Tranemo - en attraktiv kommune?

Transkript

1 Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide

2 Telemarksforsking gjør analyser av norske regioner og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene er eksportert til 20 andre regioner i landet, deriblant 11 av 19 fylker Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Gjennom TransInForm har vi også sett på andre land, og Tranemo.

3 Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?

4 Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

5 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

6 Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

7 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

8 I Sverige har industrien redusert antall ansatte med nesten 20 % siden Andre bransjer øker kreditinstitut, fastighetsförvaltn, företagstjänster energi- o vattenförsörjning, avfallshantering personliga och kulturella tjänster hälso- och sjukvård, socialtjänst; veterinärer handel; transport, magasinering; kommunikation utvinning av mineral, tillverkningsindustri Utvikling av antall arbeidsplasser i Sverige i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2002=100.

9 Hvordan er utviklingen i Tranemo?

10 115, Tranemo 125,0 120,0 110,0 115,0 105,0 100,0 110,0 105,0 100, Ulricehamn 1452 Tranemo Borås/bollebygd 1465 Svenljunga 1463 Mark 95,0 95,0 90, , Befolkningen i Tranemo har sunket de siste 20 årene. Nabokommuner som Borås, Mark og Ulricehamn har vokst.

11 150 Inrikes flyttningsöverskott Invandraröverskott Tilvekst fra innvandring utflytting til andre svenske kommuner

12 Arbeidsplassene

13 Svenljunga 1452 Tranemo 1491 Ulricehamn 1490 Borås 1463 Mark Bra vekst til 2007 Deretter litt nedgang Mye tilverkningsindustri gir konjunkturfølsomhet Sverige Tranemo Utviklingen i antall ansatte i Tranemo og nabokommuner, indeksert slik at nivået i 2000=

14 Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

15 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

16 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

17 Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

18 Bostedsattraktivitet i regionene i Norge i perioden

19 Arbeidsplassvekst jevn fordeling i Sverige Netto flyttinger inn til storbyregioner, Sotcholm, Gøteborg og Malmø Det er skilnader i bostedsattraktivitet som er den drivende kraft bak sentralisering, ikke arbeidsplassvekst

20 6,0 6,0 4,0 Alle kommuner 4,0 Serie1 2,0 Tranemo Lineær (Alle kommuner) 2,0 Serie2 Lineær (Serie1) 0,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 0,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0-2,0 y = 0,1768x - 0,6844 R² = 0,2907-2,0 y = 0,1392x - 0,4172 R² = 0,149-4,0-4,0-6,0 De 290 kommunene etter prosentvis vekst i arbeidsplasser og relativ nettoflytting inkludert innvandring i perioden ,0 De 290 kommunene etter prosentvis vekst i arbeidsplasser og relativ nettoflytting inkludert innvandring i perioden Tranemo har større utflytting enn nedgangen i arbeidsplasser skulle tilsi Tranemo hadde stor utflytting også når arbeidsplassveksten var over middels

21 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4-1,6-1,8-2,0-1,2-1,4 Bostedsattraktivtet -1,5-1,8-1,5-0,6-1, Attraktivitetsindeksen for Tranemo fra 2004 til års gjennomsnitt, overlappende perioder. Tranemo har hatt et nettotap av innbyggere i alle perioder som følge av lav bostedsattraktivitet. De 9 siste årene har det alene gitt et tap på 4%, eller nesten 500 innbyggere.

22 1,5 1,0 0,5 Nabokommuner har høgre bostedsattraktivitet. 0,0-0, Tranemo 1463 Mark 1465 Svenljunga 1490 Borås 1491 Ulricehamn -1,0-1,5-2,

23 Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplassvekst i egen kommune Arbeidsplassvekst i nabokommuner Kommunikasjoner Boligbygging Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0, Kafeer Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.

24 Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

25 160 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser Tekn tjenester Industri Natur Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

26 hälso- och sjukvård, socialtjänst; veterinärer forskning o utveckling; utbildning civila myndigheter, försvar; internat. organisationer 0,73 0,81 0, Sverige Tranemo kreditinstitut, fastighetsförvaltn, företagstjänster 0, personliga och kulturella tjänster handel; transport, magasinering; kommunikation 0,40 0,51 95 byggindustri energi- o vattenförsörjning, avfallshantering 0,35 0,96 90 utvinning av mineral, tillverkningsindustri 3,40 85 jordbruk, skogsbruk, jakt, fiske 1,72 0,0 1,0 2,0 3,0 Lokaliseringskvotient (LQ) for ulike bransjer i Tranemo. LQ=1 betyr samme andel som i Sverige Tranemo har mye tilvirkningsindustri og landbruk, lite teknologiske tjenester. Tilverkningsindustrien i Tranemo har hatt en bedre utvikling enn industrien nasjonalt siden 2002

27 Tranemo er en utpreget «Bedriftskommune» Bosetting Utvikling Tranemo har også en bedre utvikling i sine basisnæringer enn gjennomsnittet i Sverige Bedrift Besøk Det har redusert nedgang i antall arbeidsplasser

28 Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

29 Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

30 hälso- och sjukvård, socialtjänst; veterinärer forskning o utveckling; utbildning civila myndigheter, försvar; internat. organisationer kreditinstitut, fastighetsförvaltn, personliga och kulturella tjänster handel; transport, magasinering; kommunikation byggindustri energi- o vattenförsörjning, avfallshantering utvinning av mineral, tillverkningsindustri 0,73 0,81 0,47 0,25 0,40 0,51 0,96 0,35 Tranemo har svært lite besøksnæringer 3,40 jordbruk, skogsbruk, jakt, fiske 1,72 0,0 1,0 2,0 3,0 Lokaliseringskvotient (LQ) for ulike bransjer i Tranemo. LQ=1 betyr samme andel som i Sverige.

31 Tranemo er i svært liten grad en «Besøkskommune» Det vil være potensial for mange nye arbeidsplasser gjennom å minske besøkslekkasje Kanskje vil dette også ha positiv betydning for bostedsattraktivitet

32 Største svakheten med Tranemo er lav bostedsattraktivitet. Det blir vanskelig å få vekst i befolkningen uten av bostedsattraktiviteten økes. Det vil i såfall kreve en mye sterkere vekst i næringslivet enn gjennomsnittet i Sverige Tranemo er en «bedriftskommuner». Det er viktig for kommunen at tilverkingsindustrien går bra. Men det mest sannsynlige scenariet er at antall arbeidsplasser går ned. Tranemo er ingen besøkskommune. Det ligger et potensial i å minske besøkslekkasje.

33 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. (Turisme/destinasjonsutvikling) Besøk 5. Kultur og omdømme? KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 33 Telemarksforsking

34 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking