utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Transkript

1 Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide

2 Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet VRI program, Oslofjordfondet og NHO

3 Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplass vekst 3

4 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeids plasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bdift Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet

5 Abid Arbeidsplassene

6 120 Privat sektor Offentlig sektor Privat Norge ,0 115 Offentlig 114, Norge 113,7 Privat Suldal Offentlig Suldal , Næringslivet har bedre vekst i Suldal enn i resten av Opp og ned, men vekst over Næringslivet har bedre vekst tid i næringslivet. Offentlig står stille landet. Men offentlig har nedgang.

7 Hjelmeland Suldal 105 Sauda Vindafjord 100 Odda Arbeidsplassvekst i Suldal og nabokommuner

8 Vekst Andel -2,4-1,0 Vekst -0,5 Vekst -3,0 Andel -0,1 Andel 2,0 Stat -3,4 Fylke -0,5 Kommune -1,0 Arbeidsplassvekst -4,5 Fargeskala i forhold til rang: Vkt Vekst Andel 250 1,8-1,3 Privat sektor 0, Siste 10 års utvikling sektorer Suldal har lavere vekst i antall arbeidsplasser enn landet ellers. Det offentlige har lav vekst i alle sektorer, men privat næringsliv har vekst. Næringslivet er lite, dermed blir effekten ikke så stor

9 Rang Kommune Prog snitt Trend 2 Sola 9,0 2,4-0,6 1,5 0,5 2,5 2,5 2,4 5,1 4,7 9,5 14,1 6,2 1,3 15 Gjesdal 4,3-0,1 6,6-4,2 2,3-2,3-5,0 11,8-3,1 7,5 2,9 5,7 3,0 0,5 18 Klepp -5,2 4,6 1,5 4,3-0,5 2,4-0,2 3,4 4,6 0,8 6,0 2,7 2,9 0,2 24 Kvitsøy 7,7-7,2-2,0-4,3 2,2-5,9 5,6 3,0 9,6 3,3 6,0-3,7 2,4 0,6 36 Sandnes 0,1-1,5 7,5 2,0-1,0 2,6 3,8 5,6 1,5 2,2 5,1-4,9 1,8-0,5 43 Strand -4,9-1,2 2,0 3,7 5,5 2,9 4,0 1,0 4,2 1,6-1,8-1,0 1,5-0,5 48 Stavanger 7,9-0,6-3,7 0,2 0,0 7,6 3,1-1,0-0,6 1,3 1,1 2,3 1,4 0,2 51 Suldal -1,0-5,6 7,3 5,2-7,8-12,5-2,4 4,0 1,5 13,1 2,2-1,8 1,3 0,3 52 Vindafjord -3,1 3,4 5,1 0,6 3,8-5,0-9,8 12,9 3,9 1,4 2,4-1,3 1,3 0,0 53 Tysvær -2,3 1,5 4,0 2,5-0,6 2,7-0,4-3,6 5,3 2,7 5,9-3,3 1,3-0,1 99 Haugesund 6,3 3,3-3,4 1,0-1,6 4,6 1,9-0,4 1,3-1,3 1,1-0,6 0,4 0,1 118 Randaberg -19,6-0,4 1,9 1,8 18,4 4,7 3,7 1,9 5,2-4,8 1,5-11,0 0,2-1,4 120 Hå 08 0,8 78 7,8 21 2,1 38 3,8 12 1,2 02 0,2 21 2,1-0, ,1-0, ,2-2, ,1-0, Time 3,1 1,9 8,0-0,8 3,9-1,7 0,7 5,0-3,6-2,6-1,1 0,2-0,2-0,7 161 Karmøy -1,4-1,3 2,9 0,9 1,6-1,5 5,7-5,9-2,6 0,2-0,1 0,5-0,3-0,3 163 Finnøy -0,6 1,3 5,9-7,3-4,6 6,2-4,9 6,4 7,4 1,5-1,8-8,1-0,3-0,3 174 Eigersund 0,00-2,2 2 0,9-1,1 1 0,7-3,1 1,4 3,5-2,1-1,1 1 0,1-1,6-0,4-0,1 184 Sokndal -4,1-3,5 3,9 1,4-6,0-2,8 2,1 13,6-0,5-8,8-2,0-1,0-0,6-0,4 197 Rennesøy -1,2-0,5-1,8-2,9 3,4-15,4-6,2-3,4 1,5 4,3 7,1-3,4-0,7 0,7 210 Sauda -4,0-3,0 Veldig -2,0-1,6-1,7 ujevn -3,4-0,6 vekst -1,4 3,2 i Suldal, 0,0-5,2 1,9-0,7 0,2 219 Bokn 0,1-0,7 4,7-19,3-0,9 5,5-7,1-3,3-0,5-6,7-3,3 11,1-0,8 0,8 234 Utsira 7,0-5,1-27,8 veksten 10,2 18,1 i -6, ,4 er 4,8-3,5 også -6,9 14,2-13,2-1,0 0,3 312 Bjerkreim -0,6 3,3 4,9 3,3-3,3-6,1-3,3 6,2 0,1 2,7-3,7-7,7-1,7-0,6 371 Hjelmeland -1,5 0,8 veksten 7,0-2,0 0,7 de -6,0ti -2,7siste -6,8 0,1 årene. 11,2-9,2-6,9-2,4-0,7 378 Forsand 6,9 3,4 2,8 3,9-3,7-6,9-6,4-0,8-1,3 2,4-0,6-8,4-2,6-0,5 379 Lund -0,9 3,4 1,3-0,4-2,0-2,6 7,8-13,4 5,0 3,3-5,6-9,8-2,6-0,

10 Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; ; 18 % Fylke og stat; ; 12 % Regionale næringer; ; 33 % Lokal 17 1 % Kommune % Besøksnæringer % Fylke og stat 41 2 % Basisnæringer % Regionale næringer % Lokale; ; 4 % Besøksnæringer; ; 14 % Basisnæringer; ; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Suldal

11 180 Regionale næringer Besøks-næringer Basis-næringer Lokal + kommune Bare regionale næringer ,1 Fylke og stat som har hatt vekst. Og det 140 er i transportbransjen. Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, e el Landbruk og fiske Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Suldal lfra 2000 til nivået = ,1 98,3 91,11 62,1

12 Basisnæringer i

13 Ulike typer basisnæringer: Nærin ng Industri Natur Tekn. tjenester Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Struktureffektene er et resultat av at ulike bransjer innenfor basisnæringene harsvært ulikvekst. Noen steder har en stor andel av sine basisnæringer i vekstbransjer, mens andre har tyngdepunktet i nedgangsnæringer.

14 Suldal mye naturbasert næring, steinindustri. i i Sola - 1 Lund - 19 Stavanger - 30 Vindafjord - 32 Hjelmeland - 37 Tysvær - 58 Klepp - 67 Suldal - 72 Forsand - 85 Sokndal - 92 Haugesund - 95 Bokn Sauda Bjerkreim Sandnes Eigersund Finnøy Hå Strand Karmøy Kvitsøy Time Gjesdal Randaberg Utsira Rennesøy ,1 natur industri teknologi Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Rogaland i Basisnæringenes andel av samlet sysselsetting

15 Industri Natur Tekn tjenester Steinindustri skaper vekst i naturbasert virksomhet. En del industri har blitt lagt ned Lite av teknologiske tjenester Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Suldal

16 Basisnæringene i Suldal mer vekst enn bransjestrukturen tilsier. R Kommune Normalisert Bransjeeffekjustert Bransje- 11 Klepp 7,7-2,9 10,6 14 Sola 49,2 39,3 9,9 23 Strand 6,4-0,8 7,3 27 Vindafjord 4,3-2,7 6,9 38 Stavanger 11,8 6,2 5,7 42 Haugesund 6,7 1,2 5,5 70 Hå 0,8-3,2 4,0 85 Suldal 0,5-3,0 3,5 90 Forsand -0,5-3,9 3,4 95 Bokn -2,8-6,1 3,3 100 Gjesdal 0,6-2,5 3,1 102 Hjelmeland -2,1-5,1 3,0 152 Tysvær 6,6 5,0 1,7 175 Sandnes 4,0 2,9 1,0 205 Lund -6,3-6,8 0,5 212 Sokndal 2,0 1,8 0,2 244 Sauda -7,1-6,5-0,5 280 Karmøy -5,0-3,6-1,4 330 Rennesøy -5,0-2,5-2,5 334 Eigersund -5,1-2,5-2,6 336 Bjerkreim -7,7-5,1-2,6 338 Time -4,3-1,6-2,7 377 Finnøy -10,4-5,8-4,6 382 Randaberg 0,6 5,4-4,8 414 Kvitsøy -8,3-0,6-7,7 427 Utsira -24,0-3,3-20,7 KommuneneRogaland Rogaland, relativvekst vekst, bransjeeffektog bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til Alt er målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne.

17 Besøksnæringer

18 Noe mer overnatting en folketallet ll tilsier. i Men handelslekkasje, l og lite servering og aktiviteter. it t Besøksunderskudd k ddi Suldal, men likevel mer besøksnæringer enn middels Haugesund 46 - Sandnes 73 - Stavanger 81 - Time Eigersund Gjesdal Sola Sauda Karmøy Strand Suldal Hå Vindafjord Klepp Randaberg Bjerkreim Hjelmeland Utsira Tysvær Rennesøy Lund Sokndal Finnøy Kvitsøy Forsand Bokn Handel Overnatting Aktivitet Servering Besøksoverskudd: Andel av samlet sysselsetting, utover det som folketallet tilsier

19 Besøksattraktivitet besøksnæringene Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktivitet Handel Overnatting Servering Antall arbeidsplasser i besøksnæringene Overskudd i besøksnæringene Nd Nedgang etter 2008 Økende lkk lekkasje etter 2008

20 Besøksnæringer i et tiårs perspektiv Suldal har hatt svak vekst i besøksnæringene. Noe skyldes lav befolkningsvekst. Men det har også blitt mer besøkslekkasje. Rang Kommune Normalise rt Befolkningseffekt Besøksoverskudd 54 Utsira 1,0-1,5 2,5 88 Gjesdal 3,6 1,7 2,0 135 Karmøy 1,7 0,5 1,2 147 Eigersund 0,9-0,1 1,0 152 Time 2,6 1,7 0,9 158 Randaberg 2,4 1,7 0,8 164 Lund 0,4-0,3 0,7 165 Sauda -1,1-1,7 0,7 168 Vindafjord 0,3-0,3 0,7 182 Sandnes 2,0 1,5 0,5 200 Sokndal -0,6-1,0 0,4 229 Klepp 3,2 3,2 0,0 236 Stavanger 0,6 0,7-0,1 239 Tysvær 1,4 1,5-0,1 240 Bjerkreim 08 0,8 09 0,9-0, Hjelmeland -0,5-0,2-0,2 266 Haugesund -1,0-0,6-0,3 275 Sola 1,9 2,3-0,5 280 Strand 04 0,4 10 1,0-0, Hå 1,3 2,1-0,8 308 Suldal -2,6-1,6-1,0 323 Finnøy -1,0 0,2-1,2 366 Kvitsøy -2,3 23-0,7 07-1, Forsand -0,8 1,4-2,2 409 Rennesøy 1,5 4,4-2,9 426 Bokn -3,5 1,1-4,6 Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.

21 De regionale næringene

22 Utsira Kvitsøy Mye regionale næringer, Stavanger Vindafjord spesielt transport. Suldal 9,1 6,7 13, Sola Finnøy Sandnes Haugesund Hå Time Bjerkreim Hjelmeland Karmøy Eigersund Klepp Randaberg Sauda Agentur og Engros Tysvær Bokn Bygg og anlegg Strand Diverse Lund Finans, eiendom, uteie Gjesdal Forsand Forr tjenesteyting Rennesøy Transport Sokndal

23 Rang Kommuner Vekstimpuls Bransjeeffekt Bransjejustert 1 Sola 24,2 3,2 27,3 2 Kit Kvitsøy 20, ,2 18,88 14 Sandnes 10,7 0,8 9,9 49 Suldal 5,4 0,3 5,7 50 Klepp 6,2 0,5 5,7 52 Time 6,0 0,4 5,7 56 Gjesdal 6,4 1,1 5,3 68 Randaberg 5,3 1,0 4,3 71 Finnøy 34 3,4 0, ,1 75 Utsira 1,7 2,3 3,9 76 Tysvær 4,0 0,1 3,9 92 Sauda 4,5 1,1 3,4 105 Hå 4,7 1,7 3,0 106 Rennesøy 2,7 0,2 2,9 108 Bjerkreim 3,6 0,8 2,8 116 Strand 22 2,2 0, ,6 118 Karmøy 2,3 0,2 2,6 126 Bokn 0,2 2,0 2,2 175 Lund 1,0 0,0 0,9 213 Vindafjord 0,4 0,3 0,1 214 Eigersund 1,1 1,0 0,1 242 Hjelmeland 0,3 0,2 0,5 304 Stavanger 1, ,2 1, Sokndal 2,8 0,4 3,3 354 Haugesund ,6 0,3 23 3,4 402 Forsand 5,6 0,2 5,4 Høy vekst i de regionale næringene i Suldal pp,,, Normalisert vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i de regionale næringene de siste ti årene. Rangering g blant landets kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne.

24 Lokale næringer -1,0 Offentlig sektor -5,0 Privat sektor Fargeskala i forhold til rang: 1 25 Arbeidsplassvekst , , Andelseffekt -2,9 Basisnæringer Regionale Besøks- næringer næringer 06 0,6 40 4,0-3,1 Bransjeeffekt 0,3 Bransjeeffekt -3,0 Befolkningseffekt -1,6 Bransjejusterjusteroverskudd Bransje- Besøks- 3,5 5,7-1, Suldal Suldal har vært attraktiv næring, men ikke besøk. Men det dtser ut til å være to bedrifter bdift som står for mesteparten av veksten

25 Befolkningsutvikling ikli

26

27 Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2 1,5 1 1,5 0, ,5-0, ,5-1, ,5-2, ,5 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsutvikling, dekomponert for Suldal Relative bevegelser, avvik i forhold til landsgjennomsnittet. t Suldal har lite flyttetap, i forhold til tidligere

28 Rang Navn NY Prog snitt 1 Rennesøy 0,9 1,2-0,7 0,7 0,4 1,3 1,7 4,9 1,8 1,5 2,3 2,4 3,0 1,4 2,2 20 Sola -0,7 0,1 0,5-0,9 0,3 0,3 1,1 2,0 1,0 1,5 0,4 0,4 1,0 0,3 0,8 22 Sandnes 0,6 1,0 0,4 0,7 0,5 1,0 1,2 0,7 0,3 0,2 0,5 0,5 1,4 0,9 0,8 25 Time 0,0-0,5 1,1 0,8 0,9 1,1 0,3 0,9 0,3-0,3 0,4 0,1 1,9 0,9 0,7 28 Klepp -0,5-0,3-0,3-0,1 0,4 0,7 1,5 1,8 1,3 1,4 0,8 0,0 0,6-0,4 0,7 35 Hå -0,4 0,3 0,3 0,1 0,2-0,6-0,1 0,6 1,2 0,4 0,9 0,4 0,2 1,0 0,6 38 Gjesdal -0,2 0,1-0,8 0,0-0,7 0,4 0,6-0,4 0,5 0,5 0,7 0,5 0,5 0,6 0,5 41 Forsand 1,3 1,5 0,9-1,2 1,9-1,2 0,2-0,4 0,8-0,5-0,2 0,5 2,5-0,1 0,4 44 Finnøy -0,8-1,4-0,8 0,1-1,7-2,0-2,2 0,4 1,8 0,2 2,2-0,4 1,0 0,3 0,4 50 Bokn 0,5-3,2-0,6-1,8-0,7 0,2 1,7 2,6-2,4 1,0 0,1 0,7 0,5 0,1 0,4 51 Bjerkreim 0,3-1,8-0,3-1,9-0,9-0,4 0,4 0,3 0,4-1,0 1,3 1,6 0,1 0,1 0,4 59 Strand -0,3 03-0, ,1-0, ,0 02 0,2-0, ,8-0, ,0 00 0,0-0, ,2 07 0,7 03 0,3 66 Haugesund 0,2-0,1 0,2 0,4-0,2 0,0 0,9 0,9 0,8-0,1 0,4-0,1 0,5-0,2 0,3 102 Tysvær 0,2 0,4-0,3 0,5 0,8-1,5 0,2-0,7-0,3 0,4 0,9-0,2-0,1 0,3 0,1 130 Vindafjord -0,8-0,7-0,7-0,4-1,2-0,9-0,8-1,3-0,3-0,7 0,0 0,3 0,5 0,4-0,1 131 Eigersund -0,9-0,3-0,4-0,3-0,7-0,6 0,4 0,1 0,0 0,1-0,1-0,3-0,3 0,1-0,1 132 Stavanger -0,9 0,0 0,2 0,3 0,4-0,1 0,5 0,3 0,0 0,2 0,1-0,6-0,3-0,3-0,1 154 Karmøy -0,4-0,8-0,6-0,5 0,0 0,0 0,0 0,2-0,4-0,7-0,5-0,3-0,1 0,2-0,2 170 Kvitsøy 0,4-1,1 0,4-2,8-0,5 1,9 0,8 0,7-1,1-2,5-0,3-1,9 1,7 0,0-0,2 187 Randaberg -1,3 0,0-0,2-0,1-0,8 1,1 0,6-0,3 0,7-0,3-1,0 0,5-0,4-1,4-0,3 247 Sauda -1,6 16-1,4 14-0,3 03-0,5 05-1,1 11-1,0 10-0,9 09-0,6 06-0,5 05-1, ,0 04 0,4-0,9 09-0,4 04-0, Suldal -0,4-1,3-1,9-1,2 0,3-1,5-0,3-1,9-0,8-0,5-0,5-0,8 0,1-0,4-0,6 269 Hjelmeland -0,5-1,4 0,1 0,7-0,1-0,3-1,3-1,6-0,5 0,3 1,0-1,1-1,3-0,7-0,6 297 Lund 0,3 0,5-1,6-0,1 0,5-1,6-0,7-1,3-1,4 0,0 0,2-1,4-1,6 0,3-0,7 325 Sokndal -0,3-1,7-1,1 0,6-0,5-0,7-1,7-1,5-0,9 0,3-1,8-1,2-0,4-0,2-0,8 361 Utsira -8,0 0,3-3,8-2,9-0,8-2,3 1,9-0,8 1,4 0,6-1,8-0,5-5,1 0,2-1,0 Relativ flytting, inklusiv innvandring. Barometer for samlet utvikling

29 Attraktivitet it t som bosted

30 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

31 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

32 Suldal ligger til høyre i den siste treårsperioden. Det betyr at det har vært en relativ vekst i antall arbeidsplasser de siste tre årene. g Relativ nettoflyttin 3 Alle Lineær (Alle) Rennesøy Suldal -1 Sola Nettoflyttingen i Suldal er mye svakere enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. -2 Utsira -3 y = 0,29x ,14 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner den siste treårsperioden ( )

33 Arbeidsplasser Flytting Andre forhold Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold: Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst i arbeidsplasser Andre forhold enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle forhold som størrelse og lokalisering Resten er unike forhold ved stedet: Bostedsattraktivitet i Suldal har en ulempe gjennom å være liten og ha lav arbeidsmarkedsintegrasjon 33

34 Stavanger 82 Sauda Sokkelen Sandnes Sola Hjelmeland Vindafjord Haugesund Utpendling 103 Sauda Odda Hjelmeland Karmøy Vindafjord Tysvær Haugesund Kvam Innpendling Langt å pendle til store og voksende arbeidsmarkeder

35 Randaberg Arbeidsmarkedsintegrasjon: Klepp Time Summen av ut og Kvitsøy Sandnes innpendling i prosent. Tysvær 98, Sola Gjesdal Rennesøy Bokn Suldal har lav Forsand Haugesund 75,7 75,7 arbeidsmarkedsintegrasjon. Bjerkreim Stavanger Karmøy Vindafjord Ganske sterk økning i Lund Sokndal arbeidsmarkedsintegrasjon Strand 48,1 Finnøy 46,1 en Hå Eigersund Suldal Hjelmeland Utsira Sauda 28,9 26,9 43,8 43,4 41,7 52,9 52,3 57,5 65,5 72,0 71,0 85,6 81,9 93,7 102,1 116,8 111,5 106,8 103,8 127,0 138, Arbeidsmarkedsintegrasjon: Sum av innpendling og utpendling i prosent av arbeidsplasser og sysselsetting

36 Stor vekst i innpendling til Suldal. Mange er nok langtranportsjåfører Utpendling Innpendling Antall som pendler inn og ut.

37 Perioden Struktureffekten på flytting

38 Suldal burde ha hatt høyere nettoflytting. 3 2 Alle Suldal Lineær (Suldal) Rennesøy Bostedsattraktiviteten er under middels. nettoflyttin ng 1 0 Sola Faktisk -1 Suldal Forventet nettoflytting Faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold i perioden De røde punktene viser kommunene i Rogaland.

39

40 Oppsummering

41 Offentlig -5,0 Sum struktur -7,7 77 Privat sektor 0,5 Befolkningsvekst 12,3 Flytting 7,4 Arbeidsplassvekst 4,5 Flyttefaktorer 5,0 Fødselsbalanse -4, Strukturelle faktorer 1,7 Attraktivitet it t Attraktivitet it t Attraktivitet Basis regionale besøk 3,5 5,7-1,0 Attraktiv for bedrifter Bostedsattraktivitet 3,4 Suldal Ikke attraktiv for besøk og bosted

42 Oppsummering 10 siste år: Strukturelle forhold: Lav vekst i offentlig sysselsetting Mye næringsliv i bransjer med lav vekst eller nedgang Lav arbeidsmarkedsintegrasjon bid kdit Fødselsunderskudd Attraktivitet: Lav besøksattraktivitet kti it t Lav bostedsattraktivitet + Høy bedriftsattraktivitet tt it t for basisnæringer i og regionale næringer

43 Hva skaper attraktivitet? it t?

44 Strukturelle forhold Lav integrasjon Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplass vekst

45 Bostedsattraktivitet Omdømme (og salg) Boliger Ameniteter Identitet og stedlig (goder, tilbud, tjenester) kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsåndd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

46 140 Fullførte boliger i Suldal l Brukbar boligbygging de siste årene

47 Omdømme Areal og Identitet og bygninger Ameniteter stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også

48 ,33 34,5 36,1 38,0 38,4 40,6 41,8 42,22 43,6 44,7 44,9 46,0 47, Antall hytter pr innbygger: Suldal er nummer 48 av de 428 kommunene i landet. Var nummer 59. Bra hyttebygging

49 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeids plasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bdift Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og Identitet og bygninger Ameniteter stedlig kultur

50 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Tilgang til Naturherligheter Kommunens tjenester, forretningstjenester Tilrettelegging friluftsliv barnehage, skole etc. Service i kommunen Kulturtilbud Naturherligheter FoU og Sport og fritidstilbud Tilrettelegging friluftsliv kompetanseinstitusjoner Kulturtilbud Tilgang på kompetent Sport og fritidstilbud arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Gjestfrihet Lokal identitet Klynger Serviceholdning Gjestfrihet Innovasjonsklima Samarbeid mellom Toleranse g Samarbeid mellom besøksnæringene Samarbeidsånd næringsliv og kommune Destinasjonsutvikling Utviklingskultur Identitet og stedlig kultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! it t Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt

51 Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedrifts attraktivitet Besøks attraktivitet Bosteds attraktivitet Omdømme Areal og Identitet og bygninger Ameniteter stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker åik også stedets evne til endring, også av de andre faktorene

52 Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøks attraktivitet Omdømme Bedrifts attraktivitet Bosteds attraktivitet Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og Ameniteter Identitet og Identitet og bygninger (Goder) stedlig kultur stedlig kultur

53 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvor bør innsatsen settes inn for å få vekst? Hva er viktigst? t? Og hvor har en muligheter til å påvirke mest?

54 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvilke konkrete tiltak kan gjennomføres? Av hvem?

55 Takk for meg Knut Vareide