utviklingstrekk. Telemarksforsking

Transkript

1 Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking

2 1, ,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning ,02 4,2 1, ,01 1,0 4,0 0, ,00-0,01 3,8 0, , ,02 3,6 0,2-0, ,4 0,0-0,04 Endring andel -0, ,05 Andel av Norge 3,2-0, ,06 3, Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Telemark. Telemarks andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

3 1200 Fødselsoverskudd 1000 Netto innenlands flytting Telemark har landets laveste fruktbarhet! Telemark lekker! Det er netto utflytting til andre fylker. Nedgang uten innvandring. Men innvandringen øker med andre steder Netto innvandring Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene i Telemark, antall personer.

4 114 De fleste bor i Grenland Men Grenland har mye lavere vekst enn sammenliknbare regioner Sørlandet Tønsbergregionen 108 Norge Sandefjord/Larvik 106 Østre Agder 104 Grenland Befolkningsutviklingen indeksert slik at nivået i 2000=100.

5 Hvorfor har Telemark en så svak befolkningsutvikling? Hvorfor er det netto utflytting til andre fylker? Befolknings vekst kt Flytting Arbeidsplasser Attraktivitet som bosted

6 5 Den svake befolkningsutviklingen i Telemark skyldes ikke at regionene erspesielt lite attraktive. Noenregioner harbrukbar arbeidsplassvekst også. Sentraliseringskreftene i Norge er så sterke at regioner utenfor de største byregionene må vært over middels i kombinasjonen arbeidsplassvekst og attraktivitet. Netto innen nlands flyttin ng Midt-Telemark Grenland Vest-Telemark Vestmar Kongsbergreg. y = 0,3066x - 1,0409 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet for perioden , med regresjonslinje.

7 Strategier for økt attraktivitet som bosted: 1. Attraktivitet er viktigere for kommuner enn for regioner. På fylkesnivå er arbeidsplassvekst viktigst. På steds og kommunenivå bør attraktivitet prioriteres høyt. Det bør være mest mulig interkommunalt samarbeid om arbeidsplassvekst/næringsutvikling. (IKT Grenland er et godt eksempel!). 2. Stimulerende og proaktiv boligpolitikk/arealplanlegging. Skape attraktive bomiljø med variert boligtilbud. 3. Sentrumsutvikling med tette sosiale sentrum med liv. Kafeer, møteplasser, aktivitet og trivsel i hverdagen. 4. Forbedre kommunikasjoner for å lette pendling.

8 Om arbeidsplassene

9 Over et lengre tidsrom 2000 til 2008 er det klart at Telemark har sakket akterut nårdet gjelder arbeidsplasser også. Dette gjelder både private og offentlige arbeidsplasser. 115 Telemark alle 113 Telemark privat sektor Telemark offentlig sektor Norge alle 111 Norge privat sektor Norge offentlig sektor Telemark Antall arbeidsplasser i Telemark og Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.

10 Et av de største problemene for Telemark etter 2000 er tap av industriarbeidsplasser. Telemark har mistet 3433 arbeidsplasser i industrien, tilsvarende 22,7 prosent Forr tjeneste Handel Bygg og anlegg Transport I landet er nedgangen bare 3,7. Enrelativ svekkelse av reiselivet forsterker nedgangen. 90 Hotell og restaurant Industri 80 Det er dermed den konkurranseutsatte delen av næringslivet som har sviktet Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i ulike Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i ulike bransjer, indeksert slik at 2000=100.

11 Industrien outsourcing av tjenester med overgang fra industri til forretningsmessig i tjenesteyting forklarer IKKE denne nedgangen Forr tjeneste Handel Bygg og anlegg Transport Hotell og restaurant Industri ind+forr telemark Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i ulike Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i ulike bransjer, indeksert slik at 2000=100.

12 Men IKT gjør det bra! 250 IKT arbeidsplasser fra 2000 til Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i data, indeksert slik at 2000=100.

13 Næringslivet i Telemark skårer lavt på vekst og nyetableringer, og skårer ganske svakt i NæringsNM. Mangler næringsdynamikken på Vestlandet og attraktiviteten til det sentrale Østlandet Rogaland Hordaland Oslo Buskerud Vest-Agder Akershus Sør-Trøndelag Østfold Aust-AgderAgder Vestfold Nordland Sogn og Fjordane Hedmark Møre og Romsdal Telemark Oppland Nord-Trøndelag Troms Finnmark 1,7 1,3 4,1 3,9 8,3 6,8 6,9 45 4,5 6,5 46 4,6 3,8 5,0 10,0 9,3 10,0 7,1 5,7 6,9 5,8 2,7 6,0 5,0 1,4 36 3,6 0,8 5,4 2,4 0,0 5,0 4,0 0,1 0,0 1,2 75 7,5 1,4 7,6 5,1 5,6 53 5,3 5,5 3,5 6,6 00 0,0 3,4 1,5 2,5 4,3 0,4 2,1 3,6 10,0 10,0 8,9 6,1 5,0 6,9 7,0 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Næringslivsindeksen for fylkene i Hver indikator varierer fra 0=Dårligste fylke til 10=Beste fylke.

14 Litt om omdømme

15 35 % who might like to move there NIBR har undersøkt omdømmet til en del steder: % who night like to move there Kunne du tenke deg å flytte til X: Fredrikstad: 27 % Hokksund: 1 %

16 Men omdømme betyr tilsynelatende ikke noe for attraktivitet! 35 % who night 30 like to move there Attraktivitet ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 10 1,0 5 0,5 0,0 0 0,

17 Hvis omdømme ikke betyr noe for attraktivitet it t som bosted Hvorfor er det da så mye fokus på omdømme og så mange omdømmeprosjekter? Tar alle feil? Kanskje omdømme er viktig for attraktivitet for besøkende?

18 Trenger vi et attraktivitetsbarometer for besøkende? Tradisjonell turisme, overnatting Hytter Attractiveness for visitors Dagsbesøk: Handel, kultur, aktiviteter Omdømmebarome ter basert på sosiale medier?

19 Befolkningsvekst Flytting 3: Attraktivitetsutvikling for besøkende Næringsutvikling Arbeidsplasser Attraktivitet som bosted Boligbygging Attraktivitet for besøkende Innovasjon, FoU Kommunikasjoner Image, omdømme, branding Vakker natur og landskap Historie og identitet Klynger og nettverk 2: Næringsutvikling for konkurranseutsatt næringsliv Kafer, restauranter= Møteplasser, liv 1:Attraktivitetsutvikling på steder, kommuner og regioner

20 Takk for meg! Knut Vareide Tl Telemarksforsking kf ki