Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Transkript

1 Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1

2 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2

3 Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3

4 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 4

5 ny region Indre Troms Navn Dyrøy Gratangen Regioninndelingen: Midt-Troms Nord-Troms Sør-Troms Tromsøregionen Lavangen Bardu Salangen Målselv Tranøy Torsken Berg Sørreisa Lenvik Kåfjord Skjervøy Storfjord Lyngen Kvænangen Nordreisa Harstad Ibestad Bjarkøy Skånland Kvæfjord Karlsøy Balsfjord Tromsø telemarksforsking.no 5

6 Situasjonen i Troms: Sentrum vokser Periferien synker Tromsøregionen Sør-Troms Nord-Troms Midt-Troms 96 Indre Troms Befolkningsutviklingen i regionene i Troms telemarksforsking.no 6

7 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 300 Midt-Troms Det er netto utflytting fra regionen. Innvandring minsker befolkningsnedgangen Positiv fødselsbalanse Befolkningsutviklingen fra 1997 til 1. januar 2009, dekomponert. telemarksforsking.no 7

8 105 Bardu Det er sentrum og periferi i Midt- Troms også, men sentrum vokser ikke nok til å dra opp regionen Lenvik Sørreisa Målselv Tranøy Dyrøy 80 Berg 75 Torsken Befolkningsutvikling i kommunene i Midt-Troms telemarksforsking.no 8

9 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 250 Lenvik har også netto utflytting til andre kommuner i landet Befolkningsendringer i Lenvik - dekomponert telemarksforsking.no 9

10 Unge voksne i 20-årene flytter ut. Utfordringen er å få tilstrekkelig innflytting av familier, dvs folk i 30-årene med barn Nettoflytting på ulike alderstrinn Lenvik telemarksforsking.no 10

11 Arbeidsplasser telemarksforsking.no 11

12 Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale telemarksforsking.no

13 Norge 110 Tromsøregionen Tromsø har vekst i arbeidsplasser som landsgjennomsnittet. Midt- og Indre Troms har svak vekst. (nedgang i off. arbeidsplasser) Nord-Troms Sør-Troms Midt-Troms Indre Troms Arbeidsplassutvikling, indeksert slik at 2000 = 100. telemarksforsking.no 13

14 Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 14

15 Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Vekst Private Kommunale Økt verdiskaping Nærings-NM Lønnsomhet Nyetableringer Ikke alltid samsvar mellom næringsutvikling og antall arbeidsplasser i næringslivet på kort sikt! telemarksforsking.no

16 1 NæringsNM 11 Lønnsomhet Vekst Midt-Troms skårer forholdsvis svakt i NæringsNM. Det gjør også de fleste andre regionene i Nord-Norge. Skårer best på nyetableringer Størrelse Nyetablering Midt-Troms, rangering blant de 83 regionene i landet mht næringsindikatorer i Nærings-NM telemarksforsking.no 16

17 Tromsø har god næringsutvikling. Lenvik og Harstad blant de nest beste. Mange kommuner i Troms blant de dårligste Kommunene i Troms, rangering blant de 430 kommunene i NæringsNM i Bjarkøy 424 telemarksforsking.no 17 * * * * * * * * * * * * * * * * * Tromsø Lenvik Harstad Målselv Berg Bardu Lyngen Gratangen Balsfjord Kvæfjord Kåfjord Karlsøy Storfjord Torsken Salangen Skånland Dyrøy Tranøy Ibestad Lavangen

18 Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) Regionen (utenom Førde) har et visst handikapp i næringsutvikling som følge av liten og spredt befolkning og svak befolkningsvekst. telemarksforsking.no 18

19 Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 19

20 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 20

21 Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk (Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder) telemarksforsking.no 21

22 6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden telemarksforsking.no 22

23 6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 23

24 5 4 Attraktivitetsbarometeret 2009: Alle regionene i fylket har lavere vekst i antall arbeidsplasser enn middels av regionene i Norge. Tromsøregionen har mindre utflytting enn forventet synes dermed attraktiv. De andre regionene har høyere utflytting enn normalt ut fra arbeidsplassveksten. Netto innenlands flytting Tromsøregionenl Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Indre Troms -5 y = 0,3066x - 1,0409 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden telemarksforsking.no 24

25 De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nærhet til storby! Attraktivitet telemarksforsking.no 25

26 På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. Attraktivitet telemarksforsking.no 26

27 8 Alle 6 Troms Lineær (Alle) Alle kommunene i Troms har netto innenlands flytting. 4 2 De fleste har også mindre enn middels arbeidsplassvekst. 0 Sørreisa Tromsø Noen kommuner er attraktive. -2 Lavangen Lenvik Bardu -4 Dyrøy Berg? -6 Torsken -8 Salangen y = 0,1809x - 1,3632 R 2 = 0, Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for kommunene i Norge i perioden telemarksforsking.no 27

28 Attraktivitetsbarometeret 2009 for kommuner. Noen av kommunene har stor utflytting av innvandrere, Salangen, Kvæfjord, Bardu, Lenvik Lavangen Sørreisa Tromsø Lyngen Balsfjord Dyrøy Nordreisa Skånland Tranøy Karlsøy Bjarkøy Harstad Målselv Gáivuotna Kåfjord Lenvik Kvænangen Bardu Kvæfjord Storfjord Skjervøy Torsken Ibestad Gratangen Berg Salangen -7,1-6,7-5,2-5,5-0,1-0,2-0,3-0,5-0,7-0,7-1,0-1,3-1,4-1,7-1,9-2,0-2,6-3,4-3,9 2,7 2,0 1,2 0,7 0,6 0, Attraktivitetsbarometeret 2009 for kommunene i Troms. Rangering helt til venstre. telemarksforsking.no 28

29 Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** Bedre kommunikasjoner til andre arbeidsmarkeder Vekst i nabokommuner og naboregioner tenkt regionalt i næringsutviklingen! Stimulere til boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser telemarksforsking.no 29

30 Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

31 Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 31

32 0 Tromsø hadde den samlet sett beste utviklingen i Troms i perioden Sørreisa, Målselv og Harstad hadde også over middels næringsutvikling og attraktivitet. Lenvik nesten med i den gyldne kvadranten. Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Sørreisa Målselv Harstad Lenvik Tromsø Rang nærings-nm Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings- NM blant de 430 kommunene i landet, for perioden telemarksforsking.no 32

33 Etter finanskrisa er det sannsynlig med en reduksjon i antall ansatte i bygg og anlegg, industri og primærnæringene, kanskje på 10 % Offentlig sektor vil antakelig vokse mest de neste årene, kanskje med 3 prosent. Dersom handel og tjenesteyting vokser med 2 prosent vil sysselsettingen være stabil. Dette vil få regionale konsekvenser: Regionene på Vestlandet blir tapere. Regioner sentralt på Østlandet og Nord-Norge blir vinnere. telemarksforsking.no 33

34 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 34