Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Transkript

1 Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1

2 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2

3 Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3

4 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 4

5 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 400 Lite innflytting til Frogn i 2008 Frogn vil synke på attraktivitetsbarometeret Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene i Skedsmo, antall personer. telemarksforsking.no 5

6 7 6 Årlig vekst i % Befolkning Befolkningsveksten har variert ganske mye i Frogn. Skyldes det boligpolitikken? Utviklingen i folketallet i Frogn (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse). telemarksforsking.no 6

7 Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Kommunale arbeidsplasser gitt av befolkningsutviklingen Statlige arbeidsplasser er politisk bestemt Økt sysselsetting i privat sektor er derfor målet for regional utvikling Økt sysselsetting i privat sektor kan bare oppnås med indirekte virkemidler telemarksforsking.no 7

8 Offentlige Frogn Private Frogn Private Norge Offenlige Norge Sterk vekst i antall private arbeidsplasser i Frogn Antall arbeidsplasser i Frogn, indeksert telemarksforsking.no 8

9 180 Sterkest vest i bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, og handel Bygg og anlegg Forr tjeneste Handel Mange industriarbeidsplasser tapt de siste årene Hotell og restaurant Annen pers tjeneste 80 Transport Industri Antall arbeidsplasser i Frogn, indeksert telemarksforsking.no 9

10 Offentlig adm Frogn har heldigvis nesten ikke industri Mye handel og offentlig Litt tjeneste og bygg og anlegg Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Ås Vestby Ski Oppegård Nesodden Frogn Bygg og anlegg Industri Bransjers andel av samlet antall arbeidsplasser telemarksforsking.no 10

11 Frogn Oslo Men først og fremst pendler de! Ås De fleste som bor i Frogn og jobber, pendler til en annen kommune. Ski Nesodden Oppegård Bærum Vestby Antall sysselsatte bosatt i Frogn telemarksforsking.no 11

12 Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 12

13 0 50 Næringsutviklingen i Frogn har vært på det jevne, men har hatt framgang de siste årene Frogns rangering i Nærings-NM (430 kommuner) telemarksforsking.no 13

14 0 Det har alltid vært mye nyetablering i Frogn. Vekst og lønnsomhet i næringslivet her blitt bedre de eiste årene. Næringstettheten øker, det betyr at antall ansatte i næringslivet vokser hurtigere enn befolkningen Index Lønnsomhet Nyetableringer Næringstetthet Vekst Frogns rangering i Nærings-NM, delindikatorer (430 kommuner) telemarksforsking.no 14

15 Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) telemarksforsking.no 15

16 Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 16

17 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

18 Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 18

19 6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden telemarksforsking.no 19

20 6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 20

21 6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike 2 Drammensreg. Netto innelands flytting Oslo Follo Akershus Vest -6-8 y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 21

22 1 1 Øvre Romerike 4, Glåmdal 2, Ringerike/Hole 2, Nedre Romerike 2, Drammensregionen 2,2 De åtte mest attraktive regionene i landet er på Østlandet Indre Østfold Halden og Aremark Hamar-regionen Nedre Glomma Hadeland Mosseregionen Sør Østerdal Midt-Buskerud 9K Vestfold Follo Gjøvik-regionen 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1, Lillehammerregionen 1, Oslo 0, Grenland 0, Sandefjord/Larvik 0, Nord-Gudbrandsdal 0, Midt-Telemark 0, Vest-Telemark 0,1 Attraksjonsindeksen for regionene på Østlandet for perioden Tallene til venstre angir rangeringen for og deretter rangeringen i perioden Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Vestmar Akershus Vest Valdres Kongsbergregionen -0,4-0,4-0,6-0,6-1,1-1,2 Hallingdal -2, telemarksforsking.no 22

23 De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nedre deler av Hedmark og Oppland er attraktive regioner. Nærhet til Oslo! telemarksforsking.no 23

24 10 8 Sørum Attraktivitet For kommuner Ullensaker Eidsvoll Skedsmo Follo 0 Hurdal -2 Rælingen y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0, telemarksforsking.no 24

25 Frogn har hatt en vekst i befolkningen på 4,5 prosent ekstra de siste tre årene pga høy attraktivitet Sørum Ullensaker Eidsvoll Skedsmo Aurskog Høland Frogn Gjerdrum Enebakk Nesodden Fet Vestby Nes Nannestad Hurdal Oppegård Nittedal Lørenskog Ski Ås Asker Bærum Rælingen(1,2) 0,5 0,3 0,3 0,1 3,3 3,2 3,0 2,4 2,4 2,3 2,2 2,1 1,8 1,6 6,5 6,3 5,3 5,0 4,5 4,5 7,9 (2,0) 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Attraktivitetsbarometeret for Tallene til venstre angir rangering først for og så for telemarksforsking.no 25

26 På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. telemarksforsking.no 26

27 Kommunene på Romerike er blant de mest attraktive i landet Både i siste femårsperiode og i forrige Attraktivitetsindeksen for kommuner i Akershus, periode Tallene til venstre angir først rangering i perioden , dernest rangeringen for den forrige perioden Sørum 7,9 Ullensaker 6,5 Eidsvoll 6,3 Skedsmo 5,3 Aurskog Høland 5,0 Frogn 4,5 Gjerdrum 4,5 Enebakk 3,3 Nesodden 3,2 Fet 3,0 Vestby 2,4 Nes 2,4 Nannestad 2,3 Hurdal 2,2 Oppegård 2,1 Nittedal 1,8 Lørenskog 1,6 Ski 0,5 Ås 0,3 Asker 0,3 Bærum 0,1 Rælingen(1,2) (2,0) 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 telemarksforsking.no 27

28 Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** telemarksforsking.no 28

29 Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

30 Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 30

31 Alle Akershus 0 Frogn Skedsmo Ullensaker Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Lørenskog Ski Asker Bærum Oslo Rang nærings-nm telemarksforsking.no 31

32 Frogn er nummer 51 i landet i kombinasjon mellom attraktivitet og næringsutvikling Ullensaker Skedsmo Gjerdrum Oslo Oppegård Nittedal Lørenskog Enebakk Frogn Vestby Sørum Ski Asker Aurskog Høland Bærum Hurdal Eidsvoll Ås Nannestad Fet Nesodden Nes Rælingen 6 4 Rang Nærings-NM 32 8 Rang Attraktivitetsbarometeret Rangering blant de 430 kommunene, for perioden telemarksforsking.no 32

33 Frogn har gått fra å være en høyest middelmådig kommuner i 2003, til svært vellykket i Nr 14 på attraktivitet, og nummer 100 i Nærings-NM. Kanskje fremgangen stopper nå? telemarksforsking.no 33

34 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 34