Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide
|
|
|
- Bjarte Ellefsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide
2 Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet VRI program, Oslofjordfondet og NHO
3 Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 3
4 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet
5 Arbeidsplassene
6 120 Privat Norge 116,0 113,7 Offentlig Norge ,3 Privat Kvivsreg 109,1 Offentlig Kvivsreg Litt lavere vekst i antall arbeidsplasser, både i offentlig og privat sektor Privat sektor Offentlig Samlet arbeidsplassvekst i regionen
7 Veldig stor forskjeller i arbeidsplassvekst. Ulstein er en av kommunene i landet med sterkest vekst. De fleste har svak eller moderat vekst. Noen har hatt nedgang i antall arbeidsplasser etter Ulstein Volda Herøy Ørsta Gloppen Eid Stryn Sykkylven Sande Hareid Stranda Hornindal Vanylven Arbeidsplassvekst i kommunene
8 Rang Trend Prog. snitt Navn 9Ulstein 4,0 3,9 3,1 4,2 6,2 4,6 7,3 2,1 6,6 2,3 2,5 4,4 3,7 0,6 54 Volda 2,1 2,1 11,6 7,9 0,8 1,6 0,3 0,3 0,9 1,9 2,3 10,4 1,3 0,7 77 Herøy 5,0 6,4 3,3 1,4 1,3 0,6 2,4 1,6 0,9 3,7 2,5 2,8 0,7 0,2 96 Sande 7,2 0,3 7,4 1,8 0,2 5,3 4,1 8,5 0,8 2,3 0,7 0,7 0,4 0,4 134 Ørsta 4,6 1,9 4,7 2,9 1,3 0,5 0,6 2,1 1,3 2,2 0,3 0,4 0,0 0,1 217 Hareid 4,2 3,6 8,4 6,6 5,9 4,2 1,4 1,2 0,7 3,3 8,4 2,5 0,8 0,2 249 Stranda 2,0 2,2 4,6 2,3 2,7 7,1 2,5 3,6 4,0 6,3 0,3 0,4 1,1 0,7 268 Stryn 2,8 0,7 1,1 3,4 3,0 6,6 2,7 4,7 2,9 0,7 0,4 2,7 1,2 0,1 281 Hornindal 7,0 5,7 6,0 3,4 1,5 7,7 2,4 3,0 0,3 3,6 4,1 3,3 1,3 0,1 283 Eid 0,7 2,0 2,8 1,9 5,2 0,6 1,8 3,6 3,4 0,1 1,5 2,2 1,3 0,5 285 Gloppen 3,0 2,6 10,0 1,1 1,2 5,4 2,4 3,1 1,7 2,0 0,9 1,3 1,3 0,5 290 Sykkylven 0,4 0,3 2,0 2,9 2,3 2,4 3,9 0,0 0,5 0,2 3,0 1,6 1,4 0,1 389 Vanylven 1,9 13,5 0,4 3,9 1,7 2,3 2,8 7,0 0,1 3,9 8,6 2,6 2,8 0,6 Eiksund og Kvivsregionen 1,7 0,9 0,8 0,2 0,6 1,3 0,3 1,3 0,6 0,7 0,8 0,5 0,1 0,1 Relativ arbeidsplassvekst: Arbeidsplassvekst i næringslivet fratrukket den nasjonale veksten. Varierende resultat for kommunene
9 Industri, bergverk, el Handel Transport og lagring Bygg og anlegg Personlig tjenesteyting Landbruk og fiske Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Ukjent Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Transport og lagring Bygg og anlegg Handel Overnatting og servering Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon ,30 1,19 0,92 0,83 0,82 0,78 0,69 0,70 0,67 0,63 0,58 0,51 0,43 0,39 0,29 0,22 0,00 1,00 2,00 2,06 2,21 1,96 1,94 Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene Lokaliseringskvotienter i de ulike bransjene
10 Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; ; 18 % Fylke og stat; ; 12 % Regionale næringer; ; 33 % Lokal % Kommun e % Besøksnæringer % Fylke og stat % Regionale næringer % Basisnæringer % Lokale; ; 4 % Besøksnæringer; ; 14 % Basisnæringer; ; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Eiksund og Kvivsregionen
11 Sterk nedgang i basisnæringene fram til Etter det har det vært ujevn vekst Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 130,7 123,7 110,1 Ingen vekst i fylke og stat ,3 Vekst i besøksnæringene fram til ,3 Kommune og regionale næringer har hatt kraftig vekst Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene fra 2000 til nivået =
12 Basisnæringer
13 180 Industri Natur Tekn tjenester Industri 169, Natur Tekn tjenester ,5 78, , , Basisnæringer i Norge Basisnæringer i Eiksund og Kvivsregionen Primærnæringene Mye sterkere nedgang enn ellers i landet Industri Mindre nedgang enn ellers i landet Teknologiske tjenester Mye større vekst
14 Ulike typer basisnæringer: Næring Industri Natur Tekn. tjenester Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Struktureffektene er et resultat av at ulike bransjer innenfor basisnæringene har svært ulik vekst. Noen steder har en stor andel av sine basisnæringer i vekstbransjer, mens andre har tyngdepunktet i nedgangsnæringer.
15 Ulstein Sykkylven Sande Stranda Hareid Stryn Hornindal Herøy Gloppen Ørsta Vanylven Eid Volda 51,2 41,7 37,8 35,6 25,9 21,5 19,1 12,3 3,9 14,1 14,7 2,4 17,0 9,1 5,1 6,2 natur industri teknologi Ulstein Sykkylven Sande Stranda Hareid Stryn Hornindal Herøy Gloppen Ørsta Vanylven Eid Volda 44,9 44,0 40,1 29,9 28,7 25,5 24,6 22,7 21,9 21,1 14,5 10,0 59, Nivå på basisnæringene, spesifisert Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i 2000 og Basisnæringenes andel av samlet sysselsetting
16 Ulstein beste kommune i landet. Stor spredning i utvikling i basisnæringene. Rang Kommune Normalisert vekst Bransjeeffekt Bransjejustert 1 Ulstein 27,6-1,7 29,3 9 Sande 7,5-4,0 11,5 31 Hornindal 2,2-4,5 6,7 101 Sykkylven -4,6-7,7 3,1 114 Stryn -1,9-4,3 2,4 119 Gloppen -1,3-3,5 2,3 228 Ørsta -3,3-3,1-0,2 285 Herøy -5,4-3,9-1,5 321 Eid -4,7-2,5-2,2 348 Volda -4,4-1,2-3,2 354 Hareid -7,3-4,0-3,3 397 Stranda -13,2-7,6-5,6 408 Vanylven -8,8-1,9-6,9 Kommunene, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til Alt er målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene. Rangering blant landets 428 kommuner mht bransjejustert 16 vekst i første kolonne.
17 Besøksnæringer
18 Stryn og Ulstein har høy og økende andel av besøksnæringer i forhold til samlet sysselsetting Stryn Ulstein Eid Ørsta Stranda Gloppen Volda Herøy Vanylven Sykkylven Sande Hareid Hornindal 19,9 19,0 16,8 16,6 14,6 13,8 14,5 11,3 13,6 14,2 12,3 14,0 12,2 12,4 10,3 10,1 9,1 9,3 9,1 8,4 7,6 8,2 7, ,5 6, , Besøksnæringenes andel av samlet sysselsetting i 2000 og
19 Aktivitet Handel Servering Overnatting Norge ,4 113,4 112,6 94, Handel Aktivitet Servering Overnatting Eiksund og Kvivsregionen ,6 114, ,4 79,6 Svak utvikling i overnatting og servering som tyder på at reiselivsnæringene har utviklet seg svakt. Handel og aktiviteter har hatt bra vekst, sentra i regionen har kanskje bedret sin konkurransekraft i forhold til konkurrenter utenfor regionen?
20 Besøksnæringer i et tiårs perspektiv Mange av kommunene har hatt svak befolkningsvekst, men har bedret besøksbalansen. Normalis ert vekst Befolkningseffekt Befolknings -justert 48 Ørsta 1,7-1,0 2,7 69 Stryn 1,0-1,2 2,3 71 Herøy 2,1-0,1 2,3 118 Ulstein 2,1 0,8 1,3 134 Vanylven -1,9-3,1 1,2 205 Volda -0,3-0,6 0,3 211 Sande -0,8-1,0 0,2 217 Eid -0,9-1,0 0,1 246 Stranda -1,8-1,7-0,1 270 Gloppen -1,8-1,4-0,4 277 Sykkylven -1,0-0,5-0,5 328 Hareid -1,3-0,1-1,2 415 Hornindal -4,0-0,7-3,4 Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.
21 De regionale næringene
22 Mye regionale næringer, spesielt transport i noen av kommunene. Ingen sterke regionsentra med mye regionale næringer Herøy Volda Ørsta Ulstein Eid Stryn Gloppen Vanylven Hareid Stranda Sykkylven Hornindal Sande Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport De regionale næringenes andel av samlet sysselsetting
23 De fleste av kommunene har hatt ganske bra vekst i de regionale næringene. Rang Normalis ert vekst Bransjeeffekt Bransjejustert 18 Herøy 6,9-1,3 8,2 51 Ørsta 5,9 0,2 5,7 53 Volda 5,0-0,6 5,6 69 Vanylven 2,9-1,4 4,3 96 Eid 3,7 0,4 3,3 98 Ulstein 2,5-0,7 3,2 121 Stranda 2,7 0,4 2,3 155 Gloppen 2,2 0,7 1,4 219 Hareid 0,4 0,5-0,1 247 Hornindal 0,6 1,2-0,6 326 Sykkylven -2,8-0,4-2,4 344 Stryn -3,4-0,4-3,0 399 Sande -6,4-1,1-5,3 Normalisert vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i de regionale næringene de siste ti årene. Rangering blant landets kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne. 23
24 Samlet næringsattraktivitet
25 Rang samlet næringsattraktivitet Kommune Attraktivitet basisnæringer Attraktivitet regionale næringer Attraktivitet besøk Samlet næringsattraktivitet 2 Ulstein 3,3 0,5 0,1 3,8 52 Volda -0,2 1,0 0,1 0,9 59 Sande 1,9-1,2 0,1 0,8 85 Ørsta -0,2 0,5 0,3 0,6 98 Hornindal 0,7-0,1-0,1 0,5 117 Stranda -0,1 0,4 0,1 0,4 127 Herøy -0,3 0,6 0,0 0,3 160 Stryn 0,1-0,1 0,1 0,2 164 Sykkylven 0,3-0,2 0,1 0,2 200 Hareid -0,2 0,4-0,2 0,0 207 Gloppen 0,2-0,1-0,1 0,0 288 Eid -0,2 0,0-0,1-0,2 392 Vanylven -1,0 0,0 0,2-0,8 Nesten alle kommunene i regionen har hatt høy næringsattraktivitet de siste ti årene
26 Befolkningsutvikling
27 ,5 Årlig vekst Norge 114, ,2 Årlig vekst Kvivsregionen 112 0, , , , , , K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1-0, Befolkningsutvikling fra nedgang mellom 2000 til 2007, til vekst. Veksten er fremdeles ganske lav i forhold til resten av landet.
28 2 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 1 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ 1,5 1 0,5 0, ,5-1 -0,5-1 -1,5 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Befolkningsutvikling, dekomponert Relative bevegelser, avvik i forhold til landsgjennomsnittet. Innvandring skaper befolkningsvekst. Fremdeles ganske stort flyttetap. Fødselsbalansen blir stadig mindre positiv
29 Rang Relativ flytting, inklusiv innvandring. Barometer for samlet utvikling Mange kommuner har svake flyttetall til tross for god næringsattraktivitet Prog snitt Navn 21 Ulstein -0,4-0,3-0,5-0,4-0,7-1,3-0,7 0,2 0,5 4,1 2,3-0,4-0,1 0,8 0,8 125 Sande -1,7-1,0-1,4 0,0-1,4-1,9-1,0-1,4 0,6-1,2 3,6-1,9 0,6 0,0-0,1 139 Volda -0,3-0,5-0,3 0,2-1,0-1,1-0,6-0,2-0,1-0,4 0,1-0,5 0,5 0,1-0,1 168 Herøy -0,8-0,2-0,8-0,6-0,4-1,1-1,1-0,7-1,2-0,6 0,7 0,6 0,3-0,8-0,2 213 Hareid -0,4-0,1-1,4-1,9-1,0-1,3 0,5 0,6 0,0-0,5 0,5-0,5-0,2-1,7-0,4 241 Stryn 1,2-1,2-0,3 0,6-0,6-1,8-1,8-0,1-0,1 0,6-0,5-0,5-0,6-0,7-0,5 284 Stranda -0,9-0,4-0,3-1,7-1,4-1,6-1,4-0,4-1,0-0,7 0,4-0,6-0,6-0,7-0,6 288 Ørsta -0,6-1,0-0,6-0,2-1,0-0,5-1,6-1,0-0,7 0,3-0,8-0,9-0,7-0,4-0,6 293 Sykkylven 0,4 0,0-1,2-0,5-0,8-1,0-0,5-0,6-0,1-1,1-0,5-1,2-0,9-0,2-0,7 313 Gloppen -1,5 0,0 0,0-0,5 0,3-0,9-1,5-1,6-1,3-0,4-0,5-1,2-0,8-0,1-0,8 350 Eid -0,6-1,2-0,3-0,3-1,0-0,1-0,3-0,9-1,1-1,1-0,3-0,4-1,6-1,2-0,9 358 Hornindal -0,3-1,2-1,0-0,3-0,2-0,6-0,8-0,2 0,1-1,1-3,2-0,1 0,2-2,0-1,0 419 Vanylven -2,0-0,8-2,3-1,8-1,8-2,8-1,5-0,8-2,0-0,9-1,8-1,4-2,3-1,4-1,6 Eiksund og Kvivsregionen -0,6-0,5-0,7-0,6-0,8-1,0-0,9-0,6-0,6-0,2 0,0-0,7-0,5-0,
30 Attraktivitet som bosted
31 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner
32 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner
33 De fleste kommunene får ikke flyttetall som står i forhold til arbeidsplassveksten. Relativ nettoflytting Alle kommuner Hornindal Eid Stryn Gloppen Sande Herøy Hareid Ulstein Volda Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Stranda Eid Stryn Sykkylven Gloppen Ørsta Hornindal -2 Vanylven Relativ arbeidsplassvekst Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner den siste treårsperioden ( )
34 Arbeidsplasser Flytting Andre forhold Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold: Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst i arbeidsplasser Andre forhold enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle forhold som størrelse og lokalisering Resten er unike forhold ved stedet: Bostedsattraktivitet 34
35 Strukturfaktorer for flytting: Arbeidsplassveksten i Ulstein har positiv innvirkning på nettoflyttingen til nabokommuner. Bedre kommunikasjoner gir mer pendling og høyere arbeidsmarkedsintegrasjon. -0,2-0,2-0,2-0,1-0,1-0,1-0,1 0,0 0,1 0,2 0,2 0,3 0,4 Befolkning ArbInteg Nabovekst Hareid Ørsta Volda Ulstein Herøy Sande Eid Sykkylven Gloppen Vanylven Stryn Stranda Hornindal -0,30-0,15 0,00 0,15 0,30 0,45 Strukturfaktorenes betydning på årlig nettoflytting i perioden Samlet struktureffekt helt til venstre.
36 Bostedsattraktiviteten er samlet sett ganske middels, noen har høyere enn middels, andre lavere. Faktisk nettoflytting Alle kommuner Hornindal Eid Stryn Gloppen Sande Herøy Hareid Ulstein Volda Ørsta Stranda Sykkylven Vanylven Lineær (Serie3) Sande Hareid Stryn Eid Sykkylven Herøy Volda Stranda Gloppen Ørsta Hornindal Ulstein -2 Vanylven Forventet nettoflytting Faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold i perioden De røde punktene viser kommunene i Rogaland.
37 Rang Kommune Prog. snitt Trend 74 Ulstein -0,3 0,1-0,5-1,2-1,6-0,7 0,8 1,8 1,6 0,3 0,3 0,20 91 Stryn 0,4 0,2-0,2-0,6 0,0 0,7 0,9 0,6 0,2 0,2 0,3 0, Stranda 0,2-0,2-0,5-0,3 0,0 0,4 0,5 0,4 0,3 0,0 0,2 0, Sande 0,9 0,3-0,6-1,1-1,2-0,5-0,7 1,2 0,8 1,1 0,2 0, Sykkylven 0,0-0,4-0,3-0,2 0,3 0,5 0,3 0,2-0,1-0,1 0,1 0, Hornindal 0,1 0,3 0,3 0,7 0,8 1,2 0,6-0,6-0,7-0,5 0,1-0, Eid -0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1-0,2-0,1 0,1 0,0 0,0 0, Hareid -0,5-0,4-0,7-0,6-0,7 0,0-0,2 0,0 0,3 0,3-0,1 0, Gloppen -0,2-0,1-0,1 0,4-0,2-0,2-0,3 0,0-0,2-0,2-0,1-0, Volda 0,2 0,0-0,5-0,9-0,5-0,2-0,1 0,0 0,1 0,0-0,2 0, Herøy 0,2-0,1-0,6-0,7-0,9-0,9-0,7-0,2 0,3 0,9-0,2 0, Ørsta -0,1-0,2-0,4-0,8-1,0-0,8 0,0-0,1-0,2-0,8-0,5-0, Vanylven -0,4-0,6-1,5-1,7-1,4-0,7-0,4-0,4-0,2-0,6-0,7 0,07 Det er også varierende bostedsattraktivitet over tid for kommunene. Fram til 2007 var bostedsattraktiviteten svært dårlig, men bostedsattraktiviteten har blitt mye bedre etter Regionen er attraktiv for innvandrere, men tilsynelatende ikke for personer uten innvandrerbakgrunn.
38 Oppsummering
39 Rang samlet attraktivitet Kommune Bostedsattraktivitet Næringsattraktivitet Samlet attraktivitet Strukturelle forhold 4 Ulstein 0,3 3,9 1,4 0,1 71 Sande 0,2 0,9 0,4-0,3 79 Stryn 0,3 0,2 0,3-0,4 103 Stranda 0,2 0,4 0,3-0,6 117 Hornindal 0,1 0,5 0,2-0,6 163 Sykkylven 0,1 0,2 0,1-0,4 185 Volda -0,2 0,9 0,1 0,0 263 Eid 0,0-0,2-0,1-0,3 269 Herøy -0,2 0,3-0,1-0,1 281 Hareid -0,1 0,0-0,1 0,2 291 Gloppen -0,1 0,0-0,1-0,4 359 Ørsta -0,5 0,6-0,3-0,1 425 Vanylven -0,7-0,8-0,9-0,5 Mange av kommunene har vært attraktive, men for en del kommuner blir attraktiviteten «spist opp» av uheldige strukturelle forhold. Uheldig bransjestruktur med mye av næringslivet i nedgangsbransjer, samt svak arbeidsmarkedsintegrasjon
40 Hva skaper attraktivitet?
41 Strukturelle forhold Lav integrasjon Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
42 Bostedsattraktivitet Omdømme (og salg) Boliger Ameniteter Identitet og stedlig (goder, tilbud, tjenester) kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier
43 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også
44 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
45 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt
46 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene
47 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
48 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvor bør innsatsen settes inn for å få vekst? Hva er viktigst? Og hvor har en muligheter til å påvirke mest?
49 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvilke konkrete tiltak kan gjennomføres? Av hvem?
50 Takk for meg Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014
Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
Indre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide
Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Thon Hotel Høyers 7. november 2013
Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore
Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide
Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide
Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
Attraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide
Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto
Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
Hva gjør et sted attraktivt?
Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen
Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO
Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,
Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen
Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst
Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark
Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
Tinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?
Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67
Regionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!
Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet
Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser
Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
Halsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Nasjonal LUK-seminar Gardermoen - 16. oktober 2013 Oversikt og orden i innsatsfaktorer = programlogikk Problem Resurser Aktiviteter Utfall Resultat Effekter Har vi definert problemet
Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn
Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,
Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av
Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013
Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut
Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
Sigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere
Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 10950 Befolkningen
Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015
Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
Regional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?
Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder