Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Transkript

1 Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

2 Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det.

3 10950 Befolkningen har vært stabil, med små endringer Men vekst de tre siste årene K4 2012K1 2011K2 2010K3 2009K4 2009K1 2008K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 1999K2 1998K3 1997K4

4 2,0 Inenlands flytting Innvandring Fødselsabalanse Det har vært netto utflytting til andre norske kommuner, med unntak av noen korte perioder. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 Fødselsbalansen har gått fra positiv til negativ. -1,0-1,5 Innvandring redder befolkningsveksten. -2,0 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Befolkningsendringer Vestvågøy relativt til landsgjennomsnittet siste 12 mnd, dekomponert 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1

5 2,0 Inenlands flytting Innvandring Fødselsabalanse 1,0 Inenlands flytting Relativ innvandring Relativ fødsel 1,5 0,5 1,0 0,0 0,5-0,5 0,0-1,0-0,5-1,0-1,5-1,5-2,0-2,0 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1-2,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Absolutte tall Relativt

6 Vestvågøy har hatt netto innflytting de siste årene. 1,5 1,0 0,5 0,0 Nettoflytting -0,5-1,0-1,5 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Flytting til Vestvågøy siste 12 mnd i prosent av folketallet

7 2,0 Relativ nettoflytting Nettoflytting Men Vestvågøy har lavere nettoinnflytting enn gjennomsnittet. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Flytting til Vestvågøy siste 12 mnd i prosent av folketallet, samt relativ nettoflytting

8 Hvilke drivkrefter skaper flyttemønstrene?

9 Flytting Arbeidsplasser Andre forhold Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen i selve stedet 2: Andre forhold 9

10 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

11 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

12 Vestvågøy har i de fleste periodene hatt god arbeidsplassvekst Flyttebalansen har vært under «normalt» i alle periodene etter Relativ nettoflytting y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner de siste ni treårsperiodene, Vestvågøy er de røde

13 Arbeidsplasser Flytting Andre forhold Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold: Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst i arbeidsplasser Andre forhold enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle forhold som størrelse og lokalisering Resten er unike forhold ved stedet: Bostedsattraktivitet Vestvågøy har en ulempe gjennom å ha svak arbeidsmarkedsintegrasjon. 13

14 Perioden En eksempel på en mulig måling av struktureffekten på flytting

15 Perioden Når struktureffekten er definert, vil også bostedsattraktiviteten bli definert

16 Vestvågøy hadde en nedgang i bostedsattraktiviteten fram til 2009, deretter noe framgang. Struktureffekten er negativ for Vestvågøy, og gir en utflytting rundt 0,3 % av folketallet årlig. 0,60 0,40 0,20 0,00-0,20 Nettoflytting Bostedsattraktivitet Struktureffekt Ettersom struktureffekten og fødselsbalansen er negativ, må Vestvågøy være attraktiv for ikke å få synkende folketall. -0,40-0,60-0, Nettoflytting, bostedsattraktivitet og struktureffekt, 3-års glidende gjennomsnitt

17 Arbeidsplassene

18 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Strukturelle forhold Rammebetingelsene Resten skyldes bedrifts- og besøksattraktiviteten

19 8 115 Antall arbeidsplasser i næringslivet i Vestvågøy har vokst med 9,6 prosent siden På landsbasis har veksten vært 12,5 prosent Offentlige arbeidsplasser har vokst med nesten 20 prosent Årlig vekst Vestvågøy Årlig vekst Norge Norge Vestvågøy Utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet i Vestvågøy og Norge

20 Struktureffekt: Bransjesammensetningens betydning

21 Sammensetningen i næringslivet med hensyn på andel vekstnæringer og nedgangsnæringer gir struktureffekten y = 1,1431x + 3,2238 R² = 0, Arbeidsplassvekst i næringslivet og struktureffekten

22 Sammensetningen i næringslivet med hensyn på andel vekstnæringer og nedgangsnæringer gir struktureffekten. Næringsstrukturen i Vestvågøy tilsier 7,1 prosent lavere vekst fra 2000 til Vekst i antall arbeidsplasser Vestvågøy Veksten i Vestvågøy er litt bedre enn struktureffekten tilsier. y = 1,1431x + 3,2238 R² = 0, Struktureffekt Arbeidsplassvekst i næringslivet og struktureffekten

23 Næringslivet i Vestvågøy: Mye fiske, næringsmiddelindustri, landbruk, detaljhandel og bygg og anlegg. Vit_ Tekniske tjenester Verkstedindustri Vann og avløp Ukjent Trykking Transport Telekom Prosessindustri Pers tjenester Olje og gassutv Næringsmiddelindustri Media Landbruk Kultur Kraft IT Hotell og rest Havbruk Forr tjenester Fiske Finans Eiendom Detaljhandel Bygg og anlegg Bergverk Annen industri Agentur -2,3-2,9-5,1-4,4 0,1-0, ,4 0,2-0,7-0,3 1,9 0,5-0,8-0,8-3,9-2,6-1,6 0,1-1,1-2,2 5,7 8,3-1,6-1,4 3,4 2,3-0,1-0,9-0,5-0,3-2,3-2,1-0,9-1,2 0,9 1,6-3,0-1,9 13,6 9,3-1,2-1,9-0,5-1,1 3,2 3,6 2,4 3,3-0,3-0,2-2,1-1,4-3,9-3, Bransjenes andel av næringslivet i Vestvågøy fratrukket bransjens andel nasjonalt

24 Fiske, landbruk og næringsmiddelindustri har vært nedgangsbransjer Olje og gassutv Kultur Vann og avløp Eiendom Vit_ Tekniske tjenester Pers tjenester Bygg og anlegg IT Havbruk Forr tjenester Bergverk Detaljhandel Hotell og rest Finans Agentur Telekom Verkstedindustri Media Transport Kraft Næringsmiddelindustri Landbruk Prosessindustri Annen industri Fiske Trykking -41,5-12,7-7,1-9,1-14,9-25,1-26,2-28,1-29,2 28,8 27,6 16,4 14,5 6,6 5,9 0,5 1,0 0,7 38,5 35,4 46,0 44,5 55,5 52,1 104, Vekst på landsbasis fra 2000 til ,6

25 Struktureffekt: Arbeidsmarkedsintegrasjon

26 Vågan Vågan Bodø Flakstad Flakstad Moskenes Oslo Tromsø Sortland Tromsø Oslo Hadsel Trondheim Harstad Bodø Sortland Utpendling Innpendling Litt pendling til og fra Vågan og Flakstad, lavt antall i forhold til antall som bor og arbeider i Vestvågøy, som var 4617 personer i 2011.

27 Arbeidsmarkedsintegrasjon: Summen av ut- og innpendling i prosent. Vestvågøy har svært lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Et isolert arbeidsmarked med lang avstand til pendlingsomlandet. Nr 409 av 428 kommuner Evenes Sørfold Tjeldsund Leirfjord Sømna Hemnes Ballangen Fauske Flakstad Grane Dønna Gildeskål Sortland Hamarøy Beiarn Rødøy Hadsel Alstahaug Lødingen Nesna Tysfjord Bindal Saltdal Brønnøy Vevelstad Moskenes Herøy Steigen Andøy Lurøy Vega Bø Hattfjelldal Øksnes Vågan Vestvågøy Vefsn Narvik Meløy Bodø Røst Rana Værøy Træna 50,3 48,6 47,0 46,0 45,1 44,5 43,4 43,1 40,8 39,9 39,9 37,1 35,5 35,4 34,9 34,7 33,8 33,2 33,1 32,2 31,2 31,0 30,9 29,5 29,0 27,6 27,6 26,0 24,8 24,7 24,3 22,8 22,0 21,6 21,0 19,4 18,8 16,5 14,6 10,5 73,7 70,0 64,4 63,

28 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes: Bosted Besøk Bedrift 3 B-er

29 Besøksattraktivitet - besøksnæringene Aktiviteter Handel Overnatting Servering Aktiviteter Handel Overnatting Servering Antall arbeidsplasser i besøksnæringene. Overskudd i besøksnæringene. Vekst i handel og aktiviteter, Handelslekkasjen har blitt eliminert.

30 En del hytter ,1 6,3 6,4 6,4 6,6 6,5 6,5 6,5 7,2 7,2 7,4 7,5 7, Antall fritidsboliger i Vestvågøy Men ikke spesielt mange i forhold til folketallet. Faktiske færre enn gjennomsnittet for hele Norge.

31 Attraktivitetspyramiden Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

32 Hva skaper attraktivitet?

33 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

34 Fullførte boliger i Vestvågøy:

35 Fullførte boliger pr 1000 innbyggere: Vestvågøy har høy boligbygging i forhold til de fleste andre kommunene i Lofoten og Vesterålen SUM Lødingen 0,4 4,6 3,4 0,4 0,0 0,9 0,9 0,4 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 12,7 Tjeldsund 1,3 1,4 2,0 0,7 0,0 1,4 1,4 2,2 2,2 6,0 0,0 1,5 0,0 20,2 Evenes 1,3 4,0 8,6 0,0 0,7 0,7 2,2 1,5 0,0 2,2 0,0 2,2 0,7 24,2 Ballangen 3,6 0,4 0,0 0,7 4,5 0,0 0,0 0,7 0,8 0,0 0,8 1,5 0,4 13,3 Røst 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,7 0,0 0,0 0,0 3,2 Værøy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 Flakstad 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8,5 0,0 0,0 0,0 8,5 Vestvågøy 9,9 2,3 4,2 4,0 3,1 4,6 1,5 4,0 3,8 2,7 2,6 4,1 4,3 51,1 Vågan 3,6 0,8 0,0 0,2 1,2 0,7 1,7 5,3 7,2 1,1 0,4 4,3 4,1 30,6 Hadsel 2,2 2,2 1,4 2,4 1,0 0,7 2,7 2,0 4,3 1,4 1,5 2,8 3,0 27,5 Bø 0,3 2,5 4,1 2,9 1,6 11,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4 0,4 23,5 Øksnes 4,0 1,3 3,2 0,9 0,2 0,7 0,9 0,2 0,5 0,0 0,5 0,5 2,0 14,7 Sortland 5,6 5,7 4,9 5,3 3,4 7,1 9,1 3,6 4,2 3,5 3,1 1,7 3,5 60,7 Andøy 1,2 0,2 1,8 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,2 0,0 6,3 Moskenes 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 0,9 3,3 Snitt sum for Norge er 49,

36 Norsk kulturindeks Resultater fra Vestvågøy

37 Hva er Norsk kulturindeks? En årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Norsk kulturindeks rangerer kommunene i ti ulike kategorier I denne presentasjonen ser vi på årets resultater og detaljer for Vestvågøy kommune.

38 De ti kategoriene i Norsk kulturindeks Frivillighet Kunstnere Sentrale tildelinger Kulturarbeidere Scenekunst Norsk kulturindeks Museum Kulturskole / DKS Konserter Bibliotek Kino

39 Kulturkartet Rangering 1-86 Rangering Rangering Rangering Rangering

40 Totale rangeringer topp 20 KOMMUNE KUNSTNERE KULTUR ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIB. SCENEKUNST KULTURSKOLE + DKS SENT. FRIVILLIG TILDELINGER HET RANG 2011 Røros (5) Vadsø (12) Gloppen (1) Vågan (4) Ål (9) Tromsø (26) Lillehammer (3) Bø (Telem.) (2) Nord-Aurdal (42) Trondheim (14) Bergen (19) Sogndal (23) Stavanger (17) Oslo (13) Hamar (8) Molde (5) Verdal (25) Risør (22) Kristiansand (10) Steinkjer (32)

41 Rangeringer for Vestvågøy og utvalgte kommuner Region KUNSTNERE KULTURARB MUSEUM KONSERT ER KINO BIBLIOTE K SCENEKU NST KULTURSKOL E + DKS SENT. TILDELINGER FRIVILLIGHET RANG Vestvågøy Vågan Flakstad Værøy Røst Moskenes Lofoten Nordland

42 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også

43 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

44 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt

45 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene

46 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

47 Satsing på attraktivitet = endogen vekst Generelle økonomiske virkemidler: Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedet har ingen rolle Attraktivitet: Et steds evne til å skape vekst gjennom egne tiltak Styrke steders evne til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er et subjekt 47

48 Måling av effekter av tiltak for å bedre attraktiviteten i Vestvågøy: Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Mål

49 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Byutvikling Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal for besøksnæring Areal til hytter Eksisterende hytter Overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Byutvikling Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur

50 Andre aktiviteter i kommunen Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser Strukturelle forhold: Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Penger og personell Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Mange andre forhold påvirker resultat, effekter og måloppnåelse Arbeidsplassvekst offentlig sektor

51 Tre måter i visualisere programteorien Alle er uttrykk for den samme logikken

52 Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Flyttebalansen Arbeidsplassvekst

53 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

54 Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser Strukturelle forhold: Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplassvekst offentlig sektor

55 Takk for meg Knut Vareide

56 Infrastruktur, kommunikasjoner og arealplanlegging Hva betyr det i denne modellen?

57 Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre næringsutvikling Flyttestrømmer Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre flyttebalanse Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Bedre og mer tilgjengelig tomteareal gir høyere attraktivitet for alle attraktivitetstypene Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur God arealplanlegging gir med attraktive sentra