Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018"

Carina Dalen
4 år siden
Visninger:

1 Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det innbyggere, dette var en reduksjon på 302 innbyggere fra 2017, eller - 0,40 %. Til sammenlikning utgjorde befolkningsveksten på landsbasis 0,62 %. I Troms har Tromsø (1,34 %) og Bardu (1,28 %) hatt høyest prosentvis befolkningsvekst, mens Dyrøy (-3,09 %), Kvæfjord (-2,39 %) og Salangen (-1,93 %) har hatt størst reduksjon. I Finnmark har Hasvik (2,25 %) og Gamvik (1,39 %) hatt høyest prosentvis befolkningsvekst, mens Kvalsund (-3,80 %), Loppa (-2,55 %) og Vadsø (-2,30 %) har hatt størst reduksjon i folketallet. Det var i befolkningsvekst i 14 fylker og befolkningsnedgang i 4 fylker. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo og Akershus. Troms hadde 9. beste befolkningsvekst i landet med 0,42 %. Finnmark og Sogn og Fjordane var de to fylkene som hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en reduksjon i folketallet på -0,4 %. I Nordland holdt folketallet seg tilnærmet uendret i (+50 innbyggere). Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på innbyggere (0,62 %). Med dette fortsetter den årlige nedgangen i folketallsveksten som vi har sett siden 2012, og veksten på landsbasis er den svakeste siden Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 22. februar 2019 med folketall pr 31. desember 1

2 Troms - Folketallsutviklingen i og er i løpet av året Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms inngangen til, pr. hvert kvartal i, og en i sett under ett. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. inngangen av 1. kvartal 1. kvartal Det var innbyggere i Troms. Dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. For Troms u/tromsø var det en reduksjon i folketallet siste år, med 308 innbyggere eller 0,34 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis 0,62 %. 6 kommuner i Troms hadde vekst i folketallet i. 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Absolutt Prosentvis Kommuner Tromsø ,34 % Harstad - Hárstták ,03 % Kvæfjord ,39 % Skånland ,50 % Ibestad ,36 % Gratangen ,07 % Loabák - Lavangen ,79 % Bardu ,28 % Salangen ,93 % Målselv ,10 % Sørreisa ,14 % Dyrøy ,09 % Tranøy ,50 % Torsken ,27 % Berg ,55 % Lenvik ,30 % Balsfjord ,50 % Karlsøy ,49 % Lyngen ,04 % Storfjord - Omasvuotna - Omasvuono ,81 % Gáivuotna - Kåfjord - Kaivuono ,64 % Skjervøy ,27 % Nordreisa - Ráisa - Raisi ,71 % Kvænangen ,80 % Troms ,42 % Troms u/tromsø ,34 % Hele landet ,62 % I Troms har Tromsø kommune hatt høyest prosentvis befolkningsvekst med 1,34 %, fulgt av Bardu med 1,28 %. Begge disse kommunene hadde større befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet (0,62 %). Størst prosentvis nedgang i folketall i var det i Dyrøy (-3,09 %), Kvæfjord (-2,39 %) og Salangen (- 1,93 %). 2

3 Finnmark - Folketallsutviklingen i og er i løpet av året Tabellen under viser folketallet i kommunene i Finnmark inngangen til, pr. hvert kvartal i, og en i sett under ett. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. inngangen av 1. kvartal 1. kvartal 2. kvartal Det var innbyggere i Finnmark. Dette var en reduksjon på 302 innbyggere fra 2017, eller - 0,40 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis 0,62 %. 6 kommuner i Finnmark hadde vekst i folketallet i. 3. kvartal 4. kvartal Absolutt Endring Prosentvis Kommuner Vardø ,37 % Vadsø ,30 % Hammerfest ,03 % Guovdageaidnu - Kautokeino ,75 % Alta ,15 % Loppa ,55 % Hasvik ,25 % Kvalsund ,80 % Måsøy ,32 % Nordkapp ,65 % Porsanger - Porsángu - Porsanki ,50 % Kárásjohka - Karasjok ,04 % Lebesby ,56 % Gamvik ,39 % Berlevåg ,20 % Deatnu - Tana ,75 % Unjárga - Nesseby ,32 % Båtsfjord ,31 % Sør-Varanger ,15 % Finnmark ,40 % Hele landet ,62 % I Finnmark har Hasvik kommune hatt høyest prosentvis befolkningsvekst med 2,25 %, fulgt av Gamvik med 1,39 %. Begge disse kommunene hadde større befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet (0,62 %). Størst prosentvis nedgang i folketall i var det i Kvalsund (-3,80 %), Loppa (-2,55 %) og Vadsø (- 2,30%). 3

4 Troms - Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Tabellen under viser faktorene bak folketallsutviklingen i. pr Fødte Døde Endring Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Utflytting, innenlandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring pr Tromsø Harstad - Hárstták Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Loabák - Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord - Omasvuotna - Omasvuono Gáivuotna - Kåfjord - Kaivuono Skjervøy Nordreisa - Ráisa - Raisi Kvænangen Troms Troms u/tromsø Landet Endring Det var fødselsoverskudd for Troms samlet i på 390, mens det for Troms u/ Tromsø var et fødselsunderskudd på 103. Kun 5 kommuner i Troms hadde fødselsoverskudd i. Skånland og Bardu var de eneste kommunene i Troms som hadde positiv netto innenlands flytting i. Samlet hadde imidlertid fylket negativ netto innenlands flytting. Netto innvandring i Troms utgjorde i 961 personer. Alle kommunene i Troms, med unntak av Gratangen, Lavangen og Målselv hadde netto innvandring fra utlandet (dvs. innvandring var større enn utvandring). 4

5 Finnmark - Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Tabellen under viser faktorene bak folketallsutviklingen i. Endring pr. Fødselsoverskudd Innflytting, Utflytting, Nettoinnflytting, inkl. inn- og pr Fødte Døde Innvandring Utvandring innenlandsk innenlandsk utvandring Endring Vardø Vadsø Hammerfest Guovdageaidnu - Kaut Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger - Porsángu Kárásjohka - Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu - Tana Unjárga - Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Finnmark Landet Fødselsoverskuddet i Finnmark i var samlet på kommuner hadde fødselsoverskudd og 12 kommuner hadde fødselsunderskudd i. Kun 3 Finnmarskskommuner hadde positiv netto innenlands flytting i (Hasvik, Gamvik og Måsøy). Samlet hadde imidlertid fylket negativ netto innenlands flytting på 834 innbyggere. Netto innvandring i Finnmark utgjorde i 467 personer. Alle kommunene i Finnmark, med unntak av Loppa, hadde netto innvandring fra utlandet (dvs. innvandring var større enn utvandring). 5

6 Befolkningsutvikling Figuren under viser årlig prosentvis i folketallet i perioden Det har vært befolkningsvekst for landet som helhet siste år på innbyggere, dette er lavere enn i Folketallsveksten for landet i er den svakeste siden Befolkningsveksten for landet som helhet har hatt en avtakende vekstrate etter Tendensen i Troms og Finnmark har vært lik landet siden 2012, men både Troms og Finnmark hadde i motsetning til landet en liten økning i veksten i I Troms har det vært befolkningsvekst i hele perioden med unntak av i Den årlige befolkningsutviklingen i Troms har imidlertid vært svakere enn landsgjennomsnittet i hele perioden. For Troms u /Tromsø er bildet annerledes ettersom Tromsø kommune har stått for en stor del av befolkningsveksten i fylket. I perioden hadde Troms u/tromsø nedgang i folketallet. Etter dette har utviklingen vært mer positiv, og det har vært vekst i folketallet fram til I Finnmark har det vært befolkningsnedgang i perioden , og sammenhengende vekst fram til. 6

Like dokumenter

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av