Regional analyse Lister 2017

Transkript

1 Regional analyse Lister 2017

2 Arbeidsplasser Offentlig Privat Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene Nedgang i 2015 skyldes endring i statistikkmetoden til SSB og er antakelig ikke reell. Vekst igjen i Antall arbeidsplasser økte både i næringsliv og offentlig sektor i Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Lister. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i kommunen uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.

3 Arbeidsplassutvikling 105, Næringslivet i Lister hadde en dårlig utvikling mellom 2005 og ,6 98,3 Etter 2011 har næringslivet i Lister hatt mye bedre arbeidsplassvekst enn resten av landet Offentlig Privat SUM Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Lister. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.

4 Arbeidsplassutvikling Vokst mest i : Bygg og anlegg Overnatting Handel Sunket mest i : Prosessindustri Transport 238 flere arbeidsplasser i næringslivet i Lister. 41 flere i det offentlige. Bransje Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale Lokale næringer SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offentlig SUM arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Lister.

5 Strukturelle betingelser for vekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Stavangerregionen Kristiansandregionen Kristiansandregionen Setesdal Haugesundregionen Lister -0,4-4,2 Arendalregionen Mandalsregionen Mandalsregionen Arendalregionen Ryfylke Haugesundregionen Dalane Ryfylke Lister -2,1-5,8 9,3 Dalane Setesdal Stavangerregionen Bransjestrukturen og befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2007 til. Prosent Bransjestrukturen og befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra til. Prosent. Betingelsene for vekst har blitt bedre i Lister etter oljekrisen. Men er ikke bedre enn middels.

6 Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet måles med differansen mellom faktisk arbeidsplassvekst og forventet vekst i næringslivet. Lister har hatt mye bedre arbeidsplassvekst i næringslivet enn forventet. Er nummer 15 av de 85 regionene i perioden Forventet arbeidsplassvekst Ryfylke Lister Dalane Setesdal Næringsattraktivitet 7,9-3,2 6,5 2,5 2,2 Haugesundregionen 0,5 Kristiansandregionen -1,4 Mandalsregionen -2,5 Stavangerregionen -2,6 Arendalregionen -6, Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet.

7 Drivkrefter for næringslivsvekst I utgangspunktet vil en region forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet. I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Lister ville fått med gjennomsnittlig vekst i næringslivet. Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 2015 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen Nasjonal vekst Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Lister, dekomponert i ulike drivkrefter

8 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Lister har bransjestrukturen vært negativ i de fleste årene, men nøytral i Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet. Har bidratt negativt i noen år i Lister Den prikkede linjen viser forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i Lister Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Lister, dekomponert i ulike drivkrefter.

9 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Faktisk Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Lister, dekomponert i ulike drivkrefter.

10 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet Lister har hatt positiv næringsattraktivitet i fem år på rad. Lister er nummer tre av de 85 regionene når det gjelder næringsattraktivitet de siste fem årene Forventet vekst Faktisk I bidro næringsattraktiviteten til 262 nye arbeidsplasser Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Lister, dekomponert i ulike drivkrefter.

11 Verdiskaping mrd kr Andel av Norge Verdiskaping Den gode arbeidsplassveksten i Lister følges ad med en sterk vekst i verdiskaping ,56 0,54 0,52 0,48 0,47 0,46 6,9 0,43 0,44 0,44 6,3 5,1 5,2 5,2 4,6 4,7 4,8 4,0 Verdiskaping Andel av Norge 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0, Verdiskaping i næringslivet i Lister, unntatt finans og oljeutvinning.

12 Arbeidsplassvekst Lønnsomhet Produktivitet Nyetableringer 100 Næringsindeks score Næringsindeks rang 0 Størrelse Setesdal Ryfylke Stavangerregionen Haugesundregionen Lister Dalane Arendalregionen Kristiansandregionen Mandalsregionen Score på delindeksene i næringslivsindeksen i. Tallet til venstre angir rangering blant de 85 regionene i Norge Listers gjennomsnittsscore på næringslivsindeksen og rangering Framgang for næringslivet i Lister på flere område. Men fremdeles potensial for bedring, ettersom samlet score er middels

13 Pendling

14 Pendling Nettopendling Utpendling Innpendling Sterk nedgang i antall som bor i Lister og pendler ut Øking i antall personer som pendler inn Antall personer som pendler ut og inn av Lister, samt netto utpendling.

15 Pendling Kristiansand Kontinentalsokkel Stavanger Lund Mandal Oslo Lindesnes Sola Sandnes Utpendling Nedgang i antall som pendler til Kristiansand, Nordsjøen og Stavanger Lindesnes Mandal Kristiansand Lund Audnedal Sokndal Stavanger Oslo Sandnes Søgne Innpendling Flere som pendler inn fra Lindesnes, Mandal, Kristiansand

16 Befolknings utvikling i Lister

17 2000K1 2000K4 2001K3 2002K2 2003K1 2003K4 K3 2005K2 K1 K4 2007K3 K2 2009K1 2009K4 K3 2011K2 K1 K4 2013K3 K2 2015K1 2015K4 K3 2017K2 Befolkningsutvikling Vekst mellom 2007 og Men nå har det stoppet opp Folketallet i Lister

18 Befolkningsutvikling 130 Lister Lister har hatt lavere befolkningsvekst enn naboregioner Dalane Kristiansandregionen Mandalsregionen Norge 124,8 118,1 114, ,4 107, K1 K1 2015K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 2009K1 K1 2007K1 K1 2005K1 K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsutvikling indeksert slik at nivået i 2000=100 fram til 3. kv 2017.

19 Befolkningsutvikling Befolkningsveksten kan dekomponeres i tre: Fødselsbalansen har vært positiv i alle perioder. Netto innvandring har også bidratt positivt, særlig i årene og Men går ned nå Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting Netto innenlandsk flytting har vært negativ Befolkningsutvikling i Lister dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal.

20 Befolkningsutvikling Befolkningsendringene kan gjøres relative med å trekke fra gjennomsnittet for Norge. Da ser vi at Lister har lavere fødselsoverskudd enn landet Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting Innvandringen har vært høyere enn i resten av landet, særlig i de siste tre årene. Men stuper nå Relativ befolkningsutvikling i Lister dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal.

21 Strukturelle flyttefaktorer Innvandring Sentralisering Nabovekst Stavangerregionen Lister er mindre sentral enn de andre regionene i Agder og Rogaland. Taper innflytting på grunn av det. Kristiansandregionen Mandalsregionen Arendalregionen Ryfylke Haugesundregionen Dalane Setesdal Lister -0,9 8, Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting 2007-

22 Bostedsattraktivitet Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet Arendalregionen 9,0 2,2 2,8 Den relative nettoflyttingen skyldes da tre drivkrefter: Haugesundregionen 8,4 4,7 1. Strukturelle flyttefaktorer (som vist på forrige side). 2. Arbeidsplassvekst 3. Bostedsattraktivitet Lister Ryfylke Mandalsregionen Setesdal 7,62,7 8,5 4,7 9,4 3,0-0,7 7,9 Lister har hatt en helt nøytral bostedsattraktivitet de siste ti årene. Dalane 8,2 3,7 Kristiansandregionen 10,0 5,7 Stavangerregionen -2,310,3 9, Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i perioden -. Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.

23 Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner. I figuren ser vi hvilken innvandring det ville blitt i Lister hvis de fikk sin del av innvandringen (ikke faktisk innvandring) Innvandring Innvandring Fallende innvandring til Norge gir fallende nettoflytting til Lister Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.

24 Bostedsattraktivitet 500 Innvandring Sentralisering Listers størrelse og beliggenhet tilsier at nettoflyttingen blir høyere enn gjennomsnittet. For Lister betyr det 89 færre innflyttere i Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.

25 Bostedsattraktivitet Arbeidsplassveksten i kommuner som det pendles til fra Lister har vært bedre enn gjennomsnittet fram til. Det ga økt innflytting Innvandring Sentralisering Nabovekst I 2015 og har naboveksteffekten blitt negativ Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.

26 Bostedsattraktivitet 500 Innvandring Arbeid Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Arbeidsplassveksten i Lister har vekslet på å bidra positivt og negativt. Men bidro positivt i, 2015 og De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Lister Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.

27 Bostedsattraktivitet Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede Innvandring Arbeid Flytting Sentralisering Nabovekst Forventet flytting Lister har hatt bedre flyttetall enn forventet i noen år, lavere i andre Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.

28 Bostedsattraktivitet Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting Bostedsattraktiviteten var positiv i og 2015, men ble negativ i Drivkrefter for nettoflytting i Lister. Antall personer.

29 Boligbygging 9,0 Lister Norge 8,0 8,0 Bra med boligbygging i Lister. Lav bostedsattraktivitet skyldes neppe manglende boligbygging. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 6,2 6,6 6,3 6,4 6,0 6,1 5,8 6,0 5,1 5,3 5,6 5,5 5,4 5,6 5,1 5,2 4,7 5,14,8 4,5 4,5 4,7 4,3 4,44,14,04,5 4,1 3,7 3,7 3,4 3,7 7,2 0, Antall nye boliger per 1000 innbyggere. 2015

30 Scenarier for Lister

31 Veksten i Lister vil bli sterkt påvirket av: Nasjonale betingelser: Veksten i Norge nettoinnvandring generell arbeidsplassvekst På lang sikt også fruktbarhet Strukturell utvikling hvilke bransjer som vil vokse og synke Listers attraktivitet: Attraktivitet som bosted Attraktivitet for næringsliv

32 Nettoinnvandring til Norge: Vi har to alternativ: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til 0,2 %. Det er trenden nå. 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Lav vekst SSBs 4M Faktisk Fruktbarhet: To alternative baner for fruktbarhet 2,5 2 1,5 Lav SSBs 4M Faktisk 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5. Det er trenden nå. 1 0,

33 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 1,0 0,8 Hitra/Frøya Tre scenarier for Listers attraktivitet: 0,6 0,4 Øvre Romerike Høy attraktivitet Middels attraktivitet Lav attraktivitet 0,2 0,0 Høy attraktivitet Verdiene for attraktivitet er valgt slik at de ikke er urealistisk høye eller lave i forhold til variasjonen i attraktivitet blant kommuner de ti siste årene. -0,2-0,4 Lav attraktivitet -0,6-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Næringsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden

34 Høy attraktivitet Lav vekst Scenario 3 Strukturelle Attraktivitet Scenario 1 «best case» betingelser Høy vekst Scenario 4 «worst case» Scenario 2 Lav attraktivitet

35 Normalscenariet: Hvis veksten blir omtrent som framskrevet av SSB Folketallet i Lister vil øke fra i begynnelsen av 2017 til i 2030 med nøytral attraktivitet. Med høy attraktivitet kan folketallet øke til over Norm Scenario 1 Scenario 2 SSB 4M Faktisk Med lav attraktivitet vil folketallet i Lister synke til Scenarier for folketallet i Lister, normalscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.

36 Lavvekst-scenariet: Hvis veksten blir lavere enn framskrevet av SSB Dersom nettoinnvandringen og fruktbarheten synker, vil folketallet i Lister i beste fall øke til Med nøytral attraktivitet blir det befolkningsnedgang Norm Scenario 3 Scenario 4 SSB 4M Med lav attraktivitet synker befolkningen ganske raskt Faktisk Scenarier for folketallet i Lister, lavvekstscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.

37 Scenarier antall barn Antall barn i skolealder vil sannsynligvis øke de neste tre årene Scenario 1 Scenario 2 Scenario Tre av scenariene har nedgang i antall barn etter Scenario 4 Faktisk 1000 Etter 2023 er det mer sannsynlig at antall barn i skolealder vil synke enn at det vil øke Scenarier for antall innbyggere 6-15 år i Lister.

38 Scenarier forsørgerbyrde 5,0 4,5 4,4 4,0 3,9 Forsørgerbyrden: Antall personer år per person over 67. Forsørgerbyrden vil øke i alle scenarier. Det gjelder både for Lister og for hele landet. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Faktisk 3,4 2,7 0,5 0, Scenarier for antall innbyggere per innbygger 67+

39 Scenarier arbeidsplasser Arbeidsplassveksten er sterkt avhengig av regionens/kommunens attraktivitet. Det er veldig stort sprik mellom arbeidsplassveksten i ulike scenarier. Det er fordi det er stor spredning i arbeidsplassveksten i kommunene i Norge i fortid. Usikkerheten er faktisk ganske stor Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Faktisk Scenarier for antall arbeidsplasser i Lister

40 De nasjonale betingelsene for vekst har svekket vesentlig. Kan bli vanskelig å få befolkningsvekst i Lister hvis det ikke snur. Svært god næringsutvikling i Lister. Kan det vare? Bostedsattraktiviteten er på vei ned. Kan den forbedres?

41 Lykke til! Knut Vareide Telemarksforsking