Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Transkript

1 Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

2 Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2

3 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet

4 Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

5 Norge indeksert vekst Sverige indeksert vekst Hedmark og Dalarna To fylker (län) med lavere befolkningsvekst enn landene Hedmark indeksert vekst Dalarna indeksert vekst 112,9 108, , , Den indekserte befolkningsveksten i Norge, Sverige, Hedmark og Dalarna. Tallene for Sverige er målt 31. desember i inneværende år, mens tallene for Norge er målt 1. januar året etter.

6 De fem kommunene som er analysert: Säter indeksert vekst Smedjebacken indeksert vekst Trysil indeksert vekst Vansbro indeksert vekst Rendalen indeksert vekst 97,5 Alle med nedgang i folketallet 95 93,9 93, , Den indekserte befolkningsveksten i Norge, Sverige, Hedmark og Dalarna. Tallene for Sverige er målt 31. desember i inneværende år, mens tallene for Norge er målt 1. januar året etter.

7 Det er nettoflyttingen som må bli bedre. Vansbro, Säter og Smedjebacken har alle svak nettoflytting Rättvik Leksand Orsa Borlänge Falun Mora Avesta Ludvika Gagnef Hedemora Vansbro Älvdalen Malung-Sälen Säter Smedjebacken 2,7-2,2-2,6-2,8-3,5-4,7-5,0-5,1-7,4-7,6-7,9-8,1-8,1-8,4-11, Relativ nettoflytting i kommunene i Dalarna etter Kommunens rangering i forhold til de 290 kommunene i Sverige er vist til venstre.

8 Rang Kommune Prog snitt Trend Hamar 0,9 0,3 0,4 0,3 0,4 0,3 0,7-0,4 0,1-0,3 0,3 0,6 0,3 0,0 0,2 0,0 108 Stange 0,7-0,6 0,4 0,6 0,5 0,6-0,3 0,0 0,0 0,0-0,5-0,7 0,2 0,8 0,1 0,0 115 Åmot 0,6 0,1-0,3 0,6-0,6-1,1-1,5 0,5-2,0-0,5 0,1 0,2 0,6 0,9 0,0 0,2 117 Elverum 0,9 1,1 0,3 0,3-0,1 0,3 0,8 0,0 0,0-0,2-0,2-0,3-0,2 0,2 0,0 0,0 147 Kongsvinger 0,1-0,1-0,1 0,0-0,6-0,6-0,1-0,1-0,9-0,1-0,2-0,2-0,1 0,4-0,2 0,1 151 Løten 0,5 0,5 0,1-0,6-0,3 0,0-0,6-1,1-0,6-0,3 0,4 0,6-0,9 0,2-0,2 0,1 174 Nord-Odal 0,2-0,3-0,2 0,6 0,2-0,7 0,2 0,2-0,3 0,2-0,4 0,0 0,1-1,3-0,3-0,1 182 Ringsaker 0,0 0,0 0,1-0,5-0,1 0,0-0,3-0,4-0,3-0,5 0,2 0,0-0,4-0,6-0,3 0,0 185 Stor-Elvdal -1,9 0,1-1,3-1,4 0,9-0,7-3,1-0,7 0,2-0,7-0,3-0,1-1,7 1,8-0,3 0,1 197 Åsnes -0,4-0,3-0,2-0,2-1,4-0,3-1,0-0,6 0,0-0,1-0,4-0,1-0,1-0,6-0,3 0,1 221 Sør-Odal 0,8 1,5 0,8 1,0 0,4 0,4 0,6 0,2-0,7-0,6 0,0-0,4-1,7-0,1-0,4-0,1 229 Tynset -0,8-0,6-0,3 0,4-1,2-0,6-0,4-0,2-0,7 0,8-1,1 0,4-0,8-1,0-0,4 0,0 248 Eidskog 0,4 0,5 0,1 0,4 1,2-0,4-0,9-0,1 0,1-1,1-0,7-0,5-0,4-0,5-0,5-0,1 264 Grue 1,8-1,3 0,0-1,1-0,4-0,7-1,1-1,3 0,2 0,1-1,0-0,7-0,2-0,8-0,6 0,0 284 Våler -0,1 0,6-1,1-1,1 0,5-0,4-0,7-0,2-0,1-0,2-0,3-1,4-1,1-0,7-0,6-0,1 298 Trysil -0,2 0,4-0,1-0,6-0,8-0,5-0,9-1,2-0,6 0,0-0,3-0,5-1,1-1,0-0,7 0,0 348 Alvdal -0,1-1,2 0,1 0,1 0,3-1,3 0,7-1,5-1,7 0,5-0,7-1,4-0,4-1,7-0,9-0,1 380 Rendalen 2,3-1,5-0,4-1,1-0,3-0,5-0,9-1,2-0,7-0,1-1,1-0,9-1,8-1,4-1,1-0,1 386 Os 1,0-1,3-1,0-0,7-2,1-0,9-0,7-1,3-0,7-1,4 0,2-1,1-1,2-2,0-1,1 0,0 399 Tolga 0,4-0,2-0,7-1,2-0,3-1,2-2,6-1,5-1,7-1,6 0,4-0,3-0,9-2,2-1,2 0,0 400 Folldal 0,1-2,7 0,5-1,4-0,5 0,1-1,8-1,9-1,2-0,4-0,9-1,6-0,5-1,9-1,2-0,1 409 Engerdal -2,3-1,7-0,1-0,2 0,1 0,3-2,6-0,2-1,8-0,1-1,8-1,6-1,4-1,6-1,3-0,1 Det samme gjelder Trysil og Rendalen

