Bærekraftige og attraktive Telemark
|
|
- Ine Ellefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide
2 Hva ønsker staten av kommunene skal? legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer Fylkeskommunen og kommunene sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur Det tas hensyn til Forsvarets arealbehov når dette er nødvendig Fylkeskommunene legger til rette for bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Fylkeskommunene og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning sikrer tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen
3 Hva ønsker kommunene? Høyere befolkningsvekst Høyere vekst i antall arbeidsplasser. Helst høyt lønnede kompetansearbeidsplasser hvis mulig. Høyere skatteinntekter Høyere utdanningsnivå i befolkningen Mindre utpendling En kommune må ikke bare passivt planlegge ut fra behov, de må stimulere utviklingen for å nå sine mål
4 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Folketall indeksert slik at 2000=100
5 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? Folketall indeksert slik at 2000=100 og relativt til Norge Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland
6 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? Bø Norge Porsgrunn Skien Siljan Notodden Seljord Kragerø Bamble Nissedal Drangedal Nome Sauherad Fyresdal Vinje Hjartdal Kviteseid Tinn Tokke
7 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? Bø Norge Porsgrunn Skien Siljan Notodden Seljord Kragerø Bamble Nissedal Drangedal Nome Sauherad Fyresdal Vinje Hjartdal Kviteseid Tinn Tokke
8 Befolkningsendringer siste 12 mnd absolutt Befolkningsendringer siste 12 mnd relativt Notodden
9 Befolkningsendringer siste 12 mnd absolutt Befolkningsendringer siste 12 mnd relativt Tinn
10 Befolkningsendringer siste 12 mnd absolutt Befolkningsendringer siste 12 mnd relativt Seljord
11 Skien Porsgrunn
12 Skien Porsgrunn
13 Rogaland Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Norge Vestfold Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Oslo Finnmark Troms Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark Rogaland Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Norge Vestfold Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Oslo Finnmark Troms Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark Arbeidsplasser, indeksert 2000=100 Arbeidsplasser, indeksert relativt 2000=100
14 Norge - Offentlig Telemark - Offentlig Norge - Privat Telemark - Privat Rogaland Akershus 6,6 7, ,2 Hordaland Finnmark 4,7 4,6 115,9 Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag 4,0 3, ,1 Troms Møre og Romsdal 1,5 1,3 Vest-Agder 1,2 Buskerud 0, ,8 Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane -0,7-0,9 Nordland -1,7 Vestfold -2, Aust-Agder Østfold Hedmark -3,4-4,3-5,1 Oppland -5,6 Utvikling arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100. Telemark -6, Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene fra 2009 til 2014.
15 Vinje Bø Hjartdal Nome Kviteseid ,1 Nissedal ,8 Sauherad ,3 Skien ,1 Tinn ,0 Seljord ,7 Drangedal ,3 Tokke ,2 Bamble ,5 Notodden ,2 Kragerø ,7 Porsgrunn ,9 Fyresdal ,5 Siljan ,9 4,3 3,6 0,9 0, Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene fra 2009 til 2014.
16 Vi kan i dag beskrive utviklingen svært nøyaktig og godt. Det er en enorm mengde data, og gode maskiner. Men forstår vi utviklingen? Og hvordan ting henger sammen? Hvordan kan vi bruke forståelsen av drivkreftene til å si noe mer om framtiden? Og kan vi gjøre noe for å påvirke utviklingen? I så fall hva? Attraktivitetsmodellen: Hvilke krefter driver flytting og arbeidsplassvekst? Hvor mye kan vi forklare? Av ytre drivkrefter (strukturelle forhold) Av indre drivkrefter (attraktivitet)
17 Drivkrefter for befolkningsvekst
18 Faktisk Nettoflytting arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) - Forventet Nettoflytting = Brutto bostedsattraktivitet
19 Relativ nettoflytting 3 Akershus 2 1 Østfold Buskerud Oslo 0 Vestfold Rogaland -1-2 Telemark -3-4 Nordland Sogn og Fjordane y = 1,0806x - 0,2321 R² = 0, Arbeidsplass-effekt
20 Noen kjennetegn ved kommunene har en signifikant og stabil sammenheng med nettoflyttingen Størrelse (folketall) Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Intern arbeidsmarkedsintegrasjon (regioner og fylker)
21 Arbeidsplassvekst i nabokommuner: også delt opp i samme år, + de to foregående
22 Størrelse Arb.m.integrasjon Nabovekst Intern arb.m.in. Akershus Oslo Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Hordaland Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Strukturelle flyttefaktorer
23 - = Brutto bostedsattraktivitet Strukturelle effekt Arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse (log) (Intern arbeidsmarkedsintegrasjon) Arbeidsplassvekst i nabokommuner t0,t-1,t-2
24 0,4 Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Relativ nettoflytting 0,2 0,3 0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1-0,2-0,2-0,1 0,0-0,2 0,0 0,0-0,4-0, Drivkrefter bak flytting i Telemark
25 Arbeidsplass Struktur Attraktivitet Østfold Aust-Agder Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Nordland Hedmark Sør-Trøndelag Troms Hordaland Oppland Telemark Vestfold Vest-Agder Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Oslo (Fylke) Rogaland Akershus
26 Notodden Tinn
27 Bamble Kviteseid
28 Drivkrefter for arbeidsplassvekst
29 4 sektorer 4 næringstyper Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 22 ulike bransjer Aktivitet Handel Overnatting Servering
30 Bransje-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Bransjene vokser svært ulikt. Steder med en høy andel vekstbransjer vil vokse mer.
31 Regional Besøk Basis De store variasjonene i vekst mellom ulike sektorer og bransjer gir svært ulike strukturelle forutsetninger for vekst. Landbruk -19,2 Fisk -4,5 Gruve Olje og gass utvinning Næringsmidler -1,4 Prosessindustri -19,0 Verkstedindustri Anna industri Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Kommune Fylke Stat -4,5-17,9-1,7-4,4-3,5-3,7-11,7 12,0 29,3 15,9 16,6 4,0 4,1 13,0 11,1 1,4 9,1 12,7 10,2 7,6 15,6 92,8-50,0 0,0 50,0 100,0 Vekst i antall arbeidsplasser i perioden
32 Hvordan regne ut bransjeeffekten: Prosentvis vekst på stedet dersom alle bransjer vokser som gjennomsnittet for landet - = Prosentvis vekst i landet Bransje-effekten
33 Bransje-effekten i tall Rogaland Troms Oslo Finnmark Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Aust-Agder Nordland Telemark Vestfold Vest-Agder Buskerud Hedmark Oppland Østfold Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal -0,6-0,7-1,2-1,3-1,4-1,4-1,6-1,6-1,7-1,9-2,3-2,5 0,9 0,4 0,4 0,3 0,1 0,1 2,
34 Befolknings-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningsutviklingen Aktivitet Handel Overnatting Servering påvirker antall arbeidsplasser i visse bransjer og sektorer
35 Befolknings-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningsutviklingen Aktivitet Handel Overnatting Servering påvirker antall arbeidsplasser i visse bransjer og sektorer
36 Befolknings-effekten Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Finnmark Østfold Vestfold Nordland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Sogn og Fjordane -2,5-1, Befolkningseffekten og bransjeeffekten i fylkene i for perioden
37 Attraktivitet for næringsliv Høyere vekst enn forventet ut fra strukturelle forhold Hvis et sted har høyere vekst enn forventet ut fra sine strukturelle betingelser, har de vært attraktive for næringsliv
38 Arbbeidsplassvekst Finnmark 0-2 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Telemark Aust-Agder Østfold y = 1,0678x + 0,0085 R² = 0, Bransjeeffekt + befolkningseffekt
