Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Transkript

1 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

2 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare lokalt og regionalt 3.Hvilke muligheter det er for lokal eller regional påvirkning (attraktivitet)

3 Modellen tar utgangspunkt i flyttestrømmer. Nettoflyttingen er en universell indikator som måler om et sted er i fram- eller tilbakegang. Også en indikator for kvalitet? Flyttestrømmer

4 Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Dernest skilles det mellom arbeidsplassutvikling som en distinkt og sentral drivkraft, og andre flyttefaktorer.

5 Relativ nettoflytting Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting Serie1 Linjär (Serie1) Det er en positiv sammenheng, men det er tydelig at også andre har stor betydning y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Alle kommuner i Norge (428) etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden

6 Relativ nettoflytting Serie1 Hedmark 2 Linjär (Serie1) Kommunene i Hedmark har normal nettoflytting, men lav arbeidsplassvekst y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

7 Relativ nettoflytting Kommuner i Akershus har langt høyere netto innflytting, og samtidig bedre arbeidsplassvekst Serie1 Akerhus Sogn og Fjordane Hedmark Linjär (Serie1) Et mindre sentralt fylke som Sogn og Fjordane har stort sett svakere flyttetall med samme arbeidsplassvekst y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

8 Relativ nettoflytting Relativ nettoflytting Relativ nettoflytting 3 2 Norske kommuner 3,0 2,0 Svenske kommuner 1 1,0 0 0,0-1 -1,0-2 -2, y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst ,0-3,0-4,0 y = 0,1853x - 0,092 R² = 0, Arbeidsplassvekst 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 Norske regioner y = 0,3323x - 0,0895 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

9 Relativ nettoflytting Kommunene i Dalarna 2,0 1,5 Serie1 Dalarna Linjär (Serie1) 1,0 0,5 Ludvika Borlange 0,0-0,5 Gagnef -1,0 Orsa Säter -1,5-2,0 y = 0,1853x - 0,092 R² = 0, Arbeidsplassvekst Perioden

10 Relativ nettoflytting Komunene i Stocholms län har generelt høyere arbeidsplassvekst og høyere innflytting enn Dalarna. 2,0 1,5 1,0 Serie1 Dalarna Stockholm Norrbotten Linjär (Serie1) Kommunene i Norbotten har samme arbeidsplassvekst, men lavere innflytting. 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 y = 0,1853x - 0,092 R² = 0, Arbeidsplassvekst Perioden

11 Relativ nettoflytting Siste periode ,0 Serie1 Dalarna Stockholm Norrbotten Linjär (Serie1) 1,5 Ikke stor forskjell i arbeidsplassvekst mellom kommunene i Stocholm, Norrbotten og Dalarna, men stor forskjell i nettoflyttingen. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 y = 0,1346x - 0,3155 R² = 0, Arbeidsplassvekst Perioden

12 Størrelse Arbeidsmarkeds integrasjon Vekst i nabokommuner Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bostedsattraktivitet Strukturelle har også stor betydning for flyttestrømmene. Bostedsattraktivitet gir bedre flyttebalanse enn de strukturelle ene tilsier.

13 Strukturelle effekter som påvirker flytting

14 Struktureffektenes betydning for årlig nettoflytting

15 -0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,1-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 De strukturelle ene betyr mye for nettoflyttingen i kommunene i Hedmark. Hamar får en netto innflytting på +0,5 % årlig på grunn av gunstige strukturelle. Engerdal får netto utflytting på 0,4 % på grunn av lite gunstige strukturelle. Hamar Stange Løten Ringsaker Sør-Odal Kongsvinger Elverum Nord-Odal Våler Grue Eidskog Åsnes Tolga Tynset Alvdal Åmot Os Trysil Stor-Elvdal Rendalen Folldal Engerdal Befolkning ArbInteg Nabovekst -0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 Struktureffekter på nettoflytting

16 Faktisk nettoflytting Akershus Sogn og Fj Hedmark Linjär (2012) Når vi korrigerer for ulike strukturelle kommer vi framt til et mål for «ekte» bostedsattraktivitet y = 0,7694x + 0,0786 R² = 0, Forventet nettoflytting

17 Ekte bostedsattraktivitet over tid R Kommune prog snitt 65 Nord-Odal 0,2 0,4 0,4 0,4 0,5 0,4 0,4 0,2 0,5 0,3 0,4 78 Engerdal 0,1 0,8 1,2 0,4 0,5-0,6 0,7 0,2 0,6 0,1 0,3 81 Trysil 0,4-0,1 0,0 0,2 0,1-0,2 0,1 0,3 0,8 0,6 0,3 92 Stor-Elvdal 0,5-0,1 0,5-0,3-0,4-0,3 0,4 0,5 0,9 0,5 0,3 108 Åsnes 0,4 0,2-0,1-0,1 0,2 0,1 0,1 0,3 0,4 0,6 0,2 110 Eidskog 0,4 0,4 0,6 0,3 0,7 0,4 0,5 0,0 0,0 0,0 0,2 116 Rendalen -0,5-0,2 0,1 0,4-0,1-0,1 0,1 0,6 0,7 0,1 0,2 118 Folldal -0,7 0,3 0,2 0,0-0,2-0,2 0,5 0,5 0,4 0,2 0,2 119 Elverum 0,8 0,2 0,2 0,6 0,8 0,5-0,2-0,1 0,1 0,2 0,2 133 Sør-Odal 1,2 0,8 0,9 0,8 1,0 0,4-0,1-0,2 0,0-0,5 0,2 138 Kongsvinger 0,2-0,1-0,2-0,4 0,3-0,1 0,2 0,2 0,6 0,2 0,2 150 Våler 0,3 0,2 0,3 0,5 0,3 0,2 0,2 0,3 0,2-0,2 0,2 169 Åmot 0,0-0,2-0,1 0,1 0,5 0,2 0,0-0,4 0,2 0,5 0,1 178 Tynset 0,5 0,1-0,2-0,4 0,0 0,2 0,6 0,0 0,4 0,0 0,1 196 Grue -0,7 0,0-0,1 0,2-0,1-0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 199 Hamar 0,0-0,1 0,2 0,4 0,3 0,0-0,3-0,2 0,1 0,3 0,1 248 Ringsaker -0,2 0,0 0,0 0,1 0,0-0,1-0,1 0,0 0,0-0,1 0,0 288 Os -0,3-0,4-0,4-0,5-0,2-0,1-0,4 0,1-0,3 0,2-0,1 296 Løten -0,1-0,5-0,3-0,1-0,1-0,6-0,5-0,2 0,4-0,1-0,2 299 Alvdal 0,4-0,1-0,3 0,1 0,1-0,2-0,4-0,4-0,1-0,1-0,2 308 Stange -0,2-0,1 0,2 0,0 0,3-0,1 0,0-0,3-0,4-0,4-0,2 354 Tolga -0,1-0,4 0,4-0,1-0,1-0,8-1,1-0,7-0,4 0,6-0,3

18 I Sverige er det også en positiv korrelasjon mellom størrelse og nettoflytting, og mellom arbeidsmarkedsintegrasjon og nettoflytting. De strukturelle ene betyr mindre for nettoflyttingen i kommunene i Dalarna. Større kommuner i Sverige gir mindre variasjon i størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon. Størrelse 2085 Ludvika 2084 Avesta 2083 Hedemora 2082 Säter 2081 Borlänge 2080 Falun 2062 Mora 2061 Smedjebacken 2039 Älvdalen 2034 Orsa 2031 Rättvik 2029 Leksand 2026 Gagnef 2023 Malung-Sälen 2021 Vansbro Integrasjon -0,4-0,3-0,2-0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 Struktureffekt for kommunene i Dalarna

19 Faktisk nettoflytting Tre : Arbeidsplassvekst Størrelse (folketall) Arbeidsmarkedsintegrasjon 2,0 1,5 1,0 0,5 Forklarer halvparten av variasjonen i nettoflytting i svenske kommuner i siste periode ( ) 0,0-0,5-1,0-1,5 y = 1,0916x - 0,0378 R² = 0,5086-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Forventet nettoflytting Svenske kommuner i perioden , etter forventet og faktisk nettoflytting.

20 Faktisk nettoflytting 2,0 1,5 1,0 0,5 Rättvik 0,0-0,5 Säter -1,0-1,5 y = 1,0916x - 0,0378 R² = 0,5086-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Forventet nettoflytting

21 Bostedsattraktivitet for kommunene i Dalarna i perioden Faktisk flytting Arbeidseffekt Struktureffekt Attraktivitet 2021 Vansbro -0,5 0,1-0,3 0, Malung-Sälen -0,5-0,1-0,2 0, Gagnef -0,5 0,0 0,0-0, Leksand -0,2 0,2 0,0 0, Rättvik 0,3 0,0-0,1 0, Orsa -0,6 0,0-0,1-0, Älvdalen -0,4 0,0-0,3 0, Smedjebacken -0,4-0,1 0,0 0, Mora -0,4-0,2 0,0 0, Falun -0,1 0,0 0,2 0, Borlänge 0,1 0,1 0,2 0, Säter -0,7 0,3 0,0-0, Hedemora -0,4 0,0 0,0 0, Avesta -0,7-0,1 0,0-0, Ludvika 0,0 0,1 0,0 0,2

22 Bostedsattraktivitet: Tar utgangspunkt i flytting som ikke kommer av arbeidsplassutvikling Flytting påvirkes av strukturelle trekk som er vanskelige å påvirke, unntatt ved større infrastrukturtiltak. Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bostedsattraktivitet Størrelse Arbeidsmarkeds integrasjon Vekst i nabokommuner En del av flyttingen kan ikke forklares av arbeidsplassvekst og strukturelle, og er et mål for bostedsattraktivitet. Kan gi hver kommune +/- 0,5 prosent årlig.

23 Arbeidsplassene

24 Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Næringsliv Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Arbeidsplassutviklingen splittes opp i offentlige arbeidsplasser som anses eksogen, og næringslivet som analyseres videre. Utviklingen i næringslivet er også preget av strukturelle. Men steder kan oppnå en bedre utvikling enn de strukturelle ene tilsier gjennom å blir mer attraktive for bedrifter eller besøk.

25 125 Regionale næringer Fylke og stat; Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Regionale næringer; Kommune; Lokal; Besøksnæringer; Basis-næringer; Ny oppdeling av næringslivet

26 Industri Natur Tekn tjenester ,4 88,5 78,5 Utvikling av ulike typer basisnæringer i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100 Våler Alvdal Folldal Grue Tolga Ringsaker Os Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Eidskog Sør-Odal Kongsvinger Tynset Elverum Stange Nord-Odal Trysil Hamar Engerdal Løten Åmot natur industri teknologi Nivå basisnæringer kommunene i Hedmark

27 Tekn. tjenester Natur Industri Næring Ulike typer basisnæringer: Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1

28 Rang brans jejust ert Mange kommuner i Hedmark har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Mesteparten av nedgangen skyldes bransjestrukturen. Men mange har større nedgang enn bransjestrukturen tilsier. Kommune Nivå 2012 Vekst Bransjeeffekt Bransjejustert 39 Alvdal 25,5-0,4-7,9 7,5 87 Nord-Odal 12,5 1,2-3,3 4,5 166 Rendalen 18,9-4,3-5,8 1,6 195 Stor-Elvdal 16,1-4,4-5,2 0,7 198 Løten 8,5-2,1-2,8 0,7 208 Hamar 11,6 0,5-0,1 0,5 228 Grue 23,4-6,4-6,4 0,0 237 Våler 26,1-9,8-9,4-0,4 238 Eidskog 15,2-5,7-5,3-0,4 251 Stange 13,0-3,3-2,6-0,7 260 Tynset 12,7-4,4-3,5-0,9 264 Tolga 21,0-8,0-7,1-0,9 268 Ringsaker 20,2-6,2-5,2-1,0 295 Elverum 13,0-4,5-2,7-1,8 304 Folldal 23,8-4,2-2,1-2,1 321 Os 19,9-7,7-5,2-2,5 337 Åmot 7,2-6,3-3,3-3,0 339 Trysil 12,0-6,5-3,5-3,1 351 Sør-Odal 14,1-7,1-3,5-3,6 384 Kongsvinger 13,5-6,2-1,2-5,0 386 Åsnes 16,4-9,9-4,8-5,1 412 Engerdal 10,4-14,3-5,2-9,1 Basisnæringene, nivå og vekst, alle tall er prosentpoeng av samlet sysselsetting.

29 Besøksattraktivitet

30 Aktivitet Handel Servering Overnatting 135,4 Tynset Trysil Hamar Elverum Kongsvinger Handel Overnatting Aktivitet Servering ,4 112,6 Ringsaker Åmot 100 Rendalen Alvdal 90 94,9 Åsnes Stor-Elvdal Engerdal Folldal Sør-Odal Grue Utvikling av ulike typer besøksnæringer i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100 Stange Tolga Eidskog Løten Nord-Odal Våler Os Besøksoverskudd i kommunene i Hedmark, i prosentpoeng av samlet sysselsetting i 2012

31 Vekstimpuls vekstimpuls Vekstimpuls r Navn Nivå 2012 overskudd bef tot 18 Tynset 7,8 1,5 0,7 2,2 19 Trysil 7,5 2,6-0,4 2,2 29 Hamar 5,3-0,9 2,0 1,1 47 Elverum 3,1 0,5 2,3 2,7 89 Kongsvinger 0,8 1,4 0,8 2,2 151 Ringsaker -2,4 0,5 1,2 1,7 161 Åmot -2,9-2,0 0,2-1,8 191 Rendalen -4,0 3,6-1,8 1,8 196 Alvdal -4,1-3,1 0,5-2,5 197 Åsnes -4,3-1,0-0,6-1,6 217 Stor-Elvdal -4,9-0,5-1,4-2,0 223 Engerdal -5,0-2,8 1,3-1,5 229 Folldal -5,4 1,9-0,8 1,1 256 Sør-Odal -6,1-0,9 1,5 0,5 257 Grue -6,1-0,6-0,5-1,1 333 Stange -7,8-0,3 1,6 1,3 348 Tolga -8,3-1,2-0,7-1,8 366 Eidskog -8,8-0,2 0,2 0,1 369 Løten -8,8-2,6 1,2-1,4 383 Nord-Odal -9,2-0,7 0,7-0,1 418 Våler -11,2-1,7-0,6-2,3 420 Os -11,4-1,7-0,4-2,1 Besøksnæringene i kommunene i Hedmark, og endringer fra 2000 til 2012

32 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Næringsliv Arbeidsplasser Flyttefaktorer Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Strategiske spørsmål: Er kommunen størst på basisnæringer, besøksnæringer, eller en pendlingskommune? Hvordan har utviklingen vært i flytting og arbeidsplassutvikling? Hva skyldes strukturelle? Og hvordan har utviklingen vært når de strukturelle ene er tatt hensyn til?

33 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

34 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Næringsliv Arbeidsplasser Flyttefaktorer Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne strukturelle, forbedre om mulig gjennom bedre kommunikasjoner Offentlige arbeidsplasser, særlig statlige, er en vekstfaktor Men egen attraktivitet er det viktigste å arbeide systematiske for Det er summen av de tre attraktivitetsdimensjonene som teller

35 Hva synes dere? Gir modellen innsikt i egen utvikling? Er noen av attraktivitetsdimensjonene spesielt viktig for ditt sted? Hva tror dere er viktigste faktorer for å bli attraktive for bosted, bedrifter og besøk?

36 Hva skaper attraktivitet? Vi kan måle, men hvordan kan steder påvirke egen attraktivitet?

37 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

38 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også

39 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten!

40 Komplett modell 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

41 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Definerer hva attraktivitet er Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur

42 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Systematiserer som kan påvirke attraktiviteten Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur

43 Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter for flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

44 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

45 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig identitet og kultur:

46 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

47 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

48 Hva kan modellen brukes til? Forstå drivkrefter bak steders vekst og fall Skille mellom strukturelle som vanskelig kan påvirkes, og som steder kan påvirke selv Måle steders attraktivitet, når strukturelle er korrigert for - strategisk verktøy for å måle framgang Strategisk verktøy, forså sine sterke og svake sider Strategisk verktøy for å lokalisere de viktigste ene for vekst Strategisk verktøy for å definere strategier og tiltak

49 Takk for meg Knut Vareide