Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Transkript

1 Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

2 Midt-Telemark , Befolkningsutvikling 2

3 , Norge Telemark Midt-Telemark 104,9 103, Befolkningsutvikling 3

4 , Norge Telemark Grenland Midt-Telemark Øst-Telemark Vest-Telemark 105,8 104,9 103, , , Befolkningsutvikling 4

5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel , , K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-0,5 Befolkningsutvikling i MT -1 Befolkningsvekst i regionen Netto utflytting til andre regioner, men innvandringen sørger for vekst. Veldig bra flyttetall i 2014 (så langt) -1,5 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsutvikling i MT, dekomponert 2014K1

6 Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Midt-Telemark Årsaker til flytting: 1,5 Nabovekst Bostedsattraktivitet Befolkningsstørrelse Nettoflytting Arbeidsplassveksten har gått fra svak til god. Nedgang i Grenland og Notodden har virket negativt. God arbeidsmarkedsintegrasjon bidrar positivt. 1,0 0,5 0,0-0,5 0,3-0,2-0,2 0,2-0,2-0,2 0,2 0,1 0,0 0,1-0,2-0,2 0,7 0,4 0,4 0,2 0,2-0,3-0,3-0,1-0,2-0,3-0,4-0,5-0,1-0,3-0,2-0,2 0,0-0,4-0,2-0,2-0,7 Men bostedsattraktiviteten er fallende. -1,0-1,

7 Arbeidsplasser og næringsliv

8 Vekst i antall ansatte i privat næringsliv siden 2010 men ikke i Privat Offentlig

9 Norge privat Norge offentlig Veksten i antall ansatte i næringslivet er under halvparten av veksten på landsbasis Midt-Telemark privat Midt-Telemark offentlig 118,5 114,6 Antall offentlig ansatte vokser også tregt ,6 104,

10 Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional Vekst i kommune Vekst i regionale næringer Basisnæringer omtrent uendret Nedgang i besøksnæringer Nedgang i fylke/stat

11 Bø Nome Sauherad Lokaliseringskvotienter for bransjer hva har kommunene mye av?

12 Regional * Besøk Basis Anna industri 1,6 Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri 0,0 0,0 0,0 Verkstedindustri 1,2 Fisk 0,0 Gruve 0,3 Landbruk 1,6 Olje og gass 0,0 Teknisk/vitenskap Tele og IKT 0,1 0,2 Aktivitet Handel 0,9 1,0 Overnatting 1,4 Servering Lokal 0,9 1,1 Agentur og Engros 0,3 Bygg og anlegg 0,9 Diverse 0,7 Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting 0,4 0,4 Transport 0,7 Utleie av arbeidskraft ,

13 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 2,5 Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,

14 Oppsummering: Midt-Telemark har hatt vekst i befolkning og næringsliv, men svakere enn landsgjennomsnittet. Veksten i regionen trekkes ned av fødselsunderskudd og lav vekst i det offentlige. Næringslivet i Midt-Telemark har en litt uheldig sammensetning, det er lite arbeidsplasser i vekstbransjer. Basisnæringene i Midt-Telemark har hatt en bedre vekst enn bransjestrukturen tilsier. Det regionale næringene har hatt svakere vekst. Besøksnæringene har utviklet seg svært dårlig.

15 Vertskap for fylkes- og statsinstitusjoner Fødselsbalanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Flytting Bedre kommunikasjoner Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Andre forhold Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Bostedsattraktivitet Befolkningsutvikling Fokus på regionens attraktivitet for den kan påvirkes!

16 Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario Normalscenrio Historisk Høyvekstscenario Hvis Midt-Telemark blir en av de beste bostedsregionene i tillegg, kan befolkningsveksten i beste fall bli slik: Hvis Midt-Telemark blir en av de beste næringsregionene, med den strukturen som er i dag, kan arbeidsplassveksten i beste fall bli slik:

17 Næringsmonitor for Midt-Telemark

18 Antall svar Antall svar: 125 Kommuner Bø: 66 Nome: 25 Sauherad: 34 Selskapsform ANS: 1 AS: 25 DA: 2 ENK: 85 FLI: 2 NUF: 2 STI: 1 Merk: Det er flere foretak enn antall svar, ettersom enkelte adresser er knyttet til flere foretak. 18

19 Generelle lokaliseringsbetingelser Betydning Tilfredshet Nærhet til kunder/marked Attraktivitet som bosted Tilgang til kvalifisert arbeidskraft Positiv profilering av kommunen Stimulerende næringsmiljø Tilgang til varer og tjenester som bedriften har Nærhet til samarbeidende bedrifter Tilgang til lånekapital fra finansinstitusjoner Tilgang til kapital gjennom offentlige tilskudd og lån Nærhet til leverandører Leiepriser på næringslokaler Tilgang til spesialiserte rådgivingstjenester/fou-miljø Tilgang til kapital fra private investorer 4,2 4,1 4,2 4,2 3,9 3,6 3,8 3,7 3,8 3,2 3,8 4,0 3,3 3,7 3,2 4,1 3,1 3,4 2,9 3,5 3,7 3,4 Betydning av og fornøydhet med generelle lokaliseringsbetingelser. Laveste verdi er 0, høyeste 6. 1,7 2,

20 Infrastruktur Betydning Bredbåndstilknytning Vegstandard Strømpriser Transportstandard for varetransporter Videregående skoler Nærhet til sykehus Nærhet til universitet eller høgskole Jernbane Tilgjengelige næringsarealer Buss Flyplass Havnetilknytning Tilfredshet 0,9 1,9 2,5 2,7 2,6 3,0 2,6 4,1 4,1 3,9 3,5 3,5 4,0 4,5 3,8 4,5 3,9 3,7 3,6 5, Betydning av og fornøydhet med infrastruktur. Laveste verdi er 0, høyeste 6. 20

21 Kommunale tjenester Betydning Tilfredshet Generelt servicenivå i kommunen Kommunale avgifter Servicenivå i teknisk etat i kommunen Eiendomsskatt Behandling av byggesøknader Behandling av reguleringsplaner Legetilbud Kulturtilbud Fritidstilbud Barnehagetilbud Tilgjengelige boligtomter 4,1 3,5 4,0 2,4 3,8 3,5 3,6 2,1 3,4 3,5 3,4 3,1 3,4 3,7 3,3 4,0 3,3 3,7 3,2 4,1 2,7 3, Betydning av og fornøydhet med kommunale tjenester. Laveste verdi er 0, høyeste 6. 21

22 Næringsarbeid Betydning God forståelse for bedriftenes situasjon Positiv profilering og markedsføring av kommunen/regionen Evne til å arbeide for gode rammebetingelser Faglig kompetanse i næringsapparatet Evne til nettverksbygging mellom bedrifter Evne til å bistå økonomisk ved utviklingstiltak Evne til nettverksbygging mellom politikere og næringslivet Evne til å drive lobbyvirksomhet overfor sentrale myndigheter Evne til å få til samarbeid mellom kommunene i regionen Tilfredshet 4,2 2,9 4,0 3,1 3,9 2,7 3,8 3,8 3,0 3,7 2,4 3,7 3,3 2,6 3,3 3, Betydning av og fornøydhet med kommunalt og interkommunalt næringsarbeid. Laveste verdi er 0, høyeste 6. 22

23 I G N N T I T N G G I Størst betydning Betydning Bredbåndstilknytning 5,2 Nærhet til kunder/marked Attraktivitet som bosted God forståelse for bedriftenes situasjon Generelt servicenivå i kommunen Vegstandard Kommunale avgifter Positiv profilering og markedsføring av kommunen/regionen Evne til å arbeide for gode rammebetingelser Tilgang til kvalifisert arbeidskraft Strømpriser 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,0 4,0 3,9 3,9 3, Forholdene som fikk høyest gjennomsnittlig skår for betydning. 23

24 I G I I I I T I I G I Lavest betydning Betydning Havnetilknytning 0,9 Tilgang til kapital fra private investorer Flyplass 1,7 1,9 Buss Tilgjengelige boligtomter Tilgjengelige næringsarealer Jernbane Nærhet til universitet eller høgskole Nærhet til sykehus Tilgang til spesialiserte rådgivingstjenester/fou-miljø Videregående skoler 2,6 2,7 2, Forholdene som fikk lavest gjennomsnittlig skår for betydning 24

25 I I G I T I G T G G I I Høyest tilfredshet Tilfredshet Nærhet til universitet eller høgskole 4,5 Videregående skoler Attraktivitet som bosted Tilgang til lånekapital fra finansinstitusjoner Barnehagetilbud Nærhet til kunder/marked Bredbåndstilknytning Kulturtilbud Transportstandard for varetransporter Tilgang til varer og tjenester som bedriften har behov for Jernbane Nærhet til sykehus 4,5 4,2 4,1 4,1 4,1 4,1 4,0 4,0 4,0 3,9 3, Forholdene som fikk høyest gjennomsnittlig skår for tilfredshet. 25

26 I N N G N N N N I I T N T Lavest tilfredshet Tilfredshet Eiendomsskatt 2,1 Evne til å bistå økonomisk ved utviklingstiltak Kommunale avgifter Vegstandard Havnetilknytning Evne til å drive lobbyvirksomhet overfor sentrale Evne til å arbeide for gode rammebetingelser Faglig kompetanse i næringsapparatet Evne til nettverksbygging mellom politikere og næringslivet Tilgang til kapital fra private investorer God forståelse for bedriftenes situasjon Evne til nettverksbygging mellom bedrifter Flyplass 2,4 2,4 2,5 2,6 2,6 2,7 2,9 2,9 3,0 3, Forholdene som fikk lavest gjennomsnittlig skår for tilfredshet. 26

27 N N N N I N N N T I T Kritiske forhold Betydning Tilfredshet Kommunale avgifter Vegstandard Eiendomsskatt Evne til å bistå økonomisk ved utviklingstiltak God forståelse for bedriftenes situasjon Evne til å arbeide for gode rammebetingelser Bredbåndstilknytning Faglig kompetanse i næringsapparatet Positiv profilering og markedsføring av kommunen/regionen Evne til nettverksbygging mellom politikere og næringslivet Evne til nettverksbygging mellom bedrifter 4,0 2,4 4,1 2,5 3,6 2,1 3,7 2,4 4,2 2,9 3,9 2,7 5,2 4,1 3,8 4,0 3,1 3,7 3,8 3, Kritiske forhold, rangert etter størst avvik mellom betydning og tilfredshet. Kritiske forhold er betingelser som bedriftene anser som viktige, men som de er mindre tilfredse med. 27

28 Alt i alt hvor godt vil du si at stedet hvor bedriften er lokalisert tilfredsstiller de lokaliseringskrav virksomheten har? Svært dårlig Dårlig 4,8 % 3,8 % Meget bra 14,3 % Middels 27,6 % Bra 49,5 % 28

29 Vil du anbefale andre bedrifter å lokalisere seg i kommunen? Nei, ikke i det hele tatt 3,8 % Nei, i liten grad 8,7 % Vet ikke 2,9 % Ja, i stor grad 29,8 % Verken enten eller 20,2 % Ja, til en viss grad 34,6 % 29

30 Vurderer du kommunen som en støttende faktor for utviklingen av din bedrift? Vet ikke 2,0 % Ja, i stor grad 6,9 % Nei, ikke i det hele tatt 18,6 % Ja, til en viss grad 25,5 % Nei, i liten grad 27,5 % Verken enten eller 19,6 % 30

31 Hva er viktigst å jobbe med for å fremme næringslivet i kommunen? Gjøre det mer attraktivt å flytte til kommunen Forbedre samferdsel/infrastruktur Tilrettelegge for nettverk og samarbeid Forenkle saksbehandling Styrke kompetanse og utdanningsmuligheter Tilgang til investeringskapital Tilgang på næringsarealer Senke skatter og avgifter 4,7 4,5 4,3 4,2 4,0 3,9 3,6 3,6 Vurdering på skala fra 0 til

32 Takk for meg! Knut Vareide