Bosteds- attraktivitet

Transkript

1 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet

2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

3 Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

4 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

5 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre Da finner vi også ut hvor viktig andre er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

6 Fødsels-balanse Flytting Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Andre Strukturelle Befolkningsvekst Strukturelle og ekte bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

7 Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre Strukturelle Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

8 Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle Andre Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

9 Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre Strukturelle Strukturelle Strukturelle Strukturelle Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling Fokus på kommunens attraktivitet for den kan påvirkes!

10 Framtiden Scenarier for vekst

11 Hva blir arbeidsplassveksten i kommunen? Nasjonale forutsetninger: Kommunens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene

12 ,3 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,8 0,8 0,7 0,3 0,3 0,3 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 1,2 Landets befolkningsvekst danner ramme for 1 arbeidsplassveksten 0,8 Statistiska Centralbyrån tror at innvandringen til Sverige skal økte til 2015, for deretter å blir mye lavere. 0,6 0,4 Samtidig vil fødselsbalansen i Sverige også bli mye lavere. 0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Sverige, og påvirker mulighetene til vekst i kommunen. Nettoinnvandring Fødselsbalanse Prognose for befolkningsvekst i Sverige, SCB

13 ansjenes utvikling i Sverige: Andre transportmidler Annen industri Bil El Elektronikk Farma Gruver Gummi og plast Landbruk og fisk Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap Tele og IKT Trevare Aktiviteter Handel Overnatting Servering Lokal + Kommune Agentur og engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Stat Fylke -4,6-3,8-1,1-1,8-2,2-1,0-1,1-0,9-2,0-0,9-2,1 0,5 1,3 1,6 2,4 3,0 2,3 2,2 1,4 2,7 4,3 1,4 1,1 3,0 2,6 1,4 4,1 0,5 1,6 0,0 5, Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?

14 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle : Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.

15 I normalscenariet vil befolkningen i Säter først få litt vekst fram til 2222, deretter vil antall innbyggere synke.

16 Säter får svak befolkningsvekst i til Sverige fordi: 1. Fødselsbalansen er negativ 2. Bransjestrukturen er uheldig, næringslivet er lite 3. Kommunen er liten

17 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og Län Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle : Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet

18 Säter får mindre vekst i scenariet med historisk attraktivitet. Fordi bostedsattraktiviteten har vært lav. Bedriftsattraktiviteten har vært høy, og gir høy eksponensiell vekst i regionale næringer Normal Historisk

19 Säter kan oppnå ganske høy vekst i befolkningen dersom attraktiviteten er god Høy attraktivitet alle Basis, regional og besøk Basis og regional Bosted Regional Basis Besøk Normal

20 Folkemengde Arbeidsplassutvikling St a Hist Bostedsattraktivitet 0,38 0,38-0,41 Basis 2 5,33 1,05 Besøk 2 5,28-3,66 Regional 2 4,58 5, Basis Regional Kommune+Lokal Besøk Offentlig Et scenario som gir innbyggere i 2030

21 Säters framtid: 1. Ligger an til å få vekst de nærmeste årene 2. Potensial til å øke veksten vesentlig med høyere attraktivitet spesielt som bosted 3. På lengre sikt må kommunen være attraktiv for at veksten skal fortsette 4. Bedre attraktivitet betyr «statistisk unormal» god vekst. Det betyr at Säter må gjøre noe mer eller smartere enn: Hva som har blitt gjort de siste årene Hva som andre kommuner i Sverige gjør

22 Hva skaper attraktivitet?

23 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet

24 Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle som avgjør

25 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

26 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer

27 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur

28 Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?

29 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.

30 Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!

31 Gruppearbeid om mål og strategier: Kommunens mål: Ambisjoner om vekst folketall og arbeidsplasser hva er målene? Er målene tydelige? Er målene passende ambisiøse? Tror vi på dem? Er målene kjent for de som skal oppfylle dem? Finns det tilstrekkelig vilje til å arbeide hardt og langsiktig for å oppnå målene? Hovedstrategier: De tre attraktivitetsdimensjonene bosted bedrift og besøk skal man satse på alle eller er noen dimensjoner viktigere en andre? Er det noen dimensjoner en ikke skal satse på? Vurder hvilken fordeling av innsats en ser for seg på de enkelte dimensjonene eller eller andre. De tre dimensjonene: Hvilke attraktivitetsfaktorer skal kommunen prioritere? Hvem skal ha ansvaret for å komme opp med konkrete handlinger som skal øke attraktiviteten, og hvem skal involveres i dette arbeidet? Presenteres å seminar i Sälen 14 november.

32 Hensikten med gruppearbeidet 1. Vi er enige om hva kommunens mål og ambisjoner er, og som det er en vilje for å arbeide for 2. Vi har gjort noen viktige strategiske prioriteringer 3. Vi har en plan for å få omsatt strategien til konkrete handlinger