Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen"

Svanhild Borgen
5 år siden
Visninger:

1 Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

2 Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig?

3 Geografisk nivå: Viken Fylkene Regionene Kommunene

4 Viken Ål Aremark Ås Asker Askim Aurskog Høland Bærum Drammen Eidsberg Eidsvoll Enebakk Fet Flå Flesberg Fredrikstad Frogn Gjerdrum Gol Halden Hemsedal Hobøl Hol Hole Hurdal Hurum Hvaler Kongsberg Krødsherad Lier Lørenskog Marker Modum Moss Nannestad Nedre Eiker Nes Nesodden Nittedal Nore og Uvdal Oppegård Øvre Eiker Råde Rælingen Rakkestad Ringerike Rollag Rømskog Røyken Rygge Sarpsborg Sigdal Skedsmo Ski Skiptvet Sørum Spydeberg Trøgstad Ullensaker Våler Vestby Akershus Buskerud Østfold 119 Drammensregionen Follo Halden Hallingdal Indre Østfold Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Mosseregionen Nedre Glomma Nedre Romerike Nye Asker og Bærum Øvre Romerike Ringerike/Hole

5 Befolkningsvekst regionvis

6 Befolkningsvekst kommunevis

7 Data og beskrivende statistikk Arbeidsplasser Sektor Bransje Pendling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Flytting Alder Kjønn Verdiskaping Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Utdanning Samferdsel Innovasjon og FoU Boligbygging Næringsbygging (Klima og miljø) (Folkehelse)

8 Sammenhenger Arbeidsplasser Sektor Bransje - næringsstruktur Pendling - arbeidsmarked Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Flytting Alder Kjønn Verdiskaping Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Utdanning Samferdsel Innovasjon og FoU Boligbygging Næringsbygging

9 Strukturendringer Arbeidsplasser Sektor Bransje Pendling Strukturelle drivkrefter Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Flytting Alder Kjønn Sentralisering Verdiskaping Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Utdanning Samferdsel Innovasjon og FoU Boligbygging Næringsbygging

10 Befolkningsvekst kommunevis

11 Nettoflyttingen påvirker alderssammensetningen og fødselsbalansen på lang sikt. Nettoflytting Fødselsoverskudd Det er derfor nettoflyttingen det er viktig å forstå drivkreftene for.

12 Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Innflytting til Norge Sentralisering og arbeidsplassvekst + + Bostedsattraktivitet Stedets nettoflytting

13 Nettoflytting 2011 Alle kommunene i Viken hadde netto innflytting Nettoflytting kommuner i Viken hadde netto utflytting Norges innvandring påvirker nettoflyttingen og befolkningsveksten i alle kommuner likt. Men varierer kraftig over tid.

14 Folk flytter fra periferi (små og isolerte kommuner) til sentrum (store kommuner i store arbeidsmarkeder) Sentralisering og lokalisering Forventet nettoflytting Effekt av arbeidsplassvekst i egen kommune Arbeidsplassveksten i egen kommune påvirker også flyttebalansen.

15 Bostedsattraktiviteten er målt som differansen mellom faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting. Noen kommuner har høyere nettoflytting enn forventet. De er attraktive som bosted. Andre har lavere nettoflytting enn forventet. Bostedsattraktivitet

16 Boligbygging kan forklare mye av forskjellene i bostedsattraktivitet. Bostedsattraktivitet Boligbygging Boligbygging i Oslo

17 Befolkningsvekst i kommunene i Viken , dekomponert i effekt fra strukturelle drivkrefter, effekt av arbeidsplassvekst i egen kommune, fødselsbalanse og bostedsattraktivitet.

18 Se Web-analysene for å få figuren i andre perioder. Befolkningsvekst i regionene i Viken , dekomponert i effekt fra strukturelle drivkrefter, effekt av arbeidsplassvekst i egenkommune, fødselsbalanse og bostedsattraktivitet.

19 Arbeidsplassvekst i næringslivet

20 Arbeidsplassvekst i næringslivet Arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene

21 Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Bransjestruktur og befolkningsvekst + + Næringsattraktivitet Stedets arbeidsplassvekst

22 Strukturelle drivere for arbeidsplassvekst i næringslivet Bransjeeffekt Befolkningseffekt

23 Strukturelle drivere endres, f eks gjennom oljekrise Bransjeeffekt Bransjeeffekt

24 Arbeidsplassvekst i næringslivet Forventet vekst Faktisk vekst Næringsattraktivitet

25 Faktisk vekst Forventet vekst Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst i næringslivet

26 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet og næringsattraktivitet Summen er lik faktisk vekst.

27 Se Web-analysene for å få figuren i andre perioder. Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet og næringsattraktivitet Summen er lik faktisk vekst.

28 Scenariomodell

29 Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Strukturell utvikling + + Attraktivitet Stedets vekst Sannsynlig utvikling gitt forutsetninger om nasjonal vekst i strukturell utvikling Hvordan scenariene påvirkes av endringer i forutsetningene Mulighetsrom høyeste og laveste sannsynlige utvikling basert på stedets attraktivitet

30 Innvandring Faktisk 1,2 Innvandringen til 1,0 0,99 0,95 Norge stuper 0,8 0,6 0,4 0,39 0,2 0,

31 Innvandring 1,2 Faktisk SSB 4M Innvandringen til Norge har stupt både raskere og dypere enn forventet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,39 0,

32 Innvandring 1,2 Faktisk SSB 4M Lavvekstscenario Innvandringen til Norge er på vei ned mot 0,2 prosent, slik det var «normalt» tidligere. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,

33 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014K4 2015K4 2016K4 2017K4 Fruktbarhet Fødte Det ble født barn i Norge i Siste 12 måneder ble det født

34 Fruktbarhet Fruktbarheten til norske kvinner er på vei ned. Har vært synkende siden ,61 i Antakelig under 1,6 siste 12 måneder. 2,5 2 1,5 1 0, Lav SSBs 4M Faktisk 1,98 1,71 1,66 1, Kan synke videre ned til 1,5 som er normalt i Vest- Europa Fruktbarheten i Norge

35 Lavvekst Normal Drammen ligger an til å få vekst i befolkningen Høyvekst Normal SSB 4M Faktisk Men vil ikke få vekst som framskrevet i SSBs middelframskriving Scenarier for befolkningsvekst i Drammen med normal attraktivitet. 2030

36 Steder får ofte ikke vekst som forventet: Noen steder får høyere innflytting og befolkningsvekst enn lokalisering og arbeidsplassvekst tilsier. De er attraktive som bosted. Noen steder har høyere vekst i næringslivet enn forventet. Det er attraktive for næringsliv.

37 Bostedsattraktivitet 4,0 3,0 2,0 1,0 Attraktive for bosetting, men ikke for næringsliv Attraktive for både bosetting og næringsliv 0,0-1,0-2,0-3,0 Ikke attraktiv for næringsliv eller bosetting Attraktive for næringsliv, men ikke for bosetting -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet

38 Drammen kan få en bedre utvikling dersom de skaper høyere attraktivitet for næringsliv og bosetting. Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Buskerud i perioden

39 85000 Dersom veksten i Norge blir lav, vil Drammen få mellom og innbyggere i Lavvekst Normal Lavvekst Lav attraktivitet Lavvekst Høy attraktivitet SSB 4M Faktisk Scenarier for befolkningsvekst i Drammen med lav nasjonal vekst.

40 Kommuner i Norge med vekst i folketallet.

41 37000 Scenarier fra de regionale analysene Scenario Scenario Scenario 3 Scenario Faktisk Scenarier for antall barn i skolealder 6-15 år, i Østfold.

42 Scenarier fra de regionale analysene 2017 Scenarier for antall barn i videregående alder år, i Akershus.

43 6,0 Scenarier fra de regionale analysene ,0 4,0 5,0 4,3 3,0 2,0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Faktisk 3,4 3,1 1,0 0, Scenarier for forsørgerbyrde, antall år per person 66+, i Buskerud.

44 Scenariomodellen 2018 blir interaktiv: Brukerne velger selv de strukturelle betingelsene, framtidig innvandring, fruktbarhet og strukturell utvikling. Brukerne kan legge inn attraktivitet, lav, middels og høy, for å se hele mulighetsrommet. Scenariomodellen blir oppdatert med nye data så snart de er tilgjengelige.

45 Andre tema som kommer i de interaktive web-analysene: Utdanning (tilgjengelig nå) Verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer kommer etter at regnskapene for 2017 blir tilgjengelige.

46 Hvilken samfunnsutfordring skal angripes? 1. Sørge for befolkningsvekst i hele Viken? 2. Skape større innflytting for å unngå sterk økning av forsørgerbyrde og sterkt fallende antall barn? 3. Skape større vekst i verdiskaping og arbeidsplasser i næringslivet? I Viken samlet eller i alle deler av Viken? 4. Øke utdanningsnivået? I befolkning eller næringsliv? Hvorfor? 5. Hvordan skal Viken skape endring? Gjennom store grep for å skape bedre forutsetninger? (samferdsel, universiteter, rammebetingelser, etc) Eller gjennom å gjøre kommuner og regioner dyktigere til å påvirke samfunnsutviklingen?

47 Takk for meg! Knut Vareide

48 Verkstedsindustri Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Lokaliseringskvotienter

49 Overnatting Servering Aktiviteter Lokaliseringskvotienter Butikkhandel

Like dokumenter

Forvaltning og kompetanse

Forvaltning og kompetanse Sentral Felles kartdatabase status og erfaringer Akershus Kommnr Kommunenavn Systemleverandør Ønsket innføring Pulje Planlagt innført Innført Merknad 211 Vestby Norkart 2018 2.