|
|
|
- Severin Mathisen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KNUT VAREIDE TF-rapport nr
2
3
4
5
6
7
8
9 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
10 Regionale Besøk Basis I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet ,2 114,6 110, Offentlig Næringsliv Sum Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport
11 Offentlig Privat ,0 101,7 96, Offentlig Privat SUM
12 Bransje Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale næringer Lokale næringer SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offentlig SUM arbeidsplasser
13 Regionale Besøk Basis Verkstedindustri Anna industri Landbruk Gruve Teknisk/vitenskap Prosessindustri Næringsmidler Tele og IKT Fisk Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Handel Aktivitet Servering Bygg og anlegg Agentur og Engros Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Diverse Transport Finans, eiendom, uteie Lokal Kommune Fylke Stat 1,1 1,1 1,0 0,8 0,7 0,6 0,3 0,0 0,0 0,0 1,2 1,1 0,9 0,8 1,2 1,0 0,9 0,9 0,7 0,7 0,7 1,1 0,9 1,0 0,7 2,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Stat og fylke 10 % Utpendling 9 % Basis 15 % Kommune/lokal 22 % Besøk 15 % Regionale 29 %
14 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Troms Østfold Finnmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Nordland Sogn og Fjordane -1,9 9,3 0, Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Oslo Troms Akershus Sør-Trøndelag Østfold Finnmark Nordland Vestfold Vest-Agder Telemark Aust-Agder Hedmark Hordaland Buskerud Sogn og Fjordane Oppland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland -0,5-4,
15 Forventet vekst Næringsattraktivitet Akershus Nord-Trøndelag Buskerud Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Finnmark Nordland Troms Hordaland Vest-Agder Vestfold Rogaland Oslo Hedmark Oppland Aust-Agder Østfold Telemark 4,4 3,1 2,9 2,8 2,8 2,2 2,1 1,8 1,0 0,1-0,8-1,2-1,3-1,6-1,8-2,7-3,8-4,9-5,9 6,
16 Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk
17 Basis Besøk Regional
18 Forventet arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Sandefjord Drammensregionen Vestfold Nord Ringerike/Hole Lavik/Lardal Hallingdal Midt-Telemark Tønsbergregionen Vest-Telemark Grenland Øst-Telemark Forventet vekst Næringsattraktivitet 26 Flå 31 Lier 32 Krødsherad 44 Rollag 46 Hole 59 Øvre Eiker 82 Røyken 90 Kongsberg 125 Nedre Eiker 158 Sigdal 179 Nore og Uvdal 199 Hemsedal 208 Modum 229 Ringerike 261 Hol 278 Flesberg 303 Ål 351 Drammen 354 Gol 363 Nes 382 Hurum
19 Nettoutpendling Utpendling Innpendling Utpendling Innpendling Akershus Oslo Buskerud Aust-Agder Vestfold Østfold Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Vest-Agder Telemark Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Troms Møre og Romsdal Nordland Finnmark 40,9 17,6 24,2 17,7 8,4 16,9 7,9 18,1 6,4 14,8 8,7 14,4 7,5 13,2 7,2 10,1 9,5 13,1 5,7 7,8 9,0 8,2 5,1 7,55,3 6,75,9 5,9 5,2 6,7 3,4 5,6 3,6 5,2 3,5 36,8 16,1 32,
20 Østfold Rogaland Vest-Agder Vestfold Akershus Telemark Hordaland Buskerud Oppland Hedmark Aust-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark 65,3 64,0 59,1 58,6 55,1 50,8 49,3 48,8 48,2 46,6 45,9 45,8 45,7 38,1 35,5 35,0 27,1 19, Drammensregionen Tønsbergregionen Grenland Ringerike/Hole Midt-Telemark Kongsberg/Numedal Hallingdal Vest-Telemark Øst-Telemark Midt-Buskerud Vestfold Nord Lavik/Lardal 53,6 53,1 52,0 35,0 33,9 29,4 26,8 24,4 18,6 17,7 15,7 15,
21 Vestfold Nord 32,9 57,7 Sandefjord 30,7 35,4 Drammensregionen 26,8 32,1 Midt-Buskerud 22,7 36,1 Lavik/Lardal 22,8 32,6 Ringerike/Hole 20,6 29,1 Midt-Telemark 14,7 31,5 Tønsbergregionen 22,2 23,4 Kongsberg/Numedal 25,5 18,4 Øst-Telemark 16,1 22,0 Vest-Telemark 12,921,4 Innpendling Grenland 8,413,9 Utpendling Hallingdal 7,3 10, Lier 65,3 64,3 Nedre Eiker 51,6 70,0 Hole 52,5 68,8 Røyken 46,7 72,8 Øvre Eiker 44,5 61,4 Drammen 52,1 46,8 Hurum 25,8 58,3 Flesberg 25,7 58,2 Modum 32,7 45,5 Krødsherad 32,2 37,4 Gol 36,6 24,4 Ringerike 27,8 31,5 Rollag 27,5 31,7 Sigdal 21,2 34,9 Ål 27,6 27,4 Kongsberg 32,9 21,0 Flå Nes Hemsedal 19,0 17,4 15,0 33,6 31,7 27,1 Innpendling Utpendling Nore og Uvdal 15,0 22,0 Hol 13,9 21,
22 I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Buskerud. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, K1 2016K1 2015K1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K Døde Fødte Innvandring Utvandring K4 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4
23 K1 2016K1 2015K1 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K Oslo Akershus Buskerud Østfold Norge Vestfold Telemark Hedmark Oppland
24 -0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2000K1 2000K4 2001K3 2002K2 2003K1 2003K4 2004K3 2005K2 2006K1 2006K4 2007K3 2008K2 2009K1 2009K4 2010K3 2011K2 2012K1 2012K4 2013K3 2014K2 2015K2 2016K1 2016K4 2017K3 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Nettoflytting -0,5 0 0, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K2 2016K2 2017K2 Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ Nettoflytting relativ
25 Nasjonal vekst Sentralisering Nabovekst Akershus Oslo Østfold Buskerud Vestfold Rogaland Vest-Agder Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Hordaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark
26 Forventet Arbeid Fødselsoverskudd Attraktivitet Østfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Vestfold Møre og Romsdal Finnmark Hedmark Nordland Hordaland Telemark Troms Oppland Nord-Trøndelag Oslo Sogn og Fjordane Vest-Agder Akershus Rogaland
27 Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting
28 Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet Hallingdal Øst-Telemark Ringerike/Hole Vestfold Nord Midt-Buskerud Kongsberg/Numedal Midt-Telemark Lavik/Lardal Grenland Tønsbergregionen Sandefjord Drammensregionen Vest-Telemark Struktur Arbeid Fødselsovers. Bostedsattraktivitet Hemsedal Flå Hole Røyken Nore og Uvdal Kongsberg Modum Hol Øvre Eiker Gol Ringerike Krødsherad Nes Sigdal Drammen Ål Flesberg Hurum Rollag Lier Nedre Eiker
29 Rogaland Aust-Agder Vest-Agder Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Norge Møre og Romsdal Buskerud Oslo Troms Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Vestfold Østfold Finnmark Hedmark Oppland Telemark Nordland 7,0 6,1 5,9 5,8 5,6 5,2 4,7 4,5 4,3 4,2 4,2 4,0 3,9 3,9 3,8 3,6 3,6 3,4 3,0 2, ,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Buskerud Norge
30 Hole Kongsberg Hemsedal Røyken Øvre Eiker Flesberg Ringerike Drammen Modum Lier Hol Ål Gol Nedre Eiker Sigdal Hurum Krødsherad Rollag Nes Flå Nore og Uvdal 6,8 6,7 6,3 5,6 5,5 4,9 4,7 4,5 4,2 4,1 3,8 3,6 3,4 3,2 2,8 2,4 2,1 2,0 1,9 1,1 8,
31 Bostedsattraktivitet Det er to måter en region kan skape ekstra vekst på. For det første kan regionen skape kvaliteter som øker innflytting og reduserer utflytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan regionen skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser. 2,5 2,0 Østfold Aust-Agder 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Telemark Sør-Trøndelag Buskerud Vestfold Hedmark Finnmark Møre og Romsdal Nordland Hordaland Troms Oppland Nord-Trøndelag Oslo Sogn og Fjordane Vest-Agder Akershus -2,0 Rogaland -2,5-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet
32 Bosted Næring Buskerud Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Aust-Agder Vestfold Akershus Østfold Hordaland Troms Sogn og Fjordane Hedmark Oslo Oppland Vest-Agder Telemark Rogaland Næring Bosted Samlet 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,
33 Bostedsatraktivitet 10 8 Hitra/Frøya 6 4 Hallingdal Øvre Romerike 2 0 Ringerike/Hole Midt-Buskerud Kongsberg/Numedal Drammensregionen Næringsattraktivitet
34 Hittil i denne rapporten har vi beskrevet og analysert utviklingen i befolkning og arbeidsplasser fra 2000 til og med Nå skal vi rette blikket mot mulige utviklingsscenarier for de neste årene. Vi skal først se på noen nasjonale utviklingstrekk som vil få stor betydning for utviklingen. Dernest skal vi lage ulike scenarier basert på hvilken attraktivitet Buskerud vil lykkes å skape for bosetting og attraktivitet. 1,20 Lav vekst SSBs 4M Faktisk 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Lav Høy SSBs 4M Faktisk 2,5 2 1,5 1 0,
35 Bransje/sektor Gjennomsnitt SSB 4M Lavvekst Anna industri -2,0-2,8-3,1 Næringsmidler -0,4-0,4-0,7 Olje- og gass utvinning 2,7-2,0-2,3 Prosessindustri -2,1-1,8-2,0 Verkstedindustri -1,3-3,0-3,3 Fisk -0,3 0,0-0,3 Gruve 0,3-1,2-1,5 Landbruk -4,1-3,2-3,5 Olje- og gasstjenester 6,7-2,0-2,3 Teknisk/vitenskap 1,0 0,5 0,2 Tele og IKT 2,9 1,8 1,5 Aktivitet 1,6 1,3 1,0 Handel 0,1-0,3-0,6 Overnatting 0,3-0,1-0,4 Servering 2,6 2,6 2,3 Agentur og Engros -0,2-1,0-1,3 Bygg og anlegg 2,8 1,2 0,9 Diverse 1,1 0,7 0,4 Finans, eiendom, utleie -0,8-1,4-1,7 Forretningstjenester 3,3 1,4 1,1 Transport -0,4-0,6-0,9 Utleie av arbeidskraft 1,6 0,1-0,2 Lokale næringer 2,1 1,2 0,9 Kommune 1,9 1,5 1,2 Stat 1,9 1,9 1,6 Fylke 0,9 0,5 0,2
36 Bostedsattraktivitet 2,5 2,0 1,5 1,0 Høy attraktvitet 0,5 0,0 Norm -0,5-1,0 Lav attraktivitet -1,5-2,0-2,5-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet
37 Høy attraktivitet Lav vekst Scenario 3 Strukturelle Scenario 4 «worst case» Buskeruds attraktivitet Scenario 1 «best case» betingelser Scenario 2 Høy vekst Lav attraktivitet
38 Norm Scenario 1 Scenario 2 SSB 4M Faktisk Norm Scenario 3 Scenario 4 SSB 4M Faktisk
39 Scenario 1 Scenario 4 Scenario 2 Scenario 3 Faktisk ,0 5,0 4,0 3,0 2,0 4,4 Scenario 1 Scenario 4 Faktisk 3,4 3,1 1,0 0,
40 Scenario 1 Scenario 4 Scenario 2 Scenario 3 Faktisk Næringsliv Offentlig
41 I dette kapitlet skal vi se nærmere på et sett med indikatorer for næringsutvikling som vi til slutt skal sette sammen til en næringslivsindeks. Vi har allerede vist utviklingen av antall arbeidsplasser i næringslivet og analysert denne utviklingen. Det er arbeidsplassutviklingen i næringslivet som har klart størst betydning for samfunnsutviklingen på et sted. Derfor får arbeidsplassutviklingen i næringslivet en sentral plass i vår attraktivitetsmodell. For de fleste bedriftsledere er det imidlertid ikke et selvstendig mål å maksimere antall ansatte, snarere tvert imot. Derfor kan det være interessant å måle næringsutviklingen på en måte som ligger nærmere næringslivets egne premisser. Hensikten er å få fram om næringslivet går godt eller dårlig sammenliknet med andre steder. Delindeks Arbeidsplassvekst Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Næringslivets størrelse Indikator Arbeidsplassvekst Produktivitet Bransjejustert produktivitet Andel lønnsomme foretak Bransjejustert andel lønnsomme foretak Andel foretak med positiv egenkapital Etableringsfrekvens Bransjejustert etableringsfrekvens Vekst i antall foretak Bransjejustert vekst antall foretak Næringslivets størrelse
42 Verdiskaping mrd kr Andel av Norge ,5 48,0 46,6 45,0 40,7 41,9 38,9 4,7 4,6 4,7 4,7 4,5 Verdiskaping Andel av Norge 4,6 4,6 5,0 56,9 54,0 4,8 5,1 5,0 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 4,2 5 4, Nordland 16,0 Troms 14,7 Finnmark 14,6 Sogn og Fjordane 13,6 Nord-Trøndelag 9,7 Sør-Trøndelag 7,1 Hedmark 6,8 Oslo 5,7 Buskerud 5,4 Telemark 5,1 Vestfold 4,1 Østfold 3,4 Aust-Agder 3,1 Akershus 2,0 Oppland 1,4 Vest-Agder 0,6 Hordaland -11,7 Rogaland -13,7 Møre og Romsdal -15,
