Sør-Trøndelag. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 26. April 2013 Trondheim

Transkript

1 Sør-Trøndelag Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 26. April 2013 Trondheim Knut Vareide

2 Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene er anvendt i 21 regioner høsten 2012 Attraktivitetsbarometeret Høyanger Vestre Toten Søndre Land Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Sårbarhetsindeks

3 Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Attraktivitet og arbeidsplasser Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft

4 Først litt om befolkningsutviklingen i ST

5 118 Årlig vekst Sør-Trøndelag 1, Årlig vekst Norge Sør-Trøndelag Norge 1,4 1,2 1, Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 110 0, ,6 0,4 0,2 0,0-0, efolkningsutvikling i ST og Norge i perioden Men i 2012 har innflytting og befolkningsveksten skutt fart igjen

6 Trondheimsregionen Norge Hitra/Frøya Orkdal-regionen Oppdal/ Rennebu Fosen Røros-regionen Befolkningsutvikling i regionene indeksert slik at nivået i 2000=100. Svært ulik vekst i fylket. Hitra/Frøya sterk vekst i Og Trondheim, Skaun, Malvik, Melhus, Rissa, Bjugn Midtre Gauldal Innvandring Innenlands flytting Fødsel Skaun Hitra Trondheim Klæbu Frøya Melhus Orkdal Malvik Oppdal Rissa Selbu Tydal Bjugn Meldal Ørland Åfjord Hemne Røros Rennebu Osen Holtålen Agdenes Roan Snillfjord Befolkningsendringer i kommunene i ST siste fem år, dekomponert. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til vekst siste fem år blant landets 429 kommuner.

7 Ikke mer sentralisering i 2011, snarere tvert i mot.

8 Arbeidsplasser

9 ,0 4,0 3, , Arbeidsplassvekst som landet de ,6 0,5 2,1 1,8 0,6 Årlig vekst Sør-Tr Sør-Trøndelag 1,4-1,1 0,8 1,8 2,0 1,0 0,0-1,0 siste tre årene , , Årlig vekst Norge 3,5 4, ,5 1,6 1, ,6-0,4-0,3 0,6 0,8 0 Arbeidsplassutvikling i ST og Norge ,

10 Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet Prog snitt Fylke Rang 1 Rogaland 2,1 0,3 0,5 1,0 0,6 2,6 1,9 0,9 0,9 0,8 1,6 1,25 29,1 2 Akershus 1,5 2,3-0,2 0,6 0,3 0,3 0,5 1,0 0,1 0,6 1,1 0,62 22,8 3 Hordaland 0,4-0,1 1,6 0,4 0,2 1,1 0,1 0,6 0,9-0,4 0,2 0,39 19,1 4 Vest-Agder 0,0 2,5 1,4 1,5 0,1 0,1 1,6 0,9 0,1 0,0-0,6 0,38 22,0 5 Sør-Trøndelag 1,1 0,9 2,4 0,0 0,3 0,5-0,2-0,2 0,0 0,0 0,0 0,13 18,8 6 Buskerud 0,5 1,1 0,5 0,1-0,1-0,1 0,0 0,7-0,8-0,3-0,1-0,06 15,0 7 Oslo -1,5-2,6-2,5-0,6 0,9-0,1-0,1-0,1 0,0-0,1 0,5-0,07 6,2 8 Møre og Romsdal -0,6-0,1-0,6-0,4 0,1-0,2 0,0-0,4 0,5-0,1-0,5-0,13 10,8 9 Finnmark -0,6-0,7 0,4-0,1-0,3-1,7-0,5-1,3 1,1 0,5 0,1-0,15 9,9 10 Aust-Agder -0,3-2,3 0,2 0,7-0,5-0,4 1,1 0,2-0,5 0,4-1,3-0,16 10,2 11 Nord-Trøndelag -0,4-0,3 2,0 0,5-1,5-0,8 0,6-1,4 0,5-0,3-0,2-0,20 12,0 12 Vestfold 0,8 0,7-0,7 0,4-0,1-0,1 0,0-0,2-1,2-0,4-1,1-0,47 11,2 13 Nordland -0,4 0,0 0,3-0,8-1,2-1,4-0,4-1,2 0,2 0,0-0,5-0,52 7,3 14 Østfold 0,8 0,8-0,7-0,8-0,5 0,0-0,5-0,3-1,4-0,1-0,9-0,56 9,3 15 Troms -0,4 0,4 1,3-0,8-1,4-1,2-1,6-1,1 0,3-0,4-0,4-0,59 7,8 16 Hedmark 0,2-0,1-0,1 1,1-2,4-0,9-1,1-0,2-1,0-0,2-1,7-0,85 6,3 17 Oppland -0,6 0,4 1,3-1,0-0,8-1,2-1,4-1,3-0,6 0,0-1,5-0,85 6,0 18 Sogn og Fjordane -1,0-0,4-0,4-1,6-1,0-2,4-1,4-1,6 0,7-0,1-1,2-0,88 2,3 19 Telemark -1,0-0,6-0,5-0,6-0,4-0,7-1,4 0,0-0,9-1,2-1,6-0,92 3,7 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i regionene, samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter ST hadde god arbeidsplassvekst fram til 2006, men gjennomsnittlig etterpå.

11

12 Personlig tjenesteyting ,5 Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Tekn. tj. yting Forr tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Lokaliseringskvotient 1,3 1,0 Landbr. og fiske Transport Forr. yting Handel Industri Overn og serv tj. Bygg og anlegg Info og komm Pers. yting tj. Industri, bergverk, el Landbruk og fiske , Vekst fra 2008 til 2011, % Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i ST i 2008 og 2011 ST er sterk på teknologisk tjenesteyting, svak på industri

13 Trondheimsregionen Hitra/Frøya Norge Orkdalregionen Oppdal/Rennebu Rørosregionen Fosen Trondheimsregionen Hitra/Frøya Norge Orkdalregionen Oppdal/Rennebu Rørosregionen Fosen Antall arbeidsplasser alle sektorer, indeksert Antall arbeidsplasser privat sektor, indeksert

14 Befolkning og arbeidsplasser i ST: Befolkningsutvikling Bra vekst fram til 2006, som gjennomsnitt etterpå. Store regionale forskjeller. Sterk vekst igjen i 2012 Arbeidsplasser Jevn og høy vekst fram til 2006, gjennomsnittlig etterpå. Store regionale forskjeller.

15 Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen

16 Høy sårbarhet: Mye av næringslivet i nedgangsbransjer Sterk spesialisering i bransjer Lav arbeidsmarkedsintegrasjon

17 Struktureffekt: Komponent Vekst -Generell vekst i landet =Relativ vekst -Struktureffekten =Bransjejustert vekst Forklaring Den faktiske veksten i antall arbeidsplasser i en region Den generelle veksten i antall arbeidsplasser i Norge Regionens vekst i forhold til veksten på landsbasis Endringen i antall arbeidsplasser i regionen som skyldes bransjestrukturen Endringen i antall arbeidsplasser i regionen som verken skyldes bransjestruktur eller generell vekst i landet

18 Struktureffekten er basert på at bransjene har svært ulik utvikling Regioner med en stor andel av næringslivet i vekstbransjer får ekstra vekst Bransjer som er sterkt konsentrert til noen få regioner, og som har enten sterk vekst eller nedgang blir viktige Kultur Olje og gassutv Vann, avløp renovasjon Eiendom, utleie Vit. Tekniske tjenester Pers tjenester Forr tjenester Bygg og anlegg IT Havbruk Bergverk Detaljhandel Hotell og rest Finans Telekom Agentur Verkstedindustri Transport Kraft Media Næringsmiddelindustri Landbruk Ukjent Prosessindustri Annen industri Fiske Trykking -2,2-7,0-9,0-12,7-14,9-25,2-25,5-26,2-28,1-29,2-41,5 55,6 51,9 46,3 44,4 38,7 38,6 35,4 28,8 19,0 14,5 5,9 4,7 1,1 0,5 104,6 87, Vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2011 i ulike bransjer.

19 60 Struktureffekt Bransjejustert vekst Vekst i antall arbeidsplasser Hitra/Frøya Orkdalreg Rørosreg. Oppdal Renneby Fosen Trondheims regionen -10 y = 1,0717x + 14,714 R² = 0, Struktureffekt Struktureffekt og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene i perioden TR har en heldig bransjestruktur. De andre mindre gunstig. Hitra/Frøya best på vekst Hitra/Frøya Stjørdalsregionen Midtre Namdal Innherred Orkdalregionen Kystgruppen Trondheimsregionen Oppdal/Rennebu Rørosregionen Fosen Indre Namdal -11,9-3,9-6,1-6,1-10,1-10,3-10,3-12,6 2,5-2,5-9,7-3,2-11,3 3,7 14,3 10,3 8,4 6,3 6,3 2,5 15,8 3, Endringer i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene, dekomponert i nasjonal vekst, struktureffekt og bransjejustert vekst. Regionenes rangering med hensyn til bransjejustert vekst til venstre.

20

21 20 Rogaland Relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet M&R Nord-Trøndelag Finnmark Vest-Agder Østfold Aust-Agder Nordland Buskerud Vestfold Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Oppland Oslo -10 Hedmark S&F Telemark y = 1,2842x + 1, R² = 0, Struktureffekt ST har en heldig bransjestruktur. Veksten har vært helt normal.

22 Arbeidsmarkedsintegrasjon pendling Sterk arbeidsmarkedsintegrasjon gir robusthet.

23

24 Samlet sett: Trondheimsregionen svært robust Hitra/Frøya svært sårbar Sårbarhet for regionene i 2011.

25 Sårbarhetsdilemmaet En vellykket vekststrategi er nesten alltid basert på bransjer hvor stedet har sine styrker Og dermed øker sårbarheten Mens veien til å bli mer robust som oftest er gjennom krise i hjørnesteinsnæringene En kommune som allerede er spesialisert, må nesten satse videre på sine styrker

26 NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen

27 ,3 7, ,3 68, ,3 57,2 5 4 Norge Sør-Trøndelag Norge Sør-Trøndelag Norge Sør-Trøndelag Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak NæringsNM for Fylker: Tre førsteplasser siden

28 Trondheimsregionen Rørosregionen Hitra/Frøya Orkdalregionen Oppdal/Rennebu Fosen Rangering NæringNM regionene

29

30 Det store spørsmålet er: Hvorfor vokser steder?

31 Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

32 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

33 Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

34 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

35 Attraktivitetspyramiden anvendt på Sør-Trøndelag

36 Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

37 Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden , indeksert slik at utviklingen i 2000=100.

38 Bedre utvikling i basisnæringene i ST enn i resten av landet Norge Sør-Trøndelag 105,7 101, Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i ST og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

39 Industri Natur Tekn tjenester Mye teknologiske tjenester i ST Fordel med en høy andel av arbeidsplassene i vekstnæringer Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i ST i perioden

40 Rang Region Prog. snitt 8 Trondheimsregionen -0,3 0,3-0,3-0,4 0,4 0,6 1,2 0,7-0,3 0,0 0,4 0,3 13 Orkdalregionen -1,8-0,4-0,5-0,9 0,7 1,4-0,2 0,9-1,2 0,2 0,6 0,2 22 Midtre Namdal -0,3 1,5-0,1-0,5-0,8 1,3 0,8 0,2-1,4 0,5-0,1 0,0 27 Hitra/Frøya 0,7 1,1-3,8-2,8-1,8 0,9 5,3-0,9 1,6-1,2-1,1 0,0 30 Kystgruppen -1,4 0,8 1,1-1,8-0,3 0,2 1,5-0,8-2,0 0,5 0,8 0,0 35 Stjørdalsregionen -0,9 0,3 0,9 0,0 0,4 1,3-0,4-0,1 0,4-2,3 0,3-0,1 48 Indre Namdal -0,8 0,7 0,6-0,5 0,6 0,8 0,2-1,0-1,2-0,8 0,5-0,2 53 Innherred 0,1 1,3-0,3-0,6 0,2 0,5 0,6-0,7-1,8 0,3-0,3-0,2 73 Fosen 0,0-1,1-3,3-1,4 1,0 1,2-0,2 0,0-1,2-1,5 0,2-0,4 78 Oppdal/Rennebu 0,9-0,5 0,2-0,8 1,4-0,1-0,5 0,4-1,1-2,0-0,4-0,5 82 Rørosregionen -1,6-0,6-1,7-0,1-0,1 0,7 0,9-1,6-1,8-0,7-1,0-0,7 Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene på Østlandet i perioden , samt progressivt gjennomsnitt. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i regionen. Regionene er rangert etter progressivt gjennomsnitt. Trondheimsregionen nummer 8 i landet når det gjelder å få vekstimpulser fra basisnæringene. Rørosregionene nest dårligst.

41 Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

42 Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=

43 ,9 ST har hatt sterk vekst i sine besøksnæringer , Norge Sør-Trøndelag Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i ST og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

44 Aktivitet Handel Overnatting Servering ST har hatt vekst i alle typer besøksnæringer Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i ST i perioden

45 1400 Aktivitet Handel Overnatting Servering Utelivet i Trondheim drar opp besøksbalansen Overskudd i de fire typene besøksnæringer i ST i perioden

46 Rang Region Endring 4 Rørosregionen 4,4 5,2 5,7 5,4 4,8 4,9 4,1 4,0 4,7 4,9 4,6 4,6 0,3 7 Oppdal/Rennebu 4,0 5,4 7,9 7,5 5,9 5,0 4,8 5,4 4,7 4,0 3,6 3,3-0,7 18 Stjørdalsregionen 1,0 1,3 1,4 0,4 0,2 0,1 0,1 0,5 0,7 1,0 1,3 1,2 0,2 19 Trondheimsregionen 1,2 1,2 1,5 1,4 1,3 1,2 1,2 0,9 0,9 0,9 1,0 1,1-0,1 35 Midtre Namdal -0,7-1,1-1,1-0,8-0,5-0,3-0,3-0,2 0,1 0,0-0,1-0,3 0,4 44 Innherred -2,8-2,6-2,3-2,1-2,0-2,1-1,8-1,7-1,9-1,2-1,2-0,8 1,9 45 Orkdalregionen -2,5-2,0-2,0-1,4-0,9-0,5-0,7-0,6-0,5-0,5-0,5-0,9 1,6 59 Hitra/Frøya -4,5-4,7-4,4-4,3-4,7-4,4-3,2-3,6-3,7-3,0-1,9-2,4 2,1 68 Indre Namdal -4,8-4,3-4,1-4,0-3,6-3,7-4,5-4,4-4,0-3,0-3,1-3,1 1,8 73 Fosen -5,5-5,9-5,5-4,9-5,1-5,3-5,4-5,4-5,2-4,7-4,3-3,7 1,7 74 Kystgruppen -3,6-3,9-3,1-3,1-2,7-3,0-3,1-3,0-3,0-2,7-2,5-3,8-0,1 Besøksoverskudd i regionene

47 Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

48 Hva er bostedsattraktivitet? Andre egenskaper enn arbeidsplassutvikling som gjør at et sted trekker til seg innflyttere, eventuelt har lite fraflytting.

49 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

50 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

51 Alle fylker Sør-Trøndelag Lineær (Alle fylker) Bostedsattraktivitet ST 2003 ST har hatt systematisk bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi siden 2005 Relativ nettoflytting 0, ST er dermed attraktivt som bosted. y = 0,3309x - 0,1102 R² = 0,2726-1, Arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de ni siste treårsperiodene. ST er markert i rødt.

52 Strukturelle forhold: Sentralitet Arbeidsmarkedets størrelse Vekst i naboområde Hva gjør steder attraktive? Omdømme, merkevarebygging, salg Boligmarked: Tilbud av boliger Boligbygging Boligpriser Attraktive boligarealer Ameniteter Servicenivå i kommunen, barnehager, skoler Estetikk Friluftsmuligheter Idrettsanlegg Kulturtilbud Kafeer og restauranter Identitet og stedlig kultur: Åpenhet Toleranse Optimisme Samarbeidsånd

53 Hva gjør steder attraktive? Hva sier statistikken? God arbeidsmarkedsintegrasjon med naboer. Kan forbedres med bedre kommunikasjoner Arbeidsplassveksten i nabokommuner er positivt Store kommuner er mer attraktive enn små Steder med mange kafeer, puber og restauranter er mer attraktive Sterk sammenheng mellom boligbygging og attraktivitet

54

55 Framtia?

56 Naturlig vekst, dvs uten flytting gir ganske store forskjeller i utgangspunktet. Rogaland Oslo Vest-Agder Hordaland Akershus Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Norge Møre og Romsdal Aust-Agder Troms Nord-Trøndelag Finnmark Buskerud Nordland Vestfold Østfold Telemark Oppland Hedmark -5,1-3,4-1,5 15,7 12,5 10,4 9,9 8,1 7,8 7,4 6,4 5,9 5,3 5,3 5,1 3,9 2,1 1,8 0,5 0, Framskrevet befolkningsvekst i fylkene i SSBs framskrivning "ingen flytting" i perioden 2012 til 2040

57 Arbeidsplassvekst Attraktivitetsindeks Gjennomsnitt av beste kvartil utgangspunkt for scenariet for god arbeidsplassvekst. Gjennomsnitt av beste kvartil for forbedring av bostedsattraktivitet grunnlag for scenariet for økt attraktivitet. 2,64 Kommuner 0,90 0,94 Regioner 0,41 0,73 Fylker 0,18 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0

58 Alle sannsynlige scenarier viser sterk vekst i ST. Det er bare spørsmål om hvor sterk veksten blir Begge + Arbeid + Attraktivitet + Basis MMMM Attraktivitet - Det er likevel et stort mulighetsrom avhengig av den endogene attraktiviteten Arbeid- Begge Mulige vekstbaner for ST

59 Noen kommuner får vekst uansett scenario. Noen må forbedre seg for å unngå nedgang. Alle kan få sterk vekst hvis de lykkes med attraktivitets- og næringsutvikling Skaun Klæbu Trondheim Melhus Frøya Midtre Gauldal Orkdal Hitra Malvik Oppdal Rissa Ørland Røros Meldal Bjugn Holtålen Selbu Rennebu Hemne Agdenes Åfjord Snillfjord Tydal Roan-44,3 Osen-46,3 Begge - Basis Begge + 10,8 10,5-9,5 1,3-13,9-10,8-12,5-16,2-5,8-20,6-23,2-27,5-30,3-27,0-28,4-27,6-30,0-31,2-34,6-31,6-34,7-31,2-41,0-3,8-7,8-11,8 45,7 44,2 40,1 37,1 32,9 32,4 30,2 29,7 25,6 24,2 17,7 12,8 12,7 9,6 8,8 7,8 7,7 6,4 5,5 4,7 4,6 4,0 89,7 86,6 102,8 82,4 92,1 87,1 84,4 87,9 65,4 81,1 69,7 64,0 67,5 56,1 56,4 53,0 55,8 54,5 56,7 51,1 54,9 48,8 44,0 39,1 32, Scenarier for kommunene i ST, prosentvis vekst fra 2012 til 2040.

60 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking