Er Notodden attraktivt? Og for hvem?
|
|
|
- Kristina Henriksen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010
2 2, Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall Notodden har hatt nedgang fra sist på 1960-tallet. 1,5 1, De siste årene har det begynt å bli litt vekst igjen. 0, , , , , Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Notodden.
3 Steder som Bø og Kongsberg har hatt en langt høyere vekst. Notodden har hatt litt bedre vekst enn Kragerø. Og langt bedre utvikling enn Tinn Kragerø Notodden Tinn Bø Kongsberg Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået i 2000=100.
4 150 Notodden har fødselsunderskudd pga gammel befolkning. Dette skyldes at det var stor utflytting på og delvis 90-tallet. Nettoflyttingen mellom Notodden og andre områder i Norge varierer fra år til år, men er omtrent null over de 10 siste årene Det er innvandring fra utlandet som fører til vekst Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene i Notodden, antall personer.
5 Notodden har mistet mange arbeidsplasser i privat sektor. Dette har også skjedd i perioder der resten av landet har hatt vekst. Hovedutfordringen for Notodden er å få bedre næringsutvikling. 115,0 110,0 105,0 100,0 Private Notodden Private Norge Offentlige Notodden Offentlige Norge 95,0 90,0 85,
6 Befolknings-utvikling Innvandring Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Attraktivitet
7 Notodden har hatt dårlig arbeidsplassutvikling de siste tre årene, men har likevel litt innflytting. Det tyder på at Notodden er attraktivt å bo i. Dersom Notodden kan få samme arbeidsplassutvikling som andre, vil det sannsynligvis bli innflytting og folketallsvekst. Nettoflytting innenlands i % av folketall Alle kommuner Telemark Notodden Lineær (Alle kommuner) Lineær (Telemark) -6-8 y = 0,155x - 1,1165 R² = 0, Prosentvis vekst i antall arbeidspalsser i forhold til median
8 Attraktivitetspyramiden Bostedsattraktivitet Pendlere (Stat/fylke) Naturbasert Annet næringsliv Konkurranseutsatt Lokal virksomhet: Kommune, bygg og anlegg, tjenester Handel Kultur/aktiviteter Servering Overnatting Næringsattraktivitet Besøksattraktivitet
9 Notodden, historisk basis: Bostedsattraktivitet Pendlere: 5,5 % netto utpendling nr 318 Lokal virksomhet: 2104 Basisarbeidsplasser 2237 nr 201 Besøksarbeidsplasser 1111 nr 78 Næringsattraktivitet Besøksattraktivitet
10 Mange kommuner i Telemark er attraktive å besøke. Notodden er nummer 78 av 430 kommuner i landet mht besøksattraktivitet. Notodden får bidrag fra aktiviteter, overnatting og servering og for ekstra handel. Ekstra handel betyr mest for Notodden. Overnatting betyr lite Seljord Bø Kviteseid Kragerø Vinje Notodden Tinn Skien Porsgrunn Bamble Drangedal Tokke Nissedal Fyresdal Hjartdal Nome Sauherad Siljan Aktivitet Ex handel Overnatting Servering Bidrag fra besøksnæringer, i antall arbeidsplasser i prosent av befolkning
11 Basisnæringer er produksjon av varer og tjenester som selges ut av stedet. I dette inngår også statlige og fylkeskommunale institusjoner. Dette er arbeidsplasser som kunne ligget i andre kommuner, og som det er konkurranse om. De fleste kommunene i Telemark er svake på basisnæringer. Notodden er litt over middels, som nr 201 av 430 bedrifter, men er likevel nr tre i Telemark. Notodden har mange arbeidsplasser i stat/fylke, og her nr 60. Notodden har lite naturbaserte arbeidsplasser som nr 348. For andre næringer er Notodden nr Porsgrunn 14,3 3,3 Skien 4,8 8,7 7,4 Notodden 5,4 6,7 4,9 Seljord 3,9 3,7 6,6 Tinn 5,7 3,5 6,5 Tokke 4,9 2,7 7,4 Bø 3,7 5,5 5,8 Fyresdal 6,7 1,6 2,8 Kragerø 6,2 3,3 5,0 Nome 6,6 2,3 3,0 Bamble 9,1 1,5 3,2 Sauherad 1,9 1,8 6,2 Nissedal 2,5 0,9 4,7 Kviteseid 2,2 0,9 7,2 Hjartdal 0,4 0,8 3,2 Vinje 2,2 2,0 3,0 Siljan 3,1 0,5 3,3 Drangedal 0,7 0,8 2,9 9,8 Konkurranseutsatt Naturbasert Stat/Fylke Anna Konkurranseutsatte næringer er kanskje mest interessant, så disse ser vi nærmere på i neste side Bidrag fra basisnæringer, i antall arbeidsplasser i prosent av befolkning
12 Notodden bare litt over middels, nr 182, når det gjelder antall arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer som andel av befolkningen. Notodden har historisk vært et industristed, men er ikke det lenger. Sannsynligvis vil Notodden synke etter nedleggelsen av Becromal (når skjedde dette?) Porsgrunn Bamble Fyresdal 0,0 Nome 0,0 Kragerø 0,6 Tinn 1,6 Notodden 1,2 Tokke 0,0 2,7 Skien 0,1 1,7 Seljord 0,0 2,0 Bø 0,0 2,7 Siljan 0,0 2,7 Nissedal 0,0 2,4 Vinje 0,01,0 Kviteseid 0,01,6 Sauherad 0,01,2 5,7 4,2 2,7 5,7 3,6 1,7 1,8 1,7 3,2 Prosessindustri Næringsmidler Anna industri Verkstedindustri Tele og IKT Teknisk/vitenskap Bidrag fra konkurranseutsatte næringer, i antall arbeidsplasser i prosent av befolkning
13 Nettopendling Notodden har en nettopendling i retning ut av kommunen på 5,5 prosent. Det er faktisk lite i forhold til de fleste andre kommuner. Det heter ikke underskudd på arbeidsplasser! Det heter overskudd på folk! Siljan Drangedal Sauherad Hjartdal Bamble Nome Fyresdal Kviteseid Nissedal Vinje Tokke Kragerø Notodden Tinn Bø Skien Seljord Porsgrunn -56, ,3-31,3-29,0-28,8-26,9-19,5-17,8-17,5-16,6-14,7-11,1-5,5-3,7-3,3-2,4 3,0 11,
14 1800 Notodden hadde en sterk økning av pendlere fra 2003 til inn ut Etter finanskrisen inntraff har antallet utpendlere gått ned igjen, Antall innpendlere har blitt mindre Antall som pendler ut av og inn til Notodden.
15 501 Det er arbeidsmarkedet i Kongsberg som er viktigst for Notodden. Kongsberg Oslo Antallet som bor i Notodden og pendler til Kongsberg har gått opp fra 301 til 501 fra 2000 til Sauherad Hjartdal Skien Sokkelen Bo Porsgrunn Tinn Antallet fra Notodden som pendler ut til forskjellige kommuner.
16 Oppsummering Notodden har hatt dårlig næringsutvikling, og tapt mange arbeidsplasser, særlig i industrien. Likevel har Notodden unngått utflytting. Notodden framstår dermed som attraktivt å bo i. Det har vært viktig for Notodden at næringslivet i Kongsberg har ekspandert. Notodden er også attraktiv som besøkssted, særlig for handel. For å bli mer attraktiv for bosetting, er kommunikasjoner til aktuelle arbeids-steder viktig. For Notodden er dette først og fremst Kongsberg, men også Bø og Grenland. Det er viktig at det legges til rette for økt boligbygging. I tillegg er det sosiale miljøet og møteplasser viktig.
Næringsutvikling og attraksjonskraft
Næringsutvikling og attraksjonskraft Knut Vareide Telemarksforsking 22. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 1,5 1,0 Årlige vekstrater Folketall
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
Høy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal
Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Glåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
Sigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
Attraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
Tinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden
Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,
Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
Næringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark
Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark Presentasjon til MTNU 9. april 2018 Hovedmål: SNP skal bidra til å sikre en netto vekst i arbeidsplasser i regionen som minst er i takt med befolkningsutviklingen.
Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
Regional analyse for Øst-Telemark 2014
Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Tittel: Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Undertittel: Befolkningsutvikling,
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Bosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall
Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
Suksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
Næringsanalyse for Tinn
Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:
Kristiansandregionen
Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har
Regionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
