Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
|
|
|
- Elin Eriksson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
2 Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Norge vekst på 14,7 prosent ,7 Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms 105 Nord-Trøndelag Nordland vekst på 0,9 prosent ,9 Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland
3 Befolkningsutvikling i regionene Salten høyest vekst Ranaregionen svak vekst Norge Sør-Helgeland HALD Ytre Helgeland Mosjøregionen Ranaregionen Salten Ofoten Lofoten Vesterålen 114,1 106,9 101, ,7 Øvrige regioner befolkningsnedgang ,7 89,
4 Indeksert arbeidsplassvekst Lav relativ arbeidsplassvekst 120 Nordland privat Nordland offentlig Norge privat 118,5 115 Norge offentlig 114,6 Privat sektor 5,2 prosent , ,2 Offentlig sektor 10,8 prosent
5 Vekst i privat sektor etter finanskrisen Norges vekst 1,1 prosent Mange fylker nedgang Nordland nedgang på 3,1 prosent Rogaland Finnmark Akershus Hordaland Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Norge Møre og Romsdal Troms Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder Nordland Vestfold Østfold Oppland Telemark Hedmark -6,5 Rang 14-5,3-5,7-5,9-3,1-3,2-2,0-2,3-0,5-0,8 0,3 0,2 0,1 1,1 2,4 2,4 3,6 4,5 4,5 7,
6 Ujevn utvikling blant kommunene Træna på topp, rang 17 nasjonalt Træna - 17 Værøy - 21 Alstahaug ,3 18,6 17,0 Bodø rang 151 Bodø ,9 Bindal på bunn, rang 426 nasjonalt Narvik Leirfjord Bindal ,5-32,0-8,
7 Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Bransjestruktur Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass 0,0 0,5 0,0 1,0 1,4 1,5 1,3 2,5 4,5 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass -26,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6 10,2 62,9 186,6 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,4 0,3 0,8 1,1 1,2 0,8 1,0 0,5 1,1 0,6 0,6 0,6 1,3 0,4 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -4,0-12,3 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42, Andel i Nordland, 2013 Vekst på landsbasis,
8 Næringsliv i Nordland vs. Norge Nordland Norge Fylke og stat; ; 15 % Netto utpendling; 3 475; 3 % Basis; ; 15 % Fylke og stat % Basis % Lokal og kommune ; ; 27 % Regional % Besøk; ; 14 % Lokal og kommune % Regional % Besøk %
9 Basisnæringer Nasjonal vekst Bransjeeffekt Bransjejustert Arbeidsplassvekst 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,
10 Besøksnæringer Nasjonal vekst Befolkningseffekt Besøksoverskudd Arbeidsplassvekst 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3-0,
11 Regionale næringer 1,4 Najonal vekst Bransjeeffekt Bransjejustert Arbeidsplassvekst 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,
12 Vekst hvor mye skyldes hva? 2,5 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,
13 Attraktivitet og struktur i fylkene Nasjonalt bidrag Strukturelle faktorer Basis attraktivitet Nordland rang 13 mht. bedrifts- og besøksattraktivitet Rogaland, Oslo, Akershus gode strukturelle forhold Besøksattraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland -2,2 Mange fylker dårlige Hedmark -2,3 Telemark -1,9 strukturelle forhold Oslo Østfold Regionale attraktivitet -2,2-2,3-2,7-2,0 3,
14 Attraktivitet og struktur i regionene HALD rang 6 av 84 regioner Nasjonal vekst Strukturelle faktorer Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet HALD -2,4 Ytre Helgeland rang 10 Ofoten rang 81 Ytre Helgeland Lofoten Sør-Helgeland Mosjøregionen Ranaregionen -3,6-1,8-2,8-4,0-2,7 Salten -1,2 Salten minst dårlige Vesterålen -1,8 strukturelle forhold Ofoten -1,
15 Arbeidsplassvekst og flytting Alle Fylke Lurøy Narvik Alstahaug Bodø Træna Rødøy Linear (Alle) Træna Bodø 0 Brønnøy Narvik Alstahaug -10 Bindal Lurøy Rødøy y = 0,34x + 0,54 R² = 0,
16 Strukturelle flyttefaktorer Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Lav rang Salten - 57 Ofoten - 70 HALD - 72 Vesterålen - 74 Mosjøregionen - 75 Sør-Helgeland - 77 Ranaregionen - 80 Lofoten - 82 Ytre Helgeland - 84 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Befolkningsstørrelse Siste tolv år
17 Årlig flytting i Nordland forklart Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Ekte bostedsattraktivitet 1,0 Nettoflytting 0,5 0,0 0,0 0,1 0,3 0,7 0,1 0,1 0,1 0,4-0,5-1,0-1,5-0,3-0,2-0,5-2,0-2,
18 Nettoflytting i fylkene struktur og attraktivitet Nordland nr. 7 mht. bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst og strukturforhold mot seg Likt: Finnmark og Sogn og Fjordane Motsatt: Rogaland, Akershus, Hordaland og Oslo Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Finnmark Akershus Sogn og Fjordane Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Østfold Hedmark Buskerud Sør-Trøndelag Aust-Agder Vestfold Nordland Hordaland Oslo (Fylke) Troms Telemark Oppland Vest-Agder Rogaland Siste tolv år
19 Bostedsattraktivitet og struktur i regionene Vesterålen Arbeidsplassvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Vesterålen Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet Lofoten - 29 Lofoten Salten - 30 Salten Ranaregionen - 44 Ranaregionen Sør-Helgeland - 49 Ofoten - 54 Mosjøregionen - 57 HALD - 62 Ytre Helgeland - 74 Sør-Helgeland Ofoten Mosjøregionen HALD Ytre Helgeland Siste tolv år
20 Dette var fortiden hva med fremtiden? Befolkningsutvikling Normalscenario Normalscenario MMMM Null attraktivitet, verken for bedrift, besøk eller bosted Først vekst, så nedgang
21 Hvis ting fortsetter som før, Befolkningsutvikling Normalscenario Historisk MMMM Historisk attraktivitet Ytterligere nedgang
22 Og hvis Nordland blir litt attraktiv langs alle dimensjonene, Befolkningsutvikling Høyvekstscenario Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario 1 prosent bransjejustert vekst ,5 std. over gjennomsnittet bostedsattraktiv
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71
Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Høy attraktivitet. Lav attraktivitet
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423
Høy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
Bærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326
978-82-7401-786-3 Næringsmessig: Omstillingsbehov Demografisk: Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i næringslivet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst i omsetning Dynamiske indikatorer: Endres
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard
Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst
Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17
Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?
Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Indikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30
Regionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Indre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1
Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
Regional analyse for Vestfold 2014
Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016
Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap
Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
Regional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken
Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (
Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015
Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle
Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
Lolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
Sigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
Regional analyse for Nordland 2014
Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nordland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling
Attraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Regional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har