt hvert kvartal i Os, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Figur 5: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring. 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2000K1 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2001K1 2002K1 2002K1 2003K1 2003K1 2004K1 2004K1 2005K1 2005K1 2006K1 2006K1 2007K1 2007K1 2008K1 2008K1 2009K1 2009K1 2010K1 2010K1 2011K1 2011K1 2012K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting 2012K1 2013K1 Innvandring, relativ 2013K1 2014K1 2014K K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 6: Befolkningsutviklingen i Os relativt til utviklingen på landsbasis. 10 Regional analyse for Os 2014

11 1.4 Nettoflytting På de forrige sidene så vi hvordan utviklingen i Os er dekomponert i innenlands flytting, innvandring og fødselsbalanse. I regional utvikling er vi spesielt opptatt av flyttingen. Et sted kan gjøre tiltak for å bedre tilflyttingen til stedet. På de forrige sidene så vi at det har vært høy innvandring til Norge i de seneste årene. Det er innvandringen som står for mesteparten av befolkningsøkningen i landet. Alle kommuner i Norge kan dermed forvente befolkningsvekst på grunn av en generell høy nettoinnvandring til landet. Dersom vi skal studere hva som gjør steder i Norge attraktive relativt til andre steder, må vi se bort fra denne generelle innvandringen til Norge. Figur 6 viser nettoflyttingen til kommunene i Hordaland de siste årene, samt nettoflyttingen til fylket og landet som helhet for den siste treårsperioden. Os har hatt en høy flytting de siste årene. Bare 17 kommuner i Norge har hatt et høyere flyttetall. Flyttingen til Os har vært høyere enn hva nettoflyttingen til landet som helhet har vært. Flyttingen til Os er også høyere enn fylkessnittet. Hordaland fylke er rangert som nummer 6 blant de 19 fylkene med hensyn til nettoflytting de siste tre årene. Vi sier at de som har hatt en nettoflytting som er høyere enn nettoflyttingen på landsbasis har hatt en positiv relativ flytting. Dette gjelder i høyeste grad Os. Den relative flyttingen vil være et mål framover når vi skal studere hva som gjør at noen steder vokser mer enn andre * Øygarden Meland Os (Hordaland) Fjell Askøy Sveio Osterøy Jondal Austevoll Sund Hordaland Bergen Norge Etne Radøy Lindås Stord Fitjar Bømlo Kvam Austrheim Voss Masfjorden Odda Samnanger Vaksdal Tysnes Modalen Ullensvang Ulvik Eidfjord Fusa Kvinnherad Fedje Granvin 2,8 2,7 6, Figur 7: Nettoflyttingen til kommunene i Hordaland, Hordaland fylke og Norge i perioden Regional analyse for Os

12 1.5 Relativ flytting Det er den relative flyttingen vi antar at et sted kan påvirke gjennom sin attraktivitet for bedrift, besøk og bosted. Den relative flyttingen er differansen mellom nettoflyttingen i kommunen og nettoflyttingen på landsbasis. Det er den delen av befolkningsveksten som ikke kan forklares av fødselsbalanse eller generell innvandring på landsbasis. Den relative flyttingen er summen av innenlands flytting og innvandring utover det den generelle innvandringen på landsbasis tilsier. 3,5 Relativ flytting Fødselsbalanse Innvandring Norge Befolkningsvekst 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,4 0,0 0,8 1,1 1,0 1,2 0,9 1,2 0,5-0,1 1,4 1,1 0,6 1,4-0,5-1, Figur 8: Den årlige prosentvise befolkningsveksten i Os dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting. I figuren over er befolkningsveksten i Os dekomponert i fødselsbalanse, Norges nettoinnvandring og relativ flytting fra 2000 til I 2013 var den relative flyttingen høy, og den stod for halvparten av befolkningsveksten. Med unntak av år 2000 og 2009 har den relative flyttingen vært positiv. Den relative flyttingen førte isolert sett til en øking i folketallet på 1,4 prosent i Som vi så tidligere så er flyttetallene for de tre første kvartalene av 2014 noe mindre positive enn i 2013, så det blir litt nedgang neste år. 12 Regional analyse for Os 2014

