Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Transkript

1 Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017

2 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2

3 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Bransjestruktur Befolkningsvekst 3

4 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Basis Befolkning Arbeidsplasser Offentlig Næringsliv Regionale næringer Besøk

5 Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Konjunkturer nasjonale og internasjonale Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur

6 Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Region ale

7 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Region ale Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

8 Attraktivitet betyr å skape mer vekst enn forventet ut fra stedets strukturelle betingelser for vekst Strukturell vekst + Attraktivitet = Faktisk vekst Attraktivitet for Bosted Næringsliv

9 Attraktivitet Skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier Bostedsattraktivitet: Skape høyere innflytting enn strukturelle forhold og arbeidsplassvekst tilsier. Det er den samlede attraktiviteten som teller Bedriftsattraktivitet: Trekke til seg flere bedrifter og skape mer vekst i eksisterende Besøksattraktivitet: Trekke til seg flere besøkende slik at besøksnæringene vokser Næringsattraktivitet: Skape høyere arbeidsplassvekst enn strukturelle forhold og befolkningsvekst tilsier.

10 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Attraktivitetsmodellen Befolkning

11 Arbeidsplasser og næringsattraktivitet

12 Arbeidsplasser Offentlig Privat Seljord hadde vekst i antall arbeidsplasser fram til Etter 2008 har det blitt færre arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Seljord. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Seljord uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.

13 Arbeidsplassutvikling Næringslivet i Seljord vokste mer enn i resten av landet fram til Deretter har utviklingen vært svakere. Antall ansatte i offentlig sektor har også vært svakere enn i resten av landet Offentlig Privat ,2 89,0 Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Seljord. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.

14 Arbeidsplassutvikling Vokser mest: Kommunen Forr tjenesteyting Aktivitet Handel Synker mest: Anna industri Verkstedindustri Lokale næringer Servering Vekst i regionale næringer og besøksnæringer. Nedgang i basisnæringene Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Basis Totalt Aktivitet Handel Overnatting Servering Besøk Totalt Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Regional Totalt Lokale næringer Næringsliv totalt Kommune Fylke Stat Offentlig totalt Sum arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Offentlig Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Seljord.

15 Arbeidsplassutvikling Det har vært en liten nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Seljord de siste ti årene. Men det har også de fleste kommunene hatt. Utviklingen i Seljord er omtrent som middels av kommunene i Norge i denne perioden. Hjartdal Vinje Siljan Skien Nissedal Seljord Bø Drangedal Kviteseid Porsgrunn Nome Tinn Kragerø Tokke Notodden Bamble Sauherad Fyresdal-22,5-14,7-14,7-17,1-7,8-8,4-8,5-9,9-10,3-3,1-3,3-5,2-5,7 2,1 1,6 0,6 9,9 30, Prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet fra 2006 til 2016.

16 Næringsstrukturen i Seljord i dag: Mye besøksnæringer: Overnatting, handel, aktiviteter og servering. Besøksnæringene er viktig for Seljord. Landbruk Overnatting Handel Aktivitet Transport Anna industri Kommune Bygg og anlegg Teknisk/vitenskap Fylke Næringsmidler Servering Forr tjenesteyting Diverse Tele og IKT Finans, eiendom, uteie Stat Agentur og Engros Lokal Fisk Utleie av arbeidskraft Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Gruve Verkstedindustri 1,9 1,9 1,7 1,6 1,4 1,4 1,2 1,1 1,1 1,0 1,0 0,7 0,5 0,4 0,4 0,4 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,4 3,2 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Seljord.

17 Strukturelle betingelser for vekst Forventet vekst i næringslivet i en kommune er at hver enkelt bransje vokser som landsgjennomsnittet. Hvis det hadde skjedd i Seljord, ville det gitt 2,0 % lavere vekst. Bransjeeffekten er -2,0 % i denne perioden. I kommuner med befolkningsvekst over gjennomsnittet vil næringslivet få en ekstra vekst. I Seljord har befolkningsveksten vært lavere enn landsgjennomsnittet. Befolkningseffekten er dermed -5,1 %. Bransje- og befolkningseffekten gir til sammen forventet avvik fra gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i næringslivet. I Seljord er det forventet at næringslivet skal vokse 7,1 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet. Bø Skien Notodden Porsgrunn Seljord Kragerø Nissedal Vinje Drangedal Sauherad Hjartdal Tinn Fyresdal Tokke Kviteseid Nome Bamble Siljan Bransjeeffekt Befolkningseffekt -5,1-2, Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2006 til Prosent. Rangering blant alle 426 kommuner etter samlet struktureffekt.

18 Næringsattraktivitet Hjartdal Vinje Struktur Næringsattraktivitet Siljan Seljord var forventet å ha en vekst som var 7,1 % under gjennomsnittet. Veksten ble i 11,8 % under snittet. Nissedal Skien Drangedal Sauherad Kviteseid Arbeidsplassveksten i Seljord har dermed vært 4,7 % under forventet. Nome Seljord Tinn -4,7-7,1 Det er en indikator for næringsattraktivitet. Seljord har ikke vært en attraktiv næringskommune i denne perioden. Tokke Porsgrunn Bamble Kragerø Bø Notodden Fyresdal Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet unntatt lokale næringer i perioden dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Tallet til venstre er rangering for næringsattraktivitet blant alle 426 kommuner.

19 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt bidrag I utgangspunktet vil en kommune forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Seljord vil få med gjennomsnittlig vekst i næringslivet. Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 2015 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Serljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

20 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Så kan vi korrigere for bransje-strukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Seljord har det vært flest arbeidsplasser i næringer som har svak arbeidsplassutvikling på landsbasis. Det trekker forventet vekst nedover I den siste perioden er bransje-effekten svakt positiv. Det er dermed lettere for Seljord å få en arbeidsplassvekst lik gjennomsnittet Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Seljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

21 Drivkrefter for næringslivsvekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet Seljord har hatt lavere befolkningsvekst enn gjennomsnittet. Det trekker forventet arbeidsplassvekst ned Vi kan nå kalkulere forventet vekst i næringslivet. Den forventede veksten er vist med den prikkede linjen Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Seljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

22 Drivkrefter for næringslivsvekst Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Forventet arbeidsplassvekst Faktisk Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Seljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

23 Drivkrefter for næringslivsvekst Næringsattraktivitet Bransjeeffekt Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Seljord hadde en positiv næringsattraktivitet fram til Forventet arbeidsplassvekst Faktisk Etter det har næringsattraktiviteten vært svak de fleste årene Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Seljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

24 Befolkning og bostedsattraktivitet

25 Befolkningsutvikling Folketallet i Seljord har stått omtrent stille de siste årene K4 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Folketallet i Seljord

26 Befolkningsutvikling 2,5 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 2 Seljord har fødselsunderskudd. 1,5 1 0,5 Må ha netto innflytting for å unngå nedgang. 0-0,5-1 -1, K1 2015K1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 18: Befolkningsutvikling i Seljord dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal.

27 Strukturelle flyttefaktorer Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Størrelse Konstantledd De strukturelle flyttefaktorene er: Størrelse (folketall). Store kommuner får bedre nettoflytting enn små. Seljord er Mindre enn gjennomsnittet. Ga 0,6 % svakere nettoflytting. Arbeidsmarkedsintegrasjon. Hvis det er lett å pendle ut og inn av kommunen blir det bedre nettoflytting. Positivt for Seljord tilsvarende 0,5 %. Nabovekst. Dersom kommunene det pendles ut til har høy arbeidsplassvekst, er det positivt for nettoflyttingen. Negativt for Seljord, tilsvarende 0,9 %. En gjennomsnittskommuner vil få lavere nettoflytting tilsvarende 2,6 %. (konstantleddet). Porsgrunn Skien Bamble Notodden Sauherad Bø Siljan Nome Seljord Kragerø Kviteseid Tokke Tinn Vinje Drangedal Hjartdal Nissedal Fyresdal Samlet sett har Seljord strukturelle betingelser som har ført til at forventet nettoflytting vil være 3,5 % lavere enn landsgjennomsnittet Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting

28 Bostedsattraktivitet Bostedsattraktiviteten til Seljord har vært omtrent nøytral de siste ti årene. Med bostedsattraktivitet som Bø ville det vært 250 flere innbyggere i Seljord i dag. Bø Notodden Fyresdal Nissedal Kragerø Tinn Drangedal Porsgrunn Skien Seljord Hjartdal Vinje Nome Kviteseid Tokke Sauherad Bamble Siljan Strukturelle flyttefaktorer Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i kommunene i Telemark i perioden Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden. Rangering med hensyn til bostedsattraktivitet blant alle 426 kommuner i landet.

29 Bostedsattraktivitet 30 Innvandring Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner I figuren ser vi hvilken netto innvandring Seljord ville hatt dersom de fikk sin forventede andel Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

30 Bostedsattraktivitet 30 Innvandring Struktur Seljords størrelse og beliggenhet tilsier at nettoflyttingen blir lavere enn gjennomsnittet Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

31 Arbeidsplassvekst år for år i Seljord. Arbeidsplassvekstens bidrag til flytting. Det er den relative arbeidsplassveksten som teller for flyttingen. Effekten av arbeidsplassvekst varer i tre år. Flyttetallene i 2016 påvirkes av den relative arbeidsplassveksten i 2014, 2015 og 2016.

32 Bostedsattraktivitet Arbeidsplassveksten bidro positivt til nettoflyttingen fram til Etter 2010 har arbeidsplassveksten i Seljord vært svakere enn gjennomsnittet Innvandring Struktur Arbeidsplass Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

33 Bostedsattraktivitet 40 Innvandring Nabovekst Forventet Struktur Arbeidsplass Arbeidsplassveksten i kommunene det pendles til fra Seljord har bidratt negativt i alle periodene, De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Seljord Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

34 Bostedsattraktivitet 40 Innvandring Nabovekst Nettoflytting Struktur Arbeidsplass Forventet Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede Nettoflyttingen var svakere enn forventet fram til I de siste årene har nettoflyttingen blitt bedre enn forventet Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

35 Bostedsattraktivitet 50 Innvandring Nabovekst Attraktivitet Forventet Struktur Arbeidsplass Nettoflytting Seljord hadde forholdsvis lav bostedsattraktivitet fram til Men i de siste årene har bostedsattraktiviteten blitt positiv De tre siste årene har gevinsten blitt 7 ekstra innbyggere per år Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

36 Pendling Seljord har overskudd av arbeidsplasser. Skaper arbeidsplasser for bosettingen i andre kommuner Innpendling Utpendling Antall som pendler ut og inn av Seljord

37 Bostedsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Attraktiv for både folk og næringsliv 0,0-2,0-4,0-6,0 Lite attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet

38 Bostedsattraittivitet Samla attraktivitet Noen kommuner har hatt høy samlet attraktivitet. Frøya har økt befolkningsveksten med 1,8 prosent hvert år de siste ti årene som følge av sin attraktivitet. Seljord har hatt svak næringsattraktivitet, noe som har redusert befolkningsveksten med 0,3 prosent per år. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Bostedsattraktiviteten har vært nær null i snitt, men har vært god de siste årene. -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Næringsattraktivitet Attraktivitetsverdier for norske kommuner Verdiene viser effekten på årlig nettoflytting i prosent.

39 Attraktivitetsverdier for norske kommuner Verdiene viser effekten på årlig nettoflytting i prosent. Samla attraktivitet Seljord må skape attraktivitet for både næringsliv og bosetting samtidig for å få vekst i folketallet. -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Bostedsattraittivitet Næringsattraktivitet

40 Bostedsattraktivitet 2,0 Alle Høy Lav Normal 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet Tre scenarier for vekst Med høy, nøytral eller lav attraktivitet

41 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Scenariomodellen Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

42 Samlet arbeidsplassvekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. Veksten vil bli lavere, ettersom befolkningsveksten avtar. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 2,25 2,63 2, Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,

43 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater

44 Scenarier arbeidsplassutvikling Normal Historisk Høy attraktivitet Lav attraktivitet Faktisk Seljord vil med nøytral attraktivitet få uendret antall arbeidsplasser Med lav attraktivitet vil antall arbeidsplasser kunne synke med 250 fram til Vekst potensialet med høy attraktivitet er 450 nye arbeidsplasser Scenarier for arbeidsplassvekst for Seljord.

45 Scenarier befolkningsutvikling Normal Lav attraktivitet Faktisk Høy attraktivitet MMMM Seljord får nedgang i befolkningen dersom de ikke er attraktive. Kan få sterk nedgang med lav attraktivitet. Men kan også vokse med nesten 300 innbyggere dersom attraktiviteten for både bosetting og næringsliv er høy Scenarier for befolkningsutvikling for Seljord.

46 Scenarier befolkningsutvikling 80 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Struktureffekt Arbeidsplasseffekt 60 Seljord må ha stabil og høy attraktivitet for både bosetting og næringsliv for å nå høyvekstscenariet Seljord har potensial for å vokse med 20 innbyggere årlig Nesten halvparten av vekstpotensialet kommer fra innvandring. Den kan bli lavere Drivkrefter i befolkningsveksten i Seljord i fortid og framtid (høyvekstscenariet).

47 Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv

48 To måte å tenke næringsarbeid på: Påvirke enkeltbedrifter: Lage positive rammer: bedrif t bedrif t bedrif t bedrif t Veiledning Rådgiving Økonomisk bistand Stimulere til mer innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering Finne satsingsområder Sørge for næringsareal Næringslokaler Sentrumsutvikling Bidra til organisering og nettverk Skape samarbeidskultur og optimisme Markedsføring og omdømme Skape bostedsattraktivitet

49 Hvilke bransjer og type næringsliv bør en kommune satse på? De bedriftene som eksisterer i dag De gründerne som starter opp i dag og neste år De som ønsker å flytte bedriften til Seljord Velge ut vekstbransjer? Kompetansearbeidsplasser?

50 Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet

51 Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet

52 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor

53 Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?

54 Tillit og samarbeid Kommunen Politikere med hverandre Administrasjon Fylket, IN, FM Nabokommuner Besøkende Næringslivet med hverandre Næringslivet Frivillig sektor Innbyggerne Folket Skap et tillitsfullt samarbeid mot felles mål

55 Takk for meg Knut Vareide