Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Transkript

1 Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

2 Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn 1. At oppdragstaker formulerer en programteori for midlene som blir brukt på attraktivitet. 2. Som gir et godt utgangspunkt for å bedre å kunne vurdere resultater og effekter av innsatsen for attraktivitet 3. Som gir et godt grunnlag for dialoger internt i fylkeskommunene og i KRD for bedre å kunne målrette midlene

3 Nasjonale program: Prosjekt: Bolyst Småsamfunn Intensjoner fra KRD Merkur BLEST Boligetablering i distriktene Distriktssenteret LUK Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner

4 Bosetting Nettoflytting Grunnleggende tjenester Attraktivitet Arbeid og inntekt Synliggjøring Kultur og fritidstilbud Nettverk for omsorg Tilgang på møteplasser Estetisk usjånad Identitet Friluftsopplevingar Bostedstilbud Barnehagetilbud Bygningsressurser i landbruket Vår tolking av stortingsmeldingen Hjarte for heile landet

5 Policydokument, spesielt stortingsmeldinger Forskning om attraktivitet Systematisere og sette sammen til en konsistent modell Programteori for attraktivitet Hvordan attraktivitet oppfattes og behandles i praksis Ikke empiri eller målinger

6 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

7 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Definerer hva attraktivitet er Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur

8 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Systematiserer som kan påvirke attraktiviteten Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur

9 Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter for flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

10 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen skyldes to 1: Fødselsbalanse 2: Flytting 10 Det er flyttingen som er interessant i regional utvikling

11 Flytting Arbeidsplasser Andre Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen i selve stedet 2: Andre Har logisk isolert arbeidsplassendringer som årsaks for flytting. 11

12 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

13 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

14 Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet størrelse, nabovekst Personrettede Andre enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: som størrelse og lokalisering Rammebetingelser som staten har innført Resten er unike ved stedet: Bostedsattraktivitet 14

15 Økt innvandring har gjort norske kommuner mer attraktive Mens regioner i f eks Litauen har blitt mye mindre attraktive y = 0,004x - 0,8434 R² = 0,0007 Nettofltting inkl innvandring Lineær (2003) Lineær (2011) Net migration Growth in employment Litauen -4 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421 y = 0,2829x - 0,0638 R² = 0, Arbeidsplassvekst Nettoflytting og arbeidsplassvekst i norske kommuner og

16 Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Norges flyttebalanse størrelse, nabovekst Personrettede Norges flyttebalanse kommer inn, dersom en ikke ser på flyttestrømmene i et relativt perspektiv innenfor Norge, men på flyttingen i absolutte tall. 16

17 Perioden En eksempel på en mulig måling av struktureffekten på flytting

18 Perioden Når struktureffekten er definert, vil også bostedsattraktiviteten bli definert

19 Arbeidsplassene

20 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Rammebetingelsene Resten skyldes bedrifts- og besøksattraktiviteten

21 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes: Bosted Besøk Bedrift 3 B-er

22 Ny pyramide Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Nettoflytting Arbeidsplassvekst

23 Hva skaper attraktivitet?

24 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

25 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også

26 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

27 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten!

28 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: 28

29 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv Omdømme Men kan også skape endring i de andre attraktivitetsfaktorene Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur Kan et sted forandre seg selv?

30 Tradisjonell programteori Hvordan et tiltak virker: Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Mål

31 Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser : Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Mange andre påvirker resultat, effekter og måloppnåelse Arbeidsplassvekst offentlig sektor

32 0, ,4 0, , ,4-0,6-0, Bostedsattraktivitet Struktureffekt Antall fullførte boliger Hamarøy Bostedsattraktivitet og strukturelle Hamarøy

33 Tre måter i visualisere programteorien Alle er uttrykk for den samme logikken

34 Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Flyttebalansen Arbeidsplassvekst

35 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

36 Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser : Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplassvekst offentlig sektor

37 Er programteorien kontroversiell? Vi har forsøkt å lage en teori for attraktivitet og stedsutvikling som favner innhold i stortingsmeldinger, regionale strategidokument og den omfattende prosjektaktiviteten i de mange attraktivitetsprosjektene. Modellen er basert på logiske definisjoner, sortering og systematisering. Kontroverser vil komme når ulike miljø operasjonaliserer og analyserer hva som virker og hva som ikke virker, hva som er viktigst, etc

38 Hvordan bruke programteorien? For distriktspolitikken generelt, for det enkelte sted spesielt

39 Sette distriktspolitikken i perspektiv

40 Flytting Personrettede Offentlige arbeidsplasser Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157, ,1 mill kr Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak ,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr midlene isolert 754,6 mill kr 40

41 Offentlige arbeidsplasser Næringspolitikk, 11,3 mrd Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Flytting Samferdsel Infrastruktur, 2,6 mrd Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Personrettede, 1,1 mrd Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157, ,1 mill kr Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak, 12,7 mrd Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 754,6 mill kr Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak ,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr Hele distriktspolitikken

42 Statlig lokaliseringspolitikk Offentlige arbeidsplasser Næringspolitikk, 11,3 mrd Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Flytting Samferdsel Infrastruktur, 2,6 mrd Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Personrettede, 1,1 mrd Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157, ,1 mill kr Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak, 12,7 mrd Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak ,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr 754,6 mill kr

43 Satsing på attraktivitet = endogen vekst Generelle økonomiske : Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedet har ingen rolle Attraktivitet: Et steds evne til å skape vekst gjennom egne tiltak Styrke stedets evne til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er et subjekt 43

44 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Lettere å prioritere når en ser alle i sammenheng!

45 Videre bruk av programteorien:

46 1. KRD og Distriktssenteret: Systematisering og kategorisering av prosjekter. 2. Strategisk verktøy for kommuner og regioner 3. Innovasjon Norge, helhetlig omstilling 4. Empirisk forskning og analyser basert på modellen 5. Empirisk forskning på stedsutvikling: Kan et sted forandre seg selv?

47 Takk for meg Knut Vareide