Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Transkript

1

2 1,5 Årlig vekstrate Befolkning ,04 0,02 7,5 7,0 1, ,00 6,5 0, ,02 6, ,04 0, ,06 5, ,08 5,0-0, ,10 Endring andel Andel av Norge 4,5-1, ,12 4, Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Nordland. Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

3 2500 Fødselsoverskudd 2000 Netto innenlands flytting 1500 Netto innvandring Folk flytter ut av Nordland

4 To sentrale spørsmål: 1. Hvorfor flytter folk ut av Nordland? 2. Hva kan vi gjøre med det?

5 Nordland er ikke ett sted: Folk pendler lite Nordland består derfor av mange små og isolerte bo- og arbeidsmarkeder. Problemet må derfor løses på stedsnivå.

6

7

8 Netto innenlands flytting Det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Men noen steder er attraktive og har derfor innflytting uansett arbeidsplassutvikling. Andre steder er lite attraktive, og har utflytting selv med høy arbeidsplassvekst y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0, Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden

9 Netto innenlands flytting 5 4 Noen regioner trekker til seg innflyttere i langt større grad enn arbeidsplassveksten tilsier Noen av disse har til og med dårligere arbeidsplassvekst enn de fleste. Dett er attraktive regioner for bosetting y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0, Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden

10 Netto innenlands flytting Regionene i Nordland har netto utflytting uansett arbeidsplassutvikling. Problemet synes å være attraktivitet som bosted i større grad enn svak arbeidsplassvekst Sør-Helgel Ytre Helgel Vesterålen Salten Vefsn Ofoten Lofoten HALD Indre Helgel y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0, Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden

11 De fleste kommunene i Nordland har svak attraktivitet som bosted. 8 6 Nettoflytting innenlands i % av folketall Alle kommuner Nordland Bindal Evenes Nesna Steigen y = 0,155x - 1,1165 R² = 0, Prosentvis vekst i antall arbeidspalsser i forhold til median Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden

12 Kun to kommuner har vært attraktive som bosted i de tre siste treårsperiodene: Sortland og Bodø De andre kommunene har netto utflytting utover hva arbeidsplassutviklingen tilsier Sortland Bodø Grane Sømna Ballangen Fauske Vefsn Brønnøy Rana Tjeldsund Træna Hemnes Vevelstad Vega Evenes Leirfjord Bø (Nordl.) Øksnes Hamarøy Gildeskål Meløy Beiarn Vestvågøy Narvik Røst Tysfjord Sørfold Dønna Bindal Steigen Vågan Hadsel Værøy Flakstad Herøy (Nordl.) Andøy Lurøy Hattfjelldal Moskenes Saltdal Alstahaug Lødingen Rødøy Nesna

13 Konklusjon 1: Utflyttingen fra Nordland skyldes hovedsakelig lav attraktivitet som bosted, og ikke svak arbeidsplassvekst

14

15 Bosetting Alle steder er attraktive Bedrifter På en eller annen måte Besøk

16 Attraktivitetspyramiden: Steder kan være attraktive for: Bosted Attraktivitet som bosted gir høyere innflytting Bosetting Besøk Bedrifter (i basisnæringer) Bedrift Flere arbeidsplasser i lokale næringer Flere arbeidsplasser i andre næringer Attraktivitet for bedrift og besøk fører til økt antall arbeidsplasser Besøk

17 Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Bedrift Besøk Lokal Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100.

18 Attraktivitet for besøk: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.

19 Besøksnæringens andel av sysselsettingen 15 Attraktivitet for 10 Hallingdal besøk: 5 Lillehammer Valdres Voss Setesdal Ingen regioner i nord er blant de aller sterkeste besøksregionene. Tromsøregionen har mest besøk. Overraskende lite arbeidsplasser i besøksnæringer på steder som Lofoten og Nordkapp. Vakker natur er ikke nok, jf Ytre Helgeland Ofoten Indre Helgel Salten HALD Vesterålen Vefsn Lofoten Sør-Helgel Ytre Helgel Vekst i besøksnæringene andel fra 2000 til 2009 Besøksnæringenes bidrag til sysselsettingen i regionene i 2009, og endringer fra 2000 til 2009.

20 Attraktivitet for bedrifter: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. Teknologiske tjenester vokser raskt Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basisnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

21 Arbeidsplasser i basisnæringer som andel av syss. Attraktivitet for 40 Hitra/Frøya bedrifter: Storfjord Søre Sunnmøre Ytre Helgeland Kongsbergreg Ytre Helgeland er nummer tre når det gjelder nivå. Akershus Vest er nummer en for vekst. Vekst i teknologiske tjenester er drivkraften. Nordland har en gunstig industristruktur nå Nordfjord Lofoten Sør-Helgeland HALD Salten Ofoten Akershus Vest Stavangerreg Øygarden og Sotra Vekst i antall arbeidsplassersom andel av syss. Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i basisnæringene og vekst i basisnæringene fra 2000 til 2009.

22 Nordland skårer mye bedre i NæringsNM. NæringsNM er basert på foretakenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer Troms Nordland Finnmark

23 Oppsummering: Steders utvikling er et resultat av samlet attraktivitet med hensyn til: Bosetting Besøk Bedrifter/basisnæringer

24 Bosetting Besøk Bedrift Samlet attraktivitet for Nordland: Tredje sist av fylkene. Problemet er bostedsattraktivitet. De fleste fylkene har større nedgang i basisnæringene enn Nordland. Besøksattraktivitet betyr lite på fylkesnivå Akershus Østfold Vestfold Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Hordaland Vest-Agder Rogaland Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland Telemark Møre og Romsdal Troms Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Samlet attraktivitet for fylkene i perioden

25 Vekst i folketallet y = 0,7931x + 7,5234 R² = 0,6795 Samlet attraktivitet forklarer mye av variasjonen i befolkningsvekst Oslo Rogaland Fylker som Oslo, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag har en bedre utvikling. 5 Hedmark, Oppland og Nordland har en svakere utvikling. 0 Finnmark Nordland Hedmark Oppland De store byene har en ekstra vekstkraft som modellen ikke forklarere Samlet attraktivitet i perioden Sammenhengen mellom samlet attraktivitet og befolkningsvekst for perioden

26 Vekst i folketall 40 Regionene i Nordland har alle lav samlet attraktivitet. Salten har høyeste attraktivitet og er den eneste regionen med vekst Nesten alle regionene har svakere befolkningsutvikling enn modellen forutsier. Stedene/regionene i Nordland har et handikapp fordi de er små. De må være mer attraktive for å oppnå vekst enn andre regioner Lofoten Ytre Helgeland Salten y = 1,5661x + 6,5897 R² = 0, Samlet attraktivitet

27 Lav attraktivitet som bosted er hovedutfordringen på de fleste stedene. Må møtes med tiltak for å stimulere boligbygging, bedre kommunikasjoner for å øke pendlingen og skape sosiale tettsteder. Arbeidsplassutviklingen er fremdeles viktig, og de fleste stedene må ha høyere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet i landet for å unngå utflytting. Siden Nordland er fragmentert i mange små bo og arbeidsmarkeder må hver enkelt både skape vekst i basisnæringer og bostedsattraktivitet samtidig. De strukturelle betingelsene er nå til fordel for vekst i Nordlands basisnæringer

28 28

29 Hvordan øke bostedsattraktivitet: 1.Stimulere boligbygging 2.Bedre kommunikasjoner til steder folk kan pendle til 3.Sosialt miljø og møteplasser

30 Hvordan øke besøksattraktivitet: 1.Stimulere hyttebygging 2.Få lokalbefolkning til å bruke tilbud på stedet 3.Trekke folk fra nabokommuner 4.Destinasjon for turisme 5.Omdømme?

31 Hvordan øke bedriftsattraktivitet: 1.Stimulere innovasjon? 2.Rammebetingelser/infrastruktur 3.Attraktivitet som bosted Men nesten alltid avgjørende for utviklingen: Kombinasjon av næringsstruktur og konjunkturer