13 2. Arbeidsplasser I dette kapittelet skal vi beskrive og analysere utviklingen av antall arbeidsplasser. Arbeidsplassutviklingen er sammen med befolkningsutviklingen de to sentrale størrelsene som vi må beskrive, analysere og forstå i den regionale utviklingen. Vi vil starte med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet, og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de enkelte delene av næringslivet har utviklet seg. Til slutt analyserer vi utviklingen i de enkelte delene av næringslivet for å finne ut hvor mye som kan forklares av strukturelle forhold og hvor stor del av utviklingen som synes å komme fra spesielle forhold i regionen. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 9: Attraktivitetsmodellen de delene av attraktivitetsmodellen som beskriver befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen. Vi skal starte med å beskrive den samlede arbeidsplassutviklingen, for deretter å se på hvordan utviklingen er i privat og offentlig sektor. Regional analyse for Os

14 2.1 Antall arbeidsplasser og vekst Det var arbeidsplasser i offentlig sektor i Os i Det er en liten oppgang fra antallet i Det var arbeidsplasser i privat sektor i Det var en ganske sterk vekst antall arbeidsplasser i privat sektor fra 2000 til Deretter har antallet arbeidsplasser holdt seg ganske jevnt om Det har imidlertid ikke vært noen vekst fra 2008 til i dag i næringslivet. I stedet har antall ansatte i næringslivet sunket litt Privat Offentlig Figur 10: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Os (Hordaland) fra 2000 til Indeksert vekst Fra 2000 til 2013 har det totale antallet arbeidsplasser, dvs. arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor, økt med 25,2 prosent. Veksten er høyere enn veksten i Hordaland samlet. Hordaland har hatt en vekst på 22,6 prosent. Landet som helhet har hatt en vekst i antall arbeidsplasser på 15,8 prosent i samme periode. Selv om veksten har vært sterk i Os fra 2000 til i dag, ser man at utviklingen har vært negativ siden Det er ikke tilfellet for verken Hordaland eller landet som helhet Norge Hordaland Os (Hordaland) ,2 122,6 115,8 Figur 11: Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Os, Hordaland og Norge fra 2000 til Regional analyse for Os 2014

15 2.2 Vekst i privat sektor Det er privat sektor som har vokst mest i Os. Veksten har vært på 34 prosent fra 2000 til i dag. Veksten er mye høyere enn veksten i privat sektor nasjonalt, som har vært på 14,6 prosent. Det var en nedgang i antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Os fra 2000 til Deretter har veksten vært ganske sterk. Men i perioden fra 2000 til 2013 samlet sett, har veksten i offentlig sektor i Os vært halvparten av veksten i offentlig sektor på landsbasis. I landet som helhet har offentlig sektor vokst mer enn privat sektor. I den siste treårsperioden har veksten i næringslivet vært svakt negativ, nærmere sagt, -0,4 prosent. Dette rangerer Os under både fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Veksten i næringslivet i Os for den siste treårsperioden er rangert som nummer 235 blant landets 428 kommuner. I Hordaland er det spesielt Austevoll som har hatt en sterk vekst i privat sektor den siste treårsperioden, mens Ullensvang har hatt en spesielt lav vekst. Veksten i privat sektor i Hordaland har vært høyere enn veksten på landsbasis. Hordaland er rangert som nummer tre blant landets 19 fylker med hensyn til vekst i næringslivet de siste tre årene ,0 118,5 114,6 109,3 Figur 12: Indeksert vekst i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Os og Norge, fra 2000 til * Norge privat Os (Hordaland) privat Austevoll Sund Fjell Austrheim Osterøy Fedje Øygarden Sveio Bergen Askøy Stord Masfjorden Voss Meland Hordaland Tysnes Fitjar Norge Eidfjord Modalen Radøy Bømlo Samnanger Os (Hordaland) Fusa Etne Odda Ulvik Kvam Kvinnherad Jondal Lindås Vaksdal Granvin Ullensvang-23, , ,3-6,1-6,3-6,9-2,1-2,4-2,7-3,0-3, ,1-0,1-0,4-0, Norge offentlig Os (Hordaland) offentlig 0, ,7 4,6 3,5 2,8 5,4 5,3 5, ,4 6,2 6,1 6,0 5,9 9, ,9 11,9 10,9 14,4 14, , Figur 13: Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene i Hordaland, Hordaland fylke og Norge i perioden Rangering blant landets 428 kommuner. Regional analyse for Os

