Halsa kommune En samfunnsanalyse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Halsa kommune En samfunnsanalyse"

Toril Nilsen
8 år siden
Visninger:

1 Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking

4 Litt samfunnsteori, og mye statistikk...

5 Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der Bosetting Gjennom å jobbe der Utvikling Gjennom å besøke det Bedrift Besøk

6 Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Sysselsetting skapt av UTVIKLING at det bor folk på stedet, inklusive arbeid i offentlig sektor Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet

arbeidsplassvariasjoner Bosetting Sysselsetting skapt av UTVIKLING at det bor folk på stedet, inklusive

7 Netto innflytting i % av folketall Tilbake til lokalsamfunn! Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. 1 Høy vekst i arbeidsplasser - innflytting 5 Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. -5 Lav vekst i arbeidsplasser - utflytting Prosentvis vekst i arbeidsplasser

1 Høy vekst i arbeidsplasser - innflytting 5 Folk flytter til steder med

8 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Netto innflytting i % av folketall 1 Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. 5 Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted. -5 y =,1417x + 1,4872 R² =, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

tilsier. Disse er attraktive som bosted.

9 Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet

10 Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

11 Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

12 Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

13 Færre folk i Halsa

14 2 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 1,5 1,5 -,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5 213K1 212K1 211K1 21K1 29K1 28K1 27K1 26K1 25K1 24K1 23K1 22K1 21K1 2K1

15 Arbeidsplasser

16 Relativ nettoflytting i % av folketall Kommunens bostedsattraktivitet y =,2915x -,382 R² =, Relativ vekst i arbeidsplasser Halsa ligger til venstre, betyr svak arbeidsplassvekst. Siste perioder under streken betyr at nettoflyttingen er litt svakere enn arbeidsplassveksten tilsier.

arbeidsplasser Halsa ligger til venstre, betyr svak arbeidsplassvekst.

17 9 8 Privat sektor Offentlig sektor

4 3 2 426 441 482 51 511 488 495 512 484 56

18 Halsa en del av verden Norge Møre og Romsdal Halsa 114,4 111,8 1 Indeksering av folketallsutviklingen i Norge, Møre og Romsdal og Halsa. År 2 = ,

19 Bransjefordeling Norge Halsa Fylke og stat 2 % Reg. næringer 18 % Kommune ; 18 % Fylke og stat; 12 % Regionale næringer; 33 % Komm. 33 % Lokal; 1 % Besøksnæringer 9 % Basisnæringer 37 % Lokale 4 % Besøksnæringer; 14 % Basisnæringer; 19 %

20 Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Handel Bygg og anlegg Transport og lagring Forr tjenesteyting, Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Overnatting og servering Ukjent Informasjon og kommunikasjon Halsa Handel Industri, bergverk, el Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Forr tjenesteyting, finans, eiendom Transport og lagring Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Landbruk og fiske Ukjent Norge

Overnatting og servering Ukjent Informasjon og kommunikasjon 13 18 11 9 8 8 7 8 17 18 Halsa 41 43 35 41 52 61 122 12 212 28 154 151 5 1

21 6 4 Bransjeeffekt Bransjejustert vekst Nasjonal vekst Arbeidsplassvekst Veksten i antall arbeidsplasser i Halsa, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Treårs glidende gjennomsnitt.

22 Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike næringene i Norge, indeksert.

23 Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 116,7 86,9 81,9 76,9 23, Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike næringene i Halsa, indeksert mot utviklingen av de samme næringene på landsbasis.

24 Basisbedrifter, nasjonale trender Industri Natur Tekn tjenester Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Norge, indeksert

25 Basisbedrifter, Halsa Industri Natur Industri Natur Tekn tjenester ,8 79, Antall Indeksert arbeidsplasser utvikling i underkategoriene i tre underkategorier av basisnæringer av i Halsa i Halsa

26 Besøksnæringer nasjonal trender Aktivitet Handel Overnatting Servering Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert

27 Besøksnæring i Halsa Handel Aktivitet Servering Overnatting Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Halsa

28 Besøksnæring i Halsa Handel Servering Aktivitet Overnatting 155, , , Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Halsa, indeksert

29 Arbeidsmarkedsintegrasjon - pendling Utpendling Innpendling Pendling inn og ut av Halsa kommune

30 Ut av Halsa Inn til Halsa Surnadal Kristiansund Trondheim Hemne Sunndal Molde Oslo Sokkelen sør for 62 N Surnad al Tingvol l Aure Hemne Kristian sund Orkdal Rindal Bergen

31 Arbeidsmarkedsintegrasjon i M&R, utvalg Skodje Sula Hareid Haram Halsa Ålesund Tingvoll Molde Surnadal Kristiansund Sykkylven Smøla Sandøy 51,3 48,9 47,4 46,9 46,2 36,2 31,1 3,3 21, 2, 86,3 81, ,

32 En enkel regresjon mellom arbeid og flytting Relativ nettoflytting 3 Alle Møre og Romsdal Halsa Lineær (Alle) 2 1 Ørskog Skodje Ulstein -1 Nesset -2 Halsa Norddal -3 y =,2857x -,1412 R² =, Relativ arbeidsplassvekst

33 Ulike årsaker til vekst/nedgang av befolkningen og betydningen for Halsa 1,5 1 Arbeidsmarkedsintegrasjon Attraktivitet Nabovekst Størrelse Arbeidsplassvekst Nettoflytting,5,9 -,5 -,4 -,3, -,3 -,4 -,2, -,4,5,1 -,7 -,7,3,4 -,1 -,1 -,6,4-1,1-1 -1,

34 Grunnlaget! Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Vekst Bedrift Besøk Arbeidsplassvekst

35 Halsas profil Bosted; 21 Tallene viser posisjon blant 428 (43) kommuner Halsa har fått svekket sin relative posisjon som besøkskommune. Kommunen har stor. basisnæring i forhold til folketallet Besøk; 31 Negativ arbeidsplassutvikling med mindre dramatisk befolkningsutvikling gir relativt bedring av bostedsposisjon. Bedrift; 45 Rang 2 Rang 211

36 Vår modell Forankret i studier av flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

37 Veien videre?... Programteori og modellanalyser av attraktivitet som grunnlag for lokalpolitiske prioriteringer

39 BOLIGBYGGING Det er bygd 51 nye boliger i Halsa fra 2 til og med 212. Det tilsvarer 3 nye boliger pr 1 innbyggere. Det er betydelig under gjennomsnittet for kommuner i Norge (49,1) Antall fullførte boliger bygget i Halsa per tusen innbygger

40 ,6 29,6 3,6 31,5 31,7 32,7 33,2 34,5 35, 36, 36, ,9 24,1 «SECOND HOMES» 2 Det er 36,6 hytter i Halsa pr 1 innbyggere. Jevn økning i 1 år Det er bare 79 kommuner i landet med høyere antall hytter pr innbygger i Antall Lars fritidsboliger Ueland Kobro og Marit O. Nygaard pr 1 innbyggere

41 Besøksnæringer Utvikling over tid Aktivitet Handel Overnatting Servering Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Halsa

42 Balanse i besøksnæringer i forhold til kommunestørrelse (befolkning) over tid Aktivitet Handel Overnatting Servering

Like dokumenter

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere