Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Transkript

1 Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

3 Befolkningsutvikling Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Flyttefaktorer Strukturelle forhold Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet

4 Først: Befolkningsutvikling Flyttestrømmer Befolkningsutvikling Fødselsbalanse Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Flyttefaktorer Strukturelle forhold Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet

5 2 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Innvandring, relativ 1,5 0,5 1 0, ,5 2013K3 2013K1 2012K3 2012K1 2011K3 2011K1 2010K3 2010K1 2009K3 2009K1 2008K3 2008K1 2007K3 2007K1 2006K3 2006K1 2005K3 2005K1 2004K3 2004K1 2003K3 2003K1 2002K3 2002K1 2001K3 2001K1 2000K3 2000K1 Befolkningsendringer siste 12 måneder, dekomponert Positiv fødselsbalansen, økende innvandring og varierende innenlands nettoflytting -0,5 2013K3 2013K1 2012K3 2012K1 2011K3 2011K1 2010K3 2010K1 2009K3 2009K1 2008K3 2008K1 2007K3 2007K1 2006K3 2006K1 2005K3 2005K1 2004K3 2004K1 2003K3 2003K1 2002K3 2002K1 2001K3 2001K1 2000K3 2000K1 Befolkningsendringer siste 12 måneder, dekomponert, relativt til Norge Fødselsbalansen er lavere enn Norge, innvandringen varierende. Netto innflytting fra andre fylker gir gevinst

6 Innvandring Innenlands flytting Fødsel Befolkningsutvikling indeksert 2000=100 Store forskjeller i Buskerud Drammensregionen Buskerud Norge Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Midt-Buskerud Hallingdal Hole 8,2 4,1 2,6 Røyken Hemsedal 14,4 3,5 Drammen Øvre Eiker Lier Kongsberg Nedre Eiker Hurum Gol Modum Flesberg Ringerike Ål Krødsherad Flå 5,6 Sigdal Nes -6,3 Hol Nore og Uvdal Rollag Befolkningsendringer siste ti år

7 0,6 0,4 Drammensregionen Buskerud 0,2 Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud 0,0 Ringerike/Hole -0,2 Hallingdal -0,4-0,6 Positiv trend for Buskerud, stadig sterkere relativ flytting. -0,8-1,0-1,2 Men flyttingen har altså gått tilbake i Relativ flytting 3 års glidende gjennomsnitt

8 indeks 2012 Trend Rang 4 Hole 0,8 0,4 0,9 1,0 1,6 2,2 1,9 1,6 1,3 1,2 1,5 0,10 24 Hemsedal -3,1-0,9 0,8 0,8 0,0-0,4 0,6 1,3 2,0 0,5 0,7 0,33 29 Øvre Eiker 0,2 0,7 0,7 0,6 0,3 0,0 0,2 0,6 1,0 1,1 0,6 0,05 30 Drammen 0,4 0,2 0,2 0,5 0,9 1,0 0,9 0,6 0,5 0,3 0,6 0,03 32 Røyken 0,1 0,1 0,3 0,4 0,7 0,8 0,6 0,5 0,3 0,8 0,6 0,06 43 Lier -0,5-0,4-0,3 0,2 0,6 0,4 0,3 0,1 0,6 0,8 0,4 0,13 62 Flå -0,4-0,6-0,6-0,8-1,1 0,2 0,1 0,6 0,6 1,3 0,2 0,20 64 Kongsberg 0,5 0,3 0,0 0,0 0,1 0,3 0,2 0,3 0,3 0,3 0,2 0, Nedre Eiker 0,5 0,1 0,1-0,1-0,2-0,2-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0-0, Hurum 0,9 0,5 0,4 0,3 0,3-0,4-0,4-0,4-0,2-0,1-0,1-0, Modum 0,2-0,2-0,3-0,4-0,1 0,0-0,1-0,3-0,3 0,2-0,1 0, Ringerike 0,0 0,0-0,1 0,0 0,1-0,1-0,3-0,4-0,2-0,2-0,2-0, Gol -0,6-0,7-0,4-0,2-0,4-0,1-0,6 0,0-0,5 0,3-0,2 0, Flesberg -0,5-0,6-0,2-0,5-0,7-0,8-0,3-0,2 0,3 0,2-0,2 0, Krødsherad -0,4-0,7-1,2-1,2-1,1-0,8-0,5 0,2 0,3 0,6-0,2 0, Ål -0,8-0,4-0,5-0,3-0,5-0,8-0,6-0,4 0,0-0,2-0,4 0, Sigdal -0,2 0,0-0,5-0,3-0,4-0,3-0,5-0,7-0,7-0,6-0,5-0, Nes -1,2-0,3 0,0-0,5-0,7-1,1-0,8-0,6-0,6-0,4-0,6 0, Hol -0,9-0,3-1,0-1,1-1,4-1,2-1,0-0,4-0,4-0,5-0,8 0, Nore og Uvdal -0,4-1,2-1,4-2,2-1,5-1,5-0,5-0,5 0,1-0,3-0,8 0, Rollag 0,1-0,8-1,4-1,8-0,6-0,5-1,0-1,5-1,3-1,3-1,1-0,08 Relativ flytting i kommunene, tre års glidende gjennomsnitt Hole og Hemsedal har hatt størst positiv nettoflytting de siste årene

9 Oppsummering befolkningsutvikling: Buskerud har høyere befolkningsvekst enn Norge, Drammensregionen trekker opp Buskerud har lavere fødselsoverskudd enn resten av landet, men vinner på innenlands innflytting fra andre fylker Buskerud har en positiv trend nå det gjelder relativ nettoflytting

10 Arbeidsplassene

11 Privat Offentlig Vekst i antall arbeidsplasser i Buskerud, men nedgang i privat næringsliv etter Antall arbeidsplasser i Buskerud

12 Buskerud er et av seks fylker med høyere arbeidsplassvekst enn landet siden Men Buskerud hadde sin vekst de to første årene. De siste ti årene har arbeidsplassveksten vært lavere enn landet Rogaland Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Norge Nord-Trøndelag Vestfold Møre og Romsdal Aust-Agder Finnmark Østfold Troms Oslo Hedmark Nordland Oppland Telemark Sogn og Fjordane Antall arbeidsplasser, indeksert

13 Siden 2000 har privat sektor økt mer enn landet ellers, men ikke etter Norge Offentlig Norge Privat Buskerud Offentlig Buskerud Privat 117,5 116,2 115,9 112,9 Offentlig sektor har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet Antall arbeidsplasser, indeksert

14 Store regionale forskjeller. Kongsberg er lokomotivet Kongsberg/Numedal Drammensregionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Hallingdal 125,1 118,1 112,5 105, ,

15 Oppsummering av utviklingen i sektorer de siste ti årene Relativ arbeidsplassvekst som andel av samlet sysselsetting -1,6 I Norge har det vært en vekst i antall arbeidsplasser som tilsvarer 14,0 prosent av sysselsettingen de ti siste årene. I Buskerud har det vært en liten nedgang. Arbeidsplassveksten Buskerud har dermed vært 1,6 prosent svakere enn i landet som helhet, målt som andel av samlet sysselsetting

16 Stat -1,0 Fylke -0,1 Kommune -0,7 Privat sektor 0,2 Arbeidsplassvekst -1,6 Fargeskala: Årsaken til at Buskerud ikke har hatt samme vekstimpulser fra egen arbeidsplassvekst er at offentlig sektor har gitt svakere vekst i sysselsettingen. Privat sektor har bidratt relativt sterkere til sysselsettingsvekst i Buskerud enn i Norge

17 Vekst -0,5 Vekst -0,1 Vekst -0,5 Vekst 1,2 Andel -0,5 Andel 0,0 Andel -0,1 Andel -1,0 Stat -1,0 Fylke -0,1 Kommune -0,7 Privat sektor 0,2 Arbeidsplassvekst -1,6 Fargeskala: Buskerud har netto utpendling, og dermed mindre andeler av sysselsettingen knyttet til arbeidsplasser i egne sektorer. Dermed gir ikke næringslivsveksten samme uttelling i samlet sysselsetting. Skal Buskerud få samme sysselsettingsvekst som resten av landet på utpendlingen øke. Men den sank

18 Næringslivet

19 Ukjent Transport og lagring Personlig tjenesteyting Overnatting og servering Landbruk og fiske Informasjon og Industri, bergverk, el Handel Forr tjenesteyting, Faglig, vit. og tekn. Bygg og anlegg Antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Buskerud Transport og lagring 0,70 0,72 Personlig tjenesteyting 0,92 1,02 Overnatting og servering 0,88 0,90 Landbruk og fiske 0,73 0,71 Informasjon og 0,37 kommunikasjon 0,39 Industri, bergverk, el 1,09 1,08 Handel 1,02 1,02 Forr tjenesteyting, 0,82 finans, eiendom 0,82 Faglig, vit. og tekn. 0,78 Tjenesteyting 0,79 Bygg og anlegg 1,14 1,07 0,0 0,5 1,0 1,5 Lokaliseringskvotient for bransjer i det samiske området Handel er største bransje. Men bygg og anlegg har høyest lokaliseringskvotient

20 Kommune % Fylke og stat % Regionale næringer % Kommune % Fylke og stat % Regionale næringer % Lokal % Besøksnæringer % Basisnæringer % Lokal % Besøksnæringer % Basisnæringer % Fordeling i Norge Fordeling i Buskerud Veldig lik fordeling mellom næringstyper i Buskerud enn i landet, men altså relativt mindre av alt

21 Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 126,4 124,7 114, , , Kommunesektoren og regionale næringer har hatt sterkere vekst i Buskerud enn i Norge (pga høy vekst tidligst i perioden) Fylke og stat har hatt mye lavere vekst

22 Vekst -0,5 Vekst -0,1 Vekst -0,5 Vekst 1,2 Andel -0,5 Andel 0,0 Andel -0,1 Andel -1,0 Stat -1,0 Fylke -0,1 Kommune -0,7 Privat sektor 0,2 Arbeidsplassvekst -1,6 Fargeskala i forhold til rang: Lokale næringer -0,1 Basisnæringer 0,3 Regionale næringer 0,3 Besøksnæringer -0,2 Bra vekst i regionale næringer og basisnæringer, litt svak utvikling i besøksnæringene. Andel 0,1 Andel 0,0 Andel -1,1 Andel 0,0 Vekst -0,3 Vekst 0,3 Vekst 1,3 Vekst -0,2

23 Basisnæringer Hvorfor har de utviklet seg positivt i Buskerud?

24 Basisnæringens andel av sysselsetting 50 Det er Kongsberg/Numedal som har mye basisnæringer, og som har hatt sterk vekst Storfjord Stavangerregionen Ringerike/- Hole Hallingdal Midt- Buskerud Hitra/Frøya Ytre Helgeland Drammensregionen Kongsberg/ Numedal Akerhus Vest Samlet vekstimpuls fra basisnæringene

25 Tekn. tjenester Natur Industri Næring Ulike typer basisnæringer: Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Svært ulik utvikling i ulike typer basisnæringer. Dermed får bransjesammensetningen svært stor betydning for veksten på et sted.

26 Vekst i antall arbeidsplasser som andel av sysselsetting 20 Dersom en region har samme utvikling bransje for bransje som resten av landet, hvilken vekst vil det føre til? Kongsberg/Nu medal Hordaland Vest Akershus Vest Stav-reg Bergen Differansen mellom denne simulerte veksten og veksten på landsbasis er bransjeeffekten. 0-5 Hitra/Frøya Ytre Helgeland Oslo Follo Tr.heimsreg -10 Storfjord y = 1,1072x + 1,0134 R² = 0, Bransjeeffekt

27 Vekst i antall arbeidsplasser som andel av sysselsetting Kongsberg/Numedal har den klart beste utviklingen, særlig når vi justerer for bransjestrukturen. De andre regionene i Buskerud har svakere utvikling enn bransjestrukturen tilsier Hitra/Frøya Ytre Helgeland Storfjord Kongsberg/Nu medal Hordaland Vest Oslo Drammensregi Follo onen Midt-Buskerud Hallingdal Ringerike/Hole Akershus Vest Stav-reg Bergen Tr.heimsreg y = 1,1072x + 1,0134 R² = 0, Bransjeeffekt

28 Rang Prog snitt Hele perioden Region 1 Kongsberg/Numedal -0,6 1,8 0,2-0,8 0,1 1,9 1,0 2,9 1,6 3,3 3,0 0,7 1,8 16,2 11 Midt-Telemark -1,1 0,4 0,2 0,4 0,7 0,4-0,6 0,7-0,9-0,1 0,8 1,3 0,3 2,3 17 Halden -0,3 0,8 0,2-1,2-0,5 0,4 0,4-1,1 0,6 0,2 0,3 0,9 0,2 0,7 21 Tønsbergregionen 0,2-0,6-0,4 0,4-0,4 0,1 0,5 0,0 0,0 0,3 0,1 0,2 0,1 0,5 22 Vest-Telemark -0,7 0,6 1,2 0,2 0,4 1,0-0,6 0,5-0,3-0,2 0,3 0,1 0,1 2,6 32 Midt-Gudbrandsdal 1,7 0,2 1,5 0,0-0,5 0,2 0,0 0,7-0,4 0,3-0,2 0,0 0,0 3,5 33 Oslo (Region) -1,2-0,1-1,2 0,1 0,0 0,2-0,2 0,0-0,3 0,0 0,3 0,2 0,0-1,9 34 Drammensregionen -0,4-0,2 0,2 0,5-0,4-0,5 0,2-0,1 0,0 0,3 0,3-0,1 0,0-0,2 40 Hadeland -0,3-0,4 0,2 0,0 0,0-0,1 0,4-0,1-0,7 0,4-0,1 0,1 0,0-0,5 41 Midt-Buskerud -0,4 0,1-0,3 0,7 0,5-0,4 0,3-0,2-0,2 0,3-0,3 0,0 0,0 0,1 47 Hamarregionen 0,3 0,2 0,2-0,1-0,4 0,0-0,4-0,5 0,0 0,0-0,1 0,5 0,0-0,3 50 Sandefjord/Larvik 0,4-0,4-0,1 0,9 0,1 0,2-0,4-0,5-0,2 0,2-0,1 0,1 0,0 0,1 52 Nedre Romerike -0,6-0,3 0,1-0,3 0,0-0,2-0,1 0,1-0,2 0,1-0,3 0,0-0,1-1,7 54 Indre Østfold 0,5 0,3 0,3 0,3 0,0-0,3 0,1 0,3-0,4 0,1 0,0-0,5-0,1 0,8 57 Øvre Romerike -0,2 0,1 0,5 0,0 2,0-0,3-0,5-0,2-0,2-0,4-0,3 0,1-0,1 0,5 60 Follo -0,2-0,1 0,5 0,0-0,4-0,3 0,0-0,1 0,1-0,3-0,1-0,2-0,1-1,2 61 Fjellregionen 0,3 1,2-1,3 1,2-0,2 0,1-0,3 0,0 0,3-0,1-0,1-0,7-0,1 0,4 62 Akershus Vest 2,8 1,3 2,1-0,7-0,3-0,8 0,3 0,3-0,1 0,5-0,4-0,7-0,1 4,4 65 Lillehammerregionen 0,3 0,6 0,2-0,3 0,3-0,8-0,1-0,3-0,1 0,1-0,4 0,0-0,1-0,5 66 Glåmdal -0,1-0,6-0,1-0,3 0,0-0,4-0,5 0,2-0,6-0,6 0,1 0,3-0,2-2,6 68 Sør Østerdal 0,3-0,7-0,2 0,1-0,7 0,0-0,5 0,3 0,0-0,1-0,7 0,0-0,2-2,3 69 Valdres 1,1 1,3-0,2-0,2-0,6 0,3-0,3-0,4 0,1-0,4 0,2-0,5-0,2 0,3 70 Gjøvikregionen -0,6 0,8-0,6-0,6-0,9 0,1 0,1-1,0-0,2 0,5 0,1-0,6-0,2-3,0 71 Nedre Glomma -0,5-0,5-0,1-0,4-0,9-0,2-0,1-0,6-0,3 0,1 0,0-0,3-0,2-3,8 75 Hallingdal -0,1 0,2-0,2 0,8 0,3-0,2-0,5-0,7-0,2 0,0-0,2-0,7-0,3-1,8 78 Ringerike/Hole -0,6-1,1-0,2 0,1 1,0 0,7 0,0-0,5-0,3-0,1-0,1-1,7-0,3-2,9 79 Grenland -0,3-0,7-1,2 0,1 0,0-0,7-0,8 0,4 0,0-0,1-0,3-0,8-0,3-4,6 81 Mosseregionen -0,2 0,1 0,6 0,2-0,1-0,5 0,2-0,7-1,1 0,3-0,2-0,7-0,3-2,3 82 Øst-Telemark -0,9 0,6-0,3-1,0 0,7 0,0-1,1-0,4 0,1-0,6-1,0 0,2-0,3-3,6 83 Nord-Gudbrandsdal 0,4 1,4 0,1 0,2-1,0-0,2-0,8 0,0 0,4-0,3-0, ,6-0,4 28-1,3

29 Normalisert vekst Rang Bransjejustert Bransjeeffekt Bransjejustert Kongsberg Sigdal Rollag Krødsherad Flå Lier Ringerike Hurum Nore og Uvdal Gol Nes (Buskerud) Øvre Eiker Drammen Ål Modum Flesberg Nedre Eiker Hemsedal Hol Hole Røyken natur industri teknologi Kongsberg 19,8-1,2 21,0 7 Sigdal 4,9-7,6 12,5 36 Flå 5,5-2,7 8,2 109 Øvre Eiker 0,7-2,4 3,1 111 Nore og Uvdal -1,8-4,9 3,1 114 Nedre Eiker 1,1-1,9 3,0 135 Krødsherad -4,2-6,5 2,3 142 Hurum -3,7-5,9 2,2 150 Ål -1,1-3,0 1,9 152 Hole 1,3-0,7 1,9 173 Flesberg -1,7-3,0 1,4 181 Lier -2,5-3,6 1,1 285 Røyken -1,7-0,3-1,4 305 Drammen -2,6-0,4-2,2 322 Hemsedal -6,5-3,9-2,6 326 Hol -4,8-2,2-2,7 354 Modum -6,0-2,3-3,7 355 Ringerike -6,5-2,7-3,8 364 Gol -7,4-3,1-4,3 374 Nes (Buskerud) -7,7-3,1-4,6 419 Rollag -13,8-2,1-11,7 Nivå i kommunene, basisnæringer Utvikling i kommunene, basisnæringer

30 Besøksnæringene

31 Overskudd i besøksnæringer i Hallingdal: Høyest konsentrasjon av besøksnæringer i landet. Men har gått sterkt tilbake. 10 Hallingdal Lillehammerreg 5 Midt-gudbr Oslo Valdres Rørosreg Voss 0 Ringerike/ Hole Drammen-reg Kongsberg/ Numedal -5 Midt-Buskerud Endring overskudd i besøksnæringene

32 Rang Besøksoverskudd nivå Endring over-skudd Befolk-ning Endring total Gol Hol Flå Hemsedal Krødsherad Drammen Lier Ringerike Nes Kongsberg Nore og Uvdal Nedre Eiker Ål Sigdal Modum Hole Flesberg Handel Øvre Eiker Overnatting Hurum Aktivitet Rollag Servering Røyken Nivå besøksnæringer 1 Gol 17,4-4,1 1,0-3,0 3 Hol 13,6-6,2-0,2-6,4 5 Flå 11,8 11,8-0,5 11,3 7 Hemsedal 11,0 2,8 2,4 5,1 15 Krødsherad 8,1 2,0 0,0 1,9 56 Drammen 2,6-0,4 3,4 3,0 72 Lier 1,4 1,6 2,3 4,0 75 Ringerike 1,3-0,4 1,3 0,8 77 Nes 1,2-2,6 0,0-2,7 91 Kongsberg 0,7-0,2 2,6 2,4 131 Nore og Uvdal -1,7 1,6-1,3 0,3 133 Nedre Eiker -1,7 2,4 2,5 4,9 141 Ål -1,9-1,5 0,3-1,3 172 Sigdal -3,3 3,7 0,1 3,8 182 Modum -3,8-0,4 1,3 0,9 192 Hole -4,0-2,9 4,4 1,5 214 Flesberg -4,8 0,2 1,1 1,3 218 Øvre Eiker -4,9-0,3 2,9 2,6 251 Hurum -5,9 2,1 1,9 4,0 305 Rollag -7,1 0,8-0,6 0,1 324 Røyken -7,6-1,9 3,2 1,3 Utvikling besøksnæringer

33 De regionale næringene

34 Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie 130 Forr tjenesteyting Transport ,7 124, , , , De regionale næringene

35 Rang nivå Nivå Vekst- impuls 8 Lier 41,6 15,7 11 Drammen 40,6 6,1 28 Gol 34,6 11,2 32 Ål 34,5 3,1 60 Modum 30,1 7,3 85 Nore og Uvdal 28,0 8,4 88 Krødsherad 27,9 11,6 94 Hemsedal 27,5 5,5 118 Hol 25,5 7,4 137 Ringerike 24,6 4,8 200 Øvre Eiker 21,0 4,3 216 Hole 20,4 4,7 219 Kongsberg 20,3 1,3 225 Nes 20,1 5,4 227 Sigdal 19,8 3,5 247 Røyken 18,9 8,1 254 Nedre Eiker 18,7 4,1 326 Rollag 15,6 1,2 333 Flesberg 15,3 3,3 364 Hurum 13,7 3,7 372 Flå 13,4 1,

36 Lokale næringer -0,1 Vekst basis 0,3 Bransjeeffekt -1,7 Bransjejustert 2,0 Offentlig sektor -1,8 Privat sektor 0,2 Andelseffekt -1,1 Vekst regionale 1,3 Bransjeeffekt 0,3 Bransjejustert 0,7 Vekst besøk -0,2 Befolkningseffekt 0,0 Besøksoverskudd -0,2 Arbeidsplassvekst -1, Attraktivitet for basisnæringer er den fremste vekstfaktoren for arbeidsplassveksten i Buskerud

37 Bostedsattraktivitet

38 Relativ nettoflytting Noen kommuner trekker til seg innflyttere, selv om arbeidsplassene ikke vokser raskt Det er ikke bare arbeidsplassvekst som er årsak til flytting y = 0,283x - 0,1491 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

39 Relativ nettoflytting De fleste kommunene i Buskerud trekker til seg innbyggere i større grad enn arbeidsplassveksten tilsier Alle Buskerud Lineær (Alle) Hole Flå Øvre Eiker Krødsherad Hol Sigdal Rollag y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

40 Relativ nettoflytting Det gjelder 1,5 også regionene 1,0 i Buskerud 0,5 Drammensre gionen Midt- Buskerud Kongsberg/N umedal 0,0 Hallingdal -0,5-1,0-1, Relativ arbeidsplassvekst

41 Vekst i naboregioner Størrelse Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Det er noen strukturelle forhold som skaper høy innflytting, som har med lokalisering og størrelse å gjøre, som kommunene i liten grad kan påvirke selv

42 Strukturelle effekter som påvirker flytting

43 -0,3-0,3-0,3-0,2-0,2-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 De fleste kommunene i Buskerud har gunstige strukturelle betingelser for å få positiv nettoflytting. Men noen er små og isolerte, og har dermed hatt en ulempe. Lier Røyken Drammen Nedre Eiker Øvre Eiker Hole Modum Flesberg Hurum Ringerike Kongsberg Gol Krødsherad Sigdal Ål Nes (Buskerud) Hol Rollag Nore og Uvdal Hemsedal Flå Befolkning ArbInteg Nabovekst -0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Strukturfaktorenes betydning på årlig nettoflytting i perioden Samlet struktureffekt helt til venstre, som årlig ekstra 43 netto innflytting av folketallet.

44 -0,11-0,01 0,01 0,15 0,17 0,19 0,22 0,23 0,34 0,45 0,62 Drammensregionen har spesielt gunstig struktur for nettoflytting. Hallingdal har lite gunstige betingelser. Drammensregionen Tønsbergregionen Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Kongsberg/Numedal Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Ekstern ArbInteg Intern ArbInteg Befolkning Nabovekst -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,

45 Faktisk nettoflytting 3 Når vi korrigerer for de strukturelle forholdene, framtrer de fleste kommunene i Buskerud som attraktive bostedskommuner Hemsedal Hole Rollag Flå Nedre Eiker Forventet nettoflytting Faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold i perioden

46 Rang Prog. snitt Trend Kommune 2 Hemsedal -2,2 0,2 1,0 1,1 0,1 0,4 1,2 2,0 2,8 1,5 1,3 0,35 5 Hole 0,2-0,3 0,5 0,8 1,5 2,2 1,7 1,4 1,0 1,1 1,2 0,15 43 Flå 0,3-0,2 0,2-0,2-0,5 0,5 0,7 0,6 0,6 1,1 0,5 0,11 56 Gol -0,3-0,6-0,5-0,1 0,0 0,9 0,5 1,0 0,2 1,0 0,4 0,16 77 Nes (Buskerud) -0,8 0,0 0,3-0,1-0,1-0,1 0,5 0,5 0,6 0,6 0,3 0,12 80 Øvre Eiker -0,2 0,4 0,5 0,6 0,2-0,1 0,0 0,2 0,6 0,6 0,3 0, Drammen -0,1-0,2 0,0 0,1 0,5 0,5 0,6 0,4 0,3-0,1 0,3 0, Ål -0,4-0,1 0,1 0,4 0,6 0,3 0,1 0,1 0,4 0,2 0,2 0, Røyken -0,5-0,5-0,1 0,0 0,4 0,4 0,2 0,2 0,1 0,5 0,2 0, Kongsberg 0,5 0,5 0,3 0,0-0,1-0,2 0,1 0,2 0,3 0,2 0,1-0, Ringerike 0,0 0,1 0,0 0,3 0,4 0,1-0,1-0,2 0,2 0,3 0,1 0, Modum 0,3-0,2-0,2-0,1 0,3 0,4 0,2-0,1-0,1 0,4 0,1 0, Hol -0,1 0,4-0,3-0,3-0,7-0,7-0,6 0,2 0,9 0,7 0,1 0, Hurum 0,7-0,2-0,2 0,2 0,7 0,1 0,2 0,0-0,2-0,2 0,0-0, Sigdal -0,5 0,2-0,3 0,0-0,1 0,3 0,1 0,1-0,1-0,1 0,0 0, Flesberg -0,6-0,5 0,1 0,0-0,5-1,0-0,5 0,0 0,7 0,6 0,0 0, Nore og Uvdal 0,1-0,7-1,4-1,7-1,2-0,4 0,2 0,5 0,9 0,7 0,0 0, Krødsherad 0,5-0,2-0,4-0,8-0,7-0,7-0,1 0,3 0,5 0,3-0,1 0, Lier -1,1-0,9-0,7-0,2 0,0-0,2-0,3-0,5 0,2 0,3-0,1 0, Rollag 1,7 0,0-0,5-0,9 0,0-0,4-0,3-0,7-0,3-0,4-0,3-0, Nedre Eiker 0,0-0,3-0,2-0,4-0,5-0,6-0,4-0,3-0,3-0,4-0,4-0,03 Snitt -0,1-0,1-0,1-0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,4 0,2 0,07 Mange attraktive kommuner. Ganske sterk økning i bostedsattraktivitet i mange kommuner, og også i Buskerud som helhet. Fra under middels attraktiv til svært attraktiv i løpet av perioden

47 Fargeskala i forhold til rang: Befolkningsvekst 0,5 Flytting 2,0 Fødselsbalanse -1,6

48 Befolkningsvekst 0,5 Flytting 2,0 Fødselsbalanse -1,6 Arbeidsplassvekst -1,6 Privat sektor 0,2 Offentlig sektor -1,8 Strukturfaktorer -2,5 Attraktivitet Basis 2,0 Attraktivitet Regionale 0,7 Attraktivitet Besøk -0, Fargeskala i forhold til rang:

49 Befolkningsvekst 0,5 Flytting 2,0 Fødselsbalanse -1,6 Flyttefaktorer 2,4 Strukturelle flyttefaktorer 1,5 Bostedsattraktivitet 0,9 Arbeidsplassvekst -1,6 Privat sektor 0,2 Offentlig sektor -1,8 Strukturfaktorer -2,5 Attraktivitet Basis 2,0 Attraktivitet Regionale 0,7 Attraktivitet Besøk -0, Fargeskala i forhold til rang:

50 Buskeruds folketall vokser på grunn av bostedsattraktivitet, og nettoflyttingen er bedre enn arbeidsplassveksten ,2 100,9 100,7 100,7 100,1 100,0 100,0 Pendlingen ut av fylket her ikke økt, men faktisk sunket ,7 Dermed har sysselsettingsandelen i fylket gått ned Sysselsettingsandel i Buskerud

51 Takk for meg Knut Vareide

52 Befolkningsvekst 7,0 Fødselsbalanse -0,9 Flytting 7,8 Offentlig sektor -2,4 Strukturfaktorer -0,9 Arbeidsplassvekst 9,6 Privat sektor 11,6 Flyttefaktorer -0,4 Strukturelle faktorer 0,5 Attraktivitet Basis 16,8 Attraktivitet Regionale -0,7 Besøksoverskudd -0,9 Bostedsattraktivitet -0,8 Kongsberg/Numedal

53 Hva skaper attraktivitet?

54 Bosteds- attraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

55 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter goder, tilbud, tjenester Identitet og stedlig kultur

56 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

57 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt

58 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene

59 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

60 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur