Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Transkript

1 Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide

2 , ,0 Norge Glåmdal 111, , ,0 99, , K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 90, Befolkning i Glåmdalen færre i 2012 enn i 2000 Mens resten av landet har sterk vekst

3 Sør-Odal 0418 Nord-Odal 0402 Kongsvinger 0420 Eidskog 0426 Våler 0425 Åsnes 0423 Grue

4 Befolkning Flyttestrømmer Fødselsbalanse

5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Innvandring, relativ 1 0,5 Fødsel, relativ 0,5 0-0, ,5-1, K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Glåmdalen har landets største fødselsunderskudd. Innvandring begrenser nedgang i befolkning Men innvandringen er lavere enn ellers i landet, og resten av landet har fødselsoverskudd

6 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0, Nettoflytting ,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 Nettoflytting Relativ nettoflytting Norges nettoflytting Glåmdalen har tilsynelatende god netto innflytting, når vi tar med innvandringen Men det skyldes at Norge har fått høyere innvandring, relativt til andre regioner blir flyttebalansen svakere

7 Relativ flytting

8 Arbeidsplassene

9 Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Glåmdalen på 4,3 prosent siden ,6 112,9 Glåmdal offentlig I resten av landet har antall arbeidsplasser i næringslivet økt med 12,9 prosent ,1 Norge Privat Glåmdal Privat Norge offentlig Veksten i antall offentlige arbeidsplasser i Glåmdalen har vært mye lavere enn veksten på landsbasis ,7 Antall arbeidsplasser

10 Oppsummering: 1. Stagnasjon i befolkningsutviklingen 2. Landets høyeste fødselsunderskudd 3. Positiv innvandring men lavere enn ellers i landet 4. Omtrent flyttebalanse mellom Glåmdal og andre norske regioner 5. Synkende trend for «relativ flytting» 6. Svært dårlig næringsutvikling Stemmer virkelighetsbeskrivelsen? Hvilke mål bør regionen sette seg?

11 Attraktivitetsmodellen

12 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

13 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Arbeidsplasser i næringslivet Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Attraktive steder: Tre typer attraktivitet

14 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre typer attraktivitet som viser hvordan stedet gjør det, når vi har korrigert for strukturelle forhold

15 Hva skaper attraktivitet?

16 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

17 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også

18 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

19 Tre måter i visualisere programteorien Alle er uttrykk for den samme logikken

20 Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Flyttebalansen Arbeidsplassvekst

21 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

22 Andre aktiviteter fra region og fylke Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser Strukturelle forhold: Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Utvikling????? Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplassvekst offentlig sektor

23 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten!

24 Teorien treffer den i Glåmdalen?

25 Nå har vi gått gjennom teorien Hva sier tallene så langt?

26 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Bransjestruktur Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplasser Næringsliv Vekst i naboregioner Andre forhold Størrelse Innenfor tiltakssonen Økonomiske særordninger Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Hvor mye betyr egentlig de forskjellige strukturelle faktorene?

27 Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet relativt HAFS Ytre Helgeland Nedre Romerike Kongsberg/Nume dal Hordaland Vest Trondheimsreg Bergen Oslo Akershus Vest Vest-Finnmark Stavanger-reg y = 1,3205x + 0,0147 R² = 0, ,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bransjeeffekt Bransjestruktur betyr mye. Også for en treårsperiode

28 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Bransjestruktur Arbeidsplasser Næringsliv Vekst i naboregioner Andre forhold Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Innenfor tiltakssonen Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Hvor mye betyr egentlig de forskjellige strukturelle faktorene?

29 Bransje-effekten har blitt endret en del for mange fylker. ID Østfold -0,2-0,1-0,1-0,3-0,3-0,4-0,4-0,5-0,5-0, Akershus 0,2 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,3 0,1 0,1 0, Oslo (Fylke) 0,3 0,1 0,1 0,3 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0, Hedmark -0,2 0,0 0,1-0,3-0,4-0,6-0,6-0,5-0,6-0, Oppland -0,1 0,0 0,1-0,1-0,2-0,4-0,4-0,5-0,6-0, Buskerud 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0-0,1-0,5-0,5-0, Vestfold -0,1 0,0 0,0-0,1-0,1-0,2-0,3-0,5-0,4-0, Telemark -0,3-0,1-0,1-0,2-0,3-0,3-0,4-0,4-0,4-0, Aust-Agder -0,2-0,3-0,1 0,1 0,1-0,1-0,2-0,4-0,4-0, Vest-Agder -0,2-0,1-0,1-0,1-0,1-0,2-0,4-0,7-0,6-0, Rogaland 0,0-0,1 0,0 0,3 0,4 0,5 0,4 0,7 0,7 1, Hordaland 0,1 0,0 0,0 0,2 0,2 0,3 0,2 0,0 0,0 0, Sogn og Fjordane -0,5-0,4-0,4-0,7-0,7-0,8-0,8-0,7-0,8-0, Møre og Romsdal -0,7-0,6-0,5-0,5-0,5-0,6-0,7-0,9-0,8-0, Sør-Trøndelag 0,1 0,2 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0-0, Nord-Trøndelag -0,2-0,1 0,0-0,4-0,4-0,6-0,5-0,4-0,6-0, Nordland -0,2 0,0-0,2-0,6-0,7-0,8-0,6-0,4-0,3-0, Troms 0,2 0,3 0,1-0,2-0,3-0,4-0,2-0,1 0,0-0, Finnmark 0,0 0,2-0,1-0,5-0,7-0,7-0,6-0,2 0,0-0,1 Den såkalte todelingen blir veldig synlig

30 Bransjeeffekt Nasjonal vekst Glåmdal har hatt en bransjestruktur som har bidratt negativt Bransjejustert vekst Arbeidsplassvekst 1 Men utviklingen har vært mer negativ enn bransjestrukturen tilsier ,1 0,0-0,3-0,7-1,8-1,1-1,3-0,7-1,5-0,

31 Hvorfor har Glåmdalen så dårlig næringsutvikling? Er det mulig å gjøre noe med det?

32 Flytte-str ømmer Offentlige arbeidsplasser Bransjestruktur Arbeids-pla sser Næringsliv Vekst i naboregioner Andre forhold Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Innenfor tiltakssonen Besøks-attra ktivitet Bedrifts-att raktivitet Bosteds-attr aktivitet Hva betyr strukturelle forhold for flytting?

33 Relativ nettoflytting 3 Alle Serie2 Serie3 Lineær (Alle) Vi analyserer variasjonen i residualen, «andre forhold enn arbeidsplassvekst». Det var tidligere indikatoren for bostedsattraktivitet. Ny type logikk i den nye programteorien y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

34 Glåmdal ligger til venstre noe som betyr at arbeidsplassveksten har vært svak. Men Glåmdal ligger også alltid over streken, som betyr at nettoflyttingen er bedre enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Er det struktur eller attraktivitet? y = 0,3887x - 0,1973 R² = 0,

35 Flytte-str ømmer Offentlige arbeidsplasser Bransjestruktur Arbeidsplasser Næringsliv Vekst i naboregioner Andre forhold Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Innenfor tiltakssonen Besøks-attra ktivitet Bedrifts-att raktivitet Bostedsattraktivitet Hva betyr strukturelle forhold for flytting?

36 Glåmdal har forholdsvis god integrasjon, både internt og eksternt. Og god vekst i områdene en kan pendle til. Det gir en gunstig samlet struktureffekt

37 Bostedsattraktiviteten var omtrent middels i siste periode

38 Arbeidsmarkedsintegrasjon Intern Arbeidsmarkedsintegrasjon Størrelse Nabovekst Attraktivitet Arbeidsplassvekst Nettoflytting 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,1-0,1-0,3-0,4-0,7-0,4-0,5-0,4-0,7-0,5-0,6-0, Strukturelle forhold har bidratt positivt til flyttingen i Glåmdal

39 Arbeidsmarkedsintegrasjon Intern Arbeidsmarkedsintegrasjon Størrelse Nabovekst Attraktivitet Arbeidsplassvekst Nettoflytting 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,1-0,1-0,3-0,4-0,7-0,4-0,5-0,4-0,7-0,5-0,6-0, Den svake arbeidsplassutviklingen har bidratt sterkt negativt

40 Arbeidsmarkedsintegrasjon Intern Arbeidsmarkedsintegrasjon Størrelse Nabovekst Attraktivitet Arbeidsplassvekst Nettoflytting 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 0,5 0,2 0,3 0,2 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,1-0,1-0,3-0,4-0,7-0,4-0,5-0,4-0,7-0,5-0,6-0, Over tid har Glåmdal vært attraktiv som bosted, og har vært attraktiv som bosted i alle periodene de siste ti årene

41 Bostedsattraktivitet nettoflytting korrigert for struktureffekter og arbeidsplassvekst Region prog snitt Hitra/Frøya 0,0 0,4 0,5 0,5 0,5 0,9 1,2 0,9 1,0 1,2 0,9 Oppdal/Rennebu -0,2 0,1 0,6 1,1 0,6 0,5 0,2 0,7 0,5 0,6 0,5 Øvre Romerike 1,4 1,2 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,4 0,5 0,3 0,5 Nedre Glomma 0,6 0,7 0,9 0,5 0,3 0,3 0,5 0,6 0,5 0,4 0,5 Halden (Region) 0,0 0,6 0,7 0,5 0,1 0,2 0,4 0,5 0,5 0,6 0,4 Hallingdal -0,5-0,1-0,1 0,0-0,1 0,2 0,3 0,7 0,8 0,8 0,4 Bjørnefjorden 0,1 0,5 0,3 0,3 0,4 0,3 0,2 0,4 0,5 0,7 0,4 Sandefjord/Larvik 0,4 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,4 0,6 0,3 0,3 Stjørdalsregionen 0,4 0,4 0,3 0,6 0,2 0,2 0,2 0,4 0,4 0,1 0,3 Ringerike/Hole 0,0-0,1 0,0 0,4 0,5 0,4 0,2 0,0 0,3 0,5 0,3 Glåmdal 0,3 0,2 0,2 0,2 0,5 0,2 0,3 0,2 0,4 0,2 0,3 Faktisk er Glåmdalen en av de mest attraktive regionene som bosted, på grunn av sin jevne og positive bostedsattraktivitet

43 Arbeidssted bosted Navn Eidskog Grue Kongsvinger Nord- Odal Sør-Odal Våler Åsnes Utenfor Eidskog 56,4 0,5 24,7 0,3 1,1 0,1 0,2 16,7 Grue 0,5 60,8 14,6 0,2 0,5 1,5 10,3 11,5 Kongsvinger 2,1 2,1 70,9 0,7 3,8 0,1 0,5 19,8 Nord-Odal 0,3 0,3 10,4 51,8 8,8 0,1 0,1 28,2 Sør-Odal 0,5 0,4 19,0 2,8 39,8 0,0 0,3 37,2 Våler 0,1 1,2 1,0 0,0 0,1 54,0 12,9 30,9 Åsnes 0,1 7,6 4,5 0,1 0,2 6,6 66,3 14,5 Kongsvinger viktig, men ikke for Våler og Åsnes «Utenfor» er viktigst for Nord-Odal, Sør-Odal og Våler Hvilke mål bør regionen ha samlet? Forskjellige mål for ulike kommuner?

44 SUM Kongsvinger 3,6 2,2 5,0 2,5 2,2 5,0 3,4 9,1 5,2 11,9 5,1 4,2 1,9 61,3 Nord-Odal 0,2 2,4 3,4 1,6 1,8 3,0 7,7 5,3 1,8 0,2 2,0 1,0 1,6 31,7 Sør-Odal 8,6 5,3 10,4 4,8 2,8 6,2 5,2 3,6 4,4 2,1 1,2 3,4 2,9 60,7 Eidskog 4,4 5,5 5,4 2,8 6,5 0,6 3,7 1,7 2,5 0,9 0,8 1,3 6,0 42,2 Grue 0,6 2,0 0,9 0,4 7,0 0,2 2,7 7,0 0,8 1,2 3,2 1,8 2,0 29,6 Åsnes 1,6 3,2 1,4 2,0 1,9 5,9 3,6 2,4 0,8 2,8 1,2 2,4 3,8 32,9 Våler 1,0 0,2 0,0 3,8 0,0 3,3 1,5 1,8 0,0 0,0 1,3 1,8 1,3 16,1 Boligbygging pr 1000 innbyggere landsgjennomsnitt i perioden = 49,1 Kongsvinger og Sør-Odal har forholdsvis høy boligbygging

45 Hvis Glåmdalen skal øke sin tilflytting, må det medføre økt utpendling, dersom arbeidsplassveksten fortsetter å være svak. Det må bygges mer boliger. Hvilke andre attraktivitetsfaktorer skal en satse på? Men næringsutviklingen er den faktoren som har gitt dårlig vekst så langt, er det mulig å gjøre noe med denne?

47 Takk for meg Knut Vareide