Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Transkript

1 Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1

2 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2

3 Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3

4 Arbeidsplasser Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Arealplaner Byggesaker Skjenkebevilgninger Eiendomskatt Avgifter telemarksforsking.no 4

5 Private Kragerø Private Norge Kragerø hadde sterk nedgang i antall privat arbeidsplasser i Kragerø fra 2002 til Fra 2004 har det vært sterk vekst Antall arbeidsplasser i Kragerø og Norge, indeksert telemarksforsking.no 5

6 Endring 2007 Årlig endring Offentlig adm 1,4 3,2 Undervisning -1,8 15,9 Sterkest vekst i bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, og hotell og restaurant Mange industriarbeidsplasser tapt de siste årene. Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel -8,5 4,6 1,9 4,8 8,6 0,8 3,2 5,6 1,6 0,3 18,2 44,3 Bygg og anlegg 6,6 13,1 Industri -4,2 4,6-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Antall arbeidsplasser i Kragerø, endring telemarksforsking.no 6

7 Offentlig adm Undervisning 6,2 6,1 6,4 7,6 6,7 7,7 Telemark Kragerø Norge Kragerø har mye bygg og anlegg og mye industri og mye hotell og restaurant. Lite tjenester. Mindre handel enn snittet for Telemark og Norge. Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri 3,9 3,5 4,2 7,2 5,3 5,5 6,8 3,4 5,9 3,3 8,6 7,4 10,4 13,5 14,7 14,3 15,3 12,7 13,0 15,1 16,5 20,1 19,3 22,3 Primær 2,6 1,6 3, Bransjers andel av samlet antall arbeidsplasser telemarksforsking.no 7

8 Stadig flere som pendler, begge veier Pendler inn Pendler ut telemarksforsking.no 8

9 Oslo 223 Porsgrunn 186 Mange pendler til Grenland Og fra Drangedal Skien Bamble Sokkelen Drangedal Kristiansand Risor Arendal Gjerstad Antall sysselsatte bosatt i Kragerø telemarksforsking.no 9

10 Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 10

11 Næringslivet i Kragerø er lite lønnsomt Norge Telemark Kragerø Andel lønnsomme foretak telemarksforsking.no 11

12 Veksten i næringslivet er bra Telemark Norge Kragerø Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen telemarksforsking.no 12

13 9,5 9,0 Det er mange nyetableringer i Kragerø de siste årene. Før var det svært få 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 Kragerø Telemark Norge 5, Etableringsfrekvens telemarksforsking.no 13

14 0 50 Kragerø er omtrent som middels på Nærings-NM. Dårlig lønnsomhet, men bra med nyetableringer, ellers ganske middels Kragerøs rangering i Nærings-NM (430 kommuner) telemarksforsking.no 14

15 Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) Kragerø har ingen spesielle fortrinn eller ulemper når det gjelder næringsutvikling telemarksforsking.no 15

16 Befolkningsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 16

17 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 17

18 3 2 Årlig vekst i % Befolkning Veldig små variasjoner i folketallet i Kragerø Utviklingen i folketallet i Kragerø (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse). telemarksforsking.no 18

19 0,32 Men Resten av landet vokser Kragerøs andel av landets befolkning har sunket kraftig 0,30 0,28 0,26 0,24 0,22 Kragerø 0, Kragerøs andel av Norges befolkning telemarksforsking.no 19

20 200 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 150 Kragerø har hatt netto utflytting til andel kommer de fleste årene Dette har gitt en gammel befolkning med negativ fødselsbalanse Innvandringen redder Kragerø fra å ha sterk befolkningsnedgang Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene i Kragerø, antall personer. telemarksforsking.no 20

21 Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 21

22 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

23 Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 23

24 6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden telemarksforsking.no 24

25 6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 25

26 6 4 Øvre Romerike Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Midt-Telemark Vest-Telemark Grenland Vestmar Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0787 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 26

27 1 1 Øvre Romerike 4, Glåmdal 2, Ringerike/Hole 2, Nedre Romerike 2, Drammensregionen 2,2 De åtte mest attraktive regionene i landet er på Østlandet Indre Østfold Halden og Aremark Hamar-regionen Nedre Glomma Hadeland Mosseregionen Sør Østerdal Midt-Buskerud 9K Vestfold Follo Gjøvik-regionen 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1, Lillehammerregionen 1, Oslo 0, Grenland 0, Sandefjord/Larvik 0, Nord-Gudbrandsdal 0, Midt-Telemark 0, Vest-Telemark 0,1 Attraksjonsindeksen for regionene på Østlandet for perioden Tallene til venstre angir rangeringen for og deretter rangeringen i perioden Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Vestmar Akershus Vest Valdres Kongsbergregionen -0,4-0,4-0,6-0,6-1,1-1,2 Hallingdal -2, telemarksforsking.no 27

28 De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nedre deler av Hedmark og Oppland er attraktive regioner. Nærhet til Oslo! telemarksforsking.no 28

29 På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. telemarksforsking.no 29

30 10 Attraktivitet For kommuner Netto innenlands flytting, % av folketall alle Telemark Lineær (alle) Notodden Øvre Eiker Modum Kragerø Namsos Flekkefjord y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0, Vekst i antall arbeidsplasser, prosent, avstand til median telemarksforsking.no 30

31 alle Telemark Lineær (alle) Netto innenlands flytting, % av folketall Tokke Bø Porsgrunn Seljord Sauherad Nissedal Tinn y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0, Vekst i antall arbeidsplasser, prosent, avstand til median telemarksforsking.no 31

32 Kragerø har hatt en vekst i befolkningen på 0,5 prosent ekstra de siste tre årene pga høy attraktivitet. Med attraktivitet som Bø ville det vært 350 flere innbyggere. Med attraktivitet som Tinn Sauherad ville det vært 450 færre. Nissedal (4,7) Bø Porsgrunn Seljord Notodden Hjartdal Skien Kragerø Siljan Fyresdal Tokke Kviteseid Drangedal Bamble Vinje Nome Tinn (0,1) (0,1) (0,3) (0,3) (1,4) (2,6) (3,4) 2,4 1,6 1,1 0,6 0,6 0,5 0,3 0,3 0,1 3,8 (6) (4) (2) Attraktivitetsbarometeret for Tallene til venstre angir rangering først for og så for telemarksforsking.no 32

33 6 4 De unge flytter ut, barnefamilier flytter inn Netto flytting etter alderstrinn Kragerø telemarksforsking.no 33

34 Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** Bedre kommunikasjoner mot Grenland Vekst i Grenland Stimulere til boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser telemarksforsking.no 34

35 Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

36 Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 36

37 0 Alle Telemark Kragerø Bø Porsgrunn Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Seljord Kragerø Skien Rang nærings-nm telemarksforsking.no 37

38 0 Kragerø Kragerø Kragerø har gått fra å ha under middels næringsutvikling til god næringsutvikling. Attraktiviteten som bosted har vært over middels. Rang attraktivitetsbarimeteret Rang nærings-nm telemarksforsking.no 38

39 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 39