Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Transkript

1 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016

2 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland , ,2 103, K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketall Gjøvikregionen Folketall indeksert Folketallet i Gjøvikregionen har økt med siden Veksten tilsvarer 5,2 prosent. På samme tid har Oppland hatt en vekst på 3,4 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,

3 Demografi Innenlands flytting Innvandring Innenlands flytting Innvandring, relativ 1,2 Fødsel Nettoflyttingprosent 0,6 Fødsel, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1 0,4 0,8 0,2 0,6 0,4 0,2 0-0,2 0-0,4-0,2-0,6-0,4-0,8-0,6-1 -0,8 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1-1,2 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Folketall dekomponert Gjøvikregionen har et fødselsunderskudd på omtrent 0,1 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært nær null. Det er først og fremst innvandringen som står bak befolkningsveksten. Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært for det meste negativ. Det har vært et hopp i pga. innflytting til Gjøvikregionen. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.

4 Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,4 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,2 1 Stor usikkerhet om Norges nettoinnvandring de neste årene. SSBs framskrivinger sier at det vil bli høy, men tallene så langt i 2016 tilsier at den vil bli lav. 0,8 0,6 0,4 0, K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert

5 Arbeidsplasser Offentlig Privat Gjøvikregionen Norge Oppland Lillehammerregionen ,4 113, ,4 105, Arbeidsplasser i Gjøvikregionen Arbeidsplassutvikling indeksert Flere arbeidsplasser i det offentlige på slutten av enn det var i Nedgang i næringslivet i, men delvis pga ny tellemetode i SSB. Gjøvikregionen har hatt 8 prosentpoeng lavere vekst i samlet antall arbeidsplasser enn landet. Veksten har vært svak etter

6 Arbeidsplasser Næringsliv - offentlig Når vi splitter opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svakest. Næringslivet har hatt 10,2 prosentpoeng lavere vekst enn landet. Ganske sterk relativ nedgang etter. I offentlig sektor er veksten bare 0,9 prosentpoeng lavere Offentlig Privat 2002 Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet. 99,1 89,

7 Arbeidsplasser Nasjonal vekst Relativ vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Gjøvikregionen har vært negativ i de fleste årene. Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Gjøvikregionen enn i resten av landet. Dersom Gjøvikregionen hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært flere arbeidsplasser i dag Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser, fratrukket endringen i landet Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet

8 Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv Relativ vekst Nasjonal vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Gjøvikregionen har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet i største delen av perioden fra 2001 til Det var en positiv utvikling i noe enkelte år som i og. I disse årene var det positiv relativ vekst i næringslivet. Det betyr at veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Gjøvikregionen var sterkere enn i resten av landet Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet

9 Næringsstruktur Næringstyper Basis Besøk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert, og normalisert mot landet 102,4 90,3 82,2 Basisnæringene har hatt sterkest nedgang. Besøksnæringene har vokst, men mindre enn ellers i landet. De regionale næringen har vokst litt mere enn på landsbasis. Landbruk Anna industri Verkstedindustri Prosessindustri Lokal Handel Bygg og anlegg Næringsmidler Aktivitet Diverse Transport Finans, eiendom, uteie Tele og IKT Agentur og Engros Servering Utleie av arbeidskraft Forr tjenesteyting Overnatting Teknisk/vitenskap Gruve 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 I Gjøvikregionen dominerer bransjer som landbruk og prosessindustri. Verkstedindustri og anna industri er også relativ store, men har vært større i ,8 1,0 0,9 0,9 1,0 1,7 1, ,4 2,4 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0

10 Pendling Innpendling Utpendling Gjøvikregionen har vekst både i antall personer som pendler ut og som pendler inn Utpendling har vært høyere enn innpendling i alle årene Antall personer som pendler ut og inn av Gjøvikregionen

11 Pendling Innpendling Utpendling Hallingdal 6 96,6 96,7 Arbeidsmarkedsintegrasjon Fjellregionen 19 Nord-Gudbrandsdal 24 92,5 89,3 93,1 90,0 Hadeland 25 87,6 91,3 Valdres 28 88,4 89,2 Gjøvikregionen har litt under middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Midt-Buskerud 33 Vestviken 41 Hamarregionen 44 84,5 78,0 78,7 87,5 83,5 79,6 Utpendlingen er litt høyere enn innpendlingen. Glåmdal 48 Gjøvikregionen 53 73,3 69,7 77,0 70,9 Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Midt-Gudbrandsdal 55 Drammensregionen 56 Sør Østerdal 65 Lillehammerregionen 69 67,7 64,8 54,2 47,6 71,8 67,3 56,6 45,4 Ringerike/Hole 72 Kongsberg/Numedal 74 37,5 42,7 45,2 36, Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 84 regionene til høyre for regionnavnet

12 Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting

13 Hva er normal nettoflytting til Gjøvikregionen? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner

14 Relativ arbeidsplassvekst i Gjøvikregionen Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Gjøvikregionen har fått 112 innbyggere i på grunn av sterk arbeidsplassvekst i samme år

15 Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Gjøvikregionen: Størrelse: Gjøvikregionen er en relativ stor region. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Gjøvikregionen positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Gjøvikregionen lite. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Under middels. Trekker nettoflyttingen ned. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon mellom kommunene i Gjøvikregionen er forholdsvis høy. Det bidrar positivt. Størrelse Nabovekst Arb.integrasjon Intern arb. Integrasjon Vestviken Drammensregionen Hamarregionen Hadeland Ringerike/Hole Lillehammerregionen Midt-Buskerud Gjøvikregionen - 1,0 1,3 Glåmdal Kongsberg/Numedal Midt-Gudbrandsdal Sør Østerdal Valdres Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Hallingdal - 4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Strukturelle flyttefaktorer

16 Bostedsattraktivitet: Norges innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. 1,2 1,0 0,8 Innvandring Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,6 0,4 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,2 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet

17 Bostedsattraktivitet: Gjøvikregionen har strukturelle betingelser (størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir litt lavere enn landsgjennomsnittet. 1,2 1,0 0,8 Struktureffekt Innvandring 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Drivkrefter for nettoflytting

18 Bostedsattraktivitet: Struktureffekt Innvandring Nettoflyttingen til Gjøvikregionen blir dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. 1,2 1,0 0,8 Arbeidsplasseffekt Forventet nettoflytting Forventet nettoflytting til Gjøvikregionen blir likevel høyere enn gjennomsnittet for landet i de fleste årene. 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Drivkrefter for nettoflytting

19 Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Gjøvikregionen har vært bedre enn forventet i de fleste årene. 1,2 1,0 0,8 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Relativ nettoflytting Forventet nettoflytting 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Drivkrefter for nettoflytting

20 Bostedsattraktivitet: Gjøvikregionen har hatt «unormalt» gode flyttetall i mange år. Det er en indikator for at Gjøvikregionen har vært attraktiv som bosted. 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Bostedsattraktivitet Relatv nettoflytting Forventet nettoflytting 0,3 0,2 0,3 0,5 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1-0,2-0,2-0,3-0,4 0,0-0,1-0,6-0,8 Drivkrefter for nettoflytting

21 Næringsattraktivitet

22 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten

23 Næringsattraktivitet Nasjonalt vekstbidrag Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst For Gjøvikregionen er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Gjøvikregionen ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet

24 Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Forventet arbeidsplassvekst Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten -500 Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet

25 Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet

26 Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Gjøvikregionen har hatt under «normal» vekst fra til Arbeidsplassvekst var et år med veldig positiv næringsattraktivitet I har Gjøvikregionen fått 641 arbeidsplasser i næringslivet uten at vi finner noen strukturell forklaring Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser

27 Næringsattraktivitet Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres I Gjøvikregionen har næringsattraktiviteten i basisnæringen og de regionale næringene vært høy i

28 Scenarier

29 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

30 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir 0,7 prosent årlig. Vekstrate Vekstrate Anna industri -2,4-1,4 Næringsmidler -0,6-0,9 Olje og gass utvinning 3,2-2,5 Prosessindustri -2,1-2,1 Verkstedindustri -0,8-1,1 Fisk -0,5-0,7 Gruve -0,8-1,1 Landbruk -4,0-2,6 Olje og gass tjenester 7,0-2,1 Teknisk/vitenskap 1,5 1,2 Tele og IKT 2,6 2,0 Aktivitet 1,6 1,2 Handel -0,2-0,4 Overnatting 0,2 0,0 Servering 2,1 1,6 Agentur og Engros -0,4-0,6 Bygg og anlegg 2,3 1,8 Diverse 1,5 1,2 Finans, eiendom, uteie -1,0-1,3 Forr tjenesteyting 2,3 1,8 Transport -0,7-0,9 Utleie av arbeidskraft -1,5-0,2 Lokal 1,5 1,1 Kommune 1,9 1,5 Stat 2,4 1,3 Fylke 1,0 0,7 Gjennomsnittlige vekstrater

31 Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet

32 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel ,5 98,6 96,9 Neppe bærekraftig ,6 Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp Andel sysselsatte i Gjøvikregionen som prosent av andel sysselsatte i Norge

33 Bostedsattraktivitet 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Stjørdalsregionen 2,0 0,0-2,0 Kongsberg/Numedal Hordaland Vest -4,0-6,0 Periode: - -8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet

34 Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Gjøvikregionen: 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Høyvekst Stjørdalsregionen 2,0 0,0 Historisk Normal Kongsberg/Numedal - 2,0 Lavvekst Hordaland Vest - 4,0-6,0 Periode: - - 8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet

35 Arbeidsplassvekst Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til Vekst til Scenarier for arbeidsplassvekst

36 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Naringsattraktivitet I scenariene antar vi at Gjøvikregionen vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt Gjøvikregionen har hatt enkelte år med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet som i 2002 og Høyvekstscenariet forutsetter en sterk forbedring av næringsattraktiviteten. Og at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv

37 Befolkningsvekst Normal Historisk Høy vekst Lav vekst MMMM Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Vekst til Nedgang til Scenarier for befolkningsvekst

38 Befolkningsvekst i høyvekstscenariet Forutsetning om høyere og jevn bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet. Struktureffekten vil forbli litt negativ. Bostedsattraktivitet Struktureffekt Nasjonal Innvandringsbidrag Arbeidsplasseffekt Fødselsbalanse Befolkningsvekst Befolkningsendringer, dekomponert

39 Takk for meg Knut Vareide