Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling"

Lilly Holt
8 år siden
Visninger:

1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking

2 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2 KNUT VAREIDE

3 1: Befolkningsutviklingen Regional utvikling: Hva er drivkreftene bak befolkningsendringene og hvordan kan disse påvirkes?

4 Befolkning, absolutte tall: 1,6 Årlig vekst Folketall 1, ,2 Befolkning, Relativt: 6,10 Endring andel Andel av Norge 6,05 0,04 0,03 0,02 Folketall ,0 0,8 0,6 0,4 Årlig vekst % Andel av Norge % 6,00 5,95 5,90 0,01 0,00-0,01 Endring andel % ,2 0,0 5,85-0,02-0, ,2 Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Sør-Trøndelag. 5, ST andel av befolkningen i Norge i promille (høyre akse), samt årlige endringer i denne andelen (venstre akse). -0,04

1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951-0,2 Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Sør-Trøndelag.

5 Befolkning, absolutte tall: 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4 0,1 0,3 0,2 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,4 0,0 0,0 0,4 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5-0,3 0,0 0,4 0,9 0,2 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 0,1 0,3 0,4 0,5 0,8 0,7 0,7 0,6 Befolkning, Relativt: 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4 0,8 0,0 0,0 0,3 0,3 0,3 0,2 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0-0,1-0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,1 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring

0,8 0,0 0,0 0,3 0,3 0,3 0,2 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0-0,1-0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,1 Fødselsoverskudd

6 120 Oslo, Rogaland og Akershus vokser raskest av fylkene Hordaland, Sør- Trøndelag og Vestfold i gruppe Oslo Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Vestfold Befolkningsutviklingen, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Vestfold 2011 2010 2009 2008 2007 2006

7 Store variasjoner mellom sentrum og periferi i Sør- Trøndelag. Bare Trondheimsregionen vokser raskere enn landsgjennomsnittet. Hitra/Frøya har hatt en bemerkelsesverdig opptur de siste årene Norge Trondheimsregionen Orkdalregionen Hitra/Frøya Oppdalregionen Fosen Fjellregionen Befolkningsutviklingen, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Hitra/Frøya har hatt en bemerkelsesverdig opptur de siste årene.

8 2. Arbeidsplasser

9 120 God vekst i antall 115 Sør-Trøndelag Norge 116,9 115,3 115,6 arbeidsplasser i Sør-Trøndelag ,2 111,6 110,4 109,8 106,9 Både i privat og offentlig sektor ,3 105,0 105,6 101,6 102, , ,6 100,2 100,5 99, Utvikling i antall arbeidsplasser i Telemark og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

102,2 100 102,0 100 100,6 100,2 100,5 99,9 95 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

10 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Næringslivet gjør det bra i NæringsNM også Trondheim er motoren, men Hitra/Frøya imponerer mest Trondheimsregionen Hitra/Frøya Fjellregionen Oppdalregionen Orkdalregionen Fosen Oslo (6) Rogaland (1) Hordaland (3) Sør-Trøndelag (5) Sogn og Fjord. (17) Møre og Roms (13) Buskerud (4) Vestfold (8) Akershus (7) Nordland (18) Vest-Agder (2) Aust-Agder (9) Telemark (12) 5,8 6,2 10,0 10,0 6,3 5,4 6,8 5,5 7,5 5,0 7,2 6,6 8,4 10,0 0,0 8,1 6,2 2,7 6,6 2,9 5,6 5,2 3,3 6,4 5,9 1,0 7,2 3,2 2,8 4,3 3,5 7,8 2,5 4,1 6,2 3,4 4,7 4,6 3,6 Troms (15) 1,0 5,0 5,0 Oppland (11) 5,6 4,5 0,7 Nord-Trønd. (16) 1,7 6,8 1,4 Østfold (10) 3,5 0,0 5,5 Hedmark (14) 2,9 4,3 0,6 Finnmark (19) 0,0 5,7 1, NæringsNM for regionene basert på tall fra 2009, rangering blant 83 regioner NæringsNM for fylkene basert på tall fra Tallene i parentes angir rangering for perioden

4 3 2 1 Oslo (6) Rogaland (1) Hordaland (3) Sør-Trøndelag (5) Sogn og Fjord.

11 Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

12 Bosetting Bedrifter Det er tre årsaker til at et sted vokser Det er attraktivteten i sum for de tre dimensjonene som teller Besøk Attraktivitetspyramiden

13 Viktige trender: Bedrift Besøk Lokal Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=

Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet.

14 Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

15 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Røros Oppdal Trondheim Orkdal Ørland Tydal Hitra Hemne Åfjord Midtre Gauldal Meldal Selbu Frøya Rissa Rennebu Melhus Osen Bjugn Holtålen Roan Agdenes Snillfjord Malvik Skaun Klæbu Prosentvis andel av sysselsettingen i besøksnæringer i kommunene i ST i Til venstre vises rangering blant landets 430

Rennebu Melhus Osen Bjugn Holtålen Roan Agdenes Snillfjord Malvik Skaun Klæbu -12-8 -4 0 4 8 12 Prosentvis

16 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester vokser raskt. 100 Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

100 Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn.

17 Frøya Snillfjord Hitra Rissa Roan Selbu Midtre Gauldal Røros Rennebu Hemne Osen Orkdal Oppdal Agdenes Tydal Trondheim Åfjord Meldal Ørland Holtålen Bjugn Melhus Skaun Klæbu Malvik Natur Industri Tekn tjenester 26,1 25,2 24,9 10,4 Trondheim nr Frøya Selbu Trondheim Rennebu Orkdal Snillfjord Ørland Meldal Klæbu Oppdal Hitra Midtre Gauldal Melhus Skaun Malvik Tydal Åfjord Rissa Bjugn Holtålen Agdenes Hemne Roan Røros Osen Natur Industri Tekn tjen -7,2 9,6 3,7-6,7 5,3-8,8-7,7-8, Andel av sysselsetting, prosent av samlet sysselsetting. Endring i prosentpoeng av samlet sysselsetting fra 2000 til 2009

46 42 Frøya Selbu Trondheim Rennebu Orkdal Snillfjord Ørland Meldal Klæbu Oppdal Hitra Midtre Gauldal Melhus Skaun Malvik Tydal Åfjord Rissa Bjugn Holtålen Agdenes Hemne Roan Røros Osen Natur

18 Hva med bostedsattraktivitet?

19 Bostedsattraktivitet: Trondheim genererer høy bostedsattraktivitet til store deler av fylket. Utkantene er mindre attraktive som bosteder

20 Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Det er summen av de tre attraktivitetsdimensjonene som teller Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

21 Sør-Trøndelag er attraktiv både for bosetting, besøk og bedrifter. Samlet sett nummer 5 av fylkene Bosetting Besøk Bedrift Akershus Østfold Vestfold Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Hordaland Vest-Agder Rogaland Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland Telemark Møre og Romsdal Troms Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Samlet attraktivitet for fylkene i perioden Til venstre viser fylkenes rangering for samlet attraktivitet.

22 Bosetting Besøk Bedrift Trondheim er blant de mest attraktive regionene. Oppdal- og Orkdalregionen er attraktiv pga bosted. Hitra/Frøya attraktiv for bedrifter. Fjellregionen og Fosen sliter litt Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Oppdalregionen Orkdalregionen Innherred Hitra/Frøya Midtre Namdal Indre Namdal Fjellregionen Kystgruppen Fosen Samlet attraktivitet for regionene i Trøndelag i perioden Rangering mht samlet attraktivitet blant de 83 regionene til venstre.

23 Og hva hvordan kan attraktiviteten påvirkes?

24 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser Bedrift 3. Innovasjon og nettverk Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Konsum for egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter Besøk 4. Turisme/destinasjonsutvikling KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 24 Telemarksforsking

25 Takk for meg! Knut Vareide Telemarksforsking

Like dokumenter

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6