43 Verkstedindustri Bygg og anlegg Handel Agentur og Engros Forr tjenesteyting Transport Lokal Diverse Anna industri Teknisk/vitenskap El-Produksjon Tele og IKT Prosessindustri Næringsmidler Utleie av arbeidskraft Aktivitet Overnatting Servering Landbruk Gruve Olje og gass Fisk 10,9 10,9 9,6 8,6 6,3 5,9 4,9 4,5 4,1 3,8 3,2 3,9 2,9 2,8 3,1 2,6 1,9 1,8 1,7 1,5 1,7 1,3 1,0 1,0 1,0 0,9 1,0 1,0 1,0 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,
44 Drammensregionen Grenland Tønsbergregionen Sandefjord Kongsberg/Numedal Lavik/Lardal Ringerike/Hole Hallingdal Midt-Buskerud Vest-Telemark Øst-Telemark Vestfold Nord Midt-Telemark 21,4 17,2 12,5 11,4 7,4 5,2 4,3 3,1 2,9 2,8 2,7 1,6 30, Vest-Telemark Ringerike/Hole Hallingdal Lavik/Lardal Midt-Buskerud Øst-Telemark Drammensregionen Tønsbergregionen Grenland Vestfold Nord Sandefjord Kongsberg/Numedal 10,8 8,5 8,3 7,5 5,7 5,2 4,0 3,5 3,2 2,5 1,8 0,9 Midt-Telemark -5,
45 Norge Buskerud Oslo Sogn og Fjordane Rogaland Akershus Nordland Finnmark Hordaland Troms Buskerud Sør-Trøndelag Telemark Vest-Agder Hedmark Vestfold Østfold Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Oppland 773,6 737,4 734,1 718,7 690,7 686,2 672,3 670,4 669,8 656,2 628,7 615,6 611,8 585,5 582,1 559,7 559,2 539,3 507,
46 El-Produksjon Fisk Prosessindustri Olje- og gasstjenester Agentur og Engros Gruve Tele og IKT Næringsmidler Teknisk/vitenskap Verkstedindustri Transport Bygg og anlegg Anna industri Forr tjenesteyting Diverse Utleie av arbeidskraft Handel Lokale næringer Overnatting Servering Aktivitet
47 Bransjejustert Forventet Forventet Bransjejustert Oslo Rogaland Akershus Buskerud Hedmark Troms Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Telemark Vest-Agder Finnmark Vestfold Østfold Nord-Trøndelag Aust-Agder Oppland Møre og Romsdal - 5,4-8,3-13,8-40,7-49,6-65,5-69,1-70,4-74,0-79,7-93,2-108,3-165,7 675,1 98,5 693,3 40,8 679,2 39,5 645,7 24,1 593,0 18,8 669,0 1,3 742,8 664,5 686,0 731,4 678,3 681,1 755,2 655,9 656,1 638,9 632,5 616,0 725,
48 Forventet Bransjejustert Kongsberg/Numedal Vest-Telemark Drammensregionen Hallingdal Grenland Sandefjord Tønsbergregionen Midt-Buskerud Øst-Telemark Lavik/Lardal Midt-Telemark Vestfold Nord Ringerike/Hole
49 ,4 60, Norge Buskerud ,6 83, Norge Buskerud
50 Lønnsomhet Bransjejustert Egenkapital Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Oppland Hedmark Troms Buskerud Nordland Vestfold Østfold Telemark Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Finnmark Aust-Agder Akershus Rogaland Vest-Agder Hordaland Oslo Lønnsomhet score Rangering
51 Lønnsomhet Bransjejustert Egenkapital Ringerike/Hole Lavik/Lardal Midt-Buskerud Sandefjord Drammensregionen Kongsberg/Numedal Hallingdal Midt-Telemark Vest-Telemark Grenland Vestfold Nord Øst-Telemark Tønsbergregionen
52 8,0 7,5 7,0 6,5 7,4 6,8 6,0 5,5 5,0 Norge 4,5 Buskerud 4, ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Norge 0,5 Buskerud 0,
53 Frekvens Foretaksvekst Bransjejustert frekvens Bransjejustert vekst Oslo Sør-Trøndelag Rogaland Aust-Agder Akershus Hordaland Vest-Agder Finnmark Troms Vestfold Møre og Romsdal Østfold Buskerud Telemark Nordland Hedmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Oppland Nyetableringer score Rangering
54 Frekvens Foretaksvekst Bransjejustert frekvens Foretaksvekst bransjejustert Tønsbergregionen Vestfold Nord Drammensregionen Grenland Ringerike/Hole Midt-Telemark Øst-Telemark Midt-Buskerud Kongsberg/Numedal Lavik/Lardal Sandefjord Vest-Telemark Hallingdal
55 Buskerud Hallingdal Midt-Buskerud Ringerike/Hole Drammensregionen Kongsberg/Numedal Norge 40 38,1 36,6 36,3 36,4 36,3 36,0 36, ,6 33,8 33, ,7 33,6 33,8 33,5 33,2 33,0 31,2 31, Gol Kongsberg Lier Krødsherad Drammen Hemsedal Hol Ål Rollag Sigdal Nore og Uvdal Ringerike Flå Nes Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Hole Røyken Hurum Flesberg 46,5 43,8 42,2 35,7 34,7 33,9 33,7 31,0 30,8 30,1 29,1 28,9 27,6 27,2 27,0 24,1 22,2 21,3 18,4 18,3 16,
56 Arbeidsplassvekst Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Størrelse Oslo Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Troms Akershus Buskerud Nordland Rogaland Finnmark Nord-Trøndelag Hedmark Vestfold Hordaland Telemark Aust-Agder Oppland Østfold Møre og Romsdal Vest-Agder Næringslivsindeks score Rangering
57 Arbeidsplassvekst Lønnsomhet Størrelse Produktivitet Nyetableringer Kongsberg/Numedal Drammensregionen Lavik/Lardal Hallingdal Midt-Buskerud Grenland Tønsbergregionen Ringerike/Hole Sandefjord Vest-Telemark Øst-Telemark Vestfold Nord Midt-Telemark
58 Arbeidsplassvekst Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Størrelse Kongsberg Lier Drammen Gol Hemsedal Hole Modum Nes Nedre Eiker Ål Sigdal Ringerike Hol Røyken Rollag Øvre Eiker Flå Krødsherad Nore og Uvdal Hurum Flesberg
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016
Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250
Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
Høy attraktivitet. Lav attraktivitet
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Sigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
Indikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
Høy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 02.12.2015 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen
Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst
Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
Regional analyse for Buskerud 2015
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Buskerud 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling
Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
Indre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
978-82-7401-786-3 Næringsmessig: Omstillingsbehov Demografisk: Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i næringslivet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst i omsetning Dynamiske indikatorer: Endres
Bærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?
Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Regionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier
Regional analyse Vestfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Tittel: Regional analyse for Vestfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Regional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har
Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
Regional analyse Buskerud 2018
Regional analyse Buskerud 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 450 regionaleanalyser.no 2018 Tittel:
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Bosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003
Oppland utvikling og scenarier
Oppland utvikling og scenarier Fylkestinget 22. august 2017 Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene?
Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen
Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig? Geografisk nivå: Viken Fylkene
Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015
Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide
Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Buskerud? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
Mål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328
Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
Regional analyse Østfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Tittel: Regional analyse for Østfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,
Regional analyse Akershus 2017
Regional analyse Akershus 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 404 2017 Tittel: Regional analyse Akershus 2017 Undertittel: Næringsutvikling,
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
Regional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De
Lolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier
Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv