Suksesskommunen Lyngdal
|
|
|
- Greta Haaland
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide
2 0 NæringsNM er utarbeidet tfor å finne ut: hvor næringslivet går best Lyngdal lhar en serie med gode resultater fra NæringsNM, NM og har alltid 400 vært høyt plassert Lyngdals plassering i NæringsNM blant de 430 kommunene i landet.
3 1 Sola 2 Ullensaker 3 Stavanger 4 Lier 5 Sandnes 6 Trondheim 7 Bergen 8 Drammen 9 Kristiansand 10 Klepp 11 Lyngdal Sammenlagt for perioden er Lyngdal nummer 11 av 430 kommuner i landet. Best av de som ikke ligger i nærheten av en storby.
4 NæringsNM er sammensattav av fire indikatorer: Nyetableringer Vekst 215 Lønnsomhet 258 Næringslivets relative størrelse Vekst 86 Lønnsomhet 129 Nyetablering 172 Tetthet L d l l i å dlidk i Lyngdals plassering på delindeksene i NæringsNM.
5 Den gode næringsutviklingen gir flere arbeidsplasser i Lyngdal. Selv om det er litt nedgang de to siste årene. Lyngdal har også sterk vekst i offentlige arbeidsplasser, nesten 20 prosent , ,7 110 Privat Norge 105 Hægebostad 100 Lyngdal 95 Farsund Lindesnes 90 Kvinesdal Utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til 2010.
6 112 Lyngdal har fått langt bedre befolkningsvekst enn nabokommunene. Men bare litt bedre vekst enn på landsbasis. Lyngdal 110 Kvinesdal 108 Sirdal Flekkefjord 106 Hægebostad Farsund 104 Norge Befolkningsutvikling 2000 til Indeksert slik at nivået i 2000=100.
7 Vi kan derfor slå fast at Lyngdal er en vekstkommune, med god næringsutvikling, sterk vekst i antall arbeidsplasser og god vekst i befolkning.
8 Hvorfor vokser steder?
9 Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
10 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
11 Viktige trender: Basisnæringene krymper, 110 og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. 105 Lokal Besøk Bedrift Besøksnæringene øker og blir relativt viktige Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=
12 Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
13 Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
14 Handel Overnatting Servering Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktivitet Lyngdal Kristiansand Sirdal Mandal Flekkefjord Kvinesdal Farsund Lindesnes Søgne Åseral Vennesla Songdalen Hægebostad Audnedal Marnardal -7,3 7, Lyngdal Kvinesdal Lindesnes Søgne Hægebostad Kristiansand Vennesla Farsund Sirdal Åseral Marnardal Mandal Flekkefjord Audnedal Songdalen 2, Lyngdal er nummer 14 av de 430 kommunene i landet når det gjelder nivå. Lyngdal er den mest utpregede besøkskommunen i Vest Agder Lyngdal har også høyest vekst i besøksnæringene av kommunene i fylket. Spesielt ltinnen handel og servering. Nedgang i overnatting.
15 15,0 Besøksnæringene i 10,0 Lyngdal har også vokst på lengre sikt. Lyngdal 5,0 Sirdal Når flere kommuner ha vekst i samme region, tyder det på at også Lister har økt besøksattraktivitet. 0,0 5,0 10, Kvinesdal Lindesnes Hægebostad O k ddi b k i dl Overskudd i besøksnæringene som andel av samlet sysselsetting.
16 Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
17 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antallarbeidsplasser. Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitturbane næringer Industri Teknologiske tjenester Naturbasert virksomhet Utvikling i antall arbeidsplasser basis næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=
18 Nivå 2010 Endring fra 2008 til 2010 Natur Industri Tekn tjenester Natur Industri Tekn tjenester Hægebostad Lindesnes Audnedal Sirdal Kristiansand Ki Kvinesdal dl Lyngdal Åseral Farsund Flekkefjord Songdalen Vennesla Mandal Marnardal Søgne 22,8 21,8 19,99 18,1 18,8 5,7 19,11 18,2 2,2 6, Kristiansand Åseral Flekkefjord Sirdal Hægebostad Marnardal Vennesla Søgne Farsund Songdalen Lindesnes Audnedal d Mandal Lyngdal Ki Kvinesdal dl -4,2 0, Lyngdal har også mye basisnæringer. Men det har vært nedgang i industriarbeidsplasserne
19 35,0 Nedgangen ge i industrien i Lyngdal kom etter en sterk oppgang. g 30,0 Mange andre har hatt 25,0 nedgang i industri de siste årene. Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Nabokommunene har mye basisnæringer! Det gir også arbeidsplasser for folk som bor i Lyngdal. 20,0 15, Basisarbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting i 2005.
20 Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
21 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. bid Netto innfly ytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser utflytting Høy vekst arbeidsplasser innflytting Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. g R 0,1405 y = 0,1417x + 1,4872 R² = Prosentvis vekst i arbeidsplasser
22 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen harinnflyttinglangtover langt hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innfly ytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² =0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden
23 De fleste kommunene i Vest Agder Ad er attraktive ki som bosted, fordi de har høyere innflytting enn veksten i antall arbeidsplasser bid tilsier. i Bare tre kommuner er under middels attraktive. Netto innfly ytting i % av folketall Søgne Åseral y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden
24 Lyngdal har hatt middels arbeidsplassvekst, men har over middels innflytting de siste tre årene. Netto innfly ytting i % av folketall Søgne Åseral y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden
25 Utlandet Innvandrere Øvrige Søgne Mandal Lindesnes Kvinesdal Vennesla Hægebostad Men innvandrerne flytter i stor grad Lyngdal 1,4 fra Lyngdal til Kristiansand Sirdal andre Audnedal kommuner Songdalen -1,6 0,8 Marnardal Farsund Flekkefjord Åseral Lyngdal trekker til seg mange innvandrere som kommer direkte fra utlandet. Lyngdal er attraktiv for befolkning uten innvandrer bakgrunn. Bostedsattraktivitet for tre ulike grupper i perioden
26 Noen kommuner er attraktive som bosted over lang tid, som f eks Mandal og Kristiansand. Lyngdal har hatt varierende attraktivitet som bosted. Men har vært attraktive de siste to treårsperiodene Mandal Kristiansand Audnedal Kvinesdal Vennesla Lindesnes Farsund Marnardal Sirdal Lyngdal Flekkefjord Åseral Songdalen Hægebostad Ekstra innflytting som følge av fy g fø g bostedsattraktivitet.
27 Noen avsluttende strategiske betraktninger: Lyngdal har arbeidsplasser nok til en større befolkning. Kan bli mer attraktiv for bosetting. Stimulere boligbygging, attraktive boligområder og sosialt miljø Bosetting Bedriftsdimensjonen er også viktig for Lyngdal. Det er også viktig å støtte opp om næringsutvikling ikli i nabokommuner gjennom regionalt samarbeid. Bedrift Utvikling Besøk Besøksattraktivitet har vært drivkraften bak veksten de siste årene. Kan en også trekke besøkende fra et større område? Fritidsboliger?
28 Knut Vareide Takk for meg!
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
Glåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
Attraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
Tranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst
Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
Kristiansandregionen
Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor
Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden
Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
Hva gjør et sted attraktivt
Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være
Konkurransedyktige steder
Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre
Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
Vekst i distriktene Suksessfaktorer
Vekst i distriktene Suksessfaktorer Landbruk og levende bygder hva viser forskningen? Oslo 23. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Suksessfaktorer for vekst må ta utgangspunkt i kunnskap om
Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell
Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser
Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland
Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for
Knut Vareide. Telemarksforsking
Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2
Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden
Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,
Er Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide
Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Sigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme
Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015
Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de
Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
Framtidsutsikter. For Glåmdalen
Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Suksessrike distriktskommuner - hvem, hva og hvordan? Lars U. Kobro Forsker, fasilitator og tankeløser
Suksessrike distriktskommuner - hvem, hva og hvordan? Lars U. Kobro Forsker, fasilitator og tankeløser Vi lever framlengs, men vi forstår baklengs Søren Kierkegaard Telemarksforsking Suksessrike distriktskommuner
Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling
Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