39 Næringsattraktivitet over tid.
40 Det er tilsynelatende ingen grunn til at Telemark skal ha den dårligste næringsutviklingen av fylkene. Ytre forhold og strukturelle årsaker er ikke hovedproblemet. Næringsattraktivitet Struktur Nasjonalt bidrag Finnmark Akershus Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Nordland Rogaland Oslo Hedmark Vestfold Oppland Aust-Agder Østfold Telemark -2,6-3,
41 Vinje
42 Kviteseid
43 40 Basis Besøk Regional Næringsattraktivitet Nome
44 En liten oppsummering av arbeidsplassmodellen grafisk:
45 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer
46 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering
47 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Besøksnæringer Befolkningsvekst Befolkningseffekt Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningseffekt Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering
48 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Vekst i næringslivet - - Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekt Befolkningseffekt Strukturelle forhold = Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Næringsattraktivitet
49 Scenarier
50 Noen grunnleggende forutsetninger for scenariomodellene: Scenariene baserer seg på SSBs 4M når det gjelder Norges netto innvandring. Fødselsbalansene er de samme som SSBs 4M i alle kommuner. Modellen har en annen mekaniske for nettoflyttingen mellom kommuner, regioner og fylker Vi har en modell for arbeidsplassvekst i tillegg, som også påvirker flyttingen
51 Årlig vekstrate i prosent Antall arbeidsplasser i mill Arbeidsplasser vekstrate Arbeidsplasser Vekstrate prognose Arbeidsplasser prognose 4 3,5 3 2,65 2, ,26 1,2 0,8 2,5 2 1, , SSBs framskriving for befolkningsvekst i Norge, arbeidsplassvekst i scenariene i tråd med denne vekssten
52 Scenariene ble opprinnelig laget for å vise hva det betyr å være attraktiv
53 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
54 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
55 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
56 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren
57 Arbeidsplass-scenariene
58 Forutsetninger om utvikling i bransjer og sektorer i scenariene Veksten i antall arbeidsplasser i Norge skal følge befolkningsveksten, som er som SSBs 4M. Olje- og gassutvinning og tjenester til olje- og gassutvinning går fra vekst til sterk nedgang, verkstedindustri fra litt vekst til litt nedgang. Alt annet får en vekst i tråd med trend, men oppjustert slik at den samlede veksten blir som 4M. Vekst Vekst Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Snitt årlig vekst i antall arbeidsplasser
59 Alle de 26 sektorene får samme vekst som den nasjonale i hver region. Ulik sammensetning mellom sektorene vil gi ulik vekst. (bransje-effekten) Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering
60 Fem sektorer blir påvirket av befolkningsveksten. De som vokser raskere enn landet får en ekstra vekst, og de som vokser saktere får lavere vekst. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst år t -1
61 Hva betyr det for framtidig arbeidsplassvekst i ulike regioner at oljenæringene går fra sterk vekst til nedgang? Forutsatt at andre bransjer og sektorer vokser mer, slik at framtidig arbeidsplassvekst blir lik med og uten oljevekst. Rogaland Oljejustert Trend Rogaland taper arbeidsplasser i forhold til trend
62 Høy- og lavvekstscenarier Høyvekstscenario Historisk Faktisk Lavvekstscenario Normal Legger inn attraktivitet som nummer 100 av kommunene i høyvekstscenariet Nr 328 i lavvekstscenariet Notodden
63 2 000 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk Sauherad
64 4 000 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk Tinn
65 2 500 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk Seljord
66 Hvordan den demografiske delen av scenariemodellen er bygd opp
67 Output til arbeidsplassmodellen Input fra arbeidsplassmodellen Arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) Fra SSBs 4m Empirisk sammenhenger fra attraktivitetsanalysene Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Nettoflytting Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)
68 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)
69 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)
70 Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,90-3,84-1,40 Besøk 1,80-0,35-1,10 Regional 2,50-0,78-1,20 Bosted 0,2 0,28-0,30 Scenarier for Notodden: Kan få nedgang eller vekst, avhengig av egen attraktivitet. Scenarier for Notodden
71 Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,9 4,5-1,4 Besøk 1,8-0,1-1,1 Regional 2,5-1,2-1,2 Bosted 0,2-0,5-0, Høyvekstscenario MMMM Normal Lavvekstscenario Historisk Faktisk Sauherad
72 Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,9-0,8-1,4 Besøk 1,8 0,5-1,1 Regional 2,5 0,4-1,2 Bosted 0,2-0,3-0, Høyvekst-scenario MMMM Normal Lavvekst-scenario Historisk Faktisk Tinn
73 Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,9 2,3-1,4 Besøk 1,8 0,6-1,1 Regional 2,5-0,4-1,2 Bosted 0,2 0,0-0, Høyvekst-scenario MMMM Normal Lavvekst-scenario Historisk Faktisk Seljord
74 Takk for meg Knut Vareide
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst
Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerHøy attraktivitet. Lav attraktivitet
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerHøy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerTinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerScenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
Detaljer6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerHva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerKNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerAttraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
DetaljerHva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
DetaljerØst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015
Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerNotodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Workshop kommunestyret 2. februar 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerTillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerSogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har
DetaljerRegional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
DetaljerSogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier
DetaljerHjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
DetaljerUtviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?
Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerSentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
DetaljerRegionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerBornholm. Minirapport 1. november 2016.
Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerKan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerUtgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (
DetaljerRegional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerSelje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015
Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.
DetaljerHolmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerMidt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november
Midt-Telemark Utvikling og scenarier Workshop 28 november Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 4 500 Offentlig Privat 4 000 3 500 Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene. 3
DetaljerRegionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
DetaljerVågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015
Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95
DetaljerEr Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328
DetaljerRegional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Detaljer