Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Transkript

1 Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1

2 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2

3 Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3

4 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 4

5 2,5 2 Årlig vekst i % Befolkning Befolkningsutviklingen: Oppgang på 70-tallet Nedgang på 80- og 90-tallet Stillstand de siste 10 årene 1,5 1 0,5 0-0, , , telemarksforsking.no 5

6 60 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Drangedal har fødselsunderskudd på grunn av mange eldre og få kvinner mellom år. Vekslende inn og utflytting, men mest utflytting. NBnetto innflytting i Økende innvandring telemarksforsking.no 6

7 6 4 2 De unge flytter ut fra Drangedal, det samme skjer i de fleste kommuner utenom de største byene. I 2008 var det god innflytting av familier, som førte til vekst Nettoflytting på ulike alderstrinn i Drangedal telemarksforsking.no 7

8 Arbeidsplasser telemarksforsking.no 8

9 Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale telemarksforsking.no

10 115 God vekst i arbeidsplasser i privat sektor i Drangedal. Varierende i offentlig sektor (kommunen). Kanskje en del feilmarginer i disse tallene? Offentlige Drangedal Private Drangedal Private Norge Offentlige Norge Utvikling av antall offentlige og private arbeidsplasser i Drangedal og Norge. Indeksert slik at nivået i 2000=100. telemarksforsking.no 10

11 Antall arbeidsplasser i 2000 Endring fra 2000 til 2008 Offentlig adm private arbeidsplasser i Drangedal i 2008, 483 offentlige. Undervisning Helse- og sosial Vekst i helse og sosial (som de fleste andre kommuner) Stor vekst i bygg og anlegg. Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant 70 7 Handel Bygg og anlegg Antall ansatte i hovednæringene i Drangedal, samt endringene fra 2000 til Industri Primær telemarksforsking.no 11

12 -37,5 Drangedal har stort underskudd på arbeidsplasser på grunn av lite næringsliv. Det er hele 37,5 prosent flere sysselsatte enn arbeidsplasser i kommunen Drangedal Kragerø Bamble Skien Porsgrunn ,8-10,1-3,1 10, Netto pendling i Drangedal og referanse-kommuner i prosent av arbeidstakerne. Tallene til venstr angir rangeringen blant kommunene i Norge. Lavest tall betyr høyest netto innpendling. telemarksforsking.no 12

13 233 Kragerø Det er 549 personer som bor i Drangedal som arbeider i kommunene Kragerø, Skien, Porsgrunn og Bamble. Skien Porsgrunn Dermed er det svært viktig for bosettingen i Drangedal hvordan næringsutviklingen i nabokommunene er. Oslo Bamble Sokkelen Antall sysselsatte bosatt i Drangedal som pendler til andre kommuner. telemarksforsking.no 13

14 Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 14

15 Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Vekst Private Kommunale Økt verdiskaping Nærings-NM Lønnsomhet Nyetableringer Ikke alltid samsvar mellom næringsutvikling og antall arbeidsplasser i næringslivet på kort sikt! telemarksforsking.no

16 0 50 Stor variasjon i lønnsomheten i næringslivet i Drangedal fra år til år Drangedals rangering mht lønnsomhet, 430 kommuner. telemarksforsking.no 16

17 0 50 Stor variasjon i veksten i næringslivet i Drangedal fra år til år. Lønnsomhet og vekst varierer ofte i takt Lønnsomhet 250 Vekst Drangedals rangering mht lønnsomhet og vekst, 430 kommuner. telemarksforsking.no 17

18 ble også et dårlig år for nyetableringer i Drangedal Nyetableringer Lønnsomhet 250 Vekst Drangedals rangering mht lønnsomhet, vekst og nyetableringer, 430 kommuner. telemarksforsking.no 18

19 0 Drangedal har lite næringsliv i forhold til befolkingen (næringstetthet) Nyetableringer Næringstetthet 200 Lønnsomhet Vekst Drangedals rangering mht lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet, 430 kommuner. telemarksforsking.no 19

20 0 Samlet sett ble 2007 det dårligste året for næringsutvikling i Drangedal som er registrert Nyetableringer Næringstetthet Index 250 Lønnsomhet 300 Vekst Drangedals rangering mht lønnsomhet, vekst, nyetableringer, næringstetthet samt næringslivsindeksen 430 kommuner. telemarksforsking.no 20

21 Dårligst i Telemark i 2007 Bare fire kommuner i landet med svakere næringsutvikling det året * * * * * * * Porsgrunn Siljan Skien Bamble Kragerø Bø Tinn Fyresdal Seljord Nome Notodden Vinje Kviteseid Tokke Nissedal Sauherad Hjartdal Drangedal telemarksforsking.no 21

22 10 9 Flere nyetableringer i Drangedal i 2008 Resten av landet hadde nedgang i nyetableringer Norge Telemark Drangedal telemarksforsking.no 22

23 2008 Snitt Drangedal nummer syv av kommunene i Telemark i 2008 når det gjelder etableringsfrekvensen. * * * * * Skien Porsgrunn Kragerø Bamble Notodden Seljord Drangedal Siljan Fyresdal Sauherad Tinn Tokke Nissedal Hjartdal Bø Vinje Nome Kviteseid 8,2 7,9 8,8 7,8 8,1 7,4 8,6 7,2 7,2 6,9 6,6 6,2 5,7 6,1 7,3 5,6 6,1 5,3 5,6 5,2 6,2 5,2 5,4 5,0 6,3 4,9 6,1 4,9 7,1 4,7 5,4 4,5 4,9 4,2 4,2 3, Etableringsfrekvens i kommunene i 2008 og gjennomsnitt for perioden Tallene til venstre angir kommunens rangering mht. etablerings-frekvens de siste fem årene. telemarksforsking.no 23

24 Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i Drangedal, er kommunen nummer to i Telemark i Skien Drangedal Kragerø Porsgrunn Bamble Fyresdal Seljord Notodden Sauherad Tokke Hjartdal Siljan Nissedal Tinn Vinje Bø Nome Kviteseid 0,2 0,0-0,2-0,2-0,3-0,3-0,3-0,4-0,5-0,7-0,9-1,0-1,4-1,5-1,8-1,9-2,0-2,1-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 Bransjejustert etableringsfrekvens, målt som avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens gitt bransjestruktur og befolkningsendringer. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht. etablerings-frekvens i telemarksforsking.no 24

25 Når vi ser på vekst i antall foretak, dvs trekker fra de som er nedlagt i løpet av året, er Drangedal best i Telemark i 2008! Drangedal Seljord Skien Siljan Kragerø Notodden Bamble Sauherad Nissedal Tinn Tokke Porsgrunn Fyresdal Kviteseid Vinje Hjartdal Nome Bø -0,5 0,9 1,3 1,1 3,4 3,1 3,0 3,0 2,9 2,6 2,6 2,5 2,1 2,0 1,9 1,7 4,3 4, Prosentvis vekst i antall foretak i Tallene til venstre er først kommunens rangering mht vekst i antall foretak i 2008, dernest kommunenes rangering for telemarksforsking.no 25

26 Skien Drangedal Frekvens 2008 Bransjejustert frekvens 124 Kragerø Vekst i antall foretak Samlet sett gjør Drangedal det svært bra når det gjelder nyetableringer i NB: Mange utlendinger etablerer foretak! Seljord Bamble Notodden Porsgrunn Siljan Sauherad Fyresdal Tokke Tinn Nissedal Hjartdal Vinje Kviteseid Nome Bø Kommunenes rangering på de ulike etableringsindikatorene. Tallene til venstre angir rangering på etableringsindeksen blant de 430 kommunene i landet. telemarksforsking.no 26

27 Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse Pos*** (Pos) Pos*** Vekst befolkning Pos*** Pos*** Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur Pos*** (Neg) Pos*** Drangedal har et visst handikapp i næringsutvikling som følge av liten befolkning, befolkningsnedgang og ugunstig næringsstruktur. telemarksforsking.no 27

28 Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 28

29 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 29

30 Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk (Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder) telemarksforsking.no 30

31 6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden telemarksforsking.no 31

32 6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 32

33 8 Alle 6 Telemark Lineær (Alle) Drangedal har hatt bra vekst i antall arbeidsplasser de siste tre årene. 4 2 Lineær (Telemark) Likevel har det vært ganske stor utflytting. 0 Bø Porsgrunn Dermed har Drangedal vært lite attraktiv i denne treårsperioden Bamble Drangedal -6-8 telemarksforsking.no 33 Tinn y = 0,1809x - 1,3632 R 2 = 0, Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet for perioden , med regresjonslinje.

34 Drangedal har tapt 1,1 prosent av folketallet i perioden på grunn av mer utflytting enn forventet ut fra arbeidsplassutviklingen Bø (Telem.) Porsgrunn Hjartdal Skien Notodden Siljan Seljord Bamble Kragerø Vinje Tokke Kviteseid Sauherad Nissedal Drangedal Fyresdal Nome Tinn -3,2-2,0-2,1-0,2-0,6-1,0-1,1 1,1 1,1 1,0 0,8 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 1,8 2, Attraktivitetsindeksen for kommunene i Telemark, perioden Tallene til venstre angir rangering blant de 430 kommunene i Norge. telemarksforsking.no 34

35 6 4 Nettoflyttingen i Drangedal har vært tilsynelatende lite påvirket av arbeidsplassutviklingen. Noe av dette kan skyldes tilfeldigheter. Men noe kan skyldes at så mange pendler ut. Dermed blir det like viktig hvordan arbeidsplassveksten er i Kragerø og Grenland Attraktivitet Arbeidsplassvekst Nettoflytting Utvikling av netto innenlands flytting (i prosent av folketallet) og endring i antall arbeids-plasser (prosent) i Drangedal. Tre års glidende gjennomsnitt er dermed for perioden etc. telemarksforsking.no 35

36 De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nærhet til storby! Attraktivitet telemarksforsking.no 36

37 På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. Attraktivitet telemarksforsking.no 37

38 Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos*** Pos*** (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) Pos*** Pos*** (pos) Boligbygging Pos*** Pos*** Pos*** Pos*** Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) Pos*** Pos*** (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos*** Pos** Pos *** Pos*** (pos) Pos*** Universitet eller høgskole (pos) (neg) Pos*** (neg) Neg*** Pos*** Bedre kommunikasjoner til andre arbeidsmarkeder Vekst i nabokommuner tenkt regionalt i næringsuvikling! Stimulere til boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser telemarksforsking.no 38

39 Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

40 Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 40

41 0 Alle Telemark Drangedal Bø Porsgrunn I perioden hadde Drangedal middels attraktivitet med svak næringsutvikling. Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Drangedal Seljord Kragerø Skien telemarksforsking.no Rang nærings-nm Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings- NM blant de 430 kommunene i landet, for perioden

42 0 Drangedal Rang attraktivitetsbarimeteret ? 2010? Rang nærings-nm Utviklingen i Drangedal, med hensyn til attraktivitet og næringsutvikling. Tre års glidende gjennomsnitt. telemarksforsking.no 42

43 Oppsummering: Viktig for Drangedal å få til netto innflytting Innvandring kan kompensere for utflytting Drangedal har lite næringsliv, og det er dermed viktig hva som skjer i Kragerø og Grenland Næringsutviklingen varierer mye, men ser ut til å bli bra i Det har vært god arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet er avgjørende for utviklingen i Drangedal telemarksforsking.no 43

44 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 44

45 Etter finanskrisa er det sannsynlig med en reduksjon i antall ansatte i bygg og anlegg, industri og primærnæringene, kanskje på 10 % Offentlig sektor vil antakelig vokse mest de neste årene, kanskje med 3 prosent. Dersom handel og tjenesteyting vokser med 2 prosent vil sysselsettingen være stabil. Dette vil få regionale konsekvenser: Regionene på Vestlandet blir tapere. Regioner sentralt på Østlandet og Nord-Norge blir vinnere. Bergen og Askøy og Voss kommer positivt ut. telemarksforsking.no 45