9

10 Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

11 Hedmark og Dalarna har lavere vekst enn sine respektive land Norge Sverige Hedmark Dalarna 114,2 110,4 106,9 105, Indeksert arbeidsplassutvikling i Norge, Sverige, Hedmark og Dalarna fra 2002 til Antallet arbeidsplasser i 2002 er indeksert til å være lik 100.

12 Säter har hatt god arbeidsplassvekst, de andre fire kommunene har hatt svak arbeidsplassvekst Säter Trysil Rendalen Smedjebacken 120 Vansbro 114,7 101,2 97,2 93,3 91, Indeksert arbeidsplassvekst i de fem kommunene i attraktivitetsprosjektet fra 2002 til Antall arbeidsplasser i 2002 er indeksert til å være lik 100.

13

14 Utviklingen i næringslivet Trysil og Rendalen har hatt svak utvikling i antall arbeidsplasser i sitt næringsliv. Rang Kommune Alvdal Stange Løten Ringsaker Eidskog Hamar Elverum Nord-Odal Tynset Åsnes Trysil Kongsvinger Rendalen Våler Sør-Odal Grue Åmot Os Tolga Folldal Stor-Elvdal Engerdal Prog snitt Trend Relativ vekst, differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Hedmark.

15 Utviklingen i næringslivet Säter har hatt sterk vekst i sitt næringsliv. Vansbro og Smedjebacken har hatt nedgang Orsa Leksand Säter Gagnef Rättvik Borlänge Malung-Sälen Älvdalen Hedemora Avesta Mora Ludvika Falun Vansbro Smedjebacken -0,5-6,3 33,2 30,6 26,4 20,2 19,2 17,8 16,6 15,4 14,7 13,8 9,9 9,9 9, Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet fra slutten av 2000 til slutten av 2012.

16 Hvordan er arbeidsplassene på et sted fordelt mellom sektorer (privat og offentlig), og hvordan er næringslivet fordelt på ulike bransjer Hva er den den generelle veksten for landet? Hvordan er den veksten fordelt på sektorer og bransjer? Strukturelle forhold + = Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst

17 Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; ; 18 % Fylke og stat; ; 12 % Regionale næringer; ; 33 % Kommune % Lokal 12 2 % Fylke og stat 22 3 % Besøksnæringer % Regionale næringer % Basisnæringer % Lokale; ; 4 % Besøksnæringer; ; 14 % Basisnæringer; ; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Rendalen

18 Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; ; 18 % Fylke og stat; ; 12 % Regionale næringer; ; 33 % Kommune % Lokal % Fylke og stat % Besøksnæringer % Regionale næringer % Basisnæringer % Lokale; ; 4 % Besøksnæringer; ; 14 % Basisnæringer; ; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Trysil

19 Sverige Norge Lokal; ; 6 % Basis; ; 29 % Lokal; ; 6 % Basis; ; 27 % Regional; ; 47 % Besøk; ; 18 % Regional; ; 46 % Besøk; ; 21 % Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport

20 Mye sterkere vekst i svensk næringsliv, og et helt annet vekstmønster. 35,0 30,0 25,0 20,0 Sverige Norge 33,0 15,0 10,0 7,6 7,2 7,2 Lokale næringer: Førskoler, barneskoler, eldreomsorg, renovasjon, helsetjenester etc. 5,0 0,0-5,0 Har det skjedd en privatisering i Sverige? 0,8-0,8-0,9-3,1 Basis Besøk Regional Lokal Vekst i antall arbeidsplasser fra 2008 til 2012

21 Vekst i de ulike kategorier av næringer i Sverige fra 2008 til Bransjestruktur vil bety mye for veksten i næringslivet i kommunene. Basis Basis Basis Besøk Besøk Besøk Besøk Lokal Reg Reg Reg Reg Reg Reg Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Servering Overnatting Handel Aktivitet Tekn tjenester Natur Industri -11,1-0,9 13,2 3,9 8,9 11,4 1,6 8,7 3,5 7,7 8,0 22,2 33,0 33, ,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 21

22 Norge Sverige Sammenliknet med Norge: Problem er endring av statistikkmetode i Sverige gir urealistisk vekst i landbruk spesielt. Større forskjeller mellom ulike bransjer i Sverige enn i Norge. Basis Basis Basis BesøkBesøkBesøkBesøk Lokal Reg Reg Reg Reg Reg Reg Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Servering Overnatting Handel Aktivitet Tekn tjenester Natur Industri -3,6-0,9-0,3-2,9-0,2-2,9-10,7-7,5-11,1 2,1 13,2 3,9 0,8 8,9 5,5 11,4 1,6 7,2 3,2 22,2 8,7 3,5 4,9 7,7 18,2 8,0 33,0 33, ,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 22

23 Hvordan svensk næringsliv er delt opp. Store variasjoner i veksten i ulike bransjer Type Kategori Branjse Basis Industri Summer av 2008.Arbpl Summer av 2012.Arbpl Endring Andre transportmidler ,6 Annen industri ,4 Bil ,3 El ,7 Elektronikk ,9 Farma ,1 Gummi og plast ,6 Maskiner ,6 Metallvarer ,5 Møbler ,7 Næringsmiddel ,7 Prosessindustri ,9 Reparasjon ,1 Trevare ,5 Natur Gruver ,3 Landbruk og fisk ,3 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap ,3 Tele og IKT ,9 Aktiviteter ,7 Besøk Handel ,5 Overnatting ,7 Servering ,2 Lokal ,0 Regionale Agentur og engros ,6 Bygg og anlegg ,4 Diverse ,9 Finans, eiendom, uteie ,9 Forr tjenesteyting ,2 Transport ,9

24 Ulike typer basisnæringer i Norge: Næring Industri Natur Tekn. tjenester Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Struktureffektene er et resultat av at ulike bransjer innenfor basisnæringene har svært ulik vekst. Noen steder har en stor andel av sine basisnæringer i vekstbransjer, mens andre har tyngdepunktet i nedgangsnæringer.

25

26

27 Data for Sverige: En laaaang historie

28 Attraktivitet som bosted

29 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

30 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

31 3 Alle Hedmark Trysil Lineær (Alle) 2 Relativ nettoflytting y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

32 Relativ arbeidsplassvekst 3-årig Alle Dalarnas län Vansbro Lineær (Alle) 1,5 1 0,5 Relativ nettoflytting 0-0,5-1 Vansbro Rättvik Säter Smedjebacken -1,5 y = 0,11x - 0,30 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

33

34 Strukturelle forhold:

35 Arbeidssted 2012 Bosted 2012 Vansbro Malung-Sälen Gagnef Leksand Rättvik Orsa Älvdalen Vansbro 82,0 2,9 1,8 0,8 0,2 0,1 0,0 0,2 1,2 1,6 2,5 0,0 0,2 0,0 1,3 5,2 Malung-Sälen 2,0 87,6 0,0 0,3 0,1 0,1 0,4 0,1 1,6 0,5 1,2 0,0 0,0 0,1 0,1 5,8 Gagnef 0,9 0,1 49,1 6,7 0,4 0,1 0,0 0,1 0,2 7,3 27,8 0,7 0,2 0,2 1,4 4,7 Leksand 0,2 0,2 2,9 71,0 3,7 0,2 0,0 0,0 1,5 5,8 7,5 0,2 0,2 0,1 0,2 6,3 Rättvik 0,1 0,3 0,5 8,6 66,2 0,7 0,2 0,1 5,7 7,8 2,5 0,1 0,2 0,0 0,1 7,0 Orsa 0,2 0,4 0,0 0,5 1,2 56,7 1,5 0,0 29,9 1,2 0,9 0,0 0,2 0,0 0,2 6,9 Älvdalen 0,1 2,1 0,1 0,2 0,3 0,8 77,3 0,0 11,9 1,0 0,7 0,0 0,1 0,1 0,1 5,2 Smedjebacken 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 53,7 0,1 1,0 2,7 0,4 0,4 0,5 26,1 14,9 Mora 0,2 0,9 0,0 0,9 1,2 3,6 2,1 0,1 83,2 1,6 1,1 0,1 0,1 0,0 0,1 4,8 Falun 0,1 0,1 0,3 0,8 0,5 0,1 0,0 0,0 0,4 77,2 12,2 0,6 0,6 0,3 0,4 6,5 Borlänge 0,1 0,1 0,9 0,9 0,1 0,1 0,0 0,2 0,1 11,3 77,7 1,8 0,8 0,3 1,3 4,4 Säter 0,0 0,1 0,3 0,4 0,1 0,0 0,0 0,5 0,1 8,6 24,6 47,1 9,6 2,4 0,9 5,1 Hedemora 0,0 0,0 0,1 0,2 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 3,5 5,3 5,0 71,2 6,9 0,3 7,3 Avesta 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 1,2 1,7 0,6 4,0 81,2 0,1 11,0 Ludvika 0,1 0,1 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 3,7 0,2 1,5 3,1 0,2 0,2 0,1 84,6 5,9 Utenfor 2,9 13,1 2,0 4,4 3,2 2,4 3,0 5,9 3,3 4,7 4,0 2,7 5,5 12,0 5,6 Smedjebacken Mora Falun Borlänge Säter Hedemora Avesta Ludvika Utenfor

36 Säter Gagnef Smedjebacken Orsa Borlänge Hedemora Leksand Rättvik Falun Mora Avesta Ludvika Älvdalen Malung-Sälen Vansbro 84,2 73,3 68,6 66,8 56,4 54,6 53,6 52,5 45,9 39,2 38,9 36,7 36,1 32,3 29, Løten Sør-Odal Stange Hamar Våler (Hedemark) Tolga Nord-Odal Ringsaker Grue Kongsvinger Os (Hedemark) Eidskog Åsnes Alvdal Elverum Tynset Rendalen Åmot Stor-Elvdal Engerdal Folldal Trysil 104,0 95,5 95,4 88,4 80,7 72,0 70,6 70,4 69,0 62,5 62,2 61,1 58,5 54,6 50,1 48,5 45,6 43,8 43,7 41, ,8 27,4 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Hedmark og Dalarna

37 Er de strukturelle trekkene konstante eller endres de over tid? Variabel Arbeidsmarkedsintegrasjon 0,15 0,27 0,26 0,28 0,25 0,26 0,26 0,24 0,34 0,34 Befolkningens størrelse 0,33 0,37 0,35 0,29 0,19 0,22 0,32 0,39 0,49 0,50 Nabovekst 0,24 0,28 0,22 0,29 0,29 0,25 0,15 0,10 0,13 0,18 Standardisert beta fra regresjonsanalyse, Sverige Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon stadig viktigere i svenske kommuner

38 Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkning Nabovekst Säter, Smedjebacken og Vansbro har et handicap for å oppnå innflytting, på grunn av at de er små kommuner, og fordi nabokommuner har lav arbeidsplassvekst. Säter og Smedjebacken har høy arbeidsmarkedsintegrasjon og tjener på det, mens Vansbro har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. -0,7-0,7-0,6-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,1 0,2 0,3 Falun Borlänge Ludvika Mora Gagnef Avesta Hedemora Leksand Säter Smedjebacken Rättvik Malung-Sälen Vansbro Älvdalen Orsa -0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,2 0,2-0,8-0,3 0,2

39

40 Samlet analyse av flyttingen

41 1 0,8 Arbeidsmarkedsintegrasjon Attraktivitet Nabovekst Størrelse Arbeidsplassvekst Nettoflytting 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6 0,0 0,8 0,6 0,4 0,3 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,1-0,1-0,2-0,2-0,1-0,4-0,4-0,2-0,5-0,7-0, Trysil

42 1 Arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Nabovekst Befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst Relativ flytting 0,5 0 0,1 0,1 0,1 0,4 0,1 0,6 0,7 0,1-0,5-0,5-0,2-0,2-0,1-0,1-0,3-0,1-0,2-0,1-0,7-0,7-0,7-1 -1, Rendalen

43 1 Bostedsattraktivitet Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Effekt av nabovekst Effekt av befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Relativ nettoflytting (standardisert) 0,5 0-0,5-1 -0,1-0,2-0,7 0,0 0,0-0,2-0,2-0,6-1,2 0,0-0,2-0,5 0,3-0,1-0,2-0,1-0,2-0,3 0,3 0,5 0,4-0,2-0,2-0,2-0,9-1,0-1,5 0,1-0,2-0,4-1, Säter

44 1,5 Effekt av nabovekst Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Effekt av befolkningsstørrelse Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 -0,4-0,2-0,2-0,2-0,3-0,2-0,3-0,2-1,3-0,7-0,2-0,3-0,2 0,0 0,9 0,6 0,4 0,3-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2 0,0-0,2-0,2-1,5-1,6-2 -2, Smedjebacken

45 1,5 Effekt av nabovekst Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Effekt av befolkningsstørrelse Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 0,4 0,4 0,1 0,0-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,2-0,6-0,3 1,0-1,2 1,2-1,6 1,0-1,0 0,5-0,5-0,3 0,2 0,4 0,1-0,2-0,3-0,3-1,5-0,3-0,3-2 -0,3-2, Vansbro

46 Oppsummering

47 Rendalen, siste ti års utvikling Fargeskala i forhold til rang: Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Relativ vekstimpuls -14,7 Privat sektor -6,2 Offentlig sektor -8,5 Strukturfaktorer -11,4 Attraktivitet Besøk 2,9 Attraktivitet Regionale 1,0 Attraktivitet Basis 1,3 Befolkningsvekst -23,9 Fødselsbalanse -14,6 Flytting -9,0 Andre flyttefaktorer -2,0 Strukturelle flyttefaktorer -3,2 Attraktivitet Bosted 1,1

48 Befolkningsvekst -15,7 Fødselsbalanse -8,9 Flytting -7,0 Offentlig sektor -5,8 Strukturfaktorer -6,9 Arbeidsplassvekst -12,0 Privat sektor -6,2 Flyttefaktorer 0,1 Strukturelle faktorer -2,2 Attraktivitet Basis -1,0 Attraktivitet Regionale -3,3 Besøksoverskudd 5,0 Bostedsattraktivitet 2,3 Trysil

49 Hva blir veksten i framtiden? Hvordan kan Attraktivitetsmodellen vise framtidig utvikling? Eksempel med Fredrikstad

50 Hva blir arbeidsplassveksten i Fredrikstad? Nasjonale forutsetninger: Fredrikstads forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Antatt befolkningsvekst i Fredrikstad Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene

51 Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Hvis befolkningen øker i henhold til SSBs framskrivinger Og sysselsettingsandelene blir uendret fra 2012 Arbeidsplassveksten blir etter hvert lavere Arbeidsplassvekst med uendret sysselsettingsandel og befolkning somframskrevet i 4M 1,5 1,0 0,5 0,0 0,5 1,0 1,5

52 Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje SUM vekst Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 2,6 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 23,8 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 4,6 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0 0,1 1,5 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 32,5 Transport 0,5 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 1,1 1,1 6,2 Basisnæringer Anna industri 2,1 2,2 2,4 2,4 2,6 2,7 3,0 3,1 18,8 El 0,0 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 0,5 0,6 2,3 Næringsmidler 0,7 0,8 0,9 0,9 1,0 1,1 1,3 1,3 7,8 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 39,3 Prosessindustri 3,7 4,0 4,2 4,4 4,8 5,0 5,5 5,9 31,9 Verkstedindustri 0,1 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 0,5 1,6 Fisk 1,4 1,6 1,7 1,7 1,9 1,9 2,1 2,2 13,6 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 19,2 Landbruk 2,7 2,9 3,1 3,2 3,4 3,5 3,9 4,1 23,7 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 101,8 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 16,5 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 24,8 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 10,9 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 1,0 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1 0,0

53 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis Attraktivitet Attraktivitet Regionale Attraktivitet Besøk Nøytral attraktivitet

54 Kommune/lokal Fylke/stat Besøk Arbeidsplassutvikling i Fredrikstad Basisnæringer Regionale næringer Nasjonalt bidrag Struktureffekter Vekst 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,2 0, Årlig vekst i arbeidsplasser i Fredrikstad

55 Hva hvis den strukturelle utviklingen blir helt annerledes? Scenario hvor det blir nedgang i oljerelatert virksomhet, og Norge greier å omstille seg

56 Alternativt scenario: Nedgang i olje, mer vekst i tradisjonell industri Mindre vekst i statlig sektor og bygg og anlegg Vellykket omstillingspolitikk som gir samme arbeidsplassvekst Attraktiv NY Underunder Hele Agentur og Engros 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,4 0,4 0,3 4,5 Bygg og anlegg 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Diverse 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,6 0,6 0,5 6,6 Finans, eiendom, uteie 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,2 0,2 0,2 3,4 regional Forr tjenesteyting 4,5 4,2 4,1 3,9 3,7 3,4 3,3 3,1 34,4 e Transport 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,7 0,7 0,8 4,3 Anna industri 3,1 2,9 2,8 2,7 2,6 2,3 2,3 2,2 23,0 El 0,2 0,1 0,1 0,1 0,0 0,2 0,2 0,3 0,4 Næringsmidler 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Olje/gass utv 1,9 2,0 2,1 2,1 2,3 2,6 2,6 2,8 17,0 Prosessindustri 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Verkstedindustri 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 Fisk 1,2 1,4 1,4 1,4 1,5 1,8 1,8 1,9 11,7 Gruve 2,9 2,7 2,6 2,6 2,4 2,2 2,1 2,0 21,1 Landbruk 2,5 2,7 2,7 2,8 3,0 3,3 3,4 3,7 21,8 Olje og gass tjen 4,9 5,3 5,5 5,9 6,4 7,1 7,6 8,4 41,0 Teknisk/vitenskap 2,5 2,4 2,3 2,3 2,1 1,9 1,9 1,7 18,5 Basis Tele og IKT 3,6 3,3 3,2 3,1 3,0 2,7 2,6 2,5 26,8 Besøk 0,9 0,8 0,7 0,7 0,6 0,4 0,4 0,3 5,1 Fylke og stat 1,1 1,0 1,0 1,0 0,9 0,7 0,7 0,6 7,0 Kommune og lokal 1,9 1,8 1,8 1,7 1,6 1,4 1,4 1,3 13,7

57 Strukturendringer som før Nye mønstre: Relative forskjeller:

58 Hvordan tror vi de svenske bransjene vil utvikle seg i framtiden? Type Kategori Branjse Basis Industri Summer av 2008.Arbpl Summer av 2012.Arbpl Endring Andre transportmidler ,6 Annen industri ,4 Bil ,3 El ,7 Elektronikk ,9 Farma ,1 Gummi og plast ,6 Maskiner ,6 Metallvarer ,5 Møbler ,7 Næringsmiddel ,7 Prosessindustri ,9 Reparasjon ,1 Trevare ,5 Natur Gruver ,3 Landbruk og fisk ,3 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap ,3 Tele og IKT ,9 Aktiviteter ,7 Besøk Handel ,5 Overnatting ,7 Servering ,2 Lokal ,0 Regionale Agentur og engros ,6 Bygg og anlegg ,4 Diverse ,9 Finans, eiendom, uteie ,9 Forr tjenesteyting ,2 Transport ,9

59 Tilbake til Fredrikstad: Prognose basert på fortsettelse av strukturendringer og nøytral attraktivitet: Kommune/lokal Regionale næringer Basisnæringer Fylke/stat Besøk 105 Besøk Fylke/stat Basisnæringer Regionale næringer Kommune/lokal SUM Fredrikstad Fredrikstad får en nedgang i basisnæringene, men vekst i regionale næringer. Samlet sett vil veksten bli nesten lik landsgjennomsnittet.

60 Fredrikstad vekst fram til 2020 Innflyttingseffekt: ,3% Befolkning svekst Innflytting Fødselsbalanse +600 Fylke og stat +421 Kommune/lokale næringer +795 SUM Arbeidsplasser ,3% Struktureffekt Basisnæringer 324 Næringsliv Regionale næringer Besøksnæringer +111 Folketallet i Fredrikstad vil vokse raskere enn antall arbeidsplasser

61 Hvordan har Fredrikstads attraktivitet vært for bedrift, besøk og bosetting? Fredrikstad, siste tiårsperiode Befolkningsvekst 0,1 Flytting 3,0 Fødselsbalanse -3,1 Offentlig -0,4 Strukturfaktorer -0,1 Attraktivitet Basis -3,8 Arbeidsplassvekst 7,9 Privat sektor -7,4 Attraktivitet regionale -3,9 Arbeidsplassutvikling Attraktivitet besøk 0,4 Flyttefaktorer 7,5 Attraktivitet Bosted 4,2 Befolkningsutvikling Strukturelle faktorer 3,

62 Hva blir utviklingen dersom attraktiviteten til Fredrikstad fortsetter som før? 2,0 Hist attraktivitet bidrag Struktur Nasjonalt bidrag Arbplassvekst 1,5 1,0 0,5 0,0 0,5 1, Utvikling Fredrikstad med historisk næringsattraktivitet framskrevet

63 Fredrikstad vekst fram til 2020 Innflyttingseffekt: ,3% Befolkning svekst Innflytting Fødselsbalanse +600 Fylke og stat +421 Kommune/lokale næringer +795 SUM Arbeidsplasser ,4% Bostedsattraktivitet Struktureffekt Basisnæringer 884 Næringsliv +10 Regionale næringer +629 Besøksnæringer +265 Folketallet i Fredrikstad vil vokse mye raskere enn antall arbeidsplasser

64 For å nå målene om balansert vekst i befolkning og arbeidsplasser må Fredrikstad: Bevege seg fra svak næringsattraktivitet til høy Fylke og stat % Regionale næringer % Må også få vekst i regionale næringer Lokale næringer og kommunen vil vokse i takt med folketallet. Kommune % Lokale % Besøksnæringer % Høyere besøksattraktivitet vil ikke være tilstrekkelig. Basisnæringer % Og da må nok også basisnæringene vokse igjen

65 Hva er nytten av disse analysene? Se hvordan utviklingen blir, med ulike forutsetninger Vurdere om målsettingen er realistiske Se hva som kreves for å oppnå målsettingene, hvor mye attraktiviteten må forbedres (B BB) Strategi basert på fakta, historisk utvikling og analyser Ha regelmessig sjekk på om kommunen eller regionen virkelig er på vei mot målet

66 Regelmessig sjekk: Hva har skjedd med nasjonale forhold i forhold til tidligere prognoser og utvikling: Har netto innvandring blitt som framskrevet? Er det nye strukturelle mønstre i arbeidsplassutviklingen? Hva betydde dette for kommunens utvikling, og hvordan påvirker det framtidsutsiktene? Bør målene revideres? Hvordan har utviklingen vært i kommunen siden sist, i forhold til målene? Hva er resultatet av nasjonale forhold, strukturelle trekk og attraktivitet? Hvis utviklingen i attraktivitet har vært svak, bør strategier og tiltak revideres?

67 Hva skaper attraktivitet?

68 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur

69 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts besøks og bostedsattraktivitet

70 Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Regionale faktorer Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør

71 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

72 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer

73 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill og vekstkultur

74 Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?

75 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.

76 Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet? Få flere til å besøke stedet? Få flere til å flytte til stedet? Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills og vekstkultur!

77 Lykke til og takk for meg! Knut Vareide

78