Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Transkript

1 Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier

2 Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier for Sogndal?

3 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden

4 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk

5 Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale

6 Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale

7 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

8 De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Sogndals «normale» utvikling + - Sogndal kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling

9 Det var teorien Hvordan har den faktiske utviklingen vært i Sogndal de siste årene?

10 Demografi Norge 0014 Sogn og Fjordane 1401 Flora 1420 Sogndal 1432 Førde 123,0 117,7 115, , , Folketall Sogndal K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Folketallet i Sogndal har økt Folketall indeksert mot Norge Sterk vekst etter

11 Demografi Innenlands flytting Innvandring 3 Fødsel Nettoflyttingprosent Sogndal har et fødselsoverskudd, men det blir stadig mindre. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Den innenlandske flyttebalansen har vært variabel. Men positiv siste år. -0,5-1 -1,5-2 -2, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Innvandring har bidratt mest til veksten. Folketall dekomponert

12 Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert

13 Demografi Innenlands flytting Innvandring, relativ 3 2,5 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 2 1,5 1 Fødsel, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,4 1,1 1,5 0,5 1 0, ,5-0,5-0, ,5-1,5-2 -2,5-2 -2,0-3 -2,5 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen har vært høy siden 2009, unntatt i Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.

14 Arbeidsplasser

15 Arbeidsplasser Offentlig Privat Norge Sogn og Fjordane Sogndal ,0 117,2 103, Arbeidsplasser i Sogndal Arbeidsplassutvikling indeksert Færre arbeidsplasser i næringslivet på slutten av 2014 enn det var i Samlet antall arbeidsplasser har vokst med 3,7 prosent. Flere arbeidsplasser i det offentlige. Norge har hatt vekst på 17,

16 Arbeidsplasser 4,0 3,0 3,2 3,1 Relativ arbeidsplassvekst 2,0 1,9 2,1 1,4 1,6 1,0 0,6 Den relative arbeidsplassveksten i Sogndal var negativ i årene Positiv i årene ,0-1,0-2,0 0,1-1,4-1,3-1,1-0,3 Relativ arbeidsplassvekst har direkte sammenheng med flyttebalansen. -3, , , Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet

17 Arbeidsplasser Næringsliv - offentlig Når vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i det offentlige at veksten har vært sterkest. Næringslivet i Sogndal har imidlertid hatt god vekst siden Norge - Offentlig Sogndal - Offentlig ,6 Arbeidsplassutvikling indeksert Norge - Privat Sogndal - Privat ,0 120,2 115,9 114,

18 Arbeidsplasser 6,0 5,0 4,8 Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 4,0 3,0 2,0 1,7 2,3 2,6 1,7 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Sogndal hadde dårlige år mellom God periode etter Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-2, ,7 0, , ,7-2, , , Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet ,

19 Regional * Besøk Basis Anna industri 1,0 Arbeidsplasser Næringstyper 2000 Basis Besøk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert ,8 119,2 82,4 Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0,1 0,3 0,3 0,3 0,8 0,7 0,6 0,5 0,7 0,7 1,1 1,1 1,5 1,4 1,7 2,1 2,0 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. 2,4 2, Sogndal har hatt sterk vekst i besøksnæringer og regionale næringer. Ganske sterk nedgang i basisnæringene. Ganske variert næringsliv i Sogndal. Mye besøksnæringer. Omtrent ikke oljebasert næringsliv

20 Næringslivsindeks 1=beste kommune 428=dårligste Arbeidsplassvekst Etablering Lønnsomhet Næringslivets størrelse Produktivitet Indeks Sogndal skårer ganske bra på de fleste indikatorer for næringsutvikling, unntatt produktivitet

21 Oppsummering av utviklingen i Sogndal Høy befolkningsvekst etter 2007 Høy vekst i antall arbeidsplasser etter 2009 God vekst i næringslivet etter

22 Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting

23 Hva er normal befolkningsvekst i Sogndal? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner

24 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 3,2 1,9 2,1 1,4 1,6 0,6 0,1-0,3-1,1-1,4-1,3-2,4-2,6-3, Relativ arbeidsplassvekst i Sogndal 3, ,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0-0,1-0,2-0,3-0,2-0,2-0,4-0,3-0,5-0,5-0, Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten (inkludert offentlig) påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene

25 Arbeidsmarkedintegrasjon Storrelse Nabovekst Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til kommunene: Størrelse: Betyr ikke så mye for fylker, men mye for kommuner Nabovekst: Høy arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker litt positivt. Effekten mye sterkere for kommuner. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Ikke spesielt høy. Trekker litt ned. Naustdal Gaular Førde Leikanger Jølster Sogndal Flora Luster Eid Gulen Gloppen Våler Stryn Høyanger Fjaler Askvoll Hyllestad Lærdal Årdal Os Selje Hornindal Vik Aurland Balestrand Solund Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen i perioden

26 De strukturelle flyttefaktorene ( ) skaper sentraliseringen. Samlet struktureffekt viser hvor folk flytter dersom arbeidsplassveksten hadde vært lik i alle kommuner

27 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Forventet Strukturelle forhold 2 Den relative flyttingen til Sogndal skal normalt være (litt) positiv siden ,5 1 Strukturelle forhold trekker ned, arbeidsplassveksten trekker opp. 0,5 0 God arbeidsplassvekst mer enn kompenserer for strukturelle ulemper. -0,5-1 -1, Drivkrefter for nettoflytting

28 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Nettoflytting Strukturelle forhold Forventet 2 Nettoflyttingen til Sogndal har vært bedre enn forventet i de fleste årene. 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1, Drivkrefter for nettoflytting

29 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet Sogndal har hatt høy bostedsattraktivitet mellom 2007 og ,5 1 0,5 0,6 0,6 1,3 0,4 0,5 Plutselig svakere i ,5-1 -0,2-0,1-1,0 0,4 0,1 0,1-0,7-1, Drivkrefter for nettoflytting

30 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet Sogndal har hatt høy bostedsattraktivitet mellom 2007 og ,5 1 0,5 0,6 0,6 1,3 0,4 0,5 Plutselig svakere i ,5-1 -0,2-0,1-1,0 0,4 0,1 0,1-0,7-1, Drivkrefter for nettoflytting

31 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet Nettoflyttingen ble mye bedre i ,5 1 0,5 0,6 0,6 1,3 0,4 0,5 Så bostedsattraktiviteten er fremdeles høy. 0-0,5-1 -0,2 0,4-0,1 0,1 0,1-1,0-0,7-1, Drivkrefter for nettoflytting

32 Bostedsattraktivitet: Noen kommuner i Sogn og Fjordane har vært attraktive som bosted de siste årene. Sogndal har hatt den gunstige kombinasjonen av høy arbeidsplassvekst og høy bostedsattraktivitet. Arbeidsplass Struktur Bostedsattraktivitet Aurland 83 Gaular 96 Sogndal 102 Luster 136 Askvoll 144 Stryn 151 Bremanger 182 Høyanger 213 Gloppen 224 Vågsøy 253 Årdal 304 Eid 311 Lærdal 320 Vik 322 Fjaler 338 Gulen 342 Flora 349 Hornindal 357 Leikanger 371 Balestrand 374 Førde 381 Naustdal 385 Solund 390 Jølster 394 Selje 413 Hyllestad Relativ nettoflytting i kommunene, dekomponert i arbeidsplasseffekt, struktureffekt og bostedsattraktivitet for perioden Til høyre for kommunenavnet er rangeringen for bostedsattraktivitet blant de 428 kommunene angitt

33 Næringsattraktivitet

34 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten

35 Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -27,8-19,3-29,5-13,5-33,2-1,0-12,2 10,5 63,2 73,5 40,6 1,2 30,5 14,3 23,6 48,0 2,8 56,1 20,8 6,7 38,6 43,0 197,3 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 1,0 0,3 1,1 0,8 0,3 0,1 1,5 0,7 1,1 0,3 1,4 0,7 0,7 0,6 1,7 0,5 2,1 2,0 2,4 2, * Lokal og Kommune Bransjenes vekst i Norge Hva har Sogndal mye av? De bransjene som Sogndal har mye av har både vekst og nedgang

36 Bransjeeffekten Sogn og Fjordane har hatt den mest ugunstige bransjestrukturen av alle fylkene. Det har redusert antall arbeidsplasser i næringslivet med 3,8 prosent i perioden Det tilsvarer arbeidsplasser. Men Sogndal har ikke spesielt ugunstig næringsstruktur. Flora Leikanger Førde Sogndal Lærdal Fjaler Vågsøy Naustdal Aurland Eid Gulen Jølster Gloppen Selje Gaular Stryn Balestrand Vik Solund Hyllestad Luster Askvoll Høyanger Bremanger Årdal Hornindal -10,4-10,8 Bransjeeffekten for fylkene i perioden Effekten angir prosentvis avvik fra nasjonal vekst i næringslivet som følge av bransjestrukturen. -7,4-7,5-5,8-5,9-5,9-6,0-5,0-5,0-5,2-5,4-5,4-3,9-4,1-4,2-4,3-3,1-3,4-2,5-2,6-1,3-1,5-1,8-1,0-0,

37 Befolkningseffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekten Sogndal Førde Gaular Stryn -1,5 1,1 Luster Bremanger Sogndal har hatt en positiv befolkningseffekt. Jølster Hornindal Flora Naustdal Årdal Som nesten har kompensert for bransjeeffekten. Leikanger Vågsøy Selje Aurland Solund Askvoll Kommuner med høyere befolkningsvekst enn gjennomsnittet for landet får en positiv impuls. Høyanger Fjaler Gloppen Hyllestad Eid Gulen Lærdal Balestrand Vik Befolkningseffekten og bransjeeffekten i kommunene for perioden

38 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Næringsattraktivitet Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Nasjonalt vekstbidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. For Sogndal er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Sogndal ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet Arbeidsplassvekst Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt

39 Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten Arbeidsplassvekst Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt

40 Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt

41 Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Sogndal hadde lav næringsattraktivitet mellom 2005 og Høy bæringsattraktivitet mellom 2010 og Arbeidsplassvekst Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt

42 Scenarier

43 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

44 Samlet vekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,63 2,94 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,2 2,1 2,25-1,0 2, ,0 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser basert på SSBs befolkningsframskriving og uendret sysselsettingsandel på hvert årstrinn

45 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater

46 Hva betyr oljekrisen for Sogn og Fjordane? Nedgang i oljebasert næringsliv vil bety lite for Sogn og Fjordane, fordi den utgjør en lavere andel enn i resten av landet Scenariene er basert på at andre sektorer og næringer vil få litt bedre vekst som følge av lavere kronekurs, rente og bedre tilgang på personell. I så fall vil Sogn og Fjordane få bedre vekstvilkår i næringslivet Trend Oljejustert Faktisk Normalscenarier med trendframskriving av vekst i hver bransje, og med en oljejustert bransjeframskriving

47 4 Scenarier for Sogndal Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-0,9-1,3 0 Besøk 0,5-0,4 3,8 0 Regional 0,6-0,97 1,8 0 Bosted 0,1-0,15 0,2 0 Høyvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 100 i perioden Lavvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 328 i perioden Historisk Attraktivitet lik den kommunen hadde i perioden Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet

48 11000 Normal Høyvekst SSB 4M Historisk Lavvekst Faktisk Befolkningsvekst Mulighetsrommet er mellom: Vekst til Vekst til Folketall Scenarier for befolkningsvekst

49 Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 250 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Høyvekstscenariet er en fortsettelse at Sogndals attraktivitet de siste seks årene Men Sogndal var lite attraktiv mellom 2005 og Ingen garanti for at attraktiviteten fortsetter Befolkningsendringer, dekomponert

50 Takk for meg Knut Vareide

51 Hva skaper attraktivitet

52 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor

53 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om

54 Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted, isolert sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling

55 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten

56 Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres

57 Ikke attraktiv Attraktiv Uklare mål, ulik tolkning av situasjon og ståsted Skiftende og sprikende satsinger Fylkeskommunen står alene om satsingen. De andre jobber med andre mål og strategier Fine strategier og ambisjoner, men ingen faktiske handlinger Kommunereformen - sliter seg ut med å finne ut hvem de skal slå seg sammen med Høgskole og utdanning svekkes Felles mål, virkelighetsforståelse og strategier hos aktørene Langsiktighet og konsistens i satsingen Får med alle aktører: fylke, regioner, kommuner, institusjoner, næringsliv, etc Greier å konkretisere og faktisk sette i verk mange tiltak Jobber med utvikling mens en finner ut av kommunereformen Høgskole og utdanning styrkes og videreutvikles