Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv"

Ranveig Simonsen
6 år siden
Visninger:

1 Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017

2 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer Skoler og eldreomsorg

3 Ytre krefter som Rogaland ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Strukturell utvikling + + Attraktivitet Rogalands vekst

4 Planlegge for å fjerne flaskehalser Tilrettelegge arealer Bygge ut kommunikasjoner Balansere utviklingen Høy vekst Lav vekst Planlegge for å stimulere vekst Skape attraktivitet for næringsliv Skape attraktivitet for bosetting

5 K2 2016K3 2015K4 2015K1 2014K2 2013K3 2012K4 2012K1 2011K2 2010K3 2009K4 2009K1 2008K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 Befolkningsvekst i Rogaland siste 12 måneder.

6 Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper 1,0 0,8 0,99 0,95 0,6 0,4 0,40 0,2 0,

7 Nasjonal vekst 1,2 Faktisk SSB 4M Innvandringen til Norge stuper, langt mer enn forventet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,

8 Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper, Kan være på vei ned mot 0,2 prosent, slik det var «normalt» tidligere. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,

9 2,5 Lav SSBs 4M Faktisk Fruktbarheten til norske kvinner er på vei ned. 2 1,5 1,98 1,71 Har vært synkende siden Kan synke ned til 1,5 som er normalt i Vest-Europa 1 0, , Fruktbarheten i Norge

10 Fødte Det ble født barn i Norge i I 2017 ble det født færre enn i K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014K4 2015K4 2016K4 2017K4

11 Strukturell utvikling For Rogaland er det avgjørende: Hva skjer med oljebasert næringsliv?

12 Høyvekst: To scenarier for utvikling i Rogaland: Lavvekst: Innvandring og fruktbarhet som framskrevet i SSBs middelalternativ Oljenæringene holder seg stabile Innvandring synker til 0,2 prosent av folketallet Fruktbarheten synker til 1,5 Nedgang i oljenæringer på 3 prosent årlig Høyvekstscenariet har en vekst i folketallet i Rogaland på Lavvekst har en vekst på Lavvekst Høyvekst Faktisk

13 Steder får ofte ikke vekst som forventet: Noen steder får høyere innflytting og befolkningsvekst enn lokalisering og arbeidsplassvekst tilsier. De er attraktive som bosted. Noen steder har høyere vekst i næringslivet enn forventet. Det er attraktive for næringsliv.

14 4,0 Bostedsattraktivitet 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Attraktive for bosetting, men ikke for næringsliv Ikke attraktiv for næringsliv eller bosetting Attraktive for både bosetting og næringsliv Attraktive for næringsliv, men ikke for bosetting -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet

4,0 Rogaland har vært et attraktivt næringsfylke siden 2000. Veksten i næringslivet har vært høyere enn forventet. Men ikke attraktivt som bosted. Det har ikke blitt så mye innflytting som forventet.

15 4,0 Rogaland har vært et attraktivt næringsfylke siden Veksten i næringslivet har vært høyere enn forventet. Men ikke attraktivt som bosted. Det har ikke blitt så mye innflytting som forventet. Bostedsattraktivitet ,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Østfold Oslo Telemark Hedmark Oppland Vestfold Aust-Agder Troms Nordland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Hordaland Nord-Trøndelag Finnmark Vest-Agder Rogaland Akershus -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet

16 4,0 3,0 Østfold Vi kan beregne hvor stort avvik et fylke kan ha fra den forventede utviklingen. Hvor mye kan attraktiviteten bety? Bostedsattraktivitet ,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Oslo Telemark Hedmark Oppland Vestfold Aust-Agder Troms Nordland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Hordaland Nord-Trøndelag Finnmark Vest-Agder Rogaland Akershus -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet

17 Uten å legge inn urealistiske forutsetninger er usikkerheten om framtidig befolkningsvekst i Rogaland svært stor Lavvekst Normal Lavvekst Lav Det kan bli flere. Det kan bli bare Lavvekst Høy Høyvekst Normal Høyvekst Lav Høyvekst Høy

18 Antall 0-5 Antall Antall Antall Antall Antall 68+ I worst case scenario vil det bli: færre barn i barnehagene færre barn i skolene færre på videregående flere pensjonister

19 Planlegge for å fjerne flaskehalser Tilrettelegge arealer Bygge ut kommunikasjoner Balansere utviklingen Høy vekst Lav vekst Planlegge for å stimulere vekst Skape attraktivitet for næringsliv Skape attraktivitet for bosetting

20 Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv

21 Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Areal og bygninger Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd og tillit, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet

22 Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Bosted Besøk Bedrift Boligtomter, arealer og boliger Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Omdømme Gode kommunale tjenester, fritidstilbud. Kollektivtransport. Gode skoler. Omdømme som bosted Attraksjoner og aktiviteter, kultur. Gode transportløsninger. Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gode transportløsninger. Kompetanse fra institusjoner. Kompetente ansatte. Omdømme som næringssted Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, åpenhet, optimisme Gjestfrihet, service, Innovasjonsevne Risikovilje og vilje til vekst, optimisme Innovasjonsevne

23 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for a>rak?viteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor

24 Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?

25 Tillitskart Politikere Kommunen Ansatte Fylkeskommunen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Næringslivet Stedsidentitet Optimisme

26 Samlet attraktivitet ,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 y = 1,1206x + 0,5968 R² = 0,2924-4,0-2,00-1,00 0,00 1,00 2,00 Samlet tillitsnivå 2017 Kommuner med et høyt nivå av tillit er mer attraktive

27 Universitetet i Stavanger Greater Stavanger Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen Innovasjon Norge Haugesund Sokndal Finnøy Bokn Karmøy Suldal Kvitsøy Rennesøy Randaberg Time Strand Sauda Karmøy Bjerkreim Lund Stavanger Sola Sandnes Eigersund Tysvær Utsira Klepp Gjesdal Det er mange aktører som skal spille sammen for at Rogaland som helhet blir et attraktivt fylke for næringsliv og bosetting. Det krever at disse aktørene har tillit til hverandre og trekker i samme retning. Det må være en utviklingskultur i hver enkelt kommune. NHO. LO. Næringsforeninger. Næringslivet.

28 Lykke til! Knut Vareide

Like dokumenter

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud