Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Transkript

1 Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

3 Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

4 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

5 Vågan Lødingen K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1.

6 Vågan 6,5 7 5,5 6 4,5 5 3,5 4 2,5 3 1,5 2 0,5 1-0,5 0-1,5-1 -2,5-2 -3,5-3 -4,5-4 -5,5-5 -6, K1 Innenlands flytting Fødsel 2001K1 Lødingen 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Innvandring 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Befolkningsendringer siste 12 mnd, dekomponert

7 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

8 Nettoflytting ,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0 y = 0,14x + 0,45 R² = 0,15-6,0-20,0-10,0 0,0 10,0 Arbeidsplassvekst ,0

9 50 Alle Fylke Vågan Lødingen Lineær (Alle) Perioden Lødingen Vågan y = 0,34x + 0,54 R² = 0,

10 Fødselsbalanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Størrelse Strukturelle forhold Næringsliv Andre forhold Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

11 Evenes Leirfjord Sørfold Tjeldsund Flakstad Sømna Hemnes Ballangen Fauske Grane Dønna Beiarn Gildeskål Hamarøy Sortland Hadsel Alstahaug Bindal Rødøy Tysfjord Andøy Herøy Vevelstad Brønnøy Lødingen Nesna Saltdal Vega Steigen Moskenes Øksnes Lurøy Hattfjelldal Bø Meløy Vestvågøy Træna Vågan Vefsn Narvik Bodø Røst Rana Værøy Innpendling 13,3 9,6 13,4 17,7 Utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Lav arbeidsmarkedsintegrasjon i Lødingen, enda lavere i Vågan

12 Vestvågøy Oslo Bodø Hadsel Tromsø Trondheim Sortland Bergen Utpendling Utpendling fra Vågan Vestvågøy Hadsel Bodø Oslo Bø (Nordland) Tromsø Moskenes Flakstad Innpendling Innpendling til Vågan

13 Harstad 36 Harstad 27 Sortland 21 Sortland 18 Tromsø 18 Tjeldsund 14 Oslo 12 Tromsø 9 Bodø Hadsel Utpendling fra Lødingen Kvæfjord Skånland 5 6 Innpendling til Lødingen Tjeldsund 8 Vågan 5 Vågan 7 Hadsel Utpendling Innpendling

14 Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Strukturelle forhold som har betydning for flytting: 1. Størrelse 2. Arbeidsmarkedsintegrasjon 3. Arbeidsplassvekst i nabokommuner Bodø Fauske Sortland Rana Narvik Sørfold Hadsel Hemnes Leirfjord Vefsn Brønnøy Evenes Alstahaug Vestvågøy Sømna Vågan Meløy Saltdal Andøy Ballangen Gildeskål Tjeldsund Øksnes Nesna Hamarøy Grane Steigen Lødingen Flakstad Dønna Tysfjord Bø Beiarn Herøy Bindal Lurøy Vega Rødøy Hattfjelldal Moskenes Vevelstad Værøy Røst Træna

15 Bosted Lødingen Tjeldsund Vestvågøy Vågan Hadsel Sortland Harstad Kvæfjord Utenfor Arbeidssted Syssel satte Lødingen 82,3 0,8 0,3 0,7 1,1 2,1 3,6 0,1 9, Tjeldsund 2,4 63,4 0,2 0,2 0,2 0,0 13,3 0,3 20,1 573 Vestvågøy 0,0 0,0 87,3 2,1 0,3 0,6 0,4 0,0 9, Vågan 0,1 0,0 3,1 86,6 1,1 0,4 0,3 0,1 8, Hadsel 0,1 0,0 0,6 1,1 78,7 10,0 0,6 0,1 8, Sortland 0,4 0,1 0,2 0,2 6,6 80,3 1,1 0,2 11, Harstad 0,2 0,3 0,0 0,1 0,2 0,3 85,0 2,7 11, Kvæfjord 0,4 0,3 0,1 0,2 0,8 1,9 29,9 57,5 8, Utenfor 5,4 17,6 7,2 5,4 4,7 11,4 9,7 4, Arbeidsplasser Andel av sysselsatte som arbeider i

16 Bosted Lødingen Tjeldsund Vestvågøy Vågan Hadsel Sortland Harstad Kvæfjord Utenfor Arbeidssted Syssel setting Lødingen -0,4 0,6 0,1 0,3 0,7-0,6 1,4-0,2-2,0-8,8 Tjeldsund 1,6-5,9 0,2 0,2 0,2-0,7 4,5-0,1 0,1-16,5 Vestvågøy 0,0 0,0-0,1 0,5 0,2 0,1 0,1 0,0-0,8 12,2 Vågan 0,1 0,0 0,7 0,0 0,4-0,3-0,2 0,1-0,7 6,3 Hadsel -0,1 0,0 0,3-0,4 0,0 2,8 0,2 0,1-2,9 2,3 Sortland 0,2 0,1 0,0-0,1 3,7-1,7 0,4-0,1-2,5 11,2 Harstad 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1-0,6 0,2-0,1 7,2 Kvæfjord -0,2 0,1 0,1 0,1-0,6 0,5 8,4-9,3 1,0-5,5 Utenfor 0,2 9,8 2,4 1,8-0,3-1,5 0,8 1,5 Arbeidsplasser -5,5-7,8 13,8 8,0 8,6 8,4 7,9-10,5 Endringer fra 2000 til 2013

17 Pendling 1-2 Motsatt SUM Kvæfjord/Harstad 29,9 2,7 32,6 Hadsel/Sortland 10,0 6,6 16,6 Tjelsund/Harstad 13,3 0,3 13,5 Vågan/Vestvågøy 3,1 2,1 5,2 Kvæfjord/Sortland 1,9 0,2 2,0 Hadsel/Vågan 1,1 1,1 2,2 Lødingen/Vågan 0,7 0,1 0,8 Lødingen/Hadsel 1,1 0,1 1,2 Kommuner som henger sammen

18 Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Næringsliv Andre forhold Størrelse Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Den delen av nettoflyttingen som ikke lar seg forklare av arbeidsplassvekst og strukturelle forhold indikerer bostedsattraktiviteten.

19 2,0 1,5 Arbeidsplassvekst Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet Lødingen Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting 1,0 0,8 Arbeidsplassvekst Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Vågan 1,0 0,5 0,0 0,8 0,9 0,0 0,3 1,7 1,8 0,6 0,4 0,2 0,6 0,7 0,3 0,1 0,2 0,2-0,5-1,0-1,5-0,4-0,3-0,8-0,9-0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 0,0-0,3-0,1-0,1-0,4-2,0-0, Lødingen liten kommune med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Svak arbeidsplassutvikling de siste periodene. Men over normal innflytting. Pga flyktninger? Vågan stor kommune men lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Bra arbeidsplassutvikling de siste periodene. Over normal innflytting, tyder på god bostedsattraktivitet

20 Arbeidsplasser

21 Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

22 Lødingen privat Lødingen offentlig Vågan privat Vågan offentlig Norge privat Norge offentlig 118,5 114, Norge privat Norge offentlig 118,5 117,6 114, , , , Antall arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100.

23 Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

24 Antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting Vågan Netto Fylke og stat utpendling % 4 % Basis % Lokal og kommune % Besøk % Regional % Fylke og stat % Basis % Norge Lokal og kommun e % Besøk % Regional %

25 Ganske original utvikling i Lødingen 150 Basis Fylke og stat Regional Besøk Lokal og kommune 135, ,9 91, Basis Fylke og stat Regional Norge Besøk Lokal og kommune 121,4 120,6 119,3 113, ,4 61, ,6 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Lødingen fra 2000 til 2013.

26 160 Basis Fylke og stat Regional Besøk Lokal og kommune , ,9 107, Basis Fylke og stat Regional Norge Besøk Lokal og kommune 121,4 120,6 119,3 113, ,0 68, ,6 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Vågan fra 2000 til

27 Industri Natur Tekn tjenester Lødingen på topp i Nordland når det gjelder vekst i basisnæringene (som andel av samlet sysselsetting). Vekst-impuls Lødingen - 28 Hadsel - 44 Alstahaug - 56 Saltdal - 61 Narvik - 73 Fauske Lurøy Gildeskål Bodø Evenes Værøy Træna Hemnes Nesna Vestvågøy Sortland Sømna Tysfjord Tjeldsund Rana Andøy Vefsn Vevelstad Hamarøy Vega Grane Brønnøy Dønna Hattfjelldal Steigen Ballangen Beiarn Rødøy Vågan Øksnes Meløy Sørfold Røst Herøy Leirfjord Flakstad Bindal Moskenes Bø

28 Vågan nest størst andel av besøksnæringer i Nordland. (Obs statistikk fra slutten av året) Nivå besøksnæringer Sortland - 35 Vågan - 41 Narvik - 54 Alstahaug - 64 Brønnøy - 68 Bodø - 70 Vestvågøy - 71 Fauske - 85 Vefsn - 86 Rana - 99 Hamarøy Saltdal Andøy Øksnes Moskenes Ballangen Vega Meløy Rødøy Hadsel Røst Bø Nesna Herøy Sømna Evenes Hemnes Tysfjord Træna Lurøy Hattfjelldal Lødingen Værøy Steigen Beiarn Grane Tjeldsund Flakstad Gildeskål Vevelstad Bindal Dønna Sørfold Leirfjord Aktivitet Handel Overnatting Servering

29 Aktivitet Handel Overnatting Servering Bra vekst i besøksnæringer i Vågan, men veldig sterk nedgang i Lødingen Vekst-impuls Vestvågøy - 36 Brønnøy - 44 Herøy - 68 Hamarøy - 77 Øksnes Træna Bodø Alstahaug Vågan Rødøy Beiarn Bø Fauske Rana Lurøy Vefsn Moskenes Tjeldsund Gildeskål Meløy Vevelstad Grane Nesna Hemnes Ballangen Narvik Sømna Sørfold Hattfjelldal Røst Vega Flakstad Værøy Steigen Hadsel Sortland Andøy Bindal Dønna Saltdal Leirfjord Tysfjord Evenes Lødingen

30 Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

31 Regional * Besøk Basis Lødingen Vågan Fisk og næringsmiddelindustri i begge kommuner Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve 0,6 0,4 0,4 0,8 3,7 2,6 3,4 7,4 8,5 Lødingen har en del teknologiske tjenester Vågan har mye overnatting og handel, samt bygg og anlegg Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 1,6 0,6 0,5 0,3 2,6 0,1 0,6 0,9 0,6 1,2 0,9 0,2 0,6 0,7 1,2 0,9 0,5 0,5 1,3 0,3 0,9 0,3 0,7 0,4 0,9 1,4 1,0 0,4 4,1 LQ

32 Basis Besøk Regional Basis Besøk Regional 1,2 1,0 0,8 Vågan 4,0 3,0 Lødingen 0,6 0,4 0,2 2,0 1,0 0,0-0,2-0,4 0,0-1,0-0,6-0,8-2,0-1,0-3, Næringsattraktivitet i Vågan, sterk negativ trend. Svak for basisnæringer, var attraktiv for besøk og regional før. Bransjejustert vekst i de ulike næringstypene. Stolpene til sammen viser samlet næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Næringsattraktivitet i Lødingen, bra for basisnæringer, svak for besøk og regional de siste periodene.

33 Godt vertskap for offentlige institusjoner Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Andre forhold Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bedre kommunikasjoner Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Bostedsattraktivitet Befolkningsutvikling Fokus på kommunens attraktivitet for den kan påvirkes!

34 Framtiden Scenarier for vekst

35 Hva blir arbeidsplassveksten i kommunen? Nasjonale forutsetninger: Kommunens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene

36 Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten SSB tror at innvandringen til Norge skal bli lavere ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Norge, og også at arbeidsplassveksten blir lavere ,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra , SCB

37 Basis Besøk * Regional Bransjenes utvikling siden 2000: Anna industri Næringsmidler -26,2-13,3 Olje og gass utvinning 62,9 Prosessindustri Verkstedindustri Fisk -33,3-0,5-20,7 Gruve 10,2 Landbruk -28,6 Olje og gass Teknisk/vitenskap 71,2 Tele og IKT 35,4 Aktivitet 27,7 Handel 12,9 Overnatting -4,0 Servering 16,4 Lokal 44,0 Agentur og Engros 4,3 Bygg og anlegg 52,9 Diverse 19,5 Finans, eiendom, uteie 10,1 Forr tjenesteyting 37,4 Transport -12,3 Utleie av arbeidskraft 42,2 186,6 Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?

38 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.

39 Arbeidsplassutvikling Normalscenario Arbeidsplassutvikling Normalscenario I normalscenariet vil antall arbeidsplasser også synke fordi bransjestrukturen er ugunstig, og fordi befolkningsveksten blir lav.

40 Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM I normalscenariet vil befolkningen i begge kommunene synke. Negativ fødselsbalanse bidrar også negativt. SSBs framskrivinger er antakelig alt for optimistiske.

41 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og Län Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet

42 Arbeidsplassutvikling Lødingen Normalscenario Historisk Arbeidsplassutvikling Vågan Normalscenario Historisk Begge kommunene har hatt høy bedriftsattraktivitet de siste ti årene, og dersom denne attraktiviteten forblir høy, blir arbeidsplassutviklingen mer positiv.

43 Befolkningsutvikling Lødingen Normalscenario Historisk MMMM Befolkningsutvikling Vågan Normalscenario Historisk MMMM Historisk attraktivitet gir bedre utvikling enn normalscenariet, men har likevel nedgang, i hvert fall på lang sikt.

44 Høyvekst-scenario Vågan Høyvekst Historisk Bosted 0,5 0,1 Basis 1,0-1,4 Besøk 1,0 0,9 Regional 1,0 0,4 Lødingen Høyvekst Historisk Bosted 0,5 0,2 Basis 2,0 1,9 Besøk 1,0-4,0 Regional 1,0 0,7

45 Arbeidsplassutvikling Lødingen Normalscenario Historisk Høyvekstscenario Arbeidsplassutvikling Vågan Normalscenario Historisk Høyvekstscenario

46 Befolkningsutvikling Lødingen Normalscenario Historisk Befolkningsutvikling Vågan Normalscenario MMMM Historisk Høyvekstscenario

47 Betyr det noe å være attraktiv? HAFS Nordfjord Sogn Hitra/Frøya Nord-Troms Hitra/Frøya og de regionene som hadde samme strukturelle betingelser, befolkningsutviklingen indeksert 2000=100

48 Framtid: 1. Ligger an til å få nedgang i folketall og arbeidsplasser de nærmeste årene, i normalscenariet 2. For å få vekst i befolkning og næringsliv må kommunene ha høy attraktivitet på «alt». 3. Bedre attraktivitet betyr «statistisk unormal» god vekst. Det betyr at kommunene må gjøre noe mer eller smartere enn: Hva som har blitt gjort de siste årene Hva som andre kommuner i Norge gjør

49 Hva skaper attraktivitet?

50 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan brukes både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet

51 Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør

52 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer

53 Det gir en modell med 15 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur

54 Omdømme og salg Areal og bygg Bosted Bedrift Besøk Ameniteter Identitet og stedlig kultur Samspills- og vekstkultur 54 Det er svært mange faktorer som påvirker attraktiviteten til et sted. Det er summen av alle faktorer som teller.

55 Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?

56 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.

57 Takk for meg! Knut Vareide