Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Transkript

1 Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

3 Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

4 Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

5 54000 Innenlands flytting Innvandring Fødsel , K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-0,5 Befolkningsutvikling i Glåmdalen -1 Befolkningsvekst i regionen Høyt fødselsunderskudd, men innvandringen sørger for vekst 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 Befolkningsutvikling i Glåmdalen, dekomponert 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1

6 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ 1 0,5 0 0,5-0, ,5-1, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 I absolutte tall Relativt til Norge

7 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

8 Nettoflytting 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 y = 0,17x - 0,01 R² = 0,50-2,0-4,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Arbeidsplassvekst

9 Nettoflytting 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Glåmdalen 0,0 y = 0,17x - 0,01 R² = 0,50-2,0-4,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Arbeidsplassvekst

10 Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

11 -0,09 0,21 0,35 0,00 Ekstern ArbInteg Intern ArbInteg Glåmdalen har ganske gode strukturelle flyttefaktorer. Bedre vei vil gi enda bedre arbeidsmarkedsintegrasjon. Sør Østerdal Hamarregionen Glåmdal Fjellregionen Strukturelle flyttefaktorer -0,2 0,0 0,2 0,4

12 Innpendling Utpendling Antall som pendler ut av regionen synker Antall som pendler inn øker Antall sysselsatte går ned mer enn antall arbeidsplasser, mens befolkingen er omtrent stabil. Da må det ha vært en synkende sysselsettingsandel

13 Bosted Kongsving Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Utenfor Sysselsatte Pendling 2013 Kongsvinger 69,7 0,8 4,3 2,2 2,0 0,4 0,2 20, Nord-Odal 10,4 51,7 9,0 0,1 0,3 0,1 0,1 28, Sør-Odal 18,2 2,8 40,5 0,4 0,4 0,4 0,0 37, Eidskog 24,6 0,2 1,2 56,8 0,3 0,3 0,1 16, Grue 14,4 0,2 0,5 0,5 60,0 10,5 1,6 12, Åsnes 4,6 0,1 0,2 0,1 7,2 65,0 6,9 15, Våler 1,1 0,0 0,0 0,1 1,4 13,1 53,7 30, Utenfor 2,8 0,8 1,2 0,6 0,4 1,1 1,1 24, Arbeidsplasser

14 Bosted Kongsvin Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Utenfor Sysselsatte Pendling 2000 Kongsvinger 69,9 0,4 3,4 1,5 1,3 0,5 0,0 23, Nord-Odal 8,8 50,2 9,2 0,1 0,1 0,1 0,1 31, Sør-Odal 16,8 1,8 46,1 0,2 0,1 0,1 0,0 34, Eidskog 24,8 0,2 1,3 57,4 0,2 0,0 0,0 16, Grue 11,6 0,4 0,4 0,1 63,8 8,1 0,6 15, Åsnes 3,2 0,1 0,2 0,0 6,0 68,5 6,2 15, Våler 0,8 0,1 0,1 0,1 0,9 9,3 63,5 25, Utenfor 1,6 0,4 1,5 0,2 0,2 0,5 0,9 24, Arbeidsplasser

15 Bosted Endring i pendling fra 2000 til 2013 Arbeidssted Kongs Nord-O Sør-O Eidsko Grue Åsnes Våler Utenfor Kongsvinger -0,3 0,4 0,9 0,7 0,7 0,0 0,2-2,6 Nord-Odal 1,7 1,5-0,2 0,0 0,2 0,0 0,0-3,4 Sør-Odal 1,4 1,0-5,6 0,2 0,3 0,4 0,0 2,5 Eidskog -0,2 0,0 0,0-0,6 0,1 0,2 0,0 0,4 Grue 2,8-0,2 0,1 0,4-3,8 2,4 1,0-2,8 Åsnes 1,4 0,1 0,0 0,1 1,2-3,4 0,6 0,0 Våler 0,3-0,1-0,1 0,1 0,5 3,8-9,8 5,2 Utenfor 1,2 0,4-0,3 0,4 0,2 0,6 0,2-0,4 Arbeidsplasser Sysselsatte Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Glåmdal

16 Glåmdal: Årsaker til flytting: 1,5 Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Nettoflytting Arbeidsplassveksten har vært dårlig i alle perioder. Strukturelle flyttefaktorer er positive, men ikke sterke. 1,0 0,5 0,0 0,8 0,6 0,6 0,6 1,3 0,7 0,6 0,1 0,3 0,1 Bostedsattraktiviteten har vært høy, men bare omtrent middels de siste periodene. -0,5-1,0-1,5-0,

17 Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

18 Færre arbeidsplasser i 2013 enn i Nedgangen er i næringslivet, spesielt siden Privat Offentlig

19 Antall ansatte i næringslivet synker, og ganske mye etter Finanskrisa fortsatte i Glåmdal, resten av landet fikk vekst igjen, Norge privat Glåmdal privat Norge offentlig Glåmdal offentlig 118,5 114,6 104,0 Antall offentlig ansatte vokser tregt , Antall arbeidsplasser i Glåmdal indeksert slik at nivået i 2000=100.

20 Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

21 Antall arbeidsplasser Fylke og stat % Basis % Lokal og kommune % Besøk % Regional % Glåmdal Norge Overordnet struktur Mye kommune lite regionale næringer

22 Antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting Netto utpendling % Basis % Fylke og stat % Besøk % Lokal og kommune % Regional % Glåmdal Norge Stor netto utpendling. I forhold til sysselsetting og bosetting er Glåmdal næringsfattig. Lite næringsliv i alle typer.

23

24 Basis Fylke og stat Regional Besøk Lokal og kommune Sterk nedgang i basisnæringene Bra vekst i regionale næringer Ganske flatt i andre sektorer og næringstyper

25 Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling

26 Antall ansatte i næringslivet i Glåmdal: Subnæring Bransje Industri Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Natur Fisk Gruve Landbruk Tekn tjenester Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Besøk Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Lokal Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft

27 Basisnæringer Uheldig næringsstruktur forklarer mesteparten av den svake utviklingen, men ikke alt. Nivå basisnæringer Industri Natur Tekn. Tjenester Alvdal Våler (Hedemark) Folldal Grue Ringsaker Os (Hedemark) Tolga Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Eidskog Sør-Odal Kongsvinger Elverum Tynset Nord-Odal Hamar Stange Trysil Engerdal Løten Åmot Basisnæringene, dekomponering av vekst, som andel av samlet sysselsetting

28 Besøksnæringer Svak befolkningsutvikling svekker besøksnæringene. Nasjonalt Bidrag Befolkningsoverskudd Kongsvinger Eidskog Grue Befolkningseffekt Trysil Tynset Hamar Elverum Kongsvin Ringsaker Åmot Åsnes Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Alvdal Grue Folldal Sør-Odal Eidskog Tolga Nord-Odal Stange Løten Våler Besøksnæringer nivå 2013 Aktivitet Handel Overnatti ng Serverin g Nord-Odal Våler (Hedemark) Sør-Odal Åsnes Besøksnæringene, dekomponering av vekst, som andel av samlet sysselsetting

29 Oppsummering: Glåmdal har færre innbyggere i dag enn i Litt vekst de siste årene på grunn av innvandring, men svak. Glåmdal har også færre arbeidsplasser i dag enn i Det er spesielt sterk nedgang i basisnæringene. Glåmdal har en ugunstig bransjestruktur, men har også svak attraktivitet i basisnæringene. God vekst i de regionale næringene (som i resten av landet). Glåmdal holder godt på innbyggerne, tross arbeidsplassnedgang, gjennom god bostedsattraktivitet, men sysselsettingsandelen faller.

30 Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling Fokus på regionens attraktivitet for den kan påvirkes!

31 Framtiden Scenarier for vekst

32 A model is a good model if it: 1.Is elegant 2.Contains few arbitrary or adjustable elements 3.Agrees with and explains all existing observations 4.Makes detailed predictions about future 5: Oppleves relevant og nyttig for utforming av strategier i kommuner, regioner og fylker

33 Hva blir arbeidsplassveksten i regionen? Nasjonale forutsetninger: Regionens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene

34 Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten SSB tror at innvandringen til Norge skal bli lavere ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Norge, og også at arbeidsplassveksten blir lavere ,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra , SCB

35 Bransjenes utvikling siden 2000: Utleie av arbeidskraft Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Lokal Servering Overnatting Handel Aktivitet Tele og IKT Teknisk/vitenskap Olje og gass Landbruk Gruve Fisk Verkstedindustri Prosessindustri Olje og gass utvinning Næringsmidler Anna industri Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?

36 Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje SUM vekst Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 2,6 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 23,8 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 4,6 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0-0,1 1,5 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 32,5 Transport -0,5-0,6-0,7-0,7-0,8-0,8-1,1-1,1-6,2 Basisnæringer Anna industri -2,1-2,2-2,4-2,4-2,6-2,7-3,0-3,1-18,8 El 0,0-0,1-0,2-0,2-0,3-0,3-0,5-0,6-2,3 Næringsmidler -0,7-0,8-0,9-0,9-1,0-1,1-1,3-1,3-7,8 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 39,3 Prosessindustri -3,7-4,0-4,2-4,4-4,8-5,0-5,5-5,9-31,9 Verkstedindustri 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,4-0,5-1,6 Fisk -1,4-1,6-1,7-1,7-1,9-1,9-2,1-2,2-13,6 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 19,2 Landbruk -2,7-2,9-3,1-3,2-3,4-3,5-3,9-4,1-23,7 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 101,8 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 16,5 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 24,8 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 10,9 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 1,0 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1 0,0

37 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.

38 Ingen Attraktivitet MMMM Folketallet vil gå ned hvis ikke Glåmdal er attraktiv

39 Ingen Attraktivitet Ingen Attraktivitet ; Antall arbeidsplasser vil gå mye ned hvis ikke Glåmdal er attraktiv. 2040; 17622

40 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet

41 A model should be As simple as possible, But not simpler.

42 Ingen Attraktivitet Historisk MMMM Glåmdal får mindre befolkningsnedgang hvis de beholder bostedsattraktiviteten for de siste ti årene 0

43 StDev Ingen Attraktivitet -StDev Historisk Mulighetsrommet er stort

44 Ingen Attraktivitet Bedrifts- og besøksattraktiviteten må bli vesentlig bedre dersom Glåmdal skal få arbeidsplassvekst! Historisk

45 Glåmdals framtid, oppsummering Antall arbeidsplasser vil gå ned, dersom ikke en oppnår høyere bedrifts, og besøksattraktivitet. Antall innbyggere vil synke, dersom en ikke oppnår høy bostedsattraktivitet. Glåmdal kan oppnå vekst dersom regionen klarer å bli attraktiv for både bedrift og besøk, og samtidig opprettholder bostedsattraktiviteten. Da må regionen: 1. Sette inn tiltak som er sterkere og mer effektive enn som er gjort til nå 2. Og som også er sterkere og mer effektive enn de fleste andre regioner

46 Hva skaper attraktivitet?

47 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet

48 Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Omdømme Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør

49 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

50 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Bedriftsattraktivite t Bostedsattraktivitet Besøksattraktivite t Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer

51 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur

52 Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?

53 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.

54 Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!

55 Takk for meg! Knut Vareide