Regional analyse Indre Østfold. Minirapport

Transkript

1 Regional analyse Indre Østfold Minirapport

2 Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene? 2. Hva er eksogene faktorer (strukturelle)? 3. Hva er endogene faktorer (som kan påvirkes lokalt, attraktivitet)? 4. Hvordan kan et sted stimulere egen vekst? Hvordan svare: 1. Identifisere de strukturelle faktorene som har betydning for vekst. 2. Beregne hva som er normal vekst på alle steder 3. Sammenlikne faktisk vekst med forventet. Hvilke steder har «unormalt» sterk vekst? De er attraktive. 4. Finne ut hva som har skapt attraktiviteten hos de attraktive. Følge med de som forsøker å bli attraktive for å se hva som virker.

3 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Basis Befolkning Arbeidsplasser Offentlig Næringsliv Regionale næringer Besøk

4 Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Konjunkturer nasjonale og internasjonale Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur

5 Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale

6 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

7 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 7

8 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Bransjestruktur Befolkningsvekst 8

9 Attraktivitet betyr å skape mer vekst enn forventet ut fra stedets strukturelle betingelser for vekst Strukturell vekst + Attraktivitet = Faktisk vekst Attraktivitet for Bosted Næringsliv

10 Attraktivitet Skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier Bostedsattraktivitet: Skape høyere innflytting enn strukturelle forhold og arbeidsplassvekst tilsier. Det er den samlede attraktiviteten som teller Bedriftsattraktivitet: Trekke til seg flere bedrifter og skape mer vekst i eksisterende Besøksattraktivitet: Trekke til seg flere besøkende slik at besøksnæringene vokser Næringsattraktivitet: Skape høyere arbeidsplassvekst enn strukturelle forhold og befolkningsvekst tilsier.

11 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Attraktivitetsmodellen Befolkning

12 Arbeids- og næringsutvikling i Indre Østfold

13 Arbeidsplasser Offentlig Privat Det var en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i fram til Deretter har antall arbeidsplasser i næringslivet gått ned. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor har økt. Samlet sett har antall arbeidsplasser sunket Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i kommunen uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.

14 Arbeidsplassutvikling ,6 Næringslivet i Indre Østfold hadde en svært svak utvikling mellom 2009 og Bra utvikling siste to år, i forhold til resten av landet. Antall offentlige arbeidsplasser har også hatt en svakere utvikling enn resten av landet Offentlig Privat 93,8 95,6 93,

15 Arbeidsplassutvikling Bransje Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje- og gasstjenester Vokser: Kommunen Næringsmiddelindustri Bygg og anlegg Synker Nesten alt annet. Olje- og gassutvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale næringer Lokale næringer SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offentlig SUM arbeidsplasser

16 Regionale Besøk Basis Næringsstrukturen i Indre Østfold i dag: Større andel av næringsmiddelindustri, landbruk og anna industri enn landet. Mindre andel av andre bransjer. Næringsfattig kommune i forhold til folketallet. Næringsmidler Landbruk Anna industri Gruve Verkstedindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Prosessindustri Olje og gass Fisk Olje og gass utvinning Handel Aktivitet Servering Overnatting Bygg og anlegg Agentur og Engros Diverse Transport Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Kommune Lokal Fylke Stat 1,1 0,4 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,9 0,7 0,4 0,1 1,0 0,9 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 1,0 0,9 1,2 0,2 1,8 1,8 2,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

17 Lav andel av alle typer næringsliv. Relativt lite av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser. Utpendling 27 % Basis 11 % Besøk 11 % Netto utpendling på 27 prosent av sysselsettingen. Norge Stat og fylke 5 % Kommune/lokal 22 % Regionale 24 % Stat og fylke 13 % Basis 17 % Kommun e/lokal 23 % Besøk 15 % Regional e 32 %

18 Strukturelle betingelser for vekst Forventet vekst i næringslivet i en kommune er at hver enkelt bransje vokser som landsgjennomsnittet. Kommunene i Indre Østfold har en ugunstig bransjestruktur som har påvirket næringsveksten negativt. I kommuner med befolkningsvekst over gjennomsnittet vil næringslivet få en ekstra vekst. Spydeberg og Hobøl har fått ekstra vekst på grunn av sterk befolkningsvekst. Bransje- og befolkningseffekten gir til sammen forventet avvik fra gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i næringslivet. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Våler Hvaler Spydeberg 3,1 Råde Hobøl -1,9 1,4 Skiptvet Moss Fredrikstad Rygge Askim -2,2 Halden Sarpsborg Eidsberg -6,2 9,3 Rømskog Rakkestad Trøgstad -1,4-6,7 Marker Aremark

19 Næringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Rømskog Våler Næringsattraktivitet Hobøl og Trøgstad har hatt bedre vekst i næringslivet enn forventet. Hobøl Råde Trøgstad 5,5 14,8 Eidsberg, Askim og Spydeberg har langt lavere vekst i næringslivet enn forventet. Rygge Aremark Sarpsborg Fredrikstad Marker Eidsberg Halden -6,0 Rakkestad Askim Hvaler -8,4 Skiptvet Spydeberg Moss -13,

20 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst I utgangspunktet vil en kommune forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Indre Østfold ville fått med gjennomsnittlig vekst i næringslivet Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 2015 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Indre Østfold, dekomponert i ulike drivkrefter

21 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Indre Østfold har bransjestrukturen vært negativ i de fleste årene, men har blitt positiv i 2015 og Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet. Har lite å si for Indre Østfold som har hatt nær gjennomsnittlig befolkningsvekst Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Indre Østfold, dekomponert i ulike drivkrefter.

22 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Faktisk 200 Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Indre Østfold, dekomponert i ulike drivkrefter.

23 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet I Indre Østfold har næringsattraktiviteten vekslet på å være positiv og negativ Forventet vekst Faktisk 200 Indre Østfold var attraktiv for næringsliv i perioden Mellom 2010 og 2014 var næringsattraktiviteten svært lav. God næringsattraktivitet i 2015 og Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Indre Østfold, dekomponert i ulike drivkrefter

24 Næringsattraktivitet fordelt på næringstyper Basisnæringene i Indre Østfold har utviklet seg bra de siste fem årene. Besøksnæringene har hatt svært dårlig attraktivitet etter De regionale næringene har også utviklet seg svært dårlig etter Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten i Indre Østfold (de gule søylene på forrige side) dekomponert i de tre næringstypene. Tre års glidende gjennomsnitt

25 Befolknings utvikling i Indre Østfold

26 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 Befolkningsutvikling Folketallet i Indre har økt jevnt og raskt. Fra under innbyggere i 2000 til nesten i dag Folketallet i Indre Østfold

27 Befolkningsutvikling 135 Folketallet i Indre Østfold øker raskere enn landet. Hobøl og Spydeberg har svært høy befolkningsvekst Norge Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Hobøl Indre Østfold

28 Befolkningsutvikling 1000 Nettoinnflytting innenlands Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting Befolkningsveksten kan dekomponeres i tre: Fødselsbalansen har vært positiv i alle perioder. 400 Netto innvandring har også bidratt positivt, særlig i årene Netto innenlandsk flytting har gått i bølger

29 Befolkningsutvikling 500 Nettoinnflytting innenlands Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting Befolkningsendringene kan gjøres relative med å trekke fra gjennomsnittet for Norge Da ser vi at Indre Østfold har lavere fødselsoverskudd enn landet Innvandringen har vært lavere enn gjennomsnittet. Den innenlandske flyttingen har gjort at befolkningsveksten har vært over gjennomsnittet

30 Stadig færre som bor og arbeider i Indre Østfold etter 2008, i takt med nedgang i antall arbeidsplasser Netto Indre Østfold Utpendling Innpendling Flere som pendler ut av Indre Østfold. Nettopendlingen har ikke forandret seg mye Antall personer som pendler ut og inn av Indre Østfold, som bor og arbeider i Indre Østfold og netto utpendling

31 Stadig færre som arbeider i Askim og Eidsberg. Nedgang i antall pendlere til Oslo. Flere som pendler til Ski og Ås. Askim Eidsberg Oslo Spydeberg Trøgstad Ski Hobøl Ås Sarpsborg Oppegård Vestby Rakkestad Moss Fredrikstad Bærum Skiptvet Antall som bor i Indre Østfold og arbeider i ulike kommuner

32 Mest innpendling fra Skiptvet, Rakkestad og Marker. Askim Eidsberg Trøgstad Spydeberg Hobøl Skiptvet Rakkestad Marker Oslo Sarpsborg Fredrikstad Antall som arbeider i Indre Østfold og bor i ulike kommuner

33 Strukturelle flyttefaktorer De strukturelle flyttefaktorene er: Størrelse (folketall). Store kommuner får bedre nettoflytting enn små. Arbeidsmarkedsintegrasjon. Hvis det er lett å pendle ut og inn av kommunen blir det bedre nettoflytting. Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon utgjør til sammen sentraliseringen av flyttemønsteret. Nabovekst. Dersom kommunene det pendles ut til har høy arbeidsplassvekst, er det positivt for nettoflyttingen. Samlet sett har Indre Østfold ganske gode strukturelle betingelser for å få innflytting. Innvandring Sentralisering Nabovekst Hobøl Moss Spydeberg Askim Fredrikstad Råde Rygge Våler Eidsberg Sarpsborg Skiptvet Trøgstad Halden Rakkestad Hvaler Rømskog Marker Aremark Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting

34 Bostedsattraktivitet Den relative nettoflyttingen skyldes da tre drivkrefter: 1. Strukturelle flyttefaktorer (som vist på forrige side). 2. Arbeidsplassvekst 3. Bostedsattraktivitet Spydeberg, Hobøl, Eidsberg og Trøgstad har vært attraktive bostedskommuner. Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet Hvaler Våler Halden Rakkestad Fredrikstad Rømskog Marker Spydeberg Rygge Hobøl Moss Eidsberg Skiptvet Trøgstad Råde Askim Sarpsborg Aremark

35 Bostedsattraktivitet Innvandringsbidrag Innvandringsbidrag Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner Fallende innvandring til Norge gir fallende nettoflytting til Indre Østfold Drivkrefter for nettoflytting i Indre Østfold. Antall personer.

36 Bostedsattraktivitet Innvandringsbidrag Sentralisering Indre Østfolds størrelse og beliggenhet tilsier at nettoflyttingen blir høyere enn gjennomsnittet Drivkrefter for nettoflytting i Indre Østfold. Antall personer.

37 Bostedsattraktivitet Innvandringsbidrag Sentralisering Nabovekst Arbeidsplassveksten i kommuner som det pendles til fra Indre Østfold var lavere enn snittet fram til I 2015 og 2016 bidro naboveksten positivt Drivkrefter for nettoflytting i Indre Østfold. Antall personer.

38 Bostedsattraktivitet Innvandringsbidrag Nabovekst Forventet nettoflytting Sentralisering Arbeid Arbeidsplassveksten i Indre Østfold har bidratt negativt siden 2011, fordi den har vært lavere enn landsgjennomsnittet De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Indre Østfold Drivkrefter for nettoflytting i Indre Østfold. Antall personer.

39 Bostedsattraktivitet Innvandringsbidrag Nabovekst Forventet nettoflytting Sentralisering Arbeid Faktisk nettoflytting Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede. Indre Østfold har hatt mer innflytting enn normalt i noen perioder. Lavere enn normalt de siste tre årene Drivkrefter for nettoflytting i Indre Østfold. Antall personer.

40 Bostedsattraktivitet Innvandringsbidrag Nabovekst Attraktivitet Sentralisering Arbeid Forventet nettoflytting Lav bostedsattraktivitet de siste tre årene Faktisk nettoflytting Det burde vært mer innflytting og befolkningsvekst Merk: Arbeidsplassveksten i Indre Østfold betyr relativt lite for flyttetallene Drivkrefter for nettoflytting i Indre Østfold. Antall personer.

41 Lav bostedsattraktivitet de siste årene kan komme av at det er bygget for få boliger. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,1 5,6 3,1 6,7 7,1 5,8 5,7 Indre Østfold 9,2 6,4 3,0 2,3 3,7 5,7 Norge 3,4 3,5 4,0 5, Antall nye boliger per 1000 innbyggere.

42 Hobøl og Spydeberg har hatt mye boligbygging de sist årene. De hadde også best bostedsattraktivitet. Hobøl Hvaler Spydeberg Rygge Våler Halden Råde Moss Rakkestad Askim Fredrikstad Skiptvet Eidsberg Sarpsborg Marker Rømskog Aremark Trøgstad 6,5 5,9 5,6 4,8 4,7 4,2 4,1 4,1 4,0 4,0 4,0 2,9 2,8 2,6 2,3 1,8 8,8 8, Nye boliger per 1000 innbyggere i gjennomsnitt

43 88,0 86,0 85,8 85,9 Indre Østfold hadde tidligere en høyere sysselsettingsandel enn landsgjennomsnittet. Nå er sysselsettingsandelen lavere. Det er en følge av lav næringsattraktivitet og høy bostedsattraktivitet. Men bedre utvikling i Fordi bostedsattraktiviteten er lavere og næringsattraktiviteten har blitt bedre. 84,0 82,0 80,0 78,0 76,0 74,0 72,0 70,0 82,7 83,7 83,8 82,6 81,8 81,3 82,1 80,8 80,7 81, , ,9 80, ,4 83,3 84,2 Indre Østfold Norge ,6 82,9 83,1 82,6 82,4 82,5 80, ,6 78,9 79,2 79,3 78,6 Andel sysselsatte i aldersgruppen år i Indre Østfold og Norge ,8 79,4 76,6 76,

44 Scenarier for Indre Østfold

45 Veksten i Indre Østfold vil bli sterkt påvirket av: Nasjonale betingelser: Veksten i Norge nettoinnvandring generell arbeidsplassvekst På lang sikt også fruktbarhet Strukturell utvikling hvilke bransjer som vil vokse og synke Varige kjennetegn med Indre Østfold Indre Østfold er en stor og sentral kommune vil få høyere innflytting enn gjennomsnittet alt annet likt. Indre Østfolds attraktivitet: Attraktivitet som bosted Attraktivitet for næringsliv

46 Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandring til Norge: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til 0,2 % 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Fruktbarhet: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5 2,5 2 1,5 1 0,5 Lav Høy SSBs 4M Faktisk

47 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet Tre scenarier for Indre Østfolds attraktivitet: 10 Høy attraktivitet Middels attraktivitet Lav attraktivitet Lav attraktivitet Høy attraktivitet Verdiene for attraktivitet er valgt slik at de ikke er urealistisk høye eller lave i forhold til variasjonen i attraktivitet blant kommuner de ti siste årene Næringsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden

48 Høy attraktivitet Lav vekst Scenario 3 Strukturelle Attraktivitet Scenario 1 «best case» betingelser Høy vekst Scenario 4 «worst case» Scenario 2 Lav attraktivitet

49 Normalscenariet: Hvis veksten blir omtrent som framskrevet av SSB Folketallet i Indre Østfold vil øke fra til i 2030 med nøytral attraktivitet. Med høy attraktivitet kan folketallet øke til over Med lav attraktivitet vil folketallet i Indre Østfold fremdeles øke litt, til Scenario 1 Scenario 2 Normal 4M Faktisk Scenarier for folketallet i Indre Østfold, normalscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.

50 Lavvekst-scenariet: Hvis veksten blir lavere enn framskrevet av SSB Dersom nettoinnvandringen og fruktbarheten synker, vil Indre Østfold fremdeles få litt vekst med nøytral attraktivitet. Det er en reell sannsynlighet for befolkningsnedgang i Indre Østfold dersom attraktiviteten blir lav. Folketallet kan da i beste fall nå nesten innbyggere i 2030 med høy attraktivitet Scenario 3 Scenario 4 Normal 4M Faktisk Scenarier for folketallet i Indre Østfold lavvekst-scenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.

51 Antall barn i skolealder vil sannsynligvis øke de neste årene Scenario 1 Scenario Tre av scenariene har nedgang i antall barn etter Scenario 3 Scenario 4 Faktisk

52 6,0 5,0 5,0 Forsørgerbyrden: Antall personer år per person over 67. Forsørgerbyrden vil øke i alle scenarier. Det gjelder også for hele landet. 4,0 3,0 2,0 1,0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Faktisk 4,2 3,5 2,9 0,

53 Arbeidsplassveksten er sterkt avhengig av kommunens attraktivitet Scenario 1 Scenario Scenario Scenario 4 Faktisk

54 Ønsker man å opprettholde høy bostedsattraktivitet og befolkningsvekst i Indre Østfold? I så fall må bostedsattraktiviteten opp fra nivået de tre siste årene. Indre Østfold har hatt sterk befolkningsvekst med lav næringsattraktivitet tidligere, fordi det er lett tilgang på arbeidsmarkeder utenfor. Med sterk befolkningsvekst må næringsattraktiviteten være høy for å unngå lavere sysselsettingsandel og høyere utpendling. Uten høy vekst i antall arbeidsplasser vil ikke antakelig ikke befolkningsveksten være bærekraftig på lang sikt. Det er kanskje også et selvstendig mål å ha høy sysselsetting og mindre utpendling? Hva er Indre Østfolds mål?

55 Nettverket består av: Kommuner som ønsker å påvirke samfunnsutviklingen mot bestemte mål: Økt befolkningsvekst Økt vekst i næringslivet (arbeidsplasser, verdiskaping) Eventuelt andre tydelige mål Kommuner som ønsker å måle utviklingen kontinuerlig og systematisk. Benchmarking av utviklingen hvert år: Er kommunen på vei mot målene? Virker tiltakene? Kommuner som ønsker å dele erfaringer med andre kommuner i samme situasjon: Hva har vi gjort? Hvilke tiltak har lykkes? Hvordan får vi konkrete resultat?

56 Aktiviteter i nettverket : To samlinger hvert år med alle deltakerne: Erfaringsutvekslinger Eksempler fra kommunene Diskusjoner Presentasjon av forskning og analyser som er relevante En analyse/benchmarkrapport for hver enkelt kommune hver år: Hvordan har utviklingen vært? Endringer i strukturelle drivkrefter? Har kommunen vært attraktiv for næringsliv/bosetting? Er kommunen på vei mot målene? Bør mål, strategier og tiltak revurderes? En presentasjon av analyse/workshop i hver kommune pr år Legges opp slik at en passer inn i kommunens løpende arbeid

57 Mål for nettverket : Deltakerkommunene skal sammen bli landets dyktigste til å påvirke, styre og stimulere til den samfunnsutviklingen de ønsker: Gjennom å ha det beste analyseverktøy for utviklingen Gjennom å ha den beste «verktøykassen» for å styre utviklingen Gjennom å kunne bruke verktøyene på beste måte

58 Mine forventninger til dere er at: Dere har klare mål for hvordan dere ønsker å påvirke samfunnsutviklingen i kommunen. I hvert fall etter hvert Dere faktisk skal forsøke å nå disse målene Dere forteller hva dere gjør og deler erfaringene i nettverket Dere bruker og gir tilbakemeldinger på analysene

59 Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv

60 Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet

61 Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet

62 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor

63 Hvordan skape attraktivitet? Areal og bygninger Bosted Besøk Bedrift X X X X X X X Ameniteter X X X X X X Omdømme X X X X X X Stedlig kultur og identitet X X X X X X Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?

64 Hva er tillit på et sted? 1. Kompetanse Gjensidig tillit 2. Velvilje mellom aktører 3. Integritet + Optimisme Stedsidentitet

65 Tillit Tillit Kommunen Tillitskart Politikere Tillit Tillit Ansatte Fylkeskommunen Regionale institusjoner Nabokommuner Stedsidentitet Optimisme Frivillig sektor Næringslivet Besøkende

66 Sum tillit 5,0 4,0 y = 1,1206x + 0,5968 R² = 0,2924 Bø Tillit og attraktivitet henger sammen. 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0 Lindås Gjøvik Sauherad Nome Nordre Land Fjell Østre Toten Meland Os Vestre Toten Vi økt tillit gi høyere attraktivitet? - 2,0 Fredrikstad - 3,0 Søndre Land - 4,0-2,00-1,50-1,00-0,50 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Tillitsnivå avvik fra gjennomsnitt

67 To måte å tenke næringsarbeid på: Påvirke enkeltbedrifter: Lage positive rammer: bedrif t bedrif t bedrif t bedrif t Veiledning Rådgiving Økonomisk bistand Stimulere til mer innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering Finne satsingsområder Sørge for næringsareal Næringslokaler Sentrumsutvikling Bidra til organisering og nettverk Skape samarbeidskultur og optimisme Markedsføring og omdømme Skape bostedsattraktivitet

68 Hvilke bransjer og type næringsliv bør en kommune satse på? De bedriftene som eksisterer i dag De gründerne som starter opp i dag og neste år De som ønsker å flytte bedriften til Indre Østfold Velge ut vekstbransjer? Kompetansearbeidsplasser?

69 Hvordan bli attraktiv? Høy grad av tillit generelt og mellom aktører som kommunepolitikere, administrasjon, næringsliv og folket er en forutsetning. Vilje til vekst og aksept av forandring og hard innsats som må til. Kontinuerlig forbedring, nyskaping og forandring i mange år, med innsats fra både kommune og næringsliv. Ingen fasit på hva som skaper attraktivitet. Hvert sted må finne sin egen oppskrift. Den bør ikke være den samme som alle andre steder.