16 2.3 Næringstyper Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Det er utviklingen i næringslivet vi ønsker å analysere og forstå. Det er fordi det først og fremst er næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst. Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Basisnæringer Befolkningsvekst Lokale næringer Næringsliv Besøksnæringer Regionale næringer Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Figur 14: Attraktivitetsmodellen. Privat sektor deles inn i fire næringstyper: Lokale næringer, basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger i. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk og gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er ut ifra basisnæringene mye annen næringsvirksomhet blir skapt. Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Stedets egne innbyggere og besøkende er kunder hos besøksnæringene. De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv og offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst i de regionale næringene. Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester. I analysene framover vil vi derfor slå kommunal sektor og lokale næringer sammen. Siden de lokale næringene regnes som eksogene, har de fått en grå farge i figuren. 16 Regional analyse for Os 2014

17 2.3.1 Bransjer I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er denne utviklingen i antall ansatte disse bransjene og næringstypene som til sammen utgjør hele næringslivet som vi ønsker å analysere og forstå. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Os. Næring Sub-næring Bransje Anna industri Næringsmidler Industri Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Basis Fisk Natur Gruve Landbruk Olje og gass Tekn. tjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Besøk Handel Overnatting Servering Lokal Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Regional Finans, eiendom, utleie Forr. tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum Basisnæringene er delt inn i tre sub-næringer: Industri, natur og teknologiske tjenester. Industrien inneholder bransjer som prosessindustri, olje- og gassutvinning og verkstedindustri. Innen industrien er det verkstedindustrien som er størst i Os, mens olje- og gassutvinning og prosessindustrien har ingen eller få arbeidsplasser. De naturbaserte næringene inkluderer fiske, gruver og landbruk. De teknologiske tjenestene inkludere olje og gass, teknisk/vitenskapelige tjenester og tele og IKT. Besøksnæringene inkluderer butikkhandel, aktivitetsnæringer, overnatting og servering. Det er mange flere arbeidsplasser innen handelen enn serveringsbransjen. De regionale næringene inkluderer bransjer som agentur og engros; bygg og anlegg; finans, eiendom og utleie; transport; forretningsmessig tjenesteyting og utleie av arbeidskraft. Blant de regionale næringene er bygg- og anleggsbransjen størst i Os. Regional analyse for Os

18 2.3.2 Næringstyper i Os Det var 915 arbeidsplasser i basisnæringene i Os i Dette tilsvarer 16 prosent av alle arbeidsplassene. Besøksnæringene er større. Det var arbeidsplasser i besøksnæringene i De regionale næringene er størst. En fjerdedel av arbeidsplassene i privat sektor er i de regionale næringene. 32 prosent av arbeidsplassene i Os er i kommunal sektor eller i de lokale næringene. Statlig og fylkeskommunal sektor utgjorde 8 prosent av alle arbeidsplassene i Os i Lokal og kommun e % Fylke og stat % Regional % Basis % Besøk % Figur 15: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Os i Næringstyper i Os som andel av samlet sysselsetting Os er en kommune med mye netto utpendling, dvs. at antallet sysselsatte i kommunen er høyere enn antall arbeidsplasser. Nettoutpendlingen tilsvarer 41 prosent av samlet sysselsetting. Kakediagrammet til høyre viser at antallet arbeidsplasser privat sektor til sammen utgjør om lag en tredel av samlet sysselsetting i kommunen. Netto utpendling % Fylke og stat % Basis % Lokal og kommune % Besøk % Regional % Næringstyper i Norge Figur 16: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Os samt netto utpendling, i Hele kaken viser samlet sysselsetting. På landsbasis er antall arbeidsplasser og antall sysselsatte likt. Kakediagrammet til høyre viser det totale antallet arbeidsplasser i Norge i De regionale næringene er den største næringstypen. Basisnæringene utgjør 19 prosent av alle arbeidsplassene på landsbasis. 14 prosent av arbeidsplassene er i besøksnæringene. Fylkeskommunal og statlig sektor står for 13 prosent av arbeidsplassene. De lokale næringene og kommunal sektor står for 22 prosent av sysselsettingen på landsbasis. Lokal og kommun e % Fylke og stat % Regional % Basis % Besøk % Figur 17: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen. 18 Regional analyse for Os 2014

19 2.3.5 Arbeidsplassvekst i Os Basis Fylke og stat Regional Besøk Lokal og kommune Figur 18 viser antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene og offentlig sektor i Os fra 2000 til Vi så tidligere at offentlig sektor har vokst siden I offentlig sektor er i hovedsak kommunal sektor som har vokst Figur 18: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Os fra 2000 til Indeksert vekst Basis Besøk Figur 19 viser den indekserte veksten. Antall arbeidsplasser i de lokale næringene/kommunal sektor har økt med 55,1 prosent. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene har økt med 54,5 prosent. Fra 2000 til 2008 økte antall arbeidsplasser i de regionale næringene med 60 prosent. Utviklingen har stoppet litt opp i de regionale næringene siden Besøksnæringene nådde sitt toppunkt i Deretter har det vært nedgang. Likevel var det 28,2 prosent flere arbeidsplasser i besøksnæringene i 2013 sammenliknet med antallet i Antallet arbeidsplasser i basisnæringene har avtatt siden Fylke og stat Regional Lokal og kommune 155,1 154,5 128,2 89,4 75,4 Det er i utgangspunktet få arbeidsplasser i fylkeskommunal og statlig sektor. Det har vært vekst siden 2005, likevel er antallet arbeidsplasser i fylkeskommunal og statlig sektor 24,6 prosent lavere i 2013 sammenliknet med antallet i Figur 19: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Os fra 2000 til Antall arbeidsplasser i 2000 er indeksert til å være lik Regional analyse for Os

20 2.3.7 Arbeidsplassvekst i Norge Basis Fylke og stat Regional Besøk Lokal og kommune Til høyre ser vi antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til De regionale næringene har vært størst helt siden 2000, og de har også vokst ganske mye. Fylkeskommunal og statlig sektor er minst. Mens basisnæringene er større enn besøksnæringene i Norge, har ikke dette vært tilfellet for Os siden Figur 20: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til Indeksert vekst Norge Figur 21 viser den indekserte utviklingen. Alle næringene har hatt vekst. Basisnæringene har vokst minst Basis Fylke og stat Regional Besøk Lokal og kommune 121,4 120,6 119,3 113,8 Også på landsbasis er det de lokale næringene og kommunal sektor som har vokst mest siden Dernest fylkeskommunal og statlig sektor ,6 I privat sektor er det de regionale næringene som har hatt kraftigst vekst. Av næringstypene i privat sektor ser man tydelig hvordan finanskrisen satte en midlertidig stopper for arbeidsplassveksten. Både basisnæringene og de regionale næringene har hatt seg opp igjen. Besøksnæringene har derimot avtatt de siste årene. Figuren viser også hvordan basisnæringene svinger mer enn de andre næringstypene Figur 21: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til Regional analyse for Os 2014