Glåmdal og Kongsvinger

Transkript

1 Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide

2 Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden

3 Glåmdal er på delt sisteplass i NæringsNM Glåmdal har aldri vært i den beste halvparten av regionene i NæringsNM Glåmdal er sist av alle for NæringsNM siste fem år Glåmdals rangering i NæringsNM blant de 83 regionene i Norge.

4 Glåmdal gjør det svakt på alle de fire delindikatorene i NæringsNM Størrelse Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Glåmsdals rangering i de fire del-indikatorene i NæringsNM blant de 83 regionene i Norge.

5 Kongsvinger har stort sett vært i den beste halvdelen av kommunene i NæringsNM. De andre kommunene har stort sett vært i nedre halvdel Kongsvinger 418 Nord-Odal 419 Sør-Odal 420 Eidskog 423 Grue 425 Åsnes 426 Våler 430

6 Hva betyr det for Glåmdal at de gjør det svakt i NæringsNM?

7 Befolkning Fødselsoverskudd Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Nyetablering Lønnsomhet Vekst Såkorn/venturefond Internasjonalisering Klynger/nettverk Nyetableringer Næringsareal Kompetanse Innovasjon FoU Kommunikasjoner Omdømme? Attraktivitet som bosted Kultur Pendlingsmuligheter Sosialt miljø og møteplasser Boligbygging

8 Hvorfor vokser steder?

9 Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

10 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

11 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bostedsnæringer Besøksnæring Basis-næring Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

12 Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

13 160 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser Tekn tjenester Industri Natur Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

14 6000 Industri Natur Tekn tjenester Glåmdal har mistet over 1000 industriarbeidsplasser Og mer enn 250 arbeidsplasser i landbruket siden Utvikling av antall arbeidsplasser i Glåmdal i basisnæringene.

15 Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

16 Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

17 Glåmdal har en stor handelslekkasje, og lite arbeidsplasser i aktiviteter og servering i forhold til folketallet. Underskuddet tilsvarer nesten 1000 arbeidsplasser Aktiviteter Handel Overnatting Servering Utvikling av antall arbeidsplasser i Glåmdal i besøksnæringene. Antall arbeidsplasser i aktiviteter, handel og servering er målt ut fra avvik fra gjennomsnittlig antall arbeidsplasser i forhold til folketallet.

18 Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

19 Netto innflytting i % av folketall Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst Høy vekst arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

20 Netto innflytting i % av folketall 10 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. 5 Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

21 Netto innflytting i % av folketall Hva gjør disse kommunene attraktive? 10 5 Kultur? 0 Omdømme? -5 Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

22 Bostedsattraktivit et i regionene i Norge i perioden

23 Netto innflytting i % av folketall Nettoflytting i % av folketall Glåmdal er attraktivt som bosted. Men er blant de regionene med dårligst arbeidsplassutvikling Glåmdal y = 0,2553x + 1,7038 R² = 0, Vekst i arbeidsplasser Kongsvinger 0 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

24 Annet 5 0 Annet 100 Basisnæringer -5 Basisnæringer 90 Besøksnæringer Besøksnæringer 80 Bostedsnæringer Bostedsnæringer Basisnæringene i Glåmdal har gått kraftig ned. Andre næringer vokser. Ingen andre regioner har hatt så kraftig nedgang i basisnæringene. Besøks- og bostedsnæringene vokser saktere enn ellers i landet.

25 Norge 0,8 0,6 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Hamarregionen Sør Østerdal 0,4 0,2 0,0 0,2 0,4 0,3 0,1 0,1 0,2 0,1 0,2 0,3 0,2 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,0 0,4 0,4 0,6 0,5 0,2 0,1 0, Glåmdal Fjellregionen Folketallet, indeksert slik at nivået i 2000=100-0,2-0,4-0,6-0,8-0,5-0,4-0,3-0,3-0,4-0,5-0,4-0,4-0,4-0,6-0,5-0,5-0,5-0, ,1-0,2-0, , Befolkningen i Glåmdal har vært stabil de siste fem årene. Glåmdal har netto innflytting. Årsaken til at folketallet ikke vokser er negativ fødselsbalanse.

26 Glåmdal er dårligst av alle regionene i NæringsNM de fem siste årene. Glåmdal har den største nedgangen i antall arbeidsplasser i basisnæringene av alle regionene i landet etter 2000 Glåmdal har den største fødselsunderskuddet av alle regionene i landet. Til tross for dette er det ikke utflytting fra regionen. Innvandringen kompenserer for fødselsunderskuddet. Med «normal» næringsutvikling vil antakelig Glåmdal få netto innflytting og befolkningsvekst. Med fortsatt vekst i Osloregionen vil Glåmdal har muligheter til vekst gjennom å være attraktiv som bosted, og med potensiale til vekst i besøksnæringene.

27 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. (Bygge hytter) Besøk Telemarksforsking

28 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide Telemarksforsking

29 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 glåmdal Norge Glåmdal ,2 0, Andeler av befolkningen i ulike alderstrinn Telemarksforsking

30 Utpendling fra Glåmdal: Region Oslo Øvre Romerike Nedre Romerike Sør Østerdal Hamarregionen Akershus Vest Follo Gjøvikregionen Telemarksforsking