Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Transkript

1 Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

3 Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

4 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel , , K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-0,5 Befolkningsutvikling i MT Befolkningsvekst i regionen Netto utflytting til andre regioner, men innvandringen sørger for vekst -1-1,5 2014K1 2013K3 2013K1 2012K3 2012K1 2011K3 2011K1 2010K3 2010K1 2009K3 2009K1 2008K3 2008K1 2007K3 2007K1 2006K3 2006K1 2005K3 2005K1 2004K3 2004K1 2003K3 2003K1 2002K3 2002K1 2001K3 2001K1 2000K3 2000K1 Befolkningsutvikling i MT, dekomponert

6 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre Da finner vi også ut hvor viktig andre er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

7 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 y = 0,18x + 0,61 R² = 0,39-4,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0

8 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Øst Grenland Midt 0,0-1,0 Vest -2,0-3,0 y = 0,18x + 0,61 R² = 0,39-4,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0

9 Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre Strukturelle Strukturelle og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

10 -0,11-0,01 0,01 0,15 0,17 0,19 0,22 0,23 0,34 0,45 0,62 Drammensregionen Midt-Telemark tjener på å ha høy arbeidsmarkedsintegrasjon, både internt mellom kommunene og til andre regioner. Tønsbergregionen Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Kongsberg/Numedal Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Ekstern ArbInteg Intern ArbInteg Befolkning Nabovekst Strukturelle flyttefaktorer -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8

11 Svak utvikling i antall arbeidsplasser i Grenland og Øst-Telemark gjør at antallet som pendler dit har gått ned. Det svekker bosettingen i Midt- Telemark. Grenland Øst-Telemark Oslo (Region) Vest-Telemark Kongsberg/Numedal Utpendling Akershus Vest 50 Ganske mye økt pendling til Vest-Telemark. Kontinental Sokkel (Region) Sandefjord/Larvik

12 Bosted Pendling 2013 Arbeidssted Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Seljord Utenfor Syssels. Porsgrunn 54,9 24,3 0,1 0,1 0,2 0,0 0,0 20, Skien 18,0 66,9 0,3 0,6 0,2 0,1 0,1 13, Notodden 1,1 1,6 70,5 0,2 1,2 1,6 0,2 23, Nome 4,4 13,2 1,2 56,6 9,4 3,1 1,0 11, Bø 1,3 3,7 4,3 5,5 59,8 8,4 3,9 13, Sauherad 2,4 4,9 14,8 5,3 17,5 40,3 1,2 13, Seljord 1,4 2,0 1,9 0,6 4,0 0,7 67,0 22, Utenfor 6,5 5,3 1,2 0,3 0,4 0,1 0,7 17, Arbeidsplasser

13 Bosted Pendling 2000 Arbeidssted Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Seljord Utenfor Sysselsatte Porsgrunn 63,1 19,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 17, Skien 16,9 69,0 0,2 0,4 0,1 0,1 0,0 13, Notodden 1,4 1,9 75,7 0,3 0,9 1,8 0,2 18, Nome 4,1 13,2 1,3 61,7 7,4 2,0 0,5 9, Bø 2,0 3,9 3,9 6,1 60,3 7,3 3,0 13, Sauherad 2,4 4,4 17,3 4,5 13,6 44,3 0,7 12, Seljord 1,1 3,1 1,7 0,8 3,8 0,5 68,2 20, Utenfor 6,3 5,1 1,3 0,2 0,3 0,2 0,5 15, Arbeidsplasser

14 Bosted Endring i pendling fra 2000 til 2013 Arbeidssted Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Seljord Utenfor Porsgrunn -8,2 5,1 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 2,8 Skien 1,1-2,1 0,1 0,2 0,1 0,0 0,1 0,5 Notodden -0,3-0,2-5,3-0,1 0,3-0,2 0,0 5,7 Nome 0,3-0,1-0,1-5,0 2,0 1,2 0,5 1,2 Bø -0,7-0,3 0,3-0,6-0,5 1,1 0,9-0,4 Sauherad 0,0 0,5-2,5 0,8 3,9-4,0 0,5 0,8 Seljord 0,3-1,1 0,2-0,2 0,2 0,2-1,2 1,6 Arbeidsplasser Sysselsatte Porsgrunn Skien Notodden Nome Bø Sauherad Seljord

15 Midt-Telemark Årsaker til flytting: Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nettoflytting Arbeidsplassveksten har gått fra svak til god. 1,5 1,0 Nedgang i Grenland og Notodden har virket negativt. 0,5 0,0 0,3-0,2 0,2 0,1 0,2 0,0 0,1 0,7-0,3 0,4 0,4-0,4-0,5-0,3-0,1 0,2 0,2 God arbeidsmarkedsintegrasjon bidrar positivt. -0,5-1,0-0,2-0,2 0,0-0,4-0,7 Men bostedsattraktiviteten er fallende. -1,

16 Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre Strukturelle Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

17 Privat Offentlig Vekst i antall ansatte i privat næringsliv siden 2010 men ikke i

18 Norge privat Norge offentlig Veksten i antall ansatte i næringslivet er under halvparten av veksten på landsbasis. Antall offentlig ansatte vokser også tregt Midt-Telemark privat Midt-Telemark offentlig 118,5 114,6 106,6 104,

19 Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle Andre Lokale næringer Næringsliv Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

20 Antall arbeidsplasser Fylke og stat % Basis % Lokal og kommune % Besøk % Regional % Midt-Telemark Norge Overordnet struktur Mye kommune lite regionale næringer og lite fylke og stat.

21 Antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting Netto utpendling % Basis % Fylke og stat % Besøk % Lokal og kommune % Regional % Midt-Telemark Norge Stor netto utpendling. I til sysselsetting og bosetting er Midt-Telemark næringsfattig. Lite næringsliv i alle typer.

22 Bø Nome Sauherad Lokaliseringskvotienter for bransjer hva har kommunene mye av?

23 Regional * Besøk Basis Anna industri 1,6 Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri 0,0 0,0 0,0 Verkstedindustri 1,2 Fisk 0,0 Gruve 0,3 Landbruk 1,6 Olje og gass 0,0 Teknisk/vitenskap Tele og IKT 0,1 0,2 Aktivitet Handel 0,9 1,0 Overnatting 1,4 Servering Lokal 0,9 1,1 Agentur og Engros 0,3 Bygg og anlegg 0,9 Diverse 0,7 Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting 0,4 0,4 Transport 0,7 Utleie av arbeidskraft ,

24 Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional Vekst i kommune Vekst i regionale næringer Basisnæringer omtrent uendret Nedgang i besøksnæringer Nedgang i fylke/stat

25 Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Næringsliv Regionale næringer Besøksnæringer Andre Strukturelle Strukturelle Strukturelle Strukturelle Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling

26 Antall ansatte i næringslivet i MT: Arbeidsplasser År Næring Subnæring Bransje Basis Industri Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Natur Fisk Gruve Landbruk Tekn tjenester Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Besøk Besøk Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Lokal Lokal Regional Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum

27 Basisnæringer Uheldig næringsstruktur mye av arbeidsplassene er i næringer med nedgang, særlig i Nome. Gjelder hele Telemark. Sauherad og Bø har mye bedre utvikling enn bransjestrukturen tilsier, Nome litt svakere.

28 Basisnæringer Uheldig næringsstruktur Alle kommunene har bedre utvikling enn næringsstrukturen tilsier. Porsgrunn Fyresdal Tokke Nome Bamble Tinn Seljord Kragerø Nissedal Bø (Telemark) Sauherad Notodden Skien Kviteseid Vinje Hjartdal Siljan Drangedal Nivå basisnæringer Industri Natur Tekn. Tjenester Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Bø (Telemark) Nissedal Sauherad Hjartdal Tokke Fyresdal Vinje Nome Drangedal Kviteseid Skien Bamble Seljord Kragerø Tinn Notodden Siljan Porsgrunn

29 Besøksnæringer Svak utvikling i alle de tre kommunene. Midt-Telemark Seljord Bø (Telemark) Kviteseid Kragerø Notodden Tinn Vinje Skien Bamble Porsgrunn Tokke Nissedal Fyresdal Hjartdal Drangedal Nome Sauherad Siljan Besøksnæringer nivå 2013 Aktivitet Handel Overnatting Servering

30 Midt-Telemark, siste ti års utvikling Befolkningsvekst -7,1 Flytting -3,4 Fødselsbalanse -3,9 Offentlig sektor -2,9 Strukturfaktorer -4,2 Arbeidsplassvekst -7,7 Privat sektor -4,8 Flyttefaktorer 0,8 Strukturelle 0,7 Fargeskala i til rang: 1 42 Attraktivitet Basis 2,7 Attraktivitet Regionale -1,2 Attraktivitet Besøk -2,2 Bostedsattraktivitet 0,1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 83

31 Oppsummering: Midt-Telemark har hatt vekst i befolkning og næringsliv, men svakere enn landsgjennomsnittet. Veksten i regionen trekkes ned av fødselsunderskudd og lav vekst i det offentlige. Næringslivet i Midt-Telemark har en litt uheldig sammensetning, det er lite arbeidsplasser i vekstbransjer. Basisnæringene i Midt-Telemark har hatt en bedre vekst enn bransjestrukturen tilsier. Det regionale næringene har hatt svakere vekst. Besøksnæringene har utviklet seg svært dårlig.

32 Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Næringsliv Regionale næringer Besøksnæringer Andre Strukturelle Strukturelle Strukturelle Strukturelle Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling Fokus på regionens attraktivitet for den kan påvirkes!

33 Midt-Telemark, siste ti års utvikling Befolkningsvekst -7,1 Flytting -3,4 Fødselsbalanse -3,9 Offentlig sektor -2,9 Strukturfaktorer -4,2 Arbeidsplassvekst -7,7 Privat sektor -4,8 Flyttefaktorer 0,8 Strukturelle 0,7 Fargeskala i til rang: 1 42 Attraktivitet Basis 2,7 Attraktivitet Regionale -1,2 Attraktivitet Besøk -2,2 Bostedsattraktivitet 0,1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 83

34 Hva skaper attraktivitet?

35 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet

36 Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle som avgjør

37 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

38 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer

39 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur

40 Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?

41 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.

42 Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!

43 Takk for meg! Knut Vareide