Hva gjør et sted attraktivt

Transkript

1 Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide

2 Hvorfor vokser steder?

3 Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

4 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

5 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bostedsnæringer Besøksnæring Basis-næring Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

6 Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

7 Netto innflytting i % av folketall Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst Høy vekst arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

8 Netto innflytting i % av folketall 10 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. 5 Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

9 Netto innflytting i % av folketall Hva gjør disse kommunene attraktive? 10 5 Kultur? 0 Omdømme? -5 Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

10 Bostedsattraktivitet i regionene i Norge i perioden

11 Hva kjennetegner kommuner som er attraktive som bosted: Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Størrelse bef,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive Boligbygging er er den faktoren som har sterkest sammenheng med nettoflytting

12 Innvandring: Vestlandet er mest attraktivt, men ikke Bergen. Innvandrerbefolkningen: Øst- og Sørlandet mest attraktivt De uten innvandrerbakgrunn: Øst- og Sørlandet og Trøndelag, samt Bergen og omegn.

13 Økt innvandring fra EU skaper nye regionale mønstre. Mest innvandring til små kommuner i distriktene som kan tilby arbeidsplasser. Men sekundærflytting til store sentrale kommuner. De uten innvandrerbakgrunn flytter ikke lengre etter arbeidsplassvekst, men etter pendlingsmuligheter og boliger. Resultat av lineær regresjonsanalyse med netto innvandring i kommunene som avhengig variabel øverst, nettoflytting innvandrerbefolking midterst, og annen flytting nederst. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå er signifikansnivå <0,01, lys blå er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative. Direkte innvandring Arbeidsplassvekst 0,03 0,06 0,03 0,09 0,29 0,32 0,28 0,21 Integrasjon 0,08 0,12 0,11 0,03 0,05 0,12 0,16 0,21 Størrelse bef 0,11 0,19 0,18 0,12 0,01 0,10 0,14 0,23 Nabovekst 0,01 0,08 0,09 0,11 0,09 0,08 0,14 0,19 Kulturindeks 0,11 0,15 0,15 0,17 0,04 0,05 0,08 0,06 Kafe 0,01 0,02 0,01 0,03 0,03 0,05 0,01 0,10 Utdanningsnivå 0,15 0,18 0,19 0,12 0,02 0,09 0,09 0,14 Boligbygging 0,04 0,03 0,01 0,04 0,05 0,04 0,03 0,05 Innvandrerbefolkningens flytting Arbeidsplassvekst 0,10 0,12 0,09 0,10 0,01 0,02 0,01 0,05 Integrasjon 0,18 0,21 0,21 0,20 0,22 0,20 0,25 0,25 Størrelse bef 0,24 0,26 0,26 0,21 0,15 0,15 0,16 0,19 Nabovekst 0,04 0,02 0,05 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 Kulturindeks 0,08 0,07 0,09 0,11 0,17 0,14 0,09 0,05 Kafe 0,00 0,04 0,03 0,01 0,08 0,12 0,06 0,02 Utdanningsnivå 0,16 0,18 0,16 0,12 0,11 0,14 0,17 0,18 Boligbygging 0,05 0,03 0,05 0,07 0,12 0,13 0,09 0,07 Annen flytting Arbeidsplassvekst 0,24 0,18 0,12 0,08 0,13 0,13 0,14 0,06 Integrasjon 0,18 0,17 0,25 0,29 0,32 0,31 0,34 0,26 Størrelse bef 0,29 0,25 0,19 0,17 0,12 0,08 0,09 0,13 Nabovekst 0,08 0,03 0,03 0,00 0,01 0,02 0,09 0,13 Kulturindeks 0,04 0,01 0,04 0,04 0,05 0,00 0,06 0,02 Kafe 0,04 0,03 0,07 0,12 0,13 0,16 0,07 0,02 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,01 0,02 0,05 0,04 0,08 0,00 Boligbygging 0,26 0,37 0,34 0,33 0,35 0,34 0,36 0,36

14 Økt innvandring fra EU skaper nye regionale mønstre. Mest innvandring til små kommuner i distriktene som kan tilby arbeidsplasser. Direkte innvandring Arbeidsplassvekst 0,03 0,06 0,03 0,09 0,29 0,32 0,28 0,21 Integrasjon 0,08 0,12 0,11 0,03 0,05 0,12 0,16 0,21 Størrelse bef 0,11 0,19 0,18 0,12 0,01 0,10 0,14 0,23 Nabovekst 0,01 0,08 0,09 0,11 0,09 0,08 0,14 0,19 Kulturindeks 0,11 0,15 0,15 0,17 0,04 0,05 0,08 0,06 Kafe 0,01 0,02 0,01 0,03 0,03 0,05 0,01 0,10 Utdanningsnivå 0,15 0,18 0,19 0,12 0,02 0,09 0,09 0,14 Boligbygging 0,04 0,03 0,01 0,04 0,05 0,04 0,03 0,05 Innvandrerbefolkningens flytting Arbeidsplassvekst 0,10 0,12 0,09 0,10 0,01 0,02 0,01 0,05 Men sekundærflytting til store sentrale kommuner. Resultat av lineær regresjonsanalyse med netto innvandring i kommunene som avhengig variabel øverst, nettoflytting innvandrerbefolking midterst, og annen flytting nederst. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå er signifikansnivå <0,01, lys blå er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative. Integrasjon 0,18 0,21 0,21 0,20 0,22 0,20 0,25 0,25 Størrelse bef 0,24 0,26 0,26 0,21 0,15 0,15 0,16 0,19 Nabovekst 0,04 0,02 0,05 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 Kulturindeks 0,08 0,07 0,09 0,11 0,17 0,14 0,09 0,05 Kafe 0,00 0,04 0,03 0,01 0,08 0,12 0,06 0,02 Utdanningsnivå 0,16 0,18 0,16 0,12 0,11 0,14 0,17 0,18 Boligbygging 0,05 0,03 0,05 0,07 0,12 0,13 0,09 0,07 Annen flytting Arbeidsplassvekst 0,24 0,18 0,12 0,08 0,13 0,13 0,14 0,06 Integrasjon 0,18 0,17 0,25 0,29 0,32 0,31 0,34 0,26 Størrelse bef 0,29 0,25 0,19 0,17 0,12 0,08 0,09 0,13 Nabovekst 0,08 0,03 0,03 0,00 0,01 0,02 0,09 0,13 Kulturindeks 0,04 0,01 0,04 0,04 0,05 0,00 0,06 0,02 Kafe 0,04 0,03 0,07 0,12 0,13 0,16 0,07 0,02 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,01 0,02 0,05 0,04 0,08 0,00 Boligbygging 0,26 0,37 0,34 0,33 0,35 0,34 0,36 0,36

15 Analysene viser en sterk samvariasjon mellom boligbygging og attraktivitet. Fører økt boligbygging til mer innflytting? Eller er det omvendt? Eller begge deler? Hvor mange kommuner har en eksplisitt målsetting om å bygge mest mulig boliger? Er all boligbygging like attraktivt eller er noen boligtyper som små leiligheter mer attraktivt? Boligbygging som sentrumsutvikling, som stimulans til mer pulserende sentra? Jf kafefaktoren

16 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide Telemarksforsking