Bosteds- attraktivitet
|
|
|
- Bendik Madsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet
2 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet
3 Kommunene har alle synkende befolkning Säter indeksert vekst Smedjebacken indeksert vekst Trysil indeksert vekst Vansbro indeksert vekst Rendalen indeksert vekst 97,5 93,9 93, , Indeksert befolkningsutvikling i kommunene i Attraktivitetsprosjektet. Tallene for Sverige er målt 31. desember inneværende år, mens tallene for Norge er målt 1. januar året etter.
4 Säter Trysil Rendalen Smedjebacken Vansbro Ulik arbeidsplassutvikling Säter har vekst, de andre nedgang eller stagnasjon ,7 101,2 97,2 93,3 91, Indeksert arbeidsplassvekst i de fem kommunene i attraktivitetsprosjektet fra 2002 til Antall arbeidsplasser i 2002 er indeksert til å være lik 100.
5 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
6 Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
7 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
8 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
9 Relativ nettoflytting Det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. 1,5 1 0,5 Alle Lineær (Alle) Men noen har mye bedre flyttetall enn arbeidsplassveksten tilsier. 0-0,5-1 Andre kommuner har mye dårligere flyttetall -1,5 y = 0,11x - 0,30-2 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom relativ arbeidsplassvekst og relativ nettoflytting i kommunene. Origo tilsvarer verdien på landsgjennomsnittet de siste tre årene. Tallene er et gjennomsnitt for perioden
10 Standardisert relativ nettoflytting Kommuner med stor netto utpendling vil få lavere flytteeffekt av arbeidsplassendring Alle Lineær (Alle) Kommuner med liten pendling (lav arbeidsmarkedsintegrasjon) får størst flytteeffekt av arbeidsplassendringer y = 0,31x + 0,00 R² = 0, Standardiserte vekstimpulser fra arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom pendlingsjustert arbeidsplassvekst og relativ nettoflytting. Verdiene er på standardisert form, dvs. fratrukket gjennomsnittet og delt på standardavviket. Gjennomsnittet er lik null og verdien 1 tilsvarer ett standardavvik. En endring på én tilsvarer en endring på ett standardavvik.
11 Standardisert relativ nettoflytting Vi kan lese hvordan kommunen gjøre det i forhold til: Alle Dalarna 1. Nettoflytting 2. Arbeidsplassvekst 3. Om flyttetallene er bedre eller dårligere enn forventet Rättvik Vansbro y = 0,31x + 0,00 R² = 0, Standardiserte vekstimpulser fra arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom pendlingsjustert arbeidsplassvekst og relativ nettoflytting. Verdiene er på standardisert form, dvs. fratrukket gjennomsnittet og delt på standardavviket. Gjennomsnittet er lik null og verdien 1 tilsvarer ett standardavvik. En endring på én tilsvarer en endring på ett standardavvik.
12 Fødsels-balanse Flytting Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
13 Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen: 1. Store kommuner har bedre nettoflytting enn små, alt annet likt 2. Kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon har bedre nettoflytting 3. Arbeidsplassvekst i nabokommuner påvirker nettoflyttingen positivt
14 -0,7-0,7-0,6-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,1 0,2 0,3-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,1-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 Strukturelle faktorer som påvirker nettoflyttingen Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkning Nabovekst Befolkning ArbInteg Nabovekst Falun Borlänge Hamar Stange Løten Ludvika Ringsaker Mora Sør-Odal Kongsvinger Gagnef Elverum Avesta Hedemora Leksand Säter Perioden Nord-Odal Våler Grue Eidskog Åsnes Tolga Smedjebacken Rättvik Tynset Alvdal Åmot Malung-Sälen Vansbro -0,1-0,3-0,2 Os Trysil Stor-Elvdal Älvdalen Rendalen Orsa Folldal Engerdal -0,8-0,3 0,2-0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6
15 1 Bostedsattraktivitet Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Effekt av nabovekst Effekt av befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Relativ nettoflytting (standardisert) 0,5 0-0,5-1 -0,1-0,2-0,7 0,0 0,0-0,2-0,2-0,6-1,2 0,0-0,2-0,5 0,3-0,1-0,2-0,1-0,2-0,3 0,3 0,5 0,4-0,2-0,2-0,2-0,9-1,0-1,5 0,1-0,2-0,4-1, Säter
16 1,5 Bostedsattraktivitet Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Effekt av nabovekst Effekt av befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 -0,4-0,2-0,2-0,2-0,3-0,2-0,3-0,2-1,3-0,7-0,2-0,3-0,2 0,0 0,9 0,6 0,4 0,3-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2 0,0-0,2-0,2-1,5-1,6-2 -2, Smedjebacken
17 1,5 Bostedsattraktivitet Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Effekt av nabovekst Effekt av befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 0,4 0,4 0,1 0,0-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,2-0,6-0,3 1,0-1,2 1,2-1,6 1,0-1,0 0,5-0,5-0,3 0,2 0,4 0,1-0,2-0,3-0,3-1,5-0,3-0,3-2 -0,3-2, Vansbro
18 Rendalen
19 Trysil
20 Arbeidsplasser Forklare utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunen
21 Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
22 Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
23 Sverige Lokal; ; 6 % Basis; ; 29 % Lokal; ; 6 % Basis; ; 27 % Norge Regional; ; 47 % Besøk; ; 18 % Regional; ; 46 % Besøk; ; 21 % Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport
24 Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling
25 * Besøksattraktivitet Malung-Sälen Leksand Älvdalen Mora Borlänge Sverige Rättvik Falun Ludvika Avesta Orsa Hedemora Vansbro Gagnef Smedjebacken Säter 2,9 2,8 2,4 5,0 4,8 4,5 4,4 6,0 5,8 5,3 6,7 6,2 8,3 7,5 12,7 15,5 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Nivå hvor stor er besøksnæringene i kommunen? Nasjonalt bidrag Befolkningseffekt Besøk overskudd Mora Ludvika Gagnef Vansbro -0,1 Avesta Hedemora Orsa Smedjebacken -0,7 Falun Rättvik Säter -0,8 Borlänge Malung-Sälen Älvdalen Retning hvordan er veksten?
26 Basisnæringer Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Ludvika Avesta Vansbro Hedemora Borlänge Mora Smedjebacken Sverige Älvdalen 39,6 34,5 29,2 26,5 26,1 25,7 24,6 20,9 18,1 Ludvika Vansbro Älvdalen Borlänge Leksand Avesta Säter Rättvik -1,4-1,9-2,2-2,1 3,4 2,4 5,0 Gagnef 16,7 Malung-Sälen Rättvik 15,6 Gagnef Malung-Sälen Falun Leksand Säter Orsa 15,4 15,3 15,2 13,1 11, Smedjebacken Orsa Mora Falun Hedemora -2,4-3,0-3, Nivå, andel av sysselsetting Retning, vekstimpulser
27 Regionale næringer Borlänge Sverige Malung-Sälen Avesta Falun Hedemora Orsa Leksand Mora Ludvika Rättvik Älvdalen Vansbro Säter Gagnef Smedjebacken 16,2 15,0 21,7 19,5 23,4 23,0 22,2 Nivå, andel av sysselsetting 27,8 27,8 26,9 26,9 26,8 26,2 31,1 33,8 38, Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Orsa Säter Ludvika Hedemora Rättvik Borlänge Gagnef Mora Falun Smedjebacken Avesta Malung-Sälen Älvdalen Vansbro -3,5 1,1 2,6 3,6 4, Retning, vekstimpulser
28 Rendalen, siste ti års utvikling Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Relativ vekstimpuls -14,7 Privat sektor -6,2 Offentlig sektor -8,5 Strukturfaktorer -11,4 Attraktivitet Besøk 2,9 Attraktivitet Regionale 1,0 Attraktivitet Basis 1,3 Befolkningsvekst -23,9 Fødselsbalanse -14,6 Flytting -9,0 Andre flyttefaktorer -2,0 Strukturelle flyttefaktorer -3,2 Attraktivitet Bosted 1,1 Fargeskala i forhold til rang:
29 Befolkningsvekst -15,7 Fødselsbalanse -8,9 Flytting -7,0 Offentlig sektor -5,8 Strukturfaktorer -6,9 Arbeidsplassvekst -12,0 Privat sektor -6,2 Flyttefaktorer 0,1 Strukturelle faktorer -2,2 Attraktivitet Basis -1,0 Attraktivitet Regionale -3,3 Besøksoverskudd 5,0 Bostedsattraktivitet 2,3 Trysil
30 Framtiden Scenarier for vekst
31 Hva blir arbeidsplassveksten i kommunen? Nasjonale forutsetninger: Kommunens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Antatt befolkningsvekst i Fredrikstad Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene
32 , ,2 3, , ,0 2, , , , ,5 1, , ,5 0, , ,5-1, ,0 0-1,5 Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten
33 Regional Besøk Basis Bransjenes utvikling i Sverige: Andre transportmidler Annen industri Bil El Elektronikk Farma Gruver Gummi og plast Landbruk og fisk Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap Tele og IKT Trevare Aktiviteter Handel Overnatting Servering Lokal + Kommune Agentur og engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Stat Fylke -4,6-3,8-1,1-1,8-2,2-1,0-1,1-0,9-2,0-0,9-2,1 0,5 1,3 1,6 2,4 3,0 2,3 2,2 1,4 2,7 4,3 1,4 1,1 3,0 2,6 1,4 4,1 0,5 1,6 0,0 5, Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?
34 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og Län Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Normal-scenario: Attraktivitet som gjennomsnittet (0)
35 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og Län Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet
36 Säter: Ulike alternative scenarier for befolkningsvekst, men ulike nivå for attraktivitet Normal Historisk Høy attraktivitet Lav attraktivitet Sverige ,6 114,7 97,9 96,9 79,7 36
37 Folkemengde Säter Säter: Ulike alternative scenarier for befolkningsvekst, med ulike type attraktiviet Høy attraktivitet alle Basis, regional og besøk Basis og regional Bosted Regional Basis Besøk Normal År 37
38 Trysil 38
39 Rendalen 39
40 Hva skaper attraktivitet?
41 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur
42 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet
43 Regionale faktorer Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Identitet og stedlig kultur Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør
44 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
45 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer
46 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur
47 Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?
48 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.
49 Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!
50 Lykke til og takk for meg! Knut Vareide
Attraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,
Indre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen
Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst
Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
Thon Hotel Høyers 7. november 2013
Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør
Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide
Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
Regional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014
Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
Høy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015
Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
