Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Transkript

1 Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017

2 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2

3 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Bransjestruktur Befolkningsvekst 3

4 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Region ale Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

5 Attraktivitet betyr å skape mer vekst enn forventet ut fra stedets strukturelle betingelser for vekst Strukturell vekst + Attraktivitet = Faktisk vekst Attraktivitet for Bosted Næringsliv

6 Attraktivitet Skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier Bostedsattraktivitet: Skape høyere innflytting enn strukturelle forhold og arbeidsplassvekst tilsier. Det er den samlede attraktiviteten som teller Bedriftsattraktivitet: Trekke til seg flere bedrifter og skape mer vekst i eksisterende Besøksattraktivitet: Trekke til seg flere besøkende slik at besøksnæringene vokser Næringsattraktivitet: Skape høyere arbeidsplassvekst enn strukturelle forhold og befolkningsvekst tilsier.

7 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Attraktivitetsmodellen Befolkning

8 Utvikling og ståsted for HSH

9 Offentlig Privat Offentlig Privat 91,8 87, Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i HSH. Figur 2: Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i HSH. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Antall arbeidsplasser står ganske stille. Men næringslivet fikk en bra utvikling i 2014 og 2015

10 Nøtterøy/Tjøme 7,1 Nøtterøy/Tjøme 8,3 Sandefjord 7,0 Sandefjord 6,3 Horten -0,3 Horten -3,8 Tønsberg/Re -5,6 Skien -9,2 Skien -7,3 Fredrikstad -9,8 Larvik/Lardal -10,4 Tønsberg/Re -9,8 Holmestrand/Sande/Hof -10,7 Holmestrand/Sande/Hof -10,0 Fredrikstad -17,8 Larvik/Lardal -13,5 Porsgrunn -18,4 Porsgrunn -20,2 Moss -18,6 Moss -22, Alle arbeidsplasser Arbeidsplasser i næringsliv Relativ vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til Rangering blant alle 428 kommuner.

11 Bransjeeffekt Befolkningseffekt Nøtterøy/Tjøme -2,0 3,0 HSH har hatt en svært ugunstig bransjestruktur. Tønsberg/Re Fredrikstad 0,0-2,0-2,5 1,9 Det forklarer hvorfor antall arbeidsplasser i næringslivet har vært svak fra 2000 til Skien Horten Sandefjord -2,6-1,0-0,6-3,2-4,3 0,3 Moss -5,4 1,3 Larvik/Lardal -2,5-6,4 Porsgrunn -1,9-7,7 Holmestrand/Sande/Hof -10,7 0, Figur 9: Bransjestrukturen og befolknings-vekstens effekt på veksten i antall arbeids-plasser i næringslivet fra 2000 til Prosent. Rangering blant alle 428 kommuner etter samlet struktureffekt.

12 HSH har hatt en bedre arbeidsplassutvikling enn forventet. Struktur Sandefjord Nøtterøy/Tjøme Næringsattraktivitet 10,4 7,3 Holmestrand/Sande/Hof -10,7 0,7 Kommunene er dermed en (litt) attraktiv næringskommune. Horten Larvik/Lardal -4,6-1,6 Skien -7,4 Tønsberg/Re -9,7 Fredrikstad -10,8 Porsgrunn -12,4 Moss -20, Figur 11: Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet unntatt lokale næringer i perioden dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Tallet til venstre er rangering for næringsattraktivitet blant alle 428 kommuner.

13 Drivkrefter for næringslivsvekst 200 Nasjonalt bidrag I utgangspunktet vil en kommune forventes å ha samme vekst som landet Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i HSH, dekomponert i ulike drivkrefter.

14 Drivkrefter for næringslivsvekst 200 Nasjonalt bidrag Struktur Forventet arbeidsplassvekst Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer. Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet HSH har omtrent nøytrale vekstbetingelser nå Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i HSH, dekomponert i ulike drivkrefter.

15 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst 200 Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i HSH, dekomponert i ulike drivkrefter.

16 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt bidrag Næringsattraktivitet Struktur Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst HSH hadde en negativ utvikling fram til Så omtrent middels næringsattraktivitet fram til De siste årene har HSH vært en attraktiv nærings-kommune. Det har gitt over 200 arbeidsplasser ekstra de siste tre årene Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i HSH, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

17 Basis Besøk Regional Samlet attraktivitet De regionale næringene er drivkraften for den høye næringsattraktiviteten. Besøksnæringene har gjort det svakt de siste seks årene Figur 13: Næringsattraktiviteten i de tre næringstypene i HSH, antall arbeidsplasser. Tre års glidende gjennomsnitt.

18 Næringsstrukturen i HSH i dag: Mye prosessindustri Lite besøksnæringer Ellers et ganske variert, men forholdvis lite næringsliv i forhold til folketallet. Prosessindustri Landbruk Anna industri Lokal Kommune Verkstedindustri Bygg og anlegg Handel Agentur og Servering Fylke Aktivitet Transport Forr tjenesteyting Finans, Diverse Gruve Overnatting Stat Teknisk/vitenskap Næringsmidler Tele og IKT Utleie av 1,3 1,2 1,0 0,9 0,7 0,8 0,7 0,8 0,7 0,9 0,6 0,5 0,4 0,5 0,3 0,5 0,2 0,2 0,2 0,3 0,1 0, , Figur 7: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i HSH.

19 Befolkning

20 Tønsberg/Re 22, Moss 21, Sandefjord 19, Holmestrand/Sande/Hof 19,5 Fredrikstad 18, K4 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Horten Nøtterøy/Tjøme Porsgrunn 10,5 10,2 14,5 Figur 14: Folketallet i HSH. Skien 9,3 Høy og jevn befolkningsvekst. Larvik/Lardal 8, Figur 15: Befolkningsvekst i perioden Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant de 428 kommunene er vist til venstre.

21 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 1,5 1, ,5 0, ,5-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 Figur 18: Befolkningsutvikling i HSH dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Figur 20: Relativ befolkningsutvikling i HSH dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. HSH har lavere fødselsoverskudd enn gjennomsnittet Lavere innvandring enn gjennomsnittet Men trekker til seg mange innflyttere fra andre deler av landet

22 HSH har en gunstig lokalisering. Får bedre flyttetall på grunn av det. Størrelse Arb.markedsint. Nabovekst Moss Tønsberg/Re Porsgrunn Gode strukturelle betingelser for å få befolkningsvekst gjennom tilflytting. Ligger godt plassert i et stort arbeidsmarked. Nøtterøy/Tjøme Fredrikstad Sandefjord Skien Holmestrand/Sande/Hof Horten Larvik/Lardal Figur 22: Effekten av de strukturelle flyttebetingelsene på nettoflyttingen i de utvalgte kommunene i årene Rangering med hensyn til strukturelle flyttefaktorene blant alle 428 kommuner i landet

23 Bostedsattraktivitet Arbeidsplasseffekt Struktur Bostedsattraktivitet Fredrikstad HSH har bedre flyttetall enn forventet. En attraktiv bostedskommune. Gevinsten er en ekstra vekst på 4,6 prosent av folketallet etter Holmestrand/Sande/Hof Moss Tønsberg/Re Sandefjord Larvik/Lardal Horten Porsgrunn Skien Nøtterøy/Tjøme 4, Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i perioden Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden. Rangering med hensyn til bostedsattraktivitet blant alle 428 kommuner i landet.

24 Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner Nasjonalt bidrag Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i HSH. Antall personer.

25 Bostedsattraktivitet 250 Nasjonalt bidrag Struktur HSH størrelse og beliggenhet tilsier at nettoflyttingen blir litt lavere enn gjennomsnittet de siste årene Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i HSH. Antall personer.

26 Bostedsattraktivitet 250 Nasjonalt bidrag Arbeidsplasseffekt Struktur Forventet nettoflytting Svak arbeidsplassvekst i HSH reduserte innflyttingen fram til I 2015 har høy arbeidsplassvekst ført til ekstra innflytting Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i HSH. Antall personer.

27 Bostedsattraktivitet 350 Nasjonalt bidrag Arbeidsplasseffekt Forventet nettoflytting Struktur Nettoflytting Flyttetallene er langt bedre enn «normalt» Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i HSH. Antall personer.

28 Bostedsattraktivitet 400 Nasjonalt bidrag Arbeidsplasseffekt Nettoflytting Struktur Bostedsattraktivitet Forventet nettoflytting HSH har hatt mer innflytting enn normalt i alle årene De tre siste årene har gevinsten blitt 243 ekstra innbyggere Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i HSH. Antall personer.

29 Arbeidsplasser Sysselsatte Netto utpendling Stadig flere pendler ut av HSH. Den høye innflyttingen er basert på økt utpendling

30 Sterk økning i antall som pendler til aksen Drammen, Oslo, Lier, Bærum og Asker. Drammen Oslo Tønsberg Lier Horten Bærum Asker Kongsberg Sandefjord 143 Nedre Eiker 124 Svelvik Antall som pendler ut fra HSH

31 HSH har litt lav sysselsettingsandel. HSH har unngått fall i sysselsettingsandelen de siste ti årene. 99,5 99,0 98,5 98,0 97,5 97,0 96,5 96,0 95,5 95, Andel av befolkningen som er sysselsatt, relativt til landets andel i prosent. 100=samme sysselsettingsandel som landet.

32 Bostedsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Attraktiv for både folk og næringsliv 0,0-2,0-4,0-6,0 Lite attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet

33 HSH Bostedsattraktivitet Næringsattraktivitet

34 Oppsummering HSH har hatt lav vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. Det skyldes at HSH har hatt mye av næringslivet i bransjer med nedgang HSH har hatt sterk og positiv næringsattraktivitet de siste årene Befolkningsutvikling og flyttetall har vært mye bedre enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser skulle tilsi HSH har vært en attraktiv kommune for bosetting HSH har hatt stadig økende utpendling HSH har ikke vært attraktiv for besøk HSH har lavt utdanningsnivå enn ellers i Vestfold Er vi enige om denne situasjonsbeskrivelsen?

35 Scenarier for HSH Hva er vekstpotensialet?

36 Bostedsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Attraktiv for både folk og næringsliv 0,0-2,0-4,0-6,0 Lite attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet

37 HSH Bostedsattraktivitet Næringsattraktivitet Løfte næringsattraktiviteten Beholde eller øke bostedsattraktiviteten

38 Bostedsattraktivitet Historisk Lavvekst Høyvekst 0 Normal Næringsattraktivitet Fire scenarier for vekst

39 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Scenariomodellen Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

40 Samlet arbeidsplassvekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. Veksten vi bli lavere, ettersom befolkningsveksten avtar. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 2,25 2,63 2, Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,

41 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater

42 HSH har gode strukturelle betingelser for å få fekst Normal Historisk Høy attraktivitet Lav attraktivitet Faktisk Det er et potensial for nye arbeidsplasser fram til Ved å opprettholde attraktiviteten fra siste sju år, vil det bli en vekst på arbeidsplasser Figur 29: Scenarier for arbeidsplassvekst for HSH.

43 HSH får vekst i folketallet fram mot Normal Historisk Høy attraktivitet Lav attraktivitet MMMM Faktisk Potensialet er en vekst på innbyggere SSBs prognose er optimistisk. Vil sannsynligvis blir lavere vekst

44 Bostedsattraktiviteten er allerede høy Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Utfordringen blir å få en stabil positiv næringsattraktivitet HAH har potensial for å vokse med innbyggere årlig Figur 31: Drivkrefter i befolkningsveksten i HSH i fortid og framtid (høyvekstscenariet).

45 OBS Innvandringen til Norge ser ut til å bli radikalt mye lavere enn SSB har framskrevet Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst 150 Da vil veksten bli lavere også i HSH Figur 31: Drivkrefter i befolkningsveksten i HSH i fortid og framtid (høyvekstscenariet).

46 Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv

47 To måte å tenke næringsarbeid på: Påvirke enkeltbedrifter: Lage positive rammer: bedrif t bedrif t bedrif t bedrif t Veiledning Rådgiving Økonomisk bistand Stimulere til mer innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering Finne satsingsområder Sørge for næringsareal Næringslokaler Sentrumsutvikling Bidra til organisering og nettverk Skape samarbeidskultur og optimisme Markedsføring og omdømme Skape bostedsattraktivitet

48 Hvilke bransjer og type næringsliv bør en satse på? De bedriftene som eksisterer i dag De gründerne som starter opp i dag og neste år De som ønsker å flytte bedriften til HSH Velge ut vekstbransjer? Kompetansearbeidsplasser?

49 Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet

50 Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet

51 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor

52 Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?

53 Tillit og samarbeid Kommunen Politikere med hverandre Administrasjon Fylket, IN, FM Nabokommuner Besøkende Næringslivet med hverandre Næringslivet Frivillig sektor Innbyggerne Folket Skap et tillitsfullt samarbeid mot felles mål

54 Takk for meg Knut Vareide