Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Transkript

1 Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder)

2 Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon og teoretisk plattform 3. Data om Balestrand 4. Samtale

3

4 Lars Ueland Kobro

5 Hva skal til for å lykkes?... Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling Reiseliv OG lokalsamfunnsutvikling! 1.Litteraturgjennomgang 2.Breddeundersøkelse 3.Survey blant 50 interessante kommuner 4.Casestudie av syv enda mer interessante kommuner 5.Balestrand! 1. Lyngdal 2. Krødsherad 3. Røros 4. Vinje 5. Øyer 6. Øystre og Vestre Slidre 7. Balestrand

6 Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der Bosetting Gjennom å jobbe der Utvikling Gjennom å besøke det Bedrift Besøk

7 Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Sysselsetting i næringer UTVIKLING skapt av at det bor folk på stedet, inklusive arbeid i offentlig sektor Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet

8 Private goder Økonomiske verdiskaping Miljømessig, kulturell og sosiale verdiskaping Hvordan kan private goder forsterker de fire fellesgodene? Fellesgoder Økonomisk verdiskaping Grønn verdiskaping Kulturell verdiskaping Sosial verdiskaping Hvordan kan fellesgoder bli en ressurser for kommersielle goder? Utvikling av fellesgoder med markedspotensial Telemarksforsking Telemarksforsking 2013

9 Programteorien Forankret i studier av flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeids-pla sser Flytte-strø mmer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedrifts-att raktivitet Besøks-attra ktivitet Bosteds-attr aktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro

10 K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3, K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Balestrand folketall Befolkningsendring ulike grupper

11 Balestrands profil Endring fra Bosted Bedrift Besøk

12 Eidfjords profil Bosted 0 Endring fra Tallene viser posisjon blant 428 (430) kommuner Bedrift Besøk

13 Relativ nettoflytting i % av folketall Kommunens bostedsattraktivitet y = 0,2915x - 0,3082 R² = 0, Relativ vekst i arbeidsplasser

14 6 5 5 BOLIGBYGGING Balestrand Det er bygd 20 nye boliger i Balestrand fra 2000 til og med Det tilsvarer 13,8 nye boliger pr 1000 innbyggere. Langt under gjennomsnittet for kommuner i Norge, som er 49, Antall fullførte boliger bygget i Balestrand per tusen innbygger

15 ,6 8 6,9 7,0 7,0 7,3 7,5 7,8 7,2 7,8 7,9 7,9 8,2 8,3 SECOND HOMES 6 Det er 8,3 hytter i Balestrand pr 100 innbyggere. 4 2 Det er 294 kommuner i landet med høyere antall hytter pr innbygger i Hytter pr 100 innbygger i Balestrand

16 Attraktivitet for basisbedrifter, nasjonale trender Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.

17 Basisnæringer Endring, antall arbeidsplasser Balestrand Industri Natur Tekn tjenester Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Balestrand

18 Attraktivitet for besøksnæringer nasjonal trender 140 Aktvitet Handel Overnatting Servering Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.

19 Besøksnæringer Utvikling i sysselsetting over tid - Balestrand Aktivitet Handel Overnatting Servering Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i

20 Overskudd i besøksnæringer Utvikling over tid i Balestrand Aktivitet Handel Overnatting Servering Overskudd i antall sysselsatte i ulike besøksnæringer

21 Transport Servering Overnatting Parkering Eiendom Reiselivets verdikjede Organiserte aktiviteter Handel Kommersialisert kultur Arrangementer Estetikk Natur Gratiskultur Sol / snø, vær «Stedets ånd» Lars Ueland Kobro

22 Handel og annet næringsliv Reiselivets aktørkjede Offentlig sektor Frivillig sektor Reiselivsnæring Lars Ueland Kobro

23 Samtale!

24 Spørsmål 1. Hva er Balestrands «Reason To Come» - hovedgrunnen for å reise til Balestrand? Hva er Balestrands «Reason to Stay» hovedgrunnen for å flytte til eller bli boende i Balestrand? Hvordan står disse to i forhold til hverandre? 2. Hvem er de viktigste miljøene/aktørene for utvikling av Balestrand som reisemål? 3. Hvem er de viktigste miljøene/aktørene bak utviklingen av Balestrand som lokalsamfunn med stabil/voksende lokalbefolkning? 4. Hva kjennetegner kontakten og kunnskapsdelingen mellom 2 og 3? 5. Hvordan ledes/koordineres utviklingen av Balestrand i skjæringsfeltet mellom reiseliv og lokalsamfunnsutvikling? 6. Hva er Balestrands viktigste frie goder frie både for lokalbefolkningen og for tilreisende? Hvem utvikler og vedlikeholder disse? 7. Hvilke konkrete utfordringer i det feltet vi har snakket om, mener dere bør løses på en ny og annerledes måte i Balestrand i løpet av de neste 10 årene? Lars Ueland Kobro