Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO
|
|
|
- Ragnar Engebretsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Storaas Gjestegaard 18. okt LARS UELAND KOBRO
2 Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare lokalt og regionalt 3.Hvilke muligheter det er for lokal eller regional påvirkning (attraktivitet) 4.Om, og hvordan, steder kan påvirke egen utvikling
3 Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 3
4 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Modellen tar utgangspunkt i flyttestrømmer. Nettoflyttingen er en universell indikator som måler om et sted er i fram- eller tilbakegang. Er det også en indikator for kvalitet?
5 Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Dernest skilles det mellom arbeidsplassutvikling som en distinkt og sentral drivkraft, og andre flyttefaktorer.
6 Årlig relativ nettoflytting Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. 1 0 Det er en positiv sammenheng, men det er tydelig at også andre har stor betydning y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Årlig relativ arbeidsplassvekst
7 Årlig relativ nettoflytting 3 Casekommunene 2 1 Casekommunene ligger alle nært sentrum, og er dermed «normale» kommuner. De fleste har svakere arbeidsplassvekst enn middels av norske kommuner. Mange har høy innflytting i til arbeidsplassveksten. Ingen har spesielt dårlige flyttetall y = 0,283x - 0,1491 R² = 0, Årlig relativ arbeidsplassvekst
8 Årlig relativ nettoflytting 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 Rygge Fredrikastad Gol Drammen Eidsberg Kongsberg Skiptvet Holmest Moss Sarpsb Bø Råde Porsgrunn Skien Ringerike Re Larvik Notodden Tinn -1,0-1,5 y = 0,283x - 0,1491 R² = 0,2107-2, Årlig relativ arbeidsplassvekst
9 Størrelse Arbeidsmarkeds integrasjon Vekst i nabokommuner Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bostedsattraktivitet har også stor betydning for flyttestrømmene. Bostedsattraktivitet gir bedre flyttebalanse enn de strukturelle ene tilsier.
10 effekter som påvirker flytting
11 Struktureffektenes betydning for årlig nettoflytting
12 Når vi korrigerer for ulike strukturelle kommer vi fram til et mål for «ekte» bostedsattraktivitet.
13 Faktisk nettoflytting 3 Casekommunene Tinn Gol Rygge Råde y = 0,7694x + 0,0786 R² = 0, Forventet nettoflytting
14 Cesekommunenes attraktivitet som bosted over tid Stort sett god attraktivitet som bosted Rapporter og analyser kommer senere R Kommune prog snitt 103 Moss 0,2 0,4 0,2 0,3 0,2 0,5 0,5 0,2 0,2 0,0 0,3 161 Sarpsborg 0,5 0,4 0,6 0,3 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1-0,1 0,1 64 Fredrikstad 0,5 0,6 0,7 0,4 0,2 0,2 0,4 0,5 0,5 0,4 0,4 48 Eidsberg 0,3 0,4 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 0,5 0,6 0,6 0,5 208 Skiptvet 0,2 0,0-0,1 0,1 1,0-0,1 0,0-1,0 0,1 0,5 0,0 264 Råde -0,2-0,2 0,0 0,4 0,7 0,2 0,1-0,5-0,3-0,5-0,1 340 Rygge -0,1-0,2-0,8-0,7-0,7-0,8-0,5-0,2 0,1 0,4-0,3 30 Våler (Østfold) -1,5-1,4 0,1 0,5 0,8 1,4 0,6 0,4 0,3 1,3 0,6 100 Drammen -0,1-0,2 0,0 0,1 0,5 0,5 0,6 0,4 0,3-0,1 0,3 172 Kongsberg 0,5 0,5 0,3 0,0-0,1-0,2 0,1 0,2 0,3 0,2 0,1 180 Ringerike 0,0 0,1 0,0 0,3 0,4 0,1-0,1-0,2 0,2 0,3 0,1 56 Gol -0,3-0,6-0,5-0,1 0,0 0,9 0,5 1,0 0,2 1,0 0,4 54 Holmestrand 0,6 0,5 0,5 0,5 0,6 0,4 0,6 0,3 0,5 0,3 0,5 182 Larvik 0,1-0,1-0,2 0,0 0,2 0,4 0,2 0,1 0,0 0,0 0,1 332 Re -0,1-0,8-0,8-0,8-0,3-0,1 0,1 0,0 0,0-0,4-0,2 224 Porsgrunn 0,2 0,1-0,2 0,0 0,2 0,0-0,4-0,2 0,2 0,2 0,0 282 Skien 0,2 0,1 0,0-0,2-0,4-0,4-0,2-0,1-0,1 0,0-0,1 170 Notodden 0,3 0,4 0,2 0,3 0,1 0,1 0,4 0,0 0,2-0,1 0,1 57 Bø (Telemark) 0,1-0,2 0,4 0,8 1,3 0,8 0,7 0,0 0,3 0,1 0,4 256 Tinn 0,1 0,5 0,2-0,6-0,9-0,5-0,1 0,1 0,2 0,3-0,1 Bostedsattraktivitet, når strukturelle som størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, arbeidsplassvekst i nabokommuner er tatt hensyn til.
15 Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Arbeidsplassutviklingen splittes opp i offentlige arbeidsplasser som anses eksogen, og næringslivet som analyseres videre. Utviklingen i næringslivet er også preget av strukturelle. Men steder kan oppnå en bedre utvikling enn de strukturelle ene tilsier gjennom å blir mer attraktive for bedrifter eller besøk.
16 Besøksattraktivitet Gol, Bø og Rygge er de mest utpregede besøkskommunene Rygge og Tinn har hatt sterkest vekst i besøksnæringene. Mange av kommunene har hatt nedgang i besøksoverskuddet de siste årene. R Navn Prog snitt Nivå Gol 0,7-2,1-1,3 0,5-0,5-0,7 1,1 0,4-2,0 0,8-0,1-0,9-0,3 17,4 392 Bø -2,4 1,8-0,9-0,8-0,2-0,5-0,3-0,4 1,4-1,1-0,4-0,4-0,3 6,9 21 Rygge 0,0 2,0-0,3 0,0 1,0 1,2 2,7 1,2-0,1-0,3-0,5 0,2 0,4 4,7 266 Drammen 0,0 0,0 0,2-0,2 0,2-0,4 0,0 0,5-0,6 0,7-0,3-0,4-0,1 2,6 258 Ringerike -0,7 0,6 0,0-0,1 0,1-0,3-0,2 0,4-0,2 0,8-0,5-0,3 0,0 1,3 70 Tinn -0,5-0,1 0,4 1,0-0,5 0,3-0,7-0,2 1,2 1,0 0,3-0,3 0,2 1,3 303 Notodden 0,9-1,0-0,8 1,1-0,2-0,9 0,1 0,4-0,7 0,1 0,6-0,7-0,1 0,9 360 Kongsberg 0,6 0,4 0,4-0,3-0,2 0,5-0,3 0,1-0,7 0,5-0,8-0,4-0,2 0,7 387 Eidsberg -1,0-0,2 0,5-0,4 0,4-0,1 1,1-0,1-0,7 0,0-1,2-0,5-0,3 0,0 203 Skien 0,0-0,3 0,1-0,4 0,2-0,3 0,5 0,4-0,2 0,5 0,0-0,5 0,0 0,0 311 Porsgrunn 0,2-0,8 0,5 0,4-0,7 0,2 0,1-0,1-0,6 0,6-0,5-0,1-0,1-0,4 275 Larvik -0,2 0,8 0,1-0,2 0,1-0,7-0,1 0,3 0,4 0,5-0,3-0,5-0,1-0,7 377 Moss -0,2-0,7-0,2-0,2 0,0 0,5-0,6-0,6-0,1-0,2-0,5-0,1-0,2-0,8 175 Fredrikstad 0,2-0,2 0,0-0,1-0,1 0,1-0,1 0,2-0,2 0,6-0,2 0,1 0,0-1,3 358 Sarpsborg 0,1-0,2-0,5 0,2 0,1-0,4-0,1 0,1-0,5 0,4-0,2-0,7-0,2-1,8 356 Holmestrand 0,2-0,1-0,4 0,3-0,3-0,6 1,4 0,4-1,6-0,1-0,3-0,2-0,2-1,9 162 Råde 0,3-0,1 1,1 0,8 0,3-0,7-0,2 0,1-0,1 0,2 0,1 0,2 0,1-2,9 164 Re 0,5-1,5 1,1-0,1 1,3 0,3-1,1 0,4 0,4 0,5-0,2-0,3 0,1-5,5 329 Skiptvet 0,3-0,6-0,1-0,4 0,2-0,7-1,3-0,1-0,4 1,0 0,2-0,5-0,1-10,8 394 Våler -0,2 0,1 0,4 0,4-0,2-0,2-0,9-0,6-0,2 0,1-0,7 0,0-0,3-11,9 Endringer i overskudd i besøksnæringer år for år, målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting. Siste kolonne viser nivå, dvs overskudd i besøksnæringene i 2012.
17 Kongsberg og Porsgrunn er de mest utpregede bedriftskommunene. Kongsberg, Bø og Råde har hatt vekst i basisnæringene. Mange har hatt nedgang i basisnæringene de siste årene. Bedriftsattraktivitet R Kommune Prog sn Nivå 2 Kongsberg -0,2 2,4 0,1-1,1 0,0 2,2 1,0 3,6 2,3 4,1 3,8 1,1 2,3 53,7 397 Porsgrunn -0,4-2,7-2,2 1,2-0,2 0,0-2,3 2,9 0,2 0,4-0,4-4,3-0,7 26,3 323 Eidsberg 1,4 0,2 0,2 0,4-1,0 0,8-0,2 0,6-1,4 0,4-0,5-0,5-0,2 20,3 252 Holmestrand -0,4-0,4-1,5 0,6-0,4 0,8 0,2-0,6-2,0 1,3 0,2-0,1-0,1 19,0 375 Ringerike -0,7-1,4-0,4 0,1 1,1 0,8-0,2 0,1-0,6-0,3-0,3-2,0-0,4 17,6 348 Fredrikstad 0,2-0,1 0,1-0,3-1,4-0,4 0,0-0,5-0,6 0,2 0,5-0,9-0,3 16,6 383 Moss -0,6-0,2 1,4-0,3 0,3-0,2 0,9-0,6-2,5 0,7-0,4-1,3-0,5 16,1 272 Sarpsborg -1,3-1,0-0,5-0,6-0,4 0,2-0,1-0,9 0,0 0,0-0,6 0,7-0,1 15,9 373 Tinn -0,4 1,6-1,8-1,7 1,4 0,3-1,2-0,5-1,0-0,2-1,4 0,7-0,4 15,7 398 Gol 1,4-1,0-0,3 2,5-0,4-1,6-0,9-1,7 0,4-0,8-0,5-1,1-0,7 14,5 325 Larvik 0,1-0,2-0,5 0,2 0,3-0,5-0,4-0,4-0,7 0,5-0,6-0,1-0,2 14,2 46 Bø -0,2 0,4-0,3 0,1 0,5 0,6-2,1 1,7 0,1-0,1 1,3 1,9 0,6 13,0 298 Drammen -0,6-0,1 0,7 0,3-1,1-1,0-0,2 0,2-0,2 0,4 0,2-0,6-0,2 12,5 362 Notodden -1,2 0,3 0,2-0,7 0,2-0,2-1,0-0,4 0,6-0,6-0,9-0,4-0,4 12,2 183 Re 0,9-1,5 0,8-1,0-0,2 1,0-0,1-0,6 0,3 0,1 0,7-0,5 0,0 11,8 229 Skien -0,1-0,3 0,1-0,6-0,2-1,4-0,2 0,2 0,2-0,1-0,3 0,7 0,0 11,5 74 Råde -0,4 0,4 0,7 0,9-0,2 0,4 0,4 0,5 1,1 0,9-0,2 0,6 0,5 11,1 392 Rygge 0,8 0,2-0,6 0,7-0,7-1,4-1,2-1,8 0,0-0,6 0,3-0,5-0,6 8,7 223 Skiptvet -0,2 0,3 1,7 0,8 1,3-1,8 0,2-0,2 0,8-0,9-0,9 0,9 0,0 8,2 201 Våler -0,2 0,8-1,1 0,9-0,1-0,6-0,3 0,0 0,3 0,0-0,2 0,4 0,0 6,0 Basisnæringer strukturkorrigert utvikling
18 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Flyttefaktorer Størrelse Arbeidsmarkeds integrasjon Vekst i nabokommuner Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet I modellen har vi identifisert strukturelle faktorer som er vanskelig å påvirke. Disse blir regnet ut for hver enkelt kommune. Når vi har beregnet effekten av de strukturelle faktorene, kan vi også regne ut attraktivitet for bosted, besøk og basisnæringer for hver enkelt kommune.
19 Flytting Arbeidsplasser Andre Arbeidsmarkeds- integrasjon Bostedsattraktivitet Størrelse Vekst i naboregioner Stat Private Arbeidsplasser Lokale næringer Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Fødsels- balanse Fylke Kommune Bransjeeffekt Bransjeeffekt Befolknings- effekt Befolkningseffekt Attraktivitet basisnæringer Attraktivitet reg. næringer Nasj. vekst Nasj. vekst Nasj. vekst
20 Hva skaper attraktivitet? Vi kan måle status men hvordan kan steder påvirke egen attraktivitet?
21 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier
22 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også
23 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Men vi vet ennå lite om hva som er viktigst
24 Komplett modell 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
25 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Definerer hva attraktivitet er Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
26 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Systematiserer som kan påvirke attraktiviteten Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
27 Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter for flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
28 Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
29 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig identitet og kultur:
30 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
31 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
32 Hva kan modellen brukes til? Forstå drivkrefter bak steders vekst og fall Skille mellom strukturelle som vanskelig kan påvirkes, og som steder kan påvirke selv Måle steders attraktivitet, når strukturelle er korrigert for - strategisk verktøy for å måle framgang Strategisk verktøy, forstå sine sterke og svake sider Strategisk verktøy for å lokalisere de viktigste ene for vekst Strategisk verktøy for å definere strategier og tiltak Rammeverktøy for videre forskning, om hva som i praksis påvirker steders attraktivitet
33 Telemarksforskings forventninger Modellen er testet, videreutviklet og forbedret vi har fått en enda dypere forståelse for drivkrefter bak steders vekst Vi vet mye mer om hva som er viktige endogene faktorer bak steders vekst Vi har en rekke eksempler på konkrete tiltak som har virket, dvs. ført til høyere attraktivitet Vi kan vise vitenskapelig at steder kan påvirke sin egen vekst, eller at steder bare har en helt minimal påvirkningsmulighet
34 Forventninger fra deltakerne Kunnskap x 14 Nettverk x 8 Verktøy/metoder x 6 Større handlingsevne x 3 (Nye) Mål og ideer om utvikling x 4 Deltakelse/medvirkning x 4 Bedre intern samhandling i kommunen/fk x 3 Glede og inspirasjon x 2
Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som
Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Nasjonal LUK-seminar Gardermoen - 16. oktober 2013 Oversikt og orden i innsatsfaktorer = programlogikk Problem Resurser Aktiviteter Utfall Resultat Effekter Har vi definert problemet
Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide
Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige
Thon Hotel Høyers 7. november 2013
Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør
Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,
Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
Tinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark
Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide
Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto
Hva gjør et sted attraktivt?
Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober
Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet
Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide
Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!
Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
Indre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av
Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn
Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,
Attraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide
Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013
Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut
Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet
Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide
Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes
Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?
Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen
Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst
Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet
Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM
utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014
Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
1. Attraktivitetsmodellens ulike ansikter 2. Ny modell for bostedsattraktivitet 3. Næringslivsveksten fordelt på ny måte 4.
Stedsinnovasjon 1. Attraktivitetsmodellens ulike ansikter 2. Ny modell for bostedsattraktivitet 3. Næringslivsveksten fordelt på ny måte 4. Neste seminar - metodeseminaret Måle attraktivitet bosted, bedrift
Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide
Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Tanker og teori om attraktivitet
Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det
Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet
Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 10950 Befolkningen
Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke
Halsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud
Tanker om suksess. Balestrand 22. mai 2013 Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser
Tanker om suksess Balestrand 22. mai 2013 Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Suksessrike distriktskommunar - Kva gjer dei som lykkast best? Lars Ueland Kobro Fra silosamfunn NÆRING HELSE
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor. Bornholm 13. juni 2016
Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor Bornholm 13. juni 2016 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk,
Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide
Befolkningsprognoser Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Tema om prognoser og framskrivinger fordi: SSBs framskrivninger fordi disse brukes i mange planer. Hva ligger til grunn for disse framskrivningene?
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
Tanker om attraktivitet
Aust-Agder fylkeskommune Tanker om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro De som lykkes best er de som gjør de riktige tingene De riktige tingene
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
Regional analyse Drammen 2017
Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1
Åpent framtidsverksted
Åpent framtidsverksted Lokalsamfunnsutvikling med mål og mening framover! Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no Marit O. Nygaard og Lars Ueland Kobro Hvis Ignoranti, man ikke vet quem
Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Hvorfor vokser steder? Strukturelle forhold Bransjestruktur og konjunkturer Beliggenhet/- sentralisering Arbeidsplassvekst Flytting/- innvandring
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?
Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Anvendt på Østre Agder og et søk etter veien videre?... LARS UELAND KOBRO
Framtidsutsikter. For Glåmdalen
Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?
Sigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
Glåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill
Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.
Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet. Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni Bosted. Vekst.
Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets