Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst
|
|
- Kristine Fredriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015
2 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? ,0 Stockholms län Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 Skåne län Hallands län Riket Södermanlands län Västra Götalands län Östergötlands län Kronobergs län Örebro län Jönköpings län Blekinge län Västerbottens län Gävleborgs län Gotlands län Kalmar län Dalarnas län Värmlands län Västernorrlands län Jämtlands län Norrbottens län Folketallsutvikling indeksert slik av 2000=100
3 Hvordan er arbeidsplassutviklingen? (antall jobber) Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? Hallands län Uppsala län Stockholms län Skåne län Västra Götalands län Norrbottens län Västerbottens län Östergötlands län Kronobergs län Södermanlands län Jämtlands län Västmanlands län Dalarnas län Örebro län Jönköpings län Gotlands län Värmlands län Kalmar län Västernorrlands län Gävleborgs län Blekinge län Sverige Arbeidsplassutvikling indeksert slik av 2000=100
4 Den relative utviklingen Hvordan er utviklingen på stedet i forhold til andre steder? Hallands län Uppsala län Stockholms län Skåne län Västra Götalands län Norrbottens län Västerbottens län Östergötlands län Kronobergs län Södermanlands län Jämtlands län Västmanlands län Dalarnas län Örebro län Jönköpings län Gotlands län Värmlands län Kalmar län Västernorrlands län Gävleborgs län Relativ utvikling i næringslivet
5
6 Vi kan i dag beskrive utviklingen svært nøyaktig og godt. Det er en enorm mengde data, og gode maskiner. Men forstår vi utviklingen? Og hvordan ting henger sammen? Hvordan kan vi bruke forståelsen av drivkreftene til å si noe mer om framtiden? Og kan vi gjøre noe for å påvirke utviklingen? I så fall hva? Attraktivitetsmodellen: Hvilke krefter driver flytting og arbeidsplassvekst? Hvor mye kan vi forklare? Av ytre drivkrefter (strukturelle forhold) Av indre drivkrefter (attraktivitet)
7 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst
8 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
9 Analyse av drivkrefter for arbeidsplassutvikling Analyse av drivkrefter for befolkningsutvikling Scenarier for arbeidsplassutvikling Scenarier for befolkningsutvikling
10 Drivkrefter for arbeidsplassvekst
11 4 sektorer 4 næringstyper Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Län sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering 26 ulike bransjer
12 Bransje-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Bransjene vokser svært ulikt. Steder med en høy andel vekstbransjer vil vokse mer.
13 Basis Besøk Regional De store variasjonene i vekst mellom ulike sektorer og bransjer gir svært ulike strukturelle forutsetninger for vekst. Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og engros Servering Overnatting Handel Aktiviteter Trevare Tele og IKT Teknisk/vitenskap Reparasjon Prosessindustri Næringsmiddel Møbler Metallvarer Maskiner Gummi og plast Gruver Farma-26,0 Elektronikk -14,8 El Bil Annen industri Andre transportmidler Landbruk og fisk -20,7-5,3-15,1-5,3-16,2-14,4-14,9-12,3-17,9-11,6-0,3 14,6 6,1 10,9 11,8 1,8 29,1 12,1 4,3 9,9 4,2 0,9 9,1 10,5 13,8 37, Vekst i antall arbeidsplasser i perioden
14 Hvordan regne ut bransjeeffekten: Prosentvis vekst på stedet dersom alle bransjer vokser som gjennomsnittet for landet - = Prosentvis vekst i landet Bransje-effekten
15 Bransje-effekten i tall for Orsa Älvdalen Malung-Sälen Säter Hedemora Rättvik Falun Leksand Dalarnas län Mora Vansbro Borlänge Gagnef Smedjebacken Ludvika Avesta -1,8-2,1-2,4-2,6-4,2-5,8-6,0-7,2 0,0 4,4 3,7 2,4 1,5 1,5 0,5 0, Bransje-effekten: Prosentvis bidrag til vekten i privat sektor
16 Befolknings-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningsutviklingen Aktivitet Handel Overnatting Servering påvirker antall arbeidsplasser i visse bransjer og sektorer
17 Befolknings-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningsutviklingen Aktivitet Handel Overnatting Servering påvirker antall arbeidsplasser i visse bransjer og sektorer
18 Befolknings-effekten Befolkningseffekt Borlänge Falun Leksand Avesta Ludvika Dalarnas län Gagnef Mora Säter Rättvik Orsa Smedjebacken Hedemora Vansbro Malung-Sälen Älvdalen Bransjeeffekt Befolknings-effekt næringsliv
19 Attraktivitet for næringsliv Høyere vekst enn forventet ut fra strukturelle forhold Hvis et sted har høyere vekst enn forventet ut fra sine strukturelle betingelser, har de vært attraktive for næringsliv
20 Næringsattraktivitet over tid. Hvordan presentere? Det er mange muligheter
21 3 000,0 Nasjonal vekst 2 000, , , , , , , Arbeidsplassvekst i Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
22 3 000,0 Nasjonal vekst Struktur Forventet 2 000, ,0 0, , , , , , Arbeidsplassvekst i Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
23 3 000,0 Nasjonal vekst Struktur Forventet Faktisk 2 000, ,0 0, , , , , , Arbeidsplassvekst i Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
24 3 000,0 Nasjonal vekst Struktur Basis Besøk Regionale Forventet Faktisk 2 000, ,0 0, , , , , , Arbeidsplassvekst i Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
25 Nasjonalt Bidrag ST Naringsattraktivitet ST Arbeidsstruktur ST Norrbottens län Uppsala län Västerbottens län Hallands län Västmanlands län Stockholms län Jönköpings län Västra Götalands län Dalarnas län Södermanlands län Värmlands län Östergötlands län Gotlands län Västernorrlands län Örebro län Kalmar län Skåne län Gävleborgs län Blekinge län Kronobergs län Jämtlands län -5,9-3,2-4,5 4,8 4,
26 Nasjonal vekst Struktur Attraktivitet Ludvika 2 Orsa 17 Säter 36 Leksand 55 Borlänge 70 Vansbro 95 Rättvik 132 Gagnef 139 Avesta 207 Smedjebacken 213 Mora 217 Älvdalen 229 Hedemora 243 Falun 258 Malung-Sälen
27 En liten oppsummering av arbeidsplassmodellen grafisk:
28 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer
29 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering
30 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Besøksnæringer Befolkningsvekst Befolkningseffekt Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningseffekt Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering
31 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Vekst i næringslivet - - Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekt Befolkningseffekt Strukturelle forhold = Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Næringsattraktivitet
32 Attraktivitetsmodellen Demografi
33 Relativ nettoflytting Alle Lineær (Alle) y = 1,6476x - 1,0263 R² = 0, Arbeidsplasseffekt Vekst i antall jobb gir netto innflytting, i regelen. Men det er stor spredning i nettoflytting utover det som er forventet i forhold til arbeidsplassvekst.
34 I Stockholms län har de fleste kommunene høyere innflytting enn forventet I Norrbottens län har de fleste kommunene lavere innflytting enn forventet
35 Relativ nettoflytting Alle Dalarna 5 Lineær (Alle) y = 1,6476x - 1,0263 R² = 0, Arbeidsplasseffekt I Dalarna har de fleste kommunene nettoflytting som forventet. Arbeidsplassveksten synes å være problemet.
36 Korr. arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) - = Faktisk Nettoflytting Forventet Nettoflytting Brutto bostedsattraktivitet
37 Noen kjennetegn ved kommunene har en signifikant og stabil sammenheng med nettoflyttingen Størrelse (folketall) Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Intern arbeidsmarkedsintegrasjon (regioner og fylker)
38 De strukturelle flyttefaktorene er negative for de fleste kommunene i Dalarna Nabovekst Størrelse Arbeidsmarkedintegrasjon Falun Borlänge Ludvika Smedjebacken Gagnef Mora Avesta Säter Leksand Hedemora Rättvik Malung-Sälen Orsa Älvdalen Vansbro De strukturelle flyttefaktorenes effekt på nettoflyttingen (% av folketall) i perioden
39 - = Brutto bostedsattraktivitet Strukturelle effekt Arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse (log) (Intern arbeidsmarkedsintegrasjon) Arbeidsplassvekst i nabokommuner t0,t-1,t-2
40 0,3 0,2 Arbeidsplasser BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ nettoinnflytting 0,1 0,2 0-0,1-0,2-0,3-0,2-0,3-0,4-0,5-0, Nettoflytting til Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
41 0,3 0,2 0,1 0 Arbeidsplasser BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ nettoinnflytting -0,1-0,2-0,2-0,3-0,1-0,4-0,5-0, Nettoflytting til Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
42 0,3 0,2 0,1 0 Arbeidsplasser BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ nettoinnflytting -0,1-0,2-0,2-0,3-0,1-0,4-0,5-0, Nettoflytting til Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
43 0,3 0,2 Arbeidsplasser BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ nettoinnflytting 0,1 0-0,1 0,1-0,2-0,2-0,3-0,1-0,4-0,5-0, Nettoflytting til Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
44 Struktur Bostedsattraktivitet Konstantledd Bostedsattraktivitet i kommunene i Dalarna. Rättvik 14 Älvdalen 43 Vansbro 69 Smedjebacken 88 Avesta 96 Ludvika 97 Mora 109 Borlänge 125 Falun 128 Orsa 132 Leksand 142 Hedemora 153 Malung-Sälen 183 1,1 2,2 Gagnef 242 Säter 249-1,6-1, Drivkrefter bak flyttingen i kommunene i Dalarna
45 Scenarier
46 Noen grunnleggende forutsetninger for scenariomodellene: Scenariene baserer seg på Statistiska Centrabyrån når det gjelder Sveriges netto innvandring. Fødselsbalansene trendframskrevet Modellen har en annen mekaniske for nettoflyttingen mellom kommuner, regioner og fylker Vi har en modell for arbeidsplassvekst i tillegg, som også påvirker flyttingen
47 Arbeidsplass-scenariene
48 Hvilke bransjer og sektorer vil vokse mest i Sverige?
49 Snittvekst Arbplass 2013 Landbruk og fisk 2,56 4,95 26,88-0,26 0,59 6, Gruver -4,52 4,80 3,85 6,67 2,63 3, Andre transportmidler -6,42 11,82-3,10 1,18-1,61 0, Annen industri -8,63 1,58 0,43-1,74-3,48-1, Bil -18,96 1,95 3,86-3,65-0,76-1, El -0,95-4,29 0,42 7,95 1,37 2, Elektronikk -6,49-0,89-1,89-2,05-4,31-2, Farma -7,72-7,76-2,23-4,00-7,40-5, Gummi og plast -10,97 4,16 1,75-3,17-4,05-2, Maskiner -12,37-0,32 2,68-1,46-3,77-1, Metallvarer -13,99-0,74 3,08-0,62-2,14-1, Møbler -9,17-0,46 0,26-2,57-5,06-2, Næringsmiddel -2,38-0,98-0,05-1,22-0,73-0, Prosessindustri -8,87-0,54 0,28-3,09-3,59-2, Reparasjon -4,07-6,99 7,58-0,03-1,32-0, Trevare -11,74 0,63-0,75-6,40-3,85-3, Tele og IKT -0,70 0,88 4,17 2,46 2,00 2, Teknisk/vitenskap -0,78 1,92 4,58 3,33 1,08 2, Handel -2,42 3,47 0,90 1,58 0,83 1, Overnatting -2,09 6,26 0,83 3,56 3,19 2, Servering 1,72 8,54 1,96 8,62 5,58 5, Aktiviteter 0,07 2,92 2,46 2,12 2,02 2, Agentur og engros -3,98 2,76 2,26 0,73 0,20 0, Bygg og anlegg -0,79 5,66 4,90 1,29 0,39 2, Finans, eiendom, uteie -1,02 1,31 1,83 1,69 2,14 1, Forr tjenesteyting -3,72 7,92 6,12 2,54 1,36 3, Transport -4,46 3,23 1,56-0,42 0,00 0, Diverse 0,30 2,26 4,32 1,96 1,69 2, Lokal 9,30 9,58 5,95 5,12 6,24 6, Kommune -3,27 0,78-0,49 1,15 0,84 0, Fylke -1,99-0,14-0,22 0,80 1, , Stat -0,18 0,30 1,32 2,85 0,21 1, Vi kan lage ulike scenarier for den strukturelle utviklingen i Sverige: 1. Alle vokser likt 2. Trendframskriving 3. Reindustrialisering 4. Andre scenarier?
50 Alle de 30 sektorene får samme vekst som den nasjonale i hver region. Ulik sammensetning mellom sektorene vil gi ulik vekst. (bransje-effekten) Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering
51 Fem sektorer blir påvirket av befolkningsveksten. De som vokser raskere enn landet får en ekstra vekst, og de som vokser saktere får lavere vekst. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst år t -1
52 Arbeidsplasser Høyvekst Lavvekst Historisk Basis 0,7-0,7 0,05 Besøk 0,7-0,7 0,07 Regional 0,7-0,7-0,22 Bosted 0,2-0,2-0, Scenarier for Dalarna: Arbeidsplassvekst Scenarier med ulik attraktivitet. Store forskjeller i utviklingen Arbeidsplasser Normal Arbeidsplasser Historisk Høyvekstscenario Lavvekstscenario Scenarier for arbeidsplassvekst i Dalarna
53 Hvordan den demografiske delen av scenariemodellen er bygd opp
54 Output til arbeidsplassmodellen Input fra arbeidsplassmodellen Arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) Trendframskriving Empirisk sammenhenger fra attraktivitetsanalysene Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Nettoflytting Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)
55 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)
56 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)
57 Høyvekst Lavvekst Historisk Basis 0,7-0,7 0,05 Besøk 0,7-0,7 0,07 Regional 0,7-0,7-0,22 Bosted 0,2-0,2-0, Folketall Scenarier for Dalarna: Ulike nivå for attraktivitet Folktall Normal Folketall Historisk Høyvekstscenario Lavvekstscenario Faktisk Scenarier for befolkningsvekst i Dalarna
58 Hva skaper attraktivitet?
59 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
60 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk
61 Det trengs mange tiltak over lang tid for å påvirke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring kanskje nøkkelfaktoren
62 Takk for meg Knut Vareide
Bærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerRegional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerBornholm. Minirapport 1. november 2016.
Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerTillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerRegionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
DetaljerAttraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerAttraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHøy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerSogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier
DetaljerHjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
Detaljer6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
DetaljerRegional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken
DetaljerVågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015
Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerRegional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
DetaljerSelje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015
Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.
DetaljerBuskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen
Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerHva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
Detaljer978-82-7401-786-3 Næringsmessig: Omstillingsbehov Demografisk: Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i næringslivet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst i omsetning Dynamiske indikatorer: Endres
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
DetaljerHolmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerTrysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016
Trysil Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Knut Vareide 01.07.2016 1 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket
DetaljerRegional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerUtgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerAttraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,
DetaljerUtviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?
Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHøy attraktivitet. Lav attraktivitet
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423
DetaljerScenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerHvordan skape attraktivitet i Ranaregionen
Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerSkedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
DetaljerKan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke
Detaljer