Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Transkript

1 Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

2 Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet VRI-program, Oslofjordfondet og NHO

3 Arbeidsplassene

4 Privat sektor Offentlig sektor Buskerud Norge Hurum 116,1 114,4 112, Vekst fram til 2007, deretter litt opp og ned Ganske mye svingninger i Hurum, men veksten på lang sikt er omtrent normal

5 Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer og vekst- og andelseffekt Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer Relativ arbeidsplassvekst alle sektorer Hurum siste tiårsperiode Vekst -0,1 Vekst 0,0 Vekst -1,5 Vekst 3,6 Andel -1,4 Andel 0,0 Andel -0,3 Andel -3,8 Stat -1,5 Fylke 0,0 Kommune -1,8 Privat sektor -0,2 Siste 10 års utvikling sektorer (obs gunstig startår!) Arbeidsplassvekst -3,5 Fargeskala i forhold til rang: Hurum har lite arbeidsplasser i forhold til folketallet, i alle sektorer. Når økonomien er i vekst, blir vekstimpulsene svake, selv om den prosentvise veksten er god. Hurum må da øke utpendlingen for å holde tritt med veksten på landsbasis i antall sysselsatte

6 Rang Prog snitt Trend Kommune 3 Flå -9,8 4,9-4,4-1,7 1,9 9,4-1,4 4,5 3,0 11,4 3,7 4,8 4,5 0,9 23 Krødsherad -9,2-1,3-1,6 2,4-6,7 4,0 0,2 5,6-1,5 8,8-2,2 5,7 2,4 0,6 33 Kongsberg 1,1 0,9 0,7-1,0 0,6 4,1 2,6 4,4-0,1 1,4 3,4 0,6 1,9 0,1 41 Lier -0,3 1,0 1,6-1,2 4,2-0,4 4,0 3,0 3,4-0,2-0,7 1,8 1,5 0,0 44 Øvre Eiker 0,9 1,7 1,7-3,4 1,6-3,6-2,0 1,0 2,4 4,5 3,8 1,1 1,4 0,5 60 Nedre Eiker 1,0-1,3 7,0 2,8-1,9 3,9 1,1-2,7 0,9 1,6 2,8 0,2 1,0-0,3 79 Hole -6,6 3,3 1,6 1,8 0,1-2,7 5,5-11,1 8,4 3,5 0,6-1,2 0,6 0,0 123 Røyken 9,6 7,6 3,5 6,6-7,5-2,2 0,1 1,2 3,6-1,1-2,3 1,6 0,1-0,2 126 Sigdal 6,6 2,9 1,8 0,9 1,4-0,4 1,2-2,6-0,1-3,9 3,2 1,0 0,1-0,1 182 Hurum -0,8-3,8 10,8 10,9-2,8-0,4-4,0-6,6-3,6 3,6 4,1-3,3-0,5-0,9 196 Drammen 2,1 0,3-1,1 0,7 0,9-1,5-0,7 2,5-6,6 0,9 0,8-1,2-0,7-0,1 200 Modum -2,5 0,0 1,4 2,7-0,7-4,3-1,9-1,6 1,4-0,9-1,3 0,4-0,7-0,1 218 Nore og Uvdal -3,3 0,5 5,2-1,0 4,6-4,2 1,7-3,2 1,8-1,8 1,7-4,9-0,8-0,5 272 Hemsedal -0,3-1,1-2,8 2,1 6,0-4,1 3,9-3,0 4,7-0,6-5,8-4,9-1,2-0,5 280 Ringerike -3,4 0,7 1,6 1,7-3,7-0,1-1,8 1,5-1,2-0,4-1,9-3,7-1,3-0,3 297 Flesberg -1,2 6,5 0,4-6,1 1,1-2,5 7,0 3,6 3,5-10,5-2,5-3,8-1,5-0,3 298 Ål 1,6 6,0-3,7-0,5 1,4-4,7-3,7-3,5 0,9-0,1-4,0 0,6-1,5 0,1 318 Rollag -13,0-5,3 0,1-1,3-8,7 8,0 3,6 0,8-11,8 5,9-2,6-6,2-1,7-0,3 330 Hol -2,3 0,2-3,1-1,3 0,1-2,0-0,9 4,2-0,5-6,1-6,0-0,4-1,9-0,2 335 Gol 1,4-1,7 3,9 6,1-0,3-1,4-3,1-7,4-2,0-1,0-0,5-3,2-2,0-0,7 401 Nes -1,3 2,7 1,4-0,3 1,8 2,4-3,2-6,1-6,9 1,5-4,4-6,4-3,2-0,8 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet: Veldig ujevn vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Hurum 6

7 Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; ; 18 % Fylke og stat; ; 12 % Regionale næringer; ; 33 % Lokal % Kommune % Besøksnæringer % Fylke og stat 52 2 % Regionale næringer % Basisnæringer % Lokale; ; 4 % Besøksnæringer; ; 14 % Basisnæringer; ; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Hurum

8 Basisnæringer

9 Hurum mye basisnæringer dersom vi regner andel av arbeidsplasser, middels hvis vi regner som andel av sysselsatte. Kongsberg Sigdal Rollag Krødsherad Flå Lier Ringerike Hurum Nore og Uvdal Gol Nes (Buskerud) Øvre Eiker Drammen Ål Modum Flesberg Nedre Eiker Hemsedal Hol Hole Røyken 1,6 14,0 1,6 natur industri teknologi

10 Industri Natur Tekn tjenester Ujevn nedgang i industrien. Blir dramatisk nedgang i Jevn nedgang i landbruk Vekst i teknologiske tjenester, som er en vekstbransje, men fra et lavt nivå Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Hurum

11 Normalis ert vekst Rang Bransjejustert Bransjeeffekt Bransjejustert Kommune Litt flatterende bilde av basisnæringene i Hurum når vi tar utgangspunkt i siste ti år. Men det er klart at bransjestrukturen har vært veldig ugunstig. Mye arbeidsplasser i bransjer med nedgang. 3 Kongsberg 19,8-1,2 21,0 7 Sigdal 4,9-7,6 12,5 36 Flå 5,5-2,7 8,2 109 Øvre Eiker 0,7-2,4 3,1 111 Nore og Uvdal -1,8-4,9 3,1 114 Nedre Eiker 1,1-1,9 3,0 135 Krødsherad -4,2-6,5 2,3 142 Hurum -3,7-5,9 2,2 150 Ål -1,1-3,0 1,9 152 Hole 1,3-0,7 1,9 173 Flesberg -1,7-3,0 1,4 181 Lier -2,5-3,6 1,1 285 Røyken -1,7-0,3-1,4 305 Drammen -2,6-0,4-2,2 322 Hemsedal -6,5-3,9-2,6 326 Hol -4,8-2,2-2,7 354 Modum -6,0-2,3-3,7 355 Ringerike -6,5-2,7-3,8 364 Gol -7,4-3,1-4,3 374 Nes (Buskerud) -7, ,1 11-4,6

12 Besøksnæringer

13 Lite besøksnæring i Hurum. Hurum er nummer 251 av 428 kommuner når det gjelder andelen besøksnæringer av samlet sysselsetting. Gol Hol Flå Hemsedal Krødsherad Drammen Lier Ringerike Nes Kongsberg Nore og Uvdal Nedre Eiker Ål Sigdal Modum Hole Flesberg Øvre Eiker Hurum Rollag Røyken -0,7-1,2-4,8 0,8 Handel Overnatting Aktivitet Servering Besøksoverskudd: Andel av samlet sysselsetting, utover det som folketallet tilsier

14 600 Besøksattraktivitet - besøksnæringene Aktivitet Handel Overnatting Servering 200 Aktivitet Handel Overnatting Servering Antall arbeidsplasser i besøksnæringene Overskudd i besøksnæringene Vekst fra 2002 til 2005

15 Rang Vekstimpuls totalt vekstimpuls befolkning Vekstimpuls overskudd Besøksnæringer i et tiårs perspektiv Hurum har hatt sterk vekstimpuls fra besøksnæringenes vekst. Besøksunderskuddet har blitt redusert. Befolkningsvekst har også bidratt Kommune 1 Flå 14,2-0,4 14,7 5 Krødsherad 6,1-0,4 6,5 65 Sigdal 2,6 0,1 2,4 73 Hurum 3,6 1,3 2,2 77 Nedre Eiker 3,9 1,7 2,2 94 Lier 3,8 2,1 1,7 199 Nore og Uvdal -1,1-1,4 0,4 250 Flesberg 0,6 0,8-0,2 258 Drammen 2,4 2,7-0,3 272 Ringerike 0,7 1,1-0,4 274 Rollag -1,2-0,7-0,5 278 Modum 0,4 0,9-0,5 284 Øvre Eiker 1,8 2,5-0,7 312 Kongsberg 0,8 1,9-1,1 354 Hemsedal 1,1 2,7-1,5 376 Ål -1,8 0,1-1,9 381 Røyken 0,7 2,7-2,0 401 Hole 1,3 3,9-2,5 411 Gol -1,8 1,5-3,2 418 Nes (Buskerud) -3,5 0,2-3,7 427 Hol -5,5-0,7-4,9

16 Rang Kommune Prog snitt 1 Flå -3,1 1,5-1,0-0,4-0,2 5,3-3,5 1,2-1,0 8,4 2,4 2,0 2,0 3 Krødsherad -3,2-0,5-0,5 0,1-1,1 1,1-1,2 1,0 3,4 1,6-0,8 2,0 0,9 55 Lier 0,7-0,3 0,1 0,3 0,6 0,5 1,6 1,0-0,5-0,1 0,3-0,2 0,3 58 Nedre Eiker 0,6 0,4 0,6 0,4 0,7 0,7 0,6 0,5-0,1 0,0 0,4-0,2 0,3 91 Sigdal 0,7 0,8 0,7 1,2-0,8 0,5 0,1-0,4 1,0-0,1 0,0 0,4 0,2 108 Øvre Eiker 0,3 0,4 0,0 0,1 0,2 0,5 0,0 0,5 0,2-0,2 0,4 0,0 0,2 115 Drammen 0,1 0,3 0,2 0,1 0,4 0,2 1,0 0,7-0,6 0,4-0,1-0,2 0,2 137 Flesberg 0,2 0,6 0,0-0,7-0,2 0,2 0,3 0,5 0,6-0,8 1,2-0,5 0,1 144 Hole -0,1 0,2-0,3 0,5-0,4 0,8 1,3-0,8 0,3 0,0-0,1 0,1 0,1 171 Røyken 0,8-0,1 0,0 0,1-0,2 0,3-0,3 0,6-0,1 0,3-0,1 0,0 0,1 213 Modum -0,2 0,8 0,1 0,9-1,0-0,1 0,1 1,2-1,0-0,8 0,8 0,1 0,0 227 Ringerike -0,6 0,8-0,1 0,2 0,2 0,2 0,7 0,3-0,5 0,3-0,4-0,2 0,0 234 Hurum -0,2 0,7 2,7 2,0 0,6-0,9 0,5-1,9 0,7 0,0 0,9-0,9 0,0 248 Hemsedal 1,4 2,6-4,4 1,5 4,5-1,2 5,4-1,4 0,9 0,9-4,3-0,2 0,0 272 Rollag 0,0 1,5-1,1 0,7-2,3 0,7-0,1 1,5-0,3 0,7-0,1-0,9-0,1 274 Kongsberg 0,8 0,7 0,4 0,1-0,1 1,0 0,6 0,1-0,7 0,2-0,6-0,2-0,1 331 Ål 0,0 0,6-1,2-0,7 0,5 0,1 1,5-0,8-0,5-0,3-1,0 0,6-0,1 375 Gol 0,7-1,9-1,5 0,9-0,3-0,2 1,7 0,2-2,0 0,2 0,1-0,9-0,2 377 Nore og Uvdal -0,1 1,8-0,9 0,2-0,9 1,3 2,1-0,6-0,5-0,1 0,1-1,7-0,2 426 Nes (Buskerud) 0,5 0,5-0,2 1,8-0,6 0,7-0,2-1,2-1,2-0,8 0,4-2,2-0,7 428 Hol -1,1 0,2-1,4-0,9 1,1 0,0 1,2-0,1-2,2-1,3-1,0-0,9-0,7 Men mesteparten av veksten i besøksnæringene skjedde i 2003 og 2004.

17 De regionale næringene

18 Andelen av regionale næringer i forhold til sysselsettingen er lav. Lier Drammen Gol Ål Modum Nore og Uvdal Krødsherad Hemsedal Hol Ringerike Øvre Eiker Hole Kongsberg Nes (Buskerud) Sigdal Røyken Nedre Eiker Rollag Flesberg Hurum Flå Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport

19 Rang Vekst-impuls Bransjeeffekt Bransjejustert Kommune Forholdvis bra vekst i de regionale næringene i Hurum. 13 Lier 9,9-0,2 10,2 62 Nore og Uvdal 6,7 2,0 4,6 63 Gol 5,9 1,3 4,6 125 Krødsherad 4,5 2,3 2,2 134 Hole 1,5-0,5 2,0 145 Modum 2,4 0,7 1,7 152 Hol 3,0 1,4 1,6 181 Nedre Eiker 1,6 0,8 0,8 194 Hurum 1,0 0,5 0,6 198 Røyken 0,3-0,2 0,4 222 Flå 0,0 0,1-0,1 225 Øvre Eiker 0,9 1,0-0,1 246 Kongsberg -0,3 0,3-0,6 260 Drammen -0,8 0,0-0,8 273 Ringerike -0,5 0,6-1,1 277 Ål 0,6 1,7-1,1 Nes 279 (Buskerud) 0,6 1,7-1,2 301 Flesberg -2,6-0,8-1,8 312 Hemsedal 0,0 2,0-2,0 336 Sigdal -1,2 1,5-2,7 338 Rollag -1, ,1 19-2,8

20 Hurum siste tiårsperiode Lokale næringer 0,4 Offentlig sektor -3,3 Privat sektor -0,2 Samlet andelseffekt -4,4 Arbeidsplassvekst -3,5 Andelseffekt for de tre sektorene Fargeskala i forhold til rang: Vekst Basis 0,0 Vekst Regionale 1,0 Vekst Besøk 2,7 Veksteffekten for de tre sektorene Bransjeeffekt -3,9 Bransjejustert 3,9 Bransjeeffekt 0,5 Bransjejustert 0,6 Befolkningseffekt 0,5 Besøksoverskudd 2,3 Veksteffekten dekomponeres i bransjeeffekt (befolkningseffekt) og andre forhold: bransjejustert vekst (besøksoverskudd)

21 Befolkningsutvikling

22 Norge Hurum Hurum Norge ,1 1,8 1,5 110,7 109, , , , Folketallet i 0,3 0,0-0, Hurum går opp -0, K3 2013K1 2012K3 2012K1 2011K3 2011K1 2010K3 2010K1 2009K3 2009K1 2008K3 2008K1 2007K3 2007K1 2006K3 2006K1 2005K3 2005K1 2004K3 2004K1 2003K3 2003K1 2002K3 2002K1 2001K3 2001K1 2000K3 2000K1 Ganske ujevn vekst

23 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ 2 2 1,5 1, ,5 0, ,5-0, ,5-1, K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsutvikling, dekomponert for Hurum Relative bevegelser, avvik i forhold til landsgjennomsnittet

24 Attraktivitet som bosted

25 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

26 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

27 Relativ nettoflytting Hurum ligger til høyre i den siste treårsperioden. Det betyr at det har vært en relativ vekst i antall arbeidsplasser de siste tre årene Alle Buskerud Hurum Lineær (Alle) Hol Rollag Hole Øvre Eiker Sigdal Hurum Flå Krødshera d Nettoflyttingen i Hurum er litt svakere enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi y = 0,29x - 0,14 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner den siste treårsperioden

28 Arbeidsplasser Flytting Andre forhold Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold: Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst i arbeidsplasser Andre forhold enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle forhold som størrelse og lokalisering Resten er unike forhold ved stedet: Bostedsattraktivitet Hurum har en fordel gjennom å ha høy arbeidsmarkedsintegrasjon 28

29 Oslo Røyken Drammen Asker Bærum Lier Ås Ullensaker Røyken Drammen Oslo Asker Svelvik Lier Frogn Nedre Eiker Utpendling Innpendling Langt å pendle til store og voksende arbeidsmarkeder

30 Arbeidsmarkedsintegrasjon: Summen av ut og innpendling i prosent. Lier Hole Røyken Nedre Eiker Øvre Eiker Drammen Flesberg 83,4 101,3 94,8 126,3 119,3 117,0 114,0 Hurum har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, selv om det er en del kommuner med høyere. Hurum Modum Krødsherad Gol Ringerike Rollag Flå Sigdal 57,9 57,3 53,9 53,6 52,0 79,8 73,7 69,1 Ganske sterk økning i arbeidsmarkedsintegrasjon en. Ål Kongsberg Nes (Buskerud) Hemsedal Nore og Uvdal Hol 51,5 50,9 48,0 39,1 35,6 34, Arbeidsmarkedsintegrasjon: Sum av innpendling og utpendling i prosent av arbeidsplasser og sysselsetting

31 Utpendling Innpendling

32 Perioden Struktureffekten på flytting

33 Faktisk nettoflytting Hurum burde ha hatt høyere nettoflytting. Bostedsattraktiviteten er litt under middels Alle Buskerud Hurum Hurum Forventet nettoflytting

34 Ganske mye variasjon i bostedsattraktiviteten til Hurum. Lav bostedsattraktivitet de siste periodene. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 Nabovekst Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nettoflytting 0,2 0,7 0,7 0,7 0,2 0,7 0,2 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2-0,2-0,2-0,3 0,0-0,2-0,2-0,3-0,5-0,5-0, Bostedsattraktivitet og struktureffekt, 3-års glidende gjennomsnitt

35 Oppsummering

36 Hurum, siste ti års utvikling Befolkningsvekst -4,0 Flytting -0,6 Fødselsbalanse -3,5 Offentlig sektor -3,3 Strukturfaktorer -6,9 Attraktivitet Basis 3,9 Arbeidsplassvekst -3,5 Privat sektor -0,2 Attraktivitet Regionale 0,6 Arbeidsplassutvikling Attraktivitet Besøk 2,3 Flyttefaktorer 3,5 Attraktivitet Bosted 1,1 Strukturelle faktorer 2,4 Befolkningsutvikling Fargeskala i forhold til rang:

37 Oppsummering 10 siste år: Strukturelle forhold: Lav vekst i offentlig sysselsetting Mye næringsliv i bransjer med lav vekst eller nedgang Høy og økende arbeidsmarkedsintegrasjon Attraktivitet: Hurum har fått økt attraktivitet for besøk, men ikke de siste årene Hurum har vært attraktivt som bosted, men ikke de siste årene Hurum har vært attraktivt for bedrifter og næringsliv utenom besøksnæringene, men ikke i

38 Takk for meg Knut Vareide

39 Hva skaper attraktivitet?

40 Strukturelle forhold God integrasjon Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

41 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

42 Fullførte boliger i Hurum

43 Fullførte boliger pr 1000 innbyggere siden 2000: Hurum har hatt lite boligbygging Drammen Kongsberg Ringerike Hole Hemsedal Nes Flå Gol Ål Sigdal Krødsherad Hol Modum Øvre Eiker Lier Nedre Eiker Hurum Røyken Rollag Flesberg Nore og 112,8 92,6 73,7 71,8 70,3 69,9 69,3 64,8 55,8 55,6 54,4 53,6 43,5 40,3 38,5 31,7 31,7 29,9 28,2 15,4 181,

44 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også

45 ,5 26,3 Antall hytter pr innbygger: Hurum er nummer 129 av de 428 kommunene i landet. Var nummer 86. Bygges ikke hytter mer. 25,7 25,7 25,7 25,6 25, ,3 25,2 25,3 25,2 25,1 25,

46 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

47 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt

48 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene

49 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

50 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvor bør innsatsen settes inn for å få vekst? Hva er viktigst? Og hvor har en muligheter til å påvirke mest?

51 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvilke konkrete tiltak kan gjennomføres? Av